AnonymBruker Skrevet 17. juli #1 Del Skrevet 17. juli Har det med mobbing på ungdomsskolen at jeg hele tiden fikk vite at jeg var så stygg at jeg ikke fortjente og leve osv. ? Jeg har blitt så sensitiv på dette her nå når jeg er i 50 åra. Jeg merker så fort at atmosfæren forandrer seg hvis jeg prøver å bidra på noe sted. Føler meg fort avvist av folk og trekker meg unna. Hva kan jeg gjøre med det? Syns det er så vanskelig å forstå hva feil jeg gjør som gjør at jeg er sett rart på? Jeg holder meg for meg selv lært meg er da jeg føler meg mest komfortabel. Men er til tider ensomt det og da. Noen andre som har det sånn? Kvinne Anonymkode: ad4dd...605 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. juli #2 Del Skrevet 17. juli Du overtenker og overanalyserer. Jeg kan nesten garantere at det ikke er slik som du ser situasjonen. Trist at du ble mobbet, jeg anbefaler at du går i terapi for å kvitte deg med gamle spøkelser. ♥️ Anonymkode: 090fc...636 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. juli #3 Del Skrevet 17. juli Ja jeg er 46 år ,føler det også sånn.Jeg ble mye mobbet som barn,hadde lite /ingen venner.Noen ganger mobbet "vennene"meg også.Jeg har fortrengt mye,men føler mer og mer dukker opp igjen.Soasial angst kan jeg kjenne på,liker ikke mye folk ,redd for ta kontakt siden jeg er redd dem ikke liker meg. Anonymkode: 23f94...7d7 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. juli #4 Del Skrevet 17. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): Ja jeg er 46 år ,føler det også sånn.Jeg ble mye mobbet som barn,hadde lite /ingen venner.Noen ganger mobbet "vennene"meg også.Jeg har fortrengt mye,men føler mer og mer dukker opp igjen.Soasial angst kan jeg kjenne på,liker ikke mye folk ,redd for ta kontakt siden jeg er redd dem ikke liker meg. Anonymkode: 23f94...7d7 Ja det har lissom kommet frem igjen nå da når jeg er mye alene og eldre selv om jeg har en del hobbyer så er det kun jeg føler meg komfortabel med der og da. Men ja har og blitt oversett av folk jeg trodde var venner. Sittet å hørt på de planlegger helger og brettspill kvelder osv osv. Men jeg blir aldri invitert så har innsett at jeg kom inn sist så er derfor ikke inkludert. Eller de har spurt om jeg vil være med og så har de gjort aktiviteten uten å si ifra til meg og får høre om det etterpå. Det er litt surt men vet jo at det er bare sånn da. Anonymkode: ad4dd...605 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. juli #5 Del Skrevet 17. juli Du må nok jobbe med å styrke selvtilliten din, den som gjør deg usikker. Anonymkode: ede42...01e 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. juli #6 Del Skrevet 17. juli Jeg har det slik. Har begynt å lese litt om Rejection Sensitivity Disorder (RSD) og tror jeg har det. Du kan prøve å Google det😊 Anonymkode: 66853...29c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. juli #7 Del Skrevet 17. juli AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jeg har det slik. Har begynt å lese litt om Rejection Sensitivity Disorder (RSD) og tror jeg har det. Du kan prøve å Google det😊 Anonymkode: 66853...29c * Rejection Sensitivity Dysphoria heter det visst Anonymkode: 66853...29c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 17. juli #8 Del Skrevet 17. juli Mennesker har fra tidlig av vært helt avhengig av å passe inn i en flokk for å overleve. Ble du utstøtt som huleboer var du ille ute. Dette henger fortsatt igjen, til tross for at vi ikke er like avhengig av flokken i dag. Dette er også mye av grunnen til mange føler seg ensomme, denne delen av hjernen er svært velutviklet. Når du opplever den type avvisning du gjorde, i en så kritisk periode av din utvikling som barn/ungdom, vil den delen av hjernen utvikle seg for mye, og du ender opp med å underbevisst lete etter avvisning heeeele tiden. Hjernen din er muligens "programmert" til å overvurdere viktigheten av passe inn i flokken. Den er hypersensitiv på signaler om at du ikke er likt. Din hjerne leter etter disse signalene hele tiden, fordi den er aktiv hele tiden. Da ser den ting som ikke finnes, i *tilfelle* det skulle stemme, så setter den i gang alarmsystemet ditt for at du skal tilpasse deg raskest mulig. Jeg hadde det likedan. Min overlevelse var avhengig av omsorgspersoners humør, så jeg scannet omgivelsene hele tiden, på leting etter mikrosignaler om når det var på vei til å skje noe. Jeg ble kvitt det med ketaminassistert psykoterapi, etter årevis i kognitiv og metakognitiv terapi som ikke funket. Det var som å få et nytt liv. Anonymkode: 09296...1ba 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. juli #9 Del Skrevet 21. juli Sliter med samme selv. Ble mobbet som barn og ungdom. Det som hjelper er å tenke over oppførselen min, har jeg irritert noen eller gjort noen sure? Hvis nei så er det helt unødvendig å tenke at folk ikke liker deg. De fleste er likegyldige eller så liker de deg. Anonymkode: a9327...773 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå