Er det bedre å være alkoholiker enn å være ensom?

[AnonymBruker]

Forskere har funnet at ensomhet er farligere enn å røyke: https://www.forskning.no/psykisk-helse-royking/a-vaere-ensom-og-ulykkelig-like-farlig-som-a-royke/2085322

Jeg opplever at alkohol tar effektivt knekken på ensomheten. Etter noen enheter bryr jeg meg ikke om så mye. Om helsa går ad undas uansett om jeg drikker eller ikke, og jeg dessuten får bedre livskvalitet av å drikke, kanskje det ikke er så dumt?

Anonymkode: 0251c...cbe

[Nowayback]

Ja, da kan jeg ikke ha lenge igjen, da.

[AnonymBruker]

Vært der selv..er godt å døyve ensomheten når det blir tungt.

Anonymkode: 9c6c9...eb5

[AnonymBruker]

Skål!

Anonymkode: 0251c...cbe

[svartkatt]

Tviler på det. 

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Forskere har funnet at ensomhet er farligere enn å røyke: https://www.forskning.no/psykisk-helse-royking/a-vaere-ensom-og-ulykkelig-like-farlig-som-a-royke/2085322

Jeg opplever at alkohol tar effektivt knekken på ensomheten. Etter noen enheter bryr jeg meg ikke om så mye. Om helsa går ad undas uansett om jeg drikker eller ikke, og jeg dessuten får bedre livskvalitet av å drikke, kanskje det ikke er så dumt?

Anonymkode: 0251c...cbe

Alkoholen er ganske fin sånn i starten. Den blir kjærligheten man aldri fikk eller har opplevd.

Men når man trår umerkelig over grensen for avhengighet så er du på veg inn en ensomhet og mørke som kan ta fullstendig knekken på de fleste. En ting er de fysiske skadene, men den ødelegger også alt man måtte ha av åndelighet og mental friskhet. Det er et sakte selvmord.

 

Anonymkode: 6f16f...8d6

[AnonymBruker]

Nei, alkohol kan virke bra der og da i øyeblikket, men det er noe som gjør alt verre og ensomheten enda dypere. Man graver seg selv bare lengre ned. Jeg ville heller investert i personlig utvikling og meditasjon. Bedre jobbe med hvorfor man er ensom,finne ut årsaken.
Hva med prøve noe helt nytt? Ny aktivitet? Frivlillig arbeid? Synge  eller danse på gata? Livet er kort. Vi har dette livet. Er det noe å være redd og holde tilbake?

Anonymkode: debe1...66a

[AnonymBruker]

Jeg hadde mye heller fått meg et kjæledyr. Tipper det er sunnere på alle måter. 

Anonymkode: 1c4e2...3e7

[AnonymBruker]

Når alkoholismen tar skikkelig tak ender man jo fort opp som ensom i tillegg...

Ville ikke anbefalt den strategien, nei.

Anonymkode: b067f...506

[AnonymBruker]

Jeg synes den artikkelen fra forskning.no strekker konklusjonen i forskningsrapporten ganske langt. Overskriften er i alle fall misvisende. Det sagt er det ingen tvil om at ensomhet og angst sliter på kroppen også.

Jeg tror ikke nødvendigvis alkohol er løsningen for alle, men for min egen del har jeg drukket meg gjennom noen ganske lange og tunge perioder i livet, og jeg kan ikke se at jeg har tatt nevneverdig skade av det. Noen kan bli svært avhengig av alkohol, men tydeligvis ikke jeg. Når Jeg ikke hadde noen grunn til å drikke lenger var det faktisk null problem å la være og drikke, selv om jeg hadde drukket 5-20 enheter daglig i over 7 år. Jeg for min del kom i sum bedre ut av det enn om jeg skulle vært edru i hele denne perioden. Ikke blir jeg spesielt fyllesyk heller, så jeg og flaska hadde mange fine kvelder sammen. Det ble dyrt da og du er veldig lite produktiv i perioden du er påvirket, så man kan si at jeg kastet bort en del tid på det.

Det sagt har jeg også venner som har drukket seg ihjel, så det er absolutt ikke noe jeg anbefaler for noen.

Anonymkode: 39024...6cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Når alkoholismen tar skikkelig tak ender man jo fort opp som ensom i tillegg...

Ville ikke anbefalt den strategien, nei.

Anonymkode: b067f...506

Det er forskjell på å være alene og å være ensom. Man kan fint være alene uten å føle seg ensom, og man kan være sammen med familie og venner og likevel føle seg ensom.

Anonymkode: 0251c...cbe

[Gjest Azarael]

Alkohol og rus kan nok "hjelpe" på alt man føler der og da men i lengden så ødelegger det både din egen helse (som feks hukommelsen), alle relasjoner du eventuelt har og eller kommer til å få og alle dine framtidige muligheter til å vokse som person. Bare se på mor mi, hun har drukket i minst 30 år; som har ødelagt alle relasjoner, er manipulativ, skylder på alle bortsett fra seg selv, låner penger men holder ikke avtaler, ligger bare i senga eventuelt sitter i sofaen 24/7, spiser nesten bare M og riskrem, aldri akseptert hjelp, har veldig masse drittgjeld som hun aldri blir kvitt, folk distanserer seg, prøver aldri på noe som er vondt i begynnelsen men som er bra i lengden, har drømmer men kommer aldri til å klare å fullføre noe da hun aldri klarer å spare, eier ikke respekt for noen enn bare seg selv, faktisk ikke seg selv heller. Hun er som et barn på en måte, rett og slett. Hun ble akkurat 60 år.

Endret 17. juli 2024 av Azarael

[AnonymBruker]

Heroin tar knekken på alt som er vondt, kanskje det ikke er så dumt?

Anonymkode: be4fc...e3b

[Gjest Azarael]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Heroin tar knekken på alt som er vondt, kanskje det ikke er så dumt?

Anonymkode: be4fc...e3b

Det tar nok knekken på det meste som er vondt men ikke alt, i tillegg til alt godt og framtiden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Heroin tar knekken på alt som er vondt, kanskje det ikke er så dumt?

Anonymkode: be4fc...e3b

Takk for tipset:)

Anonymkode: 4810d...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Heroin tar knekken på alt som er vondt, kanskje det ikke er så dumt?

Anonymkode: be4fc...e3b

Man får ikke kjøpt heroin på butikken, og det er risiko for å sette overdose.

Anonymkode: 0251c...cbe

[Stoltskeiv]

Jeg slutta å føle meg ensom da jeg stoppet å drikke. Utrolig nok. Selv når jeg drar med andre ut på byen osv. 

[AnonymBruker]

Alkohol og rus døyver vonde følelser, men det er en kortvarig greie. 
 

Anonymkode: 2936a...8e7

[Lille39]

Nei, er selv ensom, kan ha noen triste dager, men da må en bare gjøre det beste ute av det.

[Purple_Pixiedust]

I håp om at du tar det til deg. I 2016 knakk jeg sammen i tusen biter. Et alvorlig og dramatisk funksjonsfall skrev de i journalen der jeg var innlagt i 7,5 måneder. Ting var fortsatt ikke bra etter utskrivelse. Jeg hadde det ekstremt tøft. Var skråsikker på at livet kan ikke bli mørkere enn dette. Så da jeg tilfeldigvis traff feil mann på byen og ble pushet på amfetamin, så ble rene halleluja-stemningen. Jeg "kom hjem". Og på kun få uker gikk jeg fra å være helt avholds på narkotika til å sitte med sprøyte i armen og pillebrettet ved siden av. Og vet du det at livet KUNNE bli så mye verre. Rusen gjorde et allerde miserabelt liv verre. For da måtte jeg både håndtere smerten som var der fra før av, og smerten som oppstod av å utvikle avhengighet med alt det har medført som jeg ikke skal gå inn på, men dette var i 2017/2018 og jeg kjemper ennå mot rusen. 

Og det er så jævlig at du skjønner det ikke før du sitter fast i det selv. Jeg hadde liksom ingenting å tape lenger. Men det hadde jeg altså.