Hva gjør dere konkret for å skape gode relasjoner mellom søsken?

[AnonymBruker]

Av de jeg kjenner (venner, familie, kollegaer) er det et fåtall jeg hører om som har et godt forhold til søsken som voksne. Det er ofte på et nivå med et par samtaler i halvåret, og kanskje annenhver julefeiring. Jeg er selv enebarn og kan ikke si jeg har savner søsken noe særlig.

Hva gjør dere for å skape gode, varige relasjoner mellom søsken? Det virker litt «bortkastet» å få flere barn, hvis de uansett ikke er til glede og støtte for hverandre som eldre. 

Anonymkode: 78047...562

[AnonymBruker]

Ikke favoriser noen av de. Behandle de så likt som mulig, selv om de er enkeltindivider og vil ha litt ulike utfordringer. Lær de å støtte og hjelpe hevrandre.
 

Les deg godt opp på the golden child og the scapegoat/back sheep. Ofte blir det splittelse i tidlig voksenalder dersom dere hjelper den ene mer enn de andre økonomisk/arv eller med barnepass o.l. Det er alltid sårt. 

Anonymkode: 9261f...215

[AnonymBruker]

Fra de var små har jeg prøvd å la dem være ett lag. Enten vi bokstavelig talt lar dem være på lag når spiller fotball, lar dem to velge middag sammen for å "stemme ut" forslagene til oss foreldrene (innen rimelige grenser selvsagt), lar dem være lenge oppe i ferier dersom de gjør noe sammen (se film, spille brettspill, leke osv. Ikke gjøre ting hver for seg) og vi har ukentlig familiekos. Gjerne på fredager, hvor vi låner en film på biblioteket og spiser dessert (is med strø, snop, kake eller noe) forran tv. 

Anonymkode: 98ac4...e5b

[AnonymBruker]

Vi finner på en god del aktiviteter i lag som familie. Har alltid hatt fokus på å ikke sette en foran den andre, og hbis vi har måttet det så har vi snakket om hvorfor. 
vi har også alltid hatt veldig mye fokus på at her er vi en familie, vi er et lag/team, vi hjelper hverandre når noen trenger hjelp, vi er snille med hverandre og ha fokus på verdien av familielivet. Nå er både jeg og min mann veldig familiekjære, og det har nok mye å si også for hva som smitter over på barna våre.
vi har også vært opptatt av deling av leker og utstyr helt fra barna var små. Ja, det er en av dem sine, men når det ikke blir lekt med så kan andre låne uten at eieren skal bli sur. Og det skal ikke være konlurranse i huset vårt om hvem som er best, sterkest osv osv. her kommer alle inn med sine egne styrker og svakheter, og det er bra uansett
 

men tenker søskenrelasjoner går mye på de som personer også. Jeg har 5 søsken, og det er ikke alle jeg har like god kontakt med som voksen. Ikke noe vondt mellom noen av oss, men har mer kjemi og mer felles interesser med noen av dem enn andre. Noen av søsknene mine snakker jeg med hver uke, mens noen hvis vi treffes tilfeldig rundt om. 

Anonymkode: b4184...9de

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt og reflektert mye over dette. Jeg er enebarn, og mannen har 4 søsken der han kun har kontakt med en av søstrene sine. Samtidig kjenner jeg mange søsken der søsken er veldig gode venner og henger sammen mye. Har feks to venninner som bor rett i nærheten av sine søsken og de er en del av vennegjengene. 

Vi har tre barn. Vi forskjellsbehandler de på en måte ikke, samtidig blir de behandlet forskjellig pga hvem de er og hva slags personlighet de har. Samtidig så har vi samme grunnverdier og grenser for de. Grensene her har alltid vært tydelige. Vi sammenligner de aldri med hverandre, men får de til å hjelpe hverandre med sine gode sider.. 

Vi har alltid vært mye sammen som en familie og gjort mye gøy sammen. 

Håper jo at det på en måte er nok. 

Anonymkode: 6360b...ae4