Gå til innhold

Vi kranglet og hun sa hun vurderer å flytte ut - Nå er liksom alt plutselig bra igjen?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg og min kone gjennom en del år har et ganske stormfullt ekteskap. Hun farer fort opp og blir ofte sint, kommer med trusler osv. Hun styrer i grunn familiens lykke med hennes humær. Har hun en bra dag så er vi glade, men vi vet også at det fort kan snu om hun har sovet dårlig, er sliten eller blir motsagt og kritisert osv. Da går hun rett i taket der hele familien går på eggeskall i frykt for hennes angrep og sinne

Så til spørsmålet. For noen uker siden så var hun sint på meg igjen. Hun mente at jeg behandlet henne dårlig osv. Dette er selvsagt oppe for tolkning, men jeg mener det er resksjon på hennes temperement. Det må gå en grense, og jeg har begynt å sette grenser. Dette tåler ikke hun, og da er det jeg som er vanskelig osv

Hun sa sist at hun nå vurderer å flytte ut fordi jeg ikke gjør som hun vil. Jeg spurte og fikk det bekreftet at hun mener jeg må gjøre som hun sier, om ikke så klarer hun ikke å styre sinnet sitt

Nå i ferien er hun blid, alt er liksom helt supert. Jeg klarer ikke å slappe av, og jeg har det ikke bra. Jeg tenker bare på at neste gang hun blir sint så er vi i gang igjen. Og, neste gang kommer, det vet jeg

Hvordan kan hun komme med trusler om å flytte ut, og forlate meg og etterpå opptre som om alt er perfekt?  Jeg blir jo helt ødelagt

Noen som har noen erfaringer eller tips?

Anonymkode: 1a799...8cd

  • Liker 1
  • Hjerte 7
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Dette hadde ikke jeg orket. 

Hun høres veldig ustabil ut. Og sliter med sinnemestring. 

Har dere barn, hvor gamle? 

Bestill time på fvk, gå i samtaleterapi og krev at kun skal på sinnemestring kurs. 

Og vurder virkelig om det er sånn her du vil ha det for deg og dine barn, hvis dere har barn... 

Anonymkode: f24da...0d9

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Eksen min holdt på slik, det var en måte for ham å vinne alle diskusjoner og krangler på, fordi jeg ville bli så redd for at det skulle skje at jeg bare ga meg på alt. Helt til en dag jeg fikk nok og svarte "greit, det er over, flytt". Han ignorerte meg et par dager for å plage meg, men da han skjønte at jeg mente alvor så både skrek og gråt han at han ikke mente det, elsker meg osv. Det var hardt å stå imot men jeg ga ikke etter, da ble han virkelig ekkel. Han flytta ut uka etter. 

Det er emosjonell terror det hun driver med. 

Anonymkode: d82f9...577

  • Liker 6
  • Hjerte 2
  • Nyttig 14
AnonymBruker
Skrevet

Atv-stiftelsen.no

Anonymkode: 13369...998

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg og min kone gjennom en del år har et ganske stormfullt ekteskap. Hun farer fort opp og blir ofte sint, kommer med trusler osv. Hun styrer i grunn familiens lykke med hennes humær. Har hun en bra dag så er vi glade, men vi vet også at det fort kan snu om hun har sovet dårlig, er sliten eller blir motsagt og kritisert osv. Da går hun rett i taket der hele familien går på eggeskall i frykt for hennes angrep og sinne

Så til spørsmålet. For noen uker siden så var hun sint på meg igjen. Hun mente at jeg behandlet henne dårlig osv. Dette er selvsagt oppe for tolkning, men jeg mener det er resksjon på hennes temperement. Det må gå en grense, og jeg har begynt å sette grenser. Dette tåler ikke hun, og da er det jeg som er vanskelig osv

Hun sa sist at hun nå vurderer å flytte ut fordi jeg ikke gjør som hun vil. Jeg spurte og fikk det bekreftet at hun mener jeg må gjøre som hun sier, om ikke så klarer hun ikke å styre sinnet sitt

Nå i ferien er hun blid, alt er liksom helt supert. Jeg klarer ikke å slappe av, og jeg har det ikke bra. Jeg tenker bare på at neste gang hun blir sint så er vi i gang igjen. Og, neste gang kommer, det vet jeg

Hvordan kan hun komme med trusler om å flytte ut, og forlate meg og etterpå opptre som om alt er perfekt?  Jeg blir jo helt ødelagt

Noen som har noen erfaringer eller tips?

Anonymkode: 1a799...8cd

Det er jo psykisk vold å gå sånn på eggeskall og vente på neste eksplosjon.
Hun må ta grep og få hjelp, hvis ikke må du gå fra henne- for din egen og barnas skyld. 

Anonymkode: 2ad28...33b

  • Liker 4
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at dere må ta en diskusjon rundt dette i fredstid. Ikke når dere krangler, og hun er på sitt verste, men når ting er bra. Da må dere sette dere ned og snakke. Du må komme med din bekymring på en rolig måte, som du gjør her med oss. Jeg er sikker på at din partner VET innerst inne hva du snakker om. Det er ikke sikkert at hun vet dette med eggeskall og hva dette gjør med deg- og barna deres gjerne. De plukker opp mye mer enn man tror. 

Du skal ikke leve slik. Og jeg er sikker på at det følger mye rart med dette for henne også. Det er ikke slik det skal være. Hun har noen problemer som hun må ta tak i og løse. 

Skjer dette i sammenheng med hennes månedlige syklus? Jeg spør fordi det er mange damer som kan få veldig store utslag. Er det en annen psykologisk ting som skjer? Du skal få lov å sette en grense, og hun må finne ut hva som ligger bak denne oppførselen. Det vil jo ikke nytte at du går, og det er barn her. Det er jo ikke slik at ikke DE vil måtte gå på eggeskall...,

Så det handler jo ikke bare om deg. Men prøv å møt henne med nysgjerrighet og være løsningsorientert. Dette gjør hun nok ikke fordi hun VIL være slik. Så start med å snakke om det, og fortsett den samtalen. Analyser og finn ut hva som skjer når hun har en dårlig dag. Men stå på ditt; Du og barna skal ikke gå på eggeskall, og hun må søke hjelp for dette. 

 

Anonymkode: 6f851...495

  • Liker 4
Skrevet

Høres ut som hun trenger å gå på sinnemestringskurs. Eventuelt til psykolog. 

Ikke rart du blir ødelagt. Dette er psykisk vold. Ikke så dumt om du tar deg en tur til psykolog også, for å få en å snakke med om at du går på eggeskall og at dine grenser for akseptabel oppførsel blir uklare. 

  • Liker 1
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at dere må ta en diskusjon rundt dette i fredstid. Ikke når dere krangler, og hun er på sitt verste, men når ting er bra. Da må dere sette dere ned og snakke. Du må komme med din bekymring på en rolig måte, som du gjør her med oss. Jeg er sikker på at din partner VET innerst inne hva du snakker om. Det er ikke sikkert at hun vet dette med eggeskall og hva dette gjør med deg- og barna deres gjerne. De plukker opp mye mer enn man tror. 

Du skal ikke leve slik. Og jeg er sikker på at det følger mye rart med dette for henne også. Det er ikke slik det skal være. Hun har noen problemer som hun må ta tak i og løse. 

Skjer dette i sammenheng med hennes månedlige syklus? Jeg spør fordi det er mange damer som kan få veldig store utslag. Er det en annen psykologisk ting som skjer? Du skal få lov å sette en grense, og hun må finne ut hva som ligger bak denne oppførselen. Det vil jo ikke nytte at du går, og det er barn her. Det er jo ikke slik at ikke DE vil måtte gå på eggeskall...,

Så det handler jo ikke bare om deg. Men prøv å møt henne med nysgjerrighet og være løsningsorientert. Dette gjør hun nok ikke fordi hun VIL være slik. Så start med å snakke om det, og fortsett den samtalen. Analyser og finn ut hva som skjer når hun har en dårlig dag. Men stå på ditt; Du og barna skal ikke gå på eggeskall, og hun må søke hjelp for dette. 

 

Anonymkode: 6f851...495

Jeg vil bare føye til; at den hjelpen kan jo komme fra deg og. Det kan være greit å si; Nå har jeg en dårlig dag. Så kan du si; legg deg ned en time og slapp av. Bare det og dele dette med ord, og ikke med følelser kan faktisk demme opp for at hun lærer seg å håndtere stresset sitt på en annen måte enn hun gjør nå. 

Det skal være godt å få hjelp. Det skal føles godt! Det har jeg lært som en av de viktigste måten å få folk til å forandre seg. Alle VIL så gjerne være en god utgave av seg selv...og når man ikke er det, så lider under dårlig samvittighet og indre plager. Så det at noen ser deg og sier; Sånn kan vi ikke ha det, og vi skal finne ut av det- kan faktisk være en god ting for alle. 

Anonymkode: 6f851...495

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tenker at dere må ta en diskusjon rundt dette i fredstid. Ikke når dere krangler, og hun er på sitt verste, men når ting er bra. Da må dere sette dere ned og snakke. Du må komme med din bekymring på en rolig måte, som du gjør her med oss. Jeg er sikker på at din partner VET innerst inne hva du snakker om. Det er ikke sikkert at hun vet dette med eggeskall og hva dette gjør med deg- og barna deres gjerne. De plukker opp mye mer enn man tror. 

Du skal ikke leve slik. Og jeg er sikker på at det følger mye rart med dette for henne også. Det er ikke slik det skal være. Hun har noen problemer som hun må ta tak i og løse. 

Skjer dette i sammenheng med hennes månedlige syklus? Jeg spør fordi det er mange damer som kan få veldig store utslag. Er det en annen psykologisk ting som skjer? Du skal få lov å sette en grense, og hun må finne ut hva som ligger bak denne oppførselen. Det vil jo ikke nytte at du går, og det er barn her. Det er jo ikke slik at ikke DE vil måtte gå på eggeskall...,

Så det handler jo ikke bare om deg. Men prøv å møt henne med nysgjerrighet og være løsningsorientert. Dette gjør hun nok ikke fordi hun VIL være slik. Så start med å snakke om det, og fortsett den samtalen. Analyser og finn ut hva som skjer når hun har en dårlig dag. Men stå på ditt; Du og barna skal ikke gå på eggeskall, og hun må søke hjelp for dette. 

 

Anonymkode: 6f851...495

Jeg velger å tro at ts kanskje har prøvd med godhet og forståelse, og ikke fått så mye igjen. Hvis kona er som eksen min, ute av stand til å ta kritikk, en sunn krangel, diskusjon, ta feil og sette ord på følelser, så har hun en hel del å jobbe med, men har i stedet funnet en strategi som fungerer; gjør som jeg vil ellers er det slutt! Og da har hun det bra, full kontroll.

Jeg hadde satt hardt mot hardt neste gang og sagt at det er helt i orden, når flytter du? For å vekke henne og vise at oppførselen har konsekvenser, enten våkner hun og begynner å snakke, eller så står hun på sitt og stikker.

Hvor mye forståelse, godvilje, kjærlighet og støtte skal man vise noen som terroriserer en mentalt og emosjonellt bare fordi de ikke har lært å ta imot kritikk, innse feil og si unnskyld? 

Anonymkode: d82f9...577

  • Liker 1
  • Nyttig 6
Skrevet

Å true med å gjøre det slutt er gift for forholdet, en dag står hun der og du har gått lei. 
Dette bør dere prate om og sikkert helst med en terapeut. 

  • Nyttig 2
Skrevet

Psykisk misbruk og manipulasjon. Barna kommer til å få traumer. Hilsen en som vokste opp med et sånt familiemedlem. Berg barna og berg deg selv.

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Skrevet

Psykisk mishandling. Hun høres ut som en narc!

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Les  denne begge to ; How to fight right av John Gottman ! 
 

Anonymkode: b184e...64b

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kommer og med trusler og brudd, når vi krangler føler jeg meg så uelsket, får heller ikke alltid med meg alt som blir ropt til meg pga jeg har vokst opp med foreldre som krangla mye(det går som vold mot barn foresten)

og jeg har adhd (følelser utpå kroppen)

Anonymkode: 4a57a...182

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kommer og med trusler og brudd, når vi krangler føler jeg meg så uelsket, får heller ikke alltid med meg alt som blir ropt til meg pga jeg har vokst opp med foreldre som krangla mye(det går som vold mot barn foresten)

og jeg har adhd (følelser utpå kroppen)

Anonymkode: 4a57a...182

Hva oppnår man med å skrike til hverandre, true hverandre osv? 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet

Trusler under diskusjoner, hører ingensteds hjemme.

Neste gang hun truer med å gjøre det slutt, si deg enig med en gang.

 

AnonymBruker
Skrevet
PusheenPusheen skrev (15 minutter siden):

Hva oppnår man med å skrike til hverandre, true hverandre osv? 

Ikke kupp tråden til ts

Anonymkode: 4a57a...182

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg kommer og med trusler og brudd, når vi krangler føler jeg meg så uelsket, får heller ikke alltid med meg alt som blir ropt til meg pga jeg har vokst opp med foreldre som krangla mye(det går som vold mot barn foresten)

og jeg har adhd (følelser utpå kroppen)

Anonymkode: 4a57a...182

Du må jobbe med deg selv, det ødelegger den andre personen, en dag tar de deg på ordet og da er det slutt på ekte.. 

Anonymkode: d82f9...577

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ikke kupp tråden til ts

Anonymkode: 4a57a...182

Hvor har jeg kuppet tråden? Ikke noe mer enn det du gjør, iallefall.

Endret av PusheenPusheen
Tilleggsetning
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Da er mitt spørsmål, hvordan er du som person? Enkel eller vanskelig å leve med? Behandler du henne og forholdet bra? Jeg kan kjenne meg litt i gjen i din kones væremåte, men det er fordi jeg bor med et svært så utfordrende, egoistisk, og håpløst fjernt tilfelle av et mannebein... Har ikke økonomi til å flytte bla, bla, bla så da blir jeg på en måte å holde ut og stå i det.. Men der begeret renner over av og til. Hvis du eksempelvis er "normal " og oppegående og kommuniserer og samarbeider greit og gjør så godt du kan i forholdet, skjønner jeg at du blir helt ødelagt og ikke orker dette. Barna bør skånes  for slikt. Du får sette deg ned å prate med henne.

Anonymkode: 5aa98...080

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...