Livet mitt er BARE lidelse

[AnonymBruker]

Alt er dyrt, hater jobben som uansett ikke gir meg mulighet til å kjøpe bolig, ingen nærhet med det motsatte kjønn, har ingen venner, har stygt utseende, skranten psyke, et søsken som må i fengsel og et annet som er schizofren. Alt er bare elendighet og jeg overdriver ikke.

Du ville ikke hatt 5 minutter i min kropp. Jeg hadde byttet med deg som er alvorlig syk, eller er veldig overvektig. Men du ville definitivt ikke hatt mitt hode. Jeg vil ha alle andres utgangspunkt enn mitt eget.

Ingenting fint har noengang skjedd i livet mitt selv når jeg var yngre og hadde positiv holdning. Jeg var bare naiv som trodde det skulle løse seg for meg. "Det ordner seg for snille gutter" osv. Enten er jeg ikke en snill gutt, eller så er ordtaket helt feil.

Er frustrert, sint, oppgitt og lei av å ikke høre hjemme noe sted. Ikke ha noen faste holdepunkter. Hvordan skal livet liksom bli de neste årene? Jeg er ikke ung heller lengre.

Efaringen min er at terapi er tull og at man blir enda mer deppa av å konstant snakke om tingene som plager deg. Det beste er å døyve det med rusmidler. Selv om jeg ikke gjør det. Terapi øker ikke sjansen din for å finne en partner, ei heller å komme inn på boligmarkedet. Den får deg ikke til å gro hår på en skallet isse eller endre andre ting på et stygt utseende.

Jeg har gitt opp, fullstendig resignert. Jeg er så lei av halmstrå av håp. Jeg er bare et ubetydelig stykke kjøtt som vandrer rundt. Ingen ser meg, ingen bryr seg.

Mange vil sikker si at psyken er problemet, men jeg hadde ingen mentale problemer før voksenlivet startet. Forventningene til hvordan man skal være som voksen har tatt knekken på meg. De voksentingene jeg har ønsket har jeg blitt avvist på.

Hvordan skal man forbedre en dårlig psyke HELT ALENE? Uten noen støttespillere som helst.

Takk for at du leste.

Anonymkode: 6078e...a79

[AnonymBruker]

Høres vondt og vanskelig ut å ha det slik. 
Ikke alt er som glansbildene i sosiale medier, de aller fleste har sitt å sti med på ulik vis. 
Kanskje du skulle søkt på en ny jobb et helt nytt sted? Flytte og starte helt på nytt?  
Evt leie en liten hybel slik at du har penger til overs for å spare? 
Høres ut som du har vært skikkelig uheldig, men det finnes mye fine folk der ute som du hadde bondet med. 
 

Anonymkode: 49c4f...cce

[AnonymBruker]

Uff, dette gjorde vondt å lese. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg kan bare sende en klem og håper det ordner seg for deg. Husk at selv om du er "stygg" i egne øyne, så er det noen der ute som syns du er fin. Det er det alltid, tro meg. Og noen som beundrer dine kvaliteter og egenskaper. Inne på boligmarkedet eller ikke spiller ingen rolle. Du finner henne en dag, og da kan dere kjøpe sammen. Sånn tenker jeg i hvert fall. Jeg eier egen leilighet i Oslo, men om jeg skulle finne en kar som var på leiemarkedet og hadde fast jobb, så finnes det muligheter for å kjøpe noe sammen. Men jeg skjønner at det er leit å ikke få muligheten til å eie når man er alene også. Kan det være en idé å ta noe videreutdanning og bytte jobb? Med tanke på å få noe bedre betalt? Evt. kjøpe et sted hvor boligene er enda billigere enn de er der du bor? 

Uansett om du ikke er er enig i det, så vil jeg råde deg til å gå til en psykolog. Du trenger ikke gå der ukentlig. En til to ganger i måneden kan være bra nok, for å føle at du har den støtten i ryggen. 

PS: Venner kan man få via hobbyer for eksempel. Hva med å prøve noe nytt, og forsøke å danne et nettverk der? 🙂 

Ønsker deg all hell og lykke! 🤗

Anonymkode: dfd67...38a

[AnonymBruker]

Du maner på dette at psykolog og terapi er tull, men kan du med hånden på hjertet si at du har forsøkt skikkelig?

Nei, det endrer ikke de ytre vilkårene i livet ditt, det kan likevel hjelpe deg å se hva du faktisk kan jobbe med, og å fikse din egen psyke. Kanskje fysioterapi eller psykomotorisk fysioterapi er noe for deg hvis du strever mye med kroppen? 

Du er den eneste som kan endre ditt liv. Du kan få gode svar her, og det er godt å få satt ord på ting, kanskje ikke føle seg så alene. Samtidig etterpå, så er det bare du som kan skape noen varige endringer i ditt liv. Kanskje du ikke får kone, men du kan få en venn, kanskje ikke eid bolig, men en ny interesse. Det finnes muligheter i ditt liv. 

Hva skulle du ønske noen skrev til deg på dette innlegget? Hva hadde vært godt å høre?

Anonymkode: 1c5bb...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Alt er dyrt, hater jobben som uansett ikke gir meg mulighet til å kjøpe bolig, ingen nærhet med det motsatte kjønn, har ingen venner, har stygt utseende, skranten psyke, et søsken som må i fengsel og et annet som er schizofren. Alt er bare elendighet og jeg overdriver ikke.

Du ville ikke hatt 5 minutter i min kropp. Jeg hadde byttet med deg som er alvorlig syk, eller er veldig overvektig. Men du ville definitivt ikke hatt mitt hode. Jeg vil ha alle andres utgangspunkt enn mitt eget.

Ingenting fint har noengang skjedd i livet mitt selv når jeg var yngre og hadde positiv holdning. Jeg var bare naiv som trodde det skulle løse seg for meg. "Det ordner seg for snille gutter" osv. Enten er jeg ikke en snill gutt, eller så er ordtaket helt feil.

Er frustrert, sint, oppgitt og lei av å ikke høre hjemme noe sted. Ikke ha noen faste holdepunkter. Hvordan skal livet liksom bli de neste årene? Jeg er ikke ung heller lengre.

Efaringen min er at terapi er tull og at man blir enda mer deppa av å konstant snakke om tingene som plager deg. Det beste er å døyve det med rusmidler. Selv om jeg ikke gjør det. Terapi øker ikke sjansen din for å finne en partner, ei heller å komme inn på boligmarkedet. Den får deg ikke til å gro hår på en skallet isse eller endre andre ting på et stygt utseende.

Jeg har gitt opp, fullstendig resignert. Jeg er så lei av halmstrå av håp. Jeg er bare et ubetydelig stykke kjøtt som vandrer rundt. Ingen ser meg, ingen bryr seg.

Mange vil sikker si at psyken er problemet, men jeg hadde ingen mentale problemer før voksenlivet startet. Forventningene til hvordan man skal være som voksen har tatt knekken på meg. De voksentingene jeg har ønsket har jeg blitt avvist på.

Hvordan skal man forbedre en dårlig psyke HELT ALENE? Uten noen støttespillere som helst.

Takk for at du leste.

Anonymkode: 6078e...a79

Dn god klem til deg ❤️

Anonymkode: 90f55...bb1

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Alt er dyrt, hater jobben som uansett ikke gir meg mulighet til å kjøpe bolig, ingen nærhet med det motsatte kjønn, har ingen venner, har stygt utseende, skranten psyke, et søsken som må i fengsel og et annet som er schizofren. Alt er bare elendighet og jeg overdriver ikke.

Du ville ikke hatt 5 minutter i min kropp. Jeg hadde byttet med deg som er alvorlig syk, eller er veldig overvektig. Men du ville definitivt ikke hatt mitt hode. Jeg vil ha alle andres utgangspunkt enn mitt eget.

Ingenting fint har noengang skjedd i livet mitt selv når jeg var yngre og hadde positiv holdning. Jeg var bare naiv som trodde det skulle løse seg for meg. "Det ordner seg for snille gutter" osv. Enten er jeg ikke en snill gutt, eller så er ordtaket helt feil.

Er frustrert, sint, oppgitt og lei av å ikke høre hjemme noe sted. Ikke ha noen faste holdepunkter. Hvordan skal livet liksom bli de neste årene? Jeg er ikke ung heller lengre.

Efaringen min er at terapi er tull og at man blir enda mer deppa av å konstant snakke om tingene som plager deg. Det beste er å døyve det med rusmidler. Selv om jeg ikke gjør det. Terapi øker ikke sjansen din for å finne en partner, ei heller å komme inn på boligmarkedet. Den får deg ikke til å gro hår på en skallet isse eller endre andre ting på et stygt utseende.

Jeg har gitt opp, fullstendig resignert. Jeg er så lei av halmstrå av håp. Jeg er bare et ubetydelig stykke kjøtt som vandrer rundt. Ingen ser meg, ingen bryr seg.

Mange vil sikker si at psyken er problemet, men jeg hadde ingen mentale problemer før voksenlivet startet. Forventningene til hvordan man skal være som voksen har tatt knekken på meg. De voksentingene jeg har ønsket har jeg blitt avvist på.

Hvordan skal man forbedre en dårlig psyke HELT ALENE? Uten noen støttespillere som helst.

Takk for at du leste.

Anonymkode: 6078e...a79

Du har jo ingen ting å miste jo!!

Da ligger verden for dine føtter spør du meg, kan gjøre akkurat hva du vil jo siden det ikke blir verre uansett.

Som om det ikke er fantastisk nok har du ingen unger eller partner eller økonomiske bindinger som holder deg i gjørma heller..

[AnonymBruker]

Dette var vond lesing. Kjenner meg igjen i mye, selv om jeg har vært i en annen situasjon (er selv ung kvinne).

Har du noen hobbyer eller noe du brenner for? Det var det som fikk meg til å se sollyset igjen. Jeg gikk fra å være syk og ute av jobb, droppet ut av skole, hadde ingen venner. Ingen hobbyer og interesser, lå bare i sengen og sov eller leste på mobilen/så serier opp igjen og opp igjen. Ingenting var gøy. Alt var ork. Hver dag var bare en kamp om å vente til man skulle legge seg. Dusjet ikke, pusset ikke tenner, spiste ikke. Ønsket ikke å bli bedre heller, drømmen var å bare bli ufør og sove resten av livet. For jeg kom aldri til å klare å ta livet av meg. 

Jeg startet med å gå tur. Fjelltur. Etterhvert telttur. Følte på det å bare gi meg hen til naturen. Kjenne på en sliten kropp og ikke bare slitent hode. Bruke sansene, slite seg så ut iløpet av dagen at man orker ikke tenke når det kommer til kvelden. Etterhvert klarte jeg mer og mer, turte mer og mer. Søkte liten deltidsjobb, fikk en venn der.. startet å trene. Dette var over en periode på flere år.

Nå er jeg i en jobb jeg trives med, har fått flere gode venner, kjøpt leilighet... Ønsker nå å leve og jobber aktivt for det hver dag. Mye som fortsatt er kjipt og vanskelig, men det går sakte men sikkert oppover. Mange ganger lurte jeg på om det var verdt strevet. Det var det.

Men det er tøft, det er hardt. Det vil være en kamp og slitsomt. Men det kan bli bedre, bare man bare starter et sted. Du må kanskje "dumme" det ut underveis, føle på selvhat og forakt, kanskje du noen ganger blir usikker på hva du vil. Det er beintøft. Og det tar tid, men det er ikke umulig. Det er bare umulig hvis man mister helt håpet ❤️

Anonymkode: 21491...35b

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen. Kunne skrevet akkurat samme innlegg som deg. Så når du sier at du ville byttet liv med hvem som helst er det greit å tenke på at vi er flere i samme situasjon som deg. Er også folk som har det verre. Har en bekjent som VAR i samme situasjon som meg og så hoppet han fra en bro. Han overlevde, men nå sitter han i rullestol for resten av livet og klarer ikke engang å gå på do selv.  Er selvsagt ingen trøst, men det går faktisk an å få det verre enn man har det. 

Anonymkode: 0d32b...efd

[Fant80]

Reis på ferie til Asia. Fint vær. Billig. Mange fine damer som ser forbi et trøblete ytre og overfladiske ting som I vesten. Godt å varmt. Nydelige strender. 

Kan hjelpe på en vond depresjon det.

[AnonymBruker]

Prøv å komme ut litt, prøv å trene, prøv å bygge nettverk, få hjelp med å snu tankegangen dinn. Kanskje sånn kampsport hadde vært noe for deg? 

Få deg en hobby så kan du bygge nettverk gjennom den.

Anonymkode: 74e24...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men du er flink til å ordlegge deg. Det er da noe positivt? De fleste på KG skriver jo så enkelt og kjedelig. Mens du er en fryd å lese. 

Støtter denne!!!!!!!!!

Anonymkode: 98be9...b42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Alt er dyrt, hater jobben som uansett ikke gir meg mulighet til å kjøpe bolig, ingen nærhet med det motsatte kjønn, har ingen venner, har stygt utseende, skranten psyke, et søsken som må i fengsel og et annet som er schizofren. Alt er bare elendighet og jeg overdriver ikke.

Du ville ikke hatt 5 minutter i min kropp. Jeg hadde byttet med deg som er alvorlig syk, eller er veldig overvektig. Men du ville definitivt ikke hatt mitt hode. Jeg vil ha alle andres utgangspunkt enn mitt eget.

Ingenting fint har noengang skjedd i livet mitt selv når jeg var yngre og hadde positiv holdning. Jeg var bare naiv som trodde det skulle løse seg for meg. "Det ordner seg for snille gutter" osv. Enten er jeg ikke en snill gutt, eller så er ordtaket helt feil.

Er frustrert, sint, oppgitt og lei av å ikke høre hjemme noe sted. Ikke ha noen faste holdepunkter. Hvordan skal livet liksom bli de neste årene? Jeg er ikke ung heller lengre.

Efaringen min er at terapi er tull og at man blir enda mer deppa av å konstant snakke om tingene som plager deg. Det beste er å døyve det med rusmidler. Selv om jeg ikke gjør det. Terapi øker ikke sjansen din for å finne en partner, ei heller å komme inn på boligmarkedet. Den får deg ikke til å gro hår på en skallet isse eller endre andre ting på et stygt utseende.

Jeg har gitt opp, fullstendig resignert. Jeg er så lei av halmstrå av håp. Jeg er bare et ubetydelig stykke kjøtt som vandrer rundt. Ingen ser meg, ingen bryr seg.

Mange vil sikker si at psyken er problemet, men jeg hadde ingen mentale problemer før voksenlivet startet. Forventningene til hvordan man skal være som voksen har tatt knekken på meg. De voksentingene jeg har ønsket har jeg blitt avvist på.

Hvordan skal man forbedre en dårlig psyke HELT ALENE? Uten noen støttespillere som helst.

Takk for at du leste.

Anonymkode: 6078e...a79

Åpne ditt hjerte for Jesus. Og du vil finne frihet, fred og kjærlighet.

Anonymkode: 7454f...4ea

[AnonymBruker]

Kanskje du vil prøve å snakke med en prest? Du trenger ikke å være troende. Mange prester er gode på folk i krise.

Anonymkode: b9abc...6c3

[AnonymBruker]

Det du beskriver er ikke et godt liv, og jeg forstår at det er tungt. 

Men du er, som flere skriver, god til å ordlegge deg. Du virker reflektert, og kanskje er du også omsorgstrøtt etter å ha hatt søsken som strever i mange år. 

Du skriver ikke noe om foreldrene dine, men kanskje er de også blitt slitne av livets belastning og har brukt mye av kreftene på søskene dine?

Men lykke handler også om noe indre. Det er ting i livet man ikke kan påvirke- da er min erfaring at det for meg er bedre å la det gå. Ikke grave for mye i elendigheten. 

Men lykke kan finnes i små ting, mate fugler, naturopplevelser, synge i kor, duften av nystekt hjembakt brød. Klarer du å finne en ting som gir deg  en god følelse og som du kan gjøre mer av?

Som kvinne er det for min del underordnet hvordan mannen ser ut. Min drømmemannen er en som "ser' meg! Som er der for meg (slik jeg er der for han) og som synes jeg er verdens beste og viser det.

Anonymkode: 11e4f...ec1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan skal man forbedre en dårlig psyke HELT ALENE? Uten noen støttespillere som helst.

Min erfaring:1.  Trening, både fysisk og psykisk.
2. Finn et fellessskap med noen, med noe du interesserer deg for.

3. Og se ut av deg selv, mot andre. Ikke på alt du ikke har og som du mangler. Ting er som de er. Lukk deg opp og gå ut. 

Anonymkode: 49ef8...329

[AnonymBruker]

Utnytt at du har en frisk kropp! Støtter forslaget om å gå fjellturer. Meld deg inn i Den norske turistforening. De har fellesturer og også nybegynnerkurs i friluftsliv, hvis du føler at du trenger det.

Foreslår også at du begynner på karate eller taekwondo. Det er fin trening for både hode og kropp. I tillegg er det gjerne godt sosialt miljø. Flere klubber har nybegynnerparti for voksne.

Du skriver at du gladelig bytter liv med en som er syk. Tro meg, det vil du ikke. En syk og vond kropp går fort ut over psyken også. Sett pris på at du er frisk og dra nytte av der!

Anonymkode: 90a81...a48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åpne ditt hjerte for Jesus. Og du vil finne frihet, fred og kjærlighet.

Anonymkode: 7454f...4ea

Må åpne hjertet for seg SELV først og fremst.Jesus kan vente litt til.

Anonymkode: 58c57...0f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Må åpne hjertet for seg SELV først og fremst.Jesus kan vente litt til.

Anonymkode: 58c57...0f3

Nei. Åpne ditt hjerte FOR JESUS. Den dagen man gjør det… ydmyker seg foran Vår Frelser- så vil man se mirakler skje i livet sitt. 
 

Jesus er sannheten, veien og livet. 
Er du deprimert? Jesus. Er du glad? Jesus. Er du sint? Jesus. Har du angst? JESUS. Jesus er alltid svaret. Til ALLE MENNESKER.

Anonymkode: 7454f...4ea

[TomSawyer]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei. Åpne ditt hjerte FOR JESUS. Den dagen man gjør det… ydmyker seg foran Vår Frelser- så vil man se mirakler skje i livet sitt. 
 

Jesus er sannheten, veien og livet. 
Er du deprimert? Jesus. Er du glad? Jesus. Er du sint? Jesus. Har du angst? JESUS. Jesus er alltid svaret. Til ALLE MENNESKER.

Anonymkode: 7454f...4ea

Han skrev ikke at han hadde lav intelligens og trodde på eventyr vel?

Måten han stabler ord til setninger på tyder vel tvert imot på at ts er rimelig intelligent..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei. Åpne ditt hjerte FOR JESUS. Den dagen man gjør det… ydmyker seg foran Vår Frelser- så vil man se mirakler skje i livet sitt. 
 

Jesus er sannheten, veien og livet. 
Er du deprimert? Jesus. Er du glad? Jesus. Er du sint? Jesus. Har du angst? JESUS. Jesus er alltid svaret. Til ALLE MENNESKER.

Anonymkode: 7454f...4ea

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Åpne ditt hjerte for Jesus. Og du vil finne frihet, fred og kjærlighet.

Anonymkode: 7454f...4ea

Nei takk, Arne Marcussen.

Anonymkode: 6078e...a79