AnonymBruker Skrevet 16. juli 2024 #1 Skrevet 16. juli 2024 Hun har to barn på 14 og 16 år. Om vi snakker sammen i telefonen er det helt vanlig at hun må legge på og ringe opp igjen 2-3 ganger fordi «nå har barnet ringt meg 4 ganger» eller «nå står det en her som maser veldig». Ellers blir vi avbrutt av at en eller begge tenåringene lager lyder, forstyrrer og bare «distraherer» mor, gjerne følger etter henne og tøyser. De er liksom på henne absolutt hele tiden. I løpet av en jobbdag kan de ringe henne 5-10 ganger. Samme om hun tar en liten tur til ei venninne etc. Jeg har også barn, men om jeg er i telefon eller tar en tur alene på cafe el. vet de at jeg er opptatt og at de må spørre pappa. Jeg kan fint svare på korte ting om jeg prater i telefon her hjemme men jeg har lært barna at når jeg prater i telefon el. er det ikke rom for å være oppå meg. På samme måte som at de selvsagt får ha privatliv når de har venner på besøk. Begynner jo å lure på om jeg er unormal? Eller er det unormalt med så mye mas som det er med hennes? Er jo litt irriterende at man aldri kan ha en hel samtale…. Anonymkode: 9753a...49d
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2024 #2 Skrevet 16. juli 2024 Nei, det er ikke normalt. Hvorvidt det er barna som har ekstra behov eller foreldre som ikke har satt grenser, er jo vanskelig å vite. Fjortisen min skulle fått høre det om hun fant på å mase på meg hvis jeg var i telefonen og det ikke var for å si at huset brenner... Anonymkode: bfe49...eea 2
fru Alving Skrevet 16. juli 2024 #3 Skrevet 16. juli 2024 Dette er ikke normalt. Men det kan være noe med dynamikken der kanskje er barna vant til å få mye oppmerksomhet eller de har særlige behov. Det er og en alder hvor det er store individuelle forskjeller. Noen 16 åringer er svært selvstendige og klarer seg sjøl og andre er veldig avhengig av foreldrenes hjelp og involvering.
luxifine Skrevet 16. juli 2024 #4 Skrevet 16. juli 2024 (endret) Mine barn kan fint finne på å ringe meg 5 ganger på rappen selv om de vet jeg er på møte, fordi det de ringer om er viktig for dem. Samtidig kan de samme barna ikke svare på tlf/sms i flere døgn i strekk fordi det jeg ringer/tekster om ikke er viktig for dem.. tenåringer er verdens midtpunkt... jeg skrur av lyden og ber dem om å tekste meg om det er viktig. Stort sett kan jeg svare kort på sms eller ringe opp om det virkelig "brenner" Endret 16. juli 2024 av luxifine Min venn leif
katties Skrevet 16. juli 2024 #5 Skrevet 16. juli 2024 (endret) Kan være krevende, kan være ensomme, kan være engstelige, kan være tillært, slik at de er blitt utålmodige. Umulig å vite uten flere detaljer. Endret 16. juli 2024 av katties 1
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2024 #7 Skrevet 16. juli 2024 Mangel på grensesetting både overfor seg selv og barna. Kjedelig, for gjør barna en bjørnetjeneste at de må lære på den harde måten ute i samfunnet av folk som i beste fall ikke finner seg i det og sier fra eller folk som kunne hatt positiv påvirkning trekker seg stille og rolig unna uten at det skjønner noe Anonymkode: 7597d...a3f 2
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2024 #8 Skrevet 16. juli 2024 Mine tenåringsdøtre gjør ikke det. De kan sende meg en melding eller ringe, men dersom de maser på meg mens jeg snakker med noen må det virkelig være viktig. De fikk forresten ikke holde på sånn når de var mindre heller. Jeg ba de vente dersom jeg snakket med noen. Jeg har en god venninne som har latt barna hennes avbryte henne hele livet. Om jeg snakket med henne på telefonen, var på besøk eller vi var på ferie sammen så var det kontinuerlig avbryting. En av døtrene hennes er nå tenåring, og hun holder fremdeles på slik. Anonymkode: 542db...b80 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå