Hvor lenge samsover med barn?

[AnonymBruker]

Jeg samsover med min fireåring, det er trygt for han og koselig for oss begge. Jeg turte aldri å samsover da han var baby (redd jeg skulle rulle meg over han i søvne, at han skulle falle ned fra senga..), selv om det var det jeg egentlig ville. Så nyter å sove med han nå. Han har tilgang på egen seng om han vil.

Kjenner også til flere som sover sammen med barna. Men hvor vanlig er det? Når er de "for store"? Og er dette noe offentlige instanser (helsestasjon, barnehage, skole, barnevern..) ville ha reagert på?

I mine øyne er det veldig naturlig at mor og barn sover sammen. Det handler om kos, nærhet, trygghet og tilknytning. Det negativt er at han kanskje blir litt for avhengig av å sove med meg, har enda ikke overnattet borte..

Anonymkode: 7e204...301

[AnonymBruker]

Mine barn på 5 og 6 sover sammen med meg når mannen er på jobb offshore. Og jeg kjenner to med 12-åringer som innimellom kommer inn til foreldrene for å sove der. 

Jeg mener at det er ikke noen fasit eller rett og galt som gjelder alle her. Noen sover best alene, eller med god plass, blir for varm om andre ligger for tett inntil, forstyrres av lyd og bevegelse. Andre sover bedre sammen med noen, kanskje tett inntil fordi de kjenner seg trygge. Så må hver familie finne ut hva som passer best mulig for sin gjeng. 

Det er ingen som vil reagere på det. Jeg er heller ikke nødvendigvis det å venne barnet til å sove unna forelderen vil gjøre det lettere med overnatting osv. Jeg tror heller dette er noe som kommer etter hvert uavhengig av akkurat sovested hjemme. Jeg har ei venninne som alltid har sovet på eget rom i oppveksten, og hun misliker sterkt at kjæresten sovner på sofaen og ikke kommer inn til henne. Hun har heller ikke noe problem med å dele dobbeltseng med meg på hotell. Men jeg hater det. Og jeg liker egentlig å sove alene, og syntes det var veldig godt å ha hele senga når meg selv mens mannen var på jobb før jeg fikk barn. Det er bare koselig at de vil sove hos meg nå da. Jeg sov på madrass på rommet til foreldrene mine til jeg var så stor at jeg husker det godt i hvert fall, fordi det var så mange skumle lyder på mitt eget rom. 

Anonymkode: 7f563...fef

[Stor pike]

Hver natt til han var sånn fire, såvidt jeg husker. Senere når det fx var dritkaldt, da lå hele familien i en klump under flere dyner og varmet hverandre. Syntes det var koselig. 

[AnonymBruker]

Kjenner noen som har ventet til barnet var 4. Nå vil de gjerne ha barnet over på eget rom. Begynner å bli trangt og urolig i foreldresengen. Men den flyttingen til eget rom er jo nærmest umulig med en 4-åring 😃. Men de har jo valgt det selv. 

Vi samsov ikke med baby. Og den flyttet over på eget rom da den ble ett år. Da var det en enkel prosess, og det ble god søvnkvalitet for alle tre. Pluss at mor og far kunne være kjærester i sin egen seng 😉.

Men du og mannen din må bli enige om hvordan dere ønsker det. Og så må dere stå i det valget.

Anonymkode: f68c4...4f7

[AnonymBruker]

Her samsov vi helt til barnet ønsket å sove på eget rom. Vi sov veldig godt i samme seng. Stor seng og to dyner. Null problem. Ungen hadde eget rom med seng tilgjengelig hele tiden. Sov der fra tid til annen.

Anonymkode: 515d6...801

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Her samsov vi helt til barnet ønsket å sove på eget rom. Vi sov veldig godt i samme seng. Stor seng og to dyner. Null problem. Ungen hadde eget rom med seng tilgjengelig hele tiden. Sov der fra tid til annen.

Anonymkode: 515d6...801

Hvor gammel var ungen da?

TS

Anonymkode: 7e204...301

[AnonymBruker]

Aner ikke hvor vanlig det er, fordi ikke alle går rundt og sier noe om dette. Vår historie: Gikk gradvis over til å sove i egen seng fra 5-6 års alder. Sover med meg når hun er syk. Hun fyller snart 8. Helsesykepleier var ikke overbegeistret; viktig å lære de gode søvnrutiner tidlig blabla. Man behøver jo ikke skrifte til de om alt. Aldri vært noe problem for henne å sove over hos venner, det begynte de med siste året i barnehagen her. Gikk fint når jeg dro bort en natt i jobbsammenheng også, så det er ikke sånn at hun ikke turte sove alene. Hun bare foretrakk hun kosen med å sove sammen med meg. De første månedene la jeg henne for natta i sprinkelsenga, fordi jeg følte det var tryggest. Jeg tok henne over i min seng for amming, og da ble hun liggende hos meg resten av natta. Fra 9 mnd alder, mener jeg å huske, så gikk det ikke lenger å legge henne i sprinkelsenga, og da ble det samsoving til hun fant ut at hun var stor jente og ville sove på eget rom. 

Anonymkode: bf866...67a

[AnonymBruker]

Får ta med at jeg er alene om henne og har god plass i stor seng. Ikke plagsomt for meg å ha henne i senga. Går det utover søvn, så er det jo fornuftig å trene på å sove for seg selv. 

Anonymkode: bf866...67a

[AnonymBruker]

Angående overnatting borte, så ville jeg ikke tenkt over at en fireåring ikke er klar for dette. De begynte med overnatting siste året i barnehagen, men da hos en eller to av de nærmeste vennene i gata. Det var langt fra alle som overnattet så tidlig, og nå når de  begynner i tredje klasse, så er det heller ikke alle som har begynt å sove over hos klassekamerater. Og det er helt greit. 

Anonymkode: bf866...67a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg samsover med min fireåring, det er trygt for han og koselig for oss begge. Jeg turte aldri å samsover da han var baby (redd jeg skulle rulle meg over han i søvne, at han skulle falle ned fra senga..), selv om det var det jeg egentlig ville. Så nyter å sove med han nå. Han har tilgang på egen seng om han vil.

Kjenner også til flere som sover sammen med barna. Men hvor vanlig er det? Når er de "for store"? Og er dette noe offentlige instanser (helsestasjon, barnehage, skole, barnevern..) ville ha reagert på?

I mine øyne er det veldig naturlig at mor og barn sover sammen. Det handler om kos, nærhet, trygghet og tilknytning. Det negativt er at han kanskje blir litt for avhengig av å sove med meg, har enda ikke overnattet borte..

Anonymkode: 7e204...301

Min snart femåring sover inne hos meg når faren er offshore, og ellers når syk/hatt mareritt. Da legger enten jeg eller faren oss i hennes seng- bedre søvn på alle. 
Hun har vært på overnatting flere ganger når jeg har hatt arbeidshelg, og det har gått fint. 
Men både hun og vi setter pris på kos og nærhet, og hun velger selv om hun vil sove i min seng eller egen når faren er vekkreist. 

Anonymkode: 276e1...f27

[AnonymBruker]

Samsov med nummer 1 til han var to år og ble storebror, da ble senga vår for liten og utrygt å samsove med toåring og baby i samme seng😅 så da flyttet han inn på eget rom og pappen samsov delvis med han (han pleide å våkne i 4-5-tiden på natten og da la pappaen seg på en madrass på gulvet ved siden av🥰). Lillesøster er 14 mnd. og vi samsover fortsatt, tenker vi kommer til å gjøre det til lillesøster blir stor nok til å dele rom med storebror (vi har et rom til henne også men synes det virker så koselig og trygt for barna å dele rom🥰).

Anonymkode: 8f11f...f39

[mangolassie]

Eldste her fikk eget rom da han var 2, men har sovet hos oss nesten hver natt og er nå 5. Kommer gjerne inn i løpet av natta en gang, noen ganger tidlig, andre ganger mer midt på natta, og noen netter sover han i egen seng helt til morgenen. Har ikke stresset med det, tenker det går over gradvis av seg selv, men syns det er kos og fint at han vet at han er trygg og velkommen hos oss. Jeg plages ikke særlig av det, pappaen er dog litt mer sensitiv og sover ikke supergodt når femåringen ligger på tvers mellom oss og sparker ham i magen 😅

[AnonymBruker]

Vi har bare ett soverom så vi samsover, jeg, syvåringen og treåringen 😊

Anonymkode: 4be5f...b71

[AnonymBruker]

Mitt spørsmål til dere som gjør slikt: når har dere sex med partner? Må være ett himla slit å ha unge som vil være o voksen senga. Jeg ønsker ikke at min baby skal læres til dette når hun blir litt eldre. Høres ut som en veldig stor uting.

Anonymkode: 2d4b0...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mitt spørsmål til dere som gjør slikt: når har dere sex med partner? Må være ett himla slit å ha unge som vil være o voksen senga. Jeg ønsker ikke at min baby skal læres til dette når hun blir litt eldre. Høres ut som en veldig stor uting.

Anonymkode: 2d4b0...82c

I andre tråder her svarer de gjerne at de har sex på vaskerommet på dagtid, f.eks 😃. Sofaen i stua utgår jo gjerne, da de færreste har en dør å låse til stua. Men har man et gjesterom, så kan kanskje det brukes. Ikke noe for meg å måtte planlegge på den måten, men hver sin smak. Den sex'en der man legger seg i senga si, koser litt og har spontan sex utgår jo med unge(r) i foreldreseng.

Anonymkode: f68c4...4f7

[AnonymBruker]

Du samsover så lenge du og ungen vil. Jeg har samsovet med alle barna på et tidspunkt. Nå sover vi sammen ca 50 % av tiden, også han som er 6 år. Her blir det gjerne krangel om hvem som skal få sove sammen med mamma. 

Anonymkode: 64d6c...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Mitt spørsmål til dere som gjør slikt: når har dere sex med partner? Må være ett himla slit å ha unge som vil være o voksen senga. Jeg ønsker ikke at min baby skal læres til dette når hun blir litt eldre. Høres ut som en veldig stor uting.

Anonymkode: 2d4b0...82c

Når ungene ikke sover på vårt soverom eller en annen plass i huset. Man får til det man vil

Anonymkode: 64d6c...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2024 den 9.18):

Jeg samsover med min fireåring, det er trygt for han og koselig for oss begge. Jeg turte aldri å samsover da han var baby (redd jeg skulle rulle meg over han i søvne, at han skulle falle ned fra senga..), selv om det var det jeg egentlig ville. Så nyter å sove med han nå. Han har tilgang på egen seng om han vil.

Kjenner også til flere som sover sammen med barna. Men hvor vanlig er det? Når er de "for store"? Og er dette noe offentlige instanser (helsestasjon, barnehage, skole, barnevern..) ville ha reagert på?

I mine øyne er det veldig naturlig at mor og barn sover sammen. Det handler om kos, nærhet, trygghet og tilknytning. Det negativt er at han kanskje blir litt for avhengig av å sove med meg, har enda ikke overnattet borte..

Anonymkode: 7e204...301

jeg ønsket dette når ungen var liten,men babyen selv trives best i egen seng , kunne gjerne kose før og på morgen igjen,men aldri ligge hos meg, da ble hn ikke rolig, og var våken, hn hadde en liten periode når hn fikk stor seng når hn var 2, at hn ville ligge hos meg, men det varte vel et halvt år så da var hn tilbake i senga.

Kommer kun hvis hn er syk og har mareritt, sånn har hn alltid vert og er ennå som 11 åring.

må si jeg savnet samsoving når hn er liten, men synes det er bra fra 2 års alder at de ligger i egen seng

Anonymkode: e0e40...a8d