Nær venninne skal ha ny baby, redd for at jeg «mister henne litt»…

[AnonymBruker]

Kort fortalt så er det ei venninne jeg er veldig glad i og vi deler det meste. Har veldig like interesser osv. vi har begge store barn i tenåra. Vi har snakket mye om ting vi skal/kan gjøre fremover sammen siden vi begge har så store barn og faktisk snart er uten hjemmeboende barn. Nå er hun blitt gravid igjen (litt uventet). Jeg er selvsagt glad på hennes vegne siden hun gleder seg, og jeg snakker mye med henne om «babyting» og prøver å være støttende når hun har litt panikk fordi hun skal ha en til. Allikevel er det liksom en liten «sorg» i meg og en usikkerhet knyttet til oss som venninner…. De neste årene av hennes liv vil jo i stor grad handle om baby/småbarn så det meste av de tingene vi har snakket om å gjøre utgår jo. I tillegg kjenner jeg at jeg selv er ferdig med baby… kan liksom ikke helt se for meg å farte rundt med en baby lenger, med alle de behovene en baby har. Jeg er veldig klar for å leve ett voksenliv med den friheten det er å ha voksne barn, mens hun plutselig skal begynne på nytt.

Noen som har erfaring med dette selv og kan dele litt eller har noen synspunkter..? Føler meg som verdens verste venninne som sitter med de følelsene.. tror det handler litt om at jeg er så ambivalent følelsesmessig. Er jo veldig glad fordi hun er glad, samtidig som det er en slags frykt/sorg over at hele vårt forhold vil endres….

Anonymkode: 0274f...cf6

[AnonymBruker]

Du må nok utvide vennskapskretsen din. Hun kommer ikke til å ha tid til å prioritere vennskapet slik som du har. Dere kommer til å ha to helt forskjellige virkeligheter og livssituasjoner. 

Jeg har en singel venninne som føler på mye av det samme med en annen felles venninne av oss. Denne andre venninnen har helt andre utfordringer med sitt barn og familieliv, og har ikke tid, mulighet, lyst eller behov for å prioritere vennskapet på samme måte som meg og henne som har, så og si, voksne barn.

Anonymkode: 84a10...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må nok utvide vennskapskretsen din. Hun kommer ikke til å ha tid til å prioritere vennskapet slik som du har. Dere kommer til å ha to helt forskjellige virkeligheter og livssituasjoner. 

Jeg har en singel venninne som føler på mye av det samme med en annen felles venninne av oss. Denne andre venninnen har helt andre utfordringer med sitt barn og familieliv, og har ikke tid, mulighet, lyst eller behov for å prioritere vennskapet på samme måte som meg og henne som har, så og si, voksne barn.

Anonymkode: 84a10...455

Takk for svar…  Ja, jeg vet. Er jo nettopp dette jeg er veldig klar over antagelig vil skje. Men det er jo allikevel en slags sorg for meg å miste ei så god venninne.. HI

Anonymkode: 0274f...cf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Takk for svar…  Ja, jeg vet. Er jo nettopp dette jeg er veldig klar over antagelig vil skje. Men det er jo allikevel en slags sorg for meg å miste ei så god venninne.. HI

Anonymkode: 0274f...cf6

Ja, der forstår jeg godt. Du mister det vennskapet og fellesskapet dere hadde, og planlagte å få, men dere får jo et nytt type vennskap. Du trenger ikke å miste henne, men vennskapet mellom dere må nødvendigvis endre seg litt. Det er jo ikke sikkert du vil føle at det alltid er så negativt likevel. 

Anonymkode: 84a10...455

[AnonymBruker]

Om hun er like tett knyttet til deg som du til henne, vil det nok føles som et svik for henne om du lar dette endre mer enn nødvendig på vennskapet deres. 

Anonymkode: 8cac8...6ef

[AnonymBruker]

Alvorlig talt. Det er flere tråder om dette for tiden. Er folk virkelig så selvsentrerte? Er vennskapene så grunne? Kan man bare ha venner i samme livssituasjon? Jeg har en venninne som har havnet i rullestol, burde jeg da finne meg nye venner? Hvorfor kan ikke dere være akkurat like mye sammen selv om hun har en baby? Nei, dere kan kanksje ikke reise på backpacking de nærmeste årene, men hva så? 
Når jeg leser her inne så er jeg så inderlig glad for mine gode venner, enten de er barnløse, har små eller store barn, funksjonshemminger eller eget firma!

Anonymkode: 04c54...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Om hun er like tett knyttet til deg som du til henne, vil det nok føles som et svik for henne om du lar dette endre mer enn nødvendig på vennskapet deres. 

Anonymkode: 8cac8...6ef

Ja, det tror jeg også dessverre… utfordringen der er at jeg er sååå ferdig selv. Sånn som det er nå så vet jeg ærlig talt ikke om jeg kommer til å klare å snakke om babyting og utfordringer knyttet til det, så bhg osv de neste åra (er jo naturlignok det som ofte står i fokus når man har småbarn). Eller å dra på cafe, besøke hverandre, dra på ferieturer osv med en baby og alt det som en baby krever.. Føler liksom at jeg nettopp og i økende grad er der at jeg endelig kan drikke kaffe uten barn som maser/er med, og jeg kan faktisk slappe av på stranda osv. HI

Anonymkode: 0274f...cf6

[AnonymBruker]

Du mister henne nok mer enn «litt». For en periode vil dere være på så ulike steder i livet, at det blir umulig å beholde den relasjonen dere har nå. Så finner dere kanskje tilbake når de tyngste barneårene er over 🙂

Anonymkode: bc72f...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Alvorlig talt. Det er flere tråder om dette for tiden. Er folk virkelig så selvsentrerte? Er vennskapene så grunne? Kan man bare ha venner i samme livssituasjon? Jeg har en venninne som har havnet i rullestol, burde jeg da finne meg nye venner? Hvorfor kan ikke dere være akkurat like mye sammen selv om hun har en baby? Nei, dere kan kanksje ikke reise på backpacking de nærmeste årene, men hva så? 
Når jeg leser her inne så er jeg så inderlig glad for mine gode venner, enten de er barnløse, har små eller store barn, funksjonshemminger eller eget firma!

Anonymkode: 04c54...44e

For min del handler det vel om at det betyr at vi kommer til å leve helt ulike liv med ulike hverdager som også påvirker hva slags interesser man kommer til å ha. Man vil ønske ulike aktiviteter og ha ulike tidsskjemaer. Jeg er der nå at jeg ser frem til noen år uten barn å ta hensyn til, og for første gang på 20 år kunne gjøre ting jeg selv vil, og uten tilrettelegging for barn. Mulig jeg er så selvsentrert som du sier, og da beklager jeg jo det. Men med snart 20 år som mor gleder jeg meg faktisk til å kunne gjøre noe jeg selv vil…..

Anonymkode: 0274f...cf6

[AnonymBruker]

Du velger egentlig dette selv. Du har jo her muligheten til å være tidenes venninne, som tilpasser deg når hennes liv blir veldig annerledes, stiller opp når det trengs, planlegger babyvennlige aktiviteter, snakker med iver om det hun også er opptatt av, aktivt går inn for å skape bånd til babyen. Men det krever et offer av deg. Har hun noe mellom ørene vil hun sette enormt pris på dette, og hun vil prioritere voksentid med deg når hun kan.

Jeg ville gitt det en sjanse, og ikke tatt sorgene på forskudd.

Anonymkode: 030f5...f4a

[jegerrinne]

Du velger nå dette selv.

Min bestevennine har ikke barn. Jeg har 2 stk som nå snart flytter. Selv om ho ikke gar barn har vi like god kontakt. Ho stilte opp hvis det var noe. Jeg og ho har  vært på helgeturer både med unger og uten unger.

Hvis et vennskap virkelig betyr noe så kutter en da ikke kontakten bare fordi den ene får barn

[AlternativX]

Jeg har også en venninne som skal baby snart. Men jeg tenker ikke jeg kommer til å miste henne. Det er jo opp til meg selv. Man får være kreativ og finne på ting sammen, med en baby. Kanskje ikke hva du hadde forestilt deg, men sånn er livet i blandt. Tenker også det er lurt å utvide vennekretsen sin, hvis man føler sorg angående dette. Kanskje finne andre måter å dekke ditt behov på, som venninnen din ikke kan dekke fremover. 

Endret 16. juli av AlternativX

[AnonymBruker]

jegerrinne skrev (4 minutter siden):

Du velger nå dette selv.

Min bestevennine har ikke barn. Jeg har 2 stk som nå snart flytter. Selv om ho ikke gar barn har vi like god kontakt. Ho stilte opp hvis det var noe. Jeg og ho har  vært på helgeturer både med unger og uten unger.

Hvis et vennskap virkelig betyr noe så kutter en da ikke kontakten bare fordi den ene får barn

Ja jeg må jo bare finne ut hva og hvordan jeg skal forholde meg til det. Nå er det jo litt forskjell på de situasjonene også da, din venninne som aldri har hatt barn har jo hatt masse tid til ting for seg hele veien. For min del er jeg snart ferdig med en årrekke med barn og har ikke hatt mulighet til å gjøre ting for meg selv uten barn før nå. Så jeg er kanskje litt lei av aktiviteter med barn og baby….

Anonymkode: 0274f...cf6

[jegerrinne]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja jeg må jo bare finne ut hva og hvordan jeg skal forholde meg til det. Nå er det jo litt forskjell på de situasjonene også da, din venninne som aldri har hatt barn har jo hatt masse tid til ting for seg hele veien. For min del er jeg snart ferdig med en årrekke med barn og har ikke hatt mulighet til å gjøre ting for meg selv uten barn før nå. Så jeg er kanskje litt lei av aktiviteter med barn og baby….

Anonymkode: 0274f...cf6

Du kan jo på en måtte bli den "kulle fille tanta" er slik mine ser min vennine på. Det er tanta som finner på de sprø tingene osv. Samtidig kan du og bli den som på en måtte blir friplass for vennina de

[Hoia]

Kanskje faren er mye større for at hun mister seg selv? En må sette veldig mye til side ved barn, det er ikke noe en gjør for moro skyld.

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kort fortalt så er det ei venninne jeg er veldig glad i og vi deler det meste. Har veldig like interesser osv. vi har begge store barn i tenåra. Vi har snakket mye om ting vi skal/kan gjøre fremover sammen siden vi begge har så store barn og faktisk snart er uten hjemmeboende barn. Nå er hun blitt gravid igjen (litt uventet). Jeg er selvsagt glad på hennes vegne siden hun gleder seg, og jeg snakker mye med henne om «babyting» og prøver å være støttende når hun har litt panikk fordi hun skal ha en til. Allikevel er det liksom en liten «sorg» i meg og en usikkerhet knyttet til oss som venninner…. De neste årene av hennes liv vil jo i stor grad handle om baby/småbarn så det meste av de tingene vi har snakket om å gjøre utgår jo. I tillegg kjenner jeg at jeg selv er ferdig med baby… kan liksom ikke helt se for meg å farte rundt med en baby lenger, med alle de behovene en baby har. Jeg er veldig klar for å leve ett voksenliv med den friheten det er å ha voksne barn, mens hun plutselig skal begynne på nytt.

Noen som har erfaring med dette selv og kan dele litt eller har noen synspunkter..? Føler meg som verdens verste venninne som sitter med de følelsene.. tror det handler litt om at jeg er så ambivalent følelsesmessig. Er jo veldig glad fordi hun er glad, samtidig som det er en slags frykt/sorg over at hele vårt forhold vil endres….

Anonymkode: 0274f...cf6

Du mister ikke henne, men hun mister DEG ut fra det du beskriver!

Hun trenger deg mer enn noensinne! Engasjer deg, vær tilstede, hjelp henne. LIvet hennes kommer til å snus opp ned og hun trenger de rundt seg enda mer enn før. Barnet kan aldri erstatte en venninne, samtalepartner, selskap.

Om du selv har hatt baby så vet du at hun virkelig trenger deg.