Vanskelig forhold... hvordan skal jeg reagere

[AnonymBruker]

Sønn på 19 har fått seg kjæreste på 16 år. De har vært 24/7 siden skoleslutt. Sønn jobber, kjæreste har ikke sommerjobb og sover hele dagen, er da full i energi da min sønn kommer hjem fra jobb, dødsliten, men må da lage middag, underholde osv. Jeg har stusset over at foreldrene til kjæreste ikke krever henne hjem, har planer for sommer, har også spurt om hun har penger, og sagt til min sønn at han iķke kan fø på henne med hans lønn. Så kommer sommerferien vår. Vi reiser avgårde og kommer til å være borte 3 uker i strekk. Kjæreste blir sur og sier hun har aldri vært på ferietur m foreldre. Så da tar jeg et lite intervju med min sønn mens vi er på tur. Det viser seg at hun har foreldre som ikke har det så bra. Min sønn kan ikke gå inn i huset til faren for det er så grisete, moren er sykmeldt og orker ikke dattera så mye. Selv har de klart å få diagnose bipolar og anoreksi på datter, som nekter å ta medisiner og skulle bli innlagt i sommer for anoreksi behandling men nekter det også, og har gjemt seg hos min sønn. Prøver da å lirke litt på min sønn om at han iķke ta ansvar for dette. Han tror han kan redde henne og hun har gått ut med at hun har havnet hos en kjæreste med snille foreldre og har det bedre enn på lenge. Foreldrene hennes gir blanke, glad de slipper.  Håper dette forholdet går over kjapt, min sønn skal studere i flere år, mens hun har drømmer om barn og være husmor...

Man skal jo ikke styre ungdommene sine valg, men her kommer jeg til å kjøre litt krav, dessverre, er jeg hjerterå? Mulig, men jeg ser en masse problemer fremover.... eer vi egentlig tar ansvar for en ung dame som kommer til å havne utenfor hvis vi ikke støtter henne..

Tips til hvordan dette kan løses?

Anonymkode: a01d8...ebf

[AnonymBruker]

Tenker at du burde prøve å omfavne problemstillingen med litt kjærlighet. Sønnen din er per definisjon voksen, og om du er negativ til kjæresten hans, vil du trolig bare skyve din sønn bort fra deg.

Jeg ville vært veldig opptatt av at anoreksi er en alvorlig sykdom, og man må ha profesjonell hjelp. Dette kan man ikke løse uten at man kan mye på området. Dette løser seg ikke ved at sønnen din lager middag.

Jeg ville vært nysgjerrig på om kjæresten, hva er planene hennes fremover.  Hun er per definisjon fortsatt ett barn, og ikke myndig. Det vil si at om hun faktisk trenger hjelp, er det ikke noe sønnen din alene får gjort. Det du beskriver om foreldrene til jenta er jo barnevernsmat... Men om jenta skulle legges inn, så betyr det jo at det er noe kjærlighet fra foreldrene. For de ønsker å hjelpe henne.

Kanskje du burde ta deg en telefon til foreldrene? Kanskje du kan ta imot jenta med åpne armer, Kanskje det å bli sett av "svigermor" kan være en løsning?

Anonymkode: 2c20e...adb

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva du mener med at de har klart å få diagnoser på datteren, for det er ikke noe foreldre kan bestille. At de ikke bryr seg nevneverdig har du åpenbart rett i siden hun har alvorlige diagnoser som ikke blir behandlet. 

Nå tenker jeg at du har flere valg her, og ett er at du snakker med jenta og kommer inn på henne. Du sier at sønnen din ikke kan ta ansvar, og det er jeg enig med deg i, men du som voksen kan gjøre det. Vis jenta at du vil hennes beste uten å begynne med formaninger eller for mange råd uten å lytte til henne først. Jeg mener ikke at du skal gå inn i rollen som mamma, men heller som en trygg person hun kan ha tillit til. Hun er bare 16 år, og har det opplagt ikke lett, så vær snill med henne og prøv å hjelpe henne til å innse at hun må ha behandling. Det er alvorlig at hun har anorexia og skulle vært innlagt uten å gjennomføre. Husk også at du ved å være der mer for henne også hjelper sønnen din, for jeg ser ikke hvilke krav du egentlig skal stille til en som er 19 år. Du bør ikke risikere å skyve de bort fra deg, for kommer de i en posisjon hvor de føler at de blir motarbeidet, så kan det resultere i en holdning om at verden er mot dem, og da er de inne på en farlig vei hvor de blir mer avhengige av hverandre og føler de må stå sammen. Skjønner godt bekymringen din forresten, men pass på å gjøre dette riktig.

Anonymkode: ce4c7...1d4

[AnonymBruker]

Bare de husker prevensjon… kanskje du skal legge inn et godt ord for hormonspiral og fasiliteter en legetime? 

Men hvis hun har anoreksi så spiser hun ikke opp lønna hans, iallfall? 

Anonymkode: 4d3fd...61c

[AnonymBruker]

Stakkars jente, tenk å være 16 år og allerede dømt. Skaff hjelp til henne, hun er under 18 år så hun har mange gode muligheter til å bli bedre om man ser på dette som ett medmenneske og ikke for å skåne sønnen din. På mange måter syns jeg nesten man er pliktig til å hjelpe når man blir vitne til slike situasjoner som voksen uansett relasjon du har til vedkommende. Du kan redde liv med å hjelpe her ts

Anonymkode: 556eb...a03

[AnonymBruker]

Få barnevernet involvert? Hun får da hjelp med behandling og medisiner. Hun må så klart få seg en utdanning som alle andre. 

Anonymkode: 2024d...457

[AnonymBruker]

Dere trenger vel noe kjernetid kun husstanden. Bare å si det. 

Anonymkode: d4e80...693

[AnonymBruker]

Hvor skal hun være når dere er på tur?

Igjen hos dere? 

Anonymkode: d4e80...693

[AnonymBruker]

Syns det er vanskelig dette her, føler både ansvar og omsorg for jenta, men føler også at både meg og min sønn i fulle jobber og nok å gjøre utenom jobb også har våre begrensninger for hva vi kan ta på oss av ansvar. Jenta ser allerede opp til meg og har tillit, er ærlig, det er jo bra, og jeg var kjapt ute med at det er viktig å ha utdannelse og jobb og passe seg med prevensjon, men så er det jo hvor hardt disse sykdommene kommer til å slå inn... Når vi reiste på ferie er hun hos familien. Mulig hun har kapret sønnen i sommer som en flukt fra "systemet" og foreldrene... 

Anonymkode: a01d8...ebf

[AnonymBruker]

Jeg synes du har et litt skremmende fiendtlig syn på denne jenta som kun er et barn. Din sønn er voksen og du har oppdratt han i 18 år. Du sier du tror ikke foreldrene hennes bryr seg og du selv ønsker å bli kvitt henne. Og du tror hun har alvorlige diagnoser. Hvilke verdier er det egentlig du vil lære din sønn her? Bruk og kast eller medmenneskelighet og omsorg? Tenk deg om

Anonymkode: f25df...db4

[AnonymBruker]

Hadde krevd at hun ikke var hjemme hos dere når sønnen er borte. Men jeg hadde heller ikke akseptert at et av barna lot kjæresten flytte inn. Det er deres hus og dere bestemmer reglene. Hun er ikke deres ansvar, og dere har heller ikke rettighet til å skaffe hun hjelp. Det er foreldrene hennes sitt ansvar. Hva gjør hun når sønnen deres flytter for å studere? 

Syntes også aldersforskjellen er stor, hun er 16 og skal starte på VGS i høst? Og han er ferdig?  3 år er mye i den alderen. Han er voksen og hun er et barn

Anonymkode: b8662...25e

[AnonymBruker]

Artig anorektiker som.krever at stakkars duttebass må lage middag,  da...

Voksne menn som blir sammen med jentunger, inngår som oftest i en transaksjon. Han får pult, hun får litt av omsorgen og oppmerksomheten hun høres ut til å mangle hjemmefra. 

Ja, litt ekkelt. Ikke ditt anliggende. 

Anonymkode: 05c57...daa

[_popcorn_]

Ryddet for brukerangrep. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.7.2024 den 23.22):

Sønn på 19 har fått seg kjæreste på 16 år. De har vært 24/7 siden skoleslutt. Sønn jobber, kjæreste har ikke sommerjobb og sover hele dagen, er da full i energi da min sønn kommer hjem fra jobb, dødsliten, men må da lage middag, underholde osv. Jeg har stusset over at foreldrene til kjæreste ikke krever henne hjem, har planer for sommer, har også spurt om hun har penger, og sagt til min sønn at han iķke kan fø på henne med hans lønn. Så kommer sommerferien vår. Vi reiser avgårde og kommer til å være borte 3 uker i strekk. Kjæreste blir sur og sier hun har aldri vært på ferietur m foreldre. Så da tar jeg et lite intervju med min sønn mens vi er på tur. Det viser seg at hun har foreldre som ikke har det så bra. Min sønn kan ikke gå inn i huset til faren for det er så grisete, moren er sykmeldt og orker ikke dattera så mye. Selv har de klart å få diagnose bipolar og anoreksi på datter, som nekter å ta medisiner og skulle bli innlagt i sommer for anoreksi behandling men nekter det også, og har gjemt seg hos min sønn. Prøver da å lirke litt på min sønn om at han iķke ta ansvar for dette. Han tror han kan redde henne og hun har gått ut med at hun har havnet hos en kjæreste med snille foreldre og har det bedre enn på lenge. Foreldrene hennes gir blanke, glad de slipper.  Håper dette forholdet går over kjapt, min sønn skal studere i flere år, mens hun har drømmer om barn og være husmor...

Man skal jo ikke styre ungdommene sine valg, men her kommer jeg til å kjøre litt krav, dessverre, er jeg hjerterå? Mulig, men jeg ser en masse problemer fremover.... eer vi egentlig tar ansvar for en ung dame som kommer til å havne utenfor hvis vi ikke støtter henne..

Tips til hvordan dette kan løses?

Anonymkode: a01d8...ebf

Fy for en "svigermor". 

Hun har det ikke godt hjemme, hva  ed å invitere hun med? 

Snakke med sønnen din og si hun må studere eller jobbe. Bidra litt hos dere feks. 

Å være hjemme med barn og være husmor er tungt og veldig verdt det for de begge. Så hva er problemet?

Syns heller det er verre med de som får mange barn og sender de i barnehagen før de er 1år, kan ikke gå eller snakke stakkars! Eller jobber mye og ikke ser barna sine!

Anonymkode: 00c81...7b4