Psykologer som sier ting de ikke tror på for å trøste

[AnonymBruker]

Jeg har avsluttet behandlingen min hos psykolog og vet ikke helt hvor jeg vil med denne tråden. Men jeg gikk en periode til psykolog pga anger over katastrofalt dårlige økonomiske valg. Jeg satte pådro meg mye gjeld jeg ikke kunne håndtere og jeg hadde holdt på slik i svært mange år. 

 Psykologen forsøker å trøste med "du var så ung da du  tok disse valgene. Du kunne ikke visst bedre". Selv om jeg var 40 år da jeg begynte å rote det til og alderen min absolutt ikke var noen unnskyldning.  Dette sier jeg også til psykologen min.  At det ikke hjelper å trøste meg med ting som hun ikke tror på selv.  Psykologen min var forresten selv rundt 40 og det er selvsagt ikke slik at hun selv føler seg for ung til å forstå at man ikke bør leve på forbruksgjeld eller å droppe å betale regningene.  Jeg hadde sikkert mine grunner for å ta valgene jeg tok, men det var åpenbart ikke pga min unge alder. 

Dette forklarer jeg også til psykologen min. Psykologen min sier da at hun aldri ville funnet på å lyve til meg eller fortelle noe hun ikke selv trodde på .  Dette var kun ett av eksemplene. Det var flere lignende eksempler. 

Som sagt. Vet ikke hvor jeg vil med denne tråden. Men irriterte meg over at psykologen hele tiden snakket om at hun aldri ville funnet på å lyve eller si noe hun ikke trodde på kun for å trøste. Samtidig som hun helt åpenbart fortalte ting hun ikke trodde på for å trøste. I t tillegg førte selvsagt dette til at det var en del ting som hun som jeg ikke kunne vite var sant eller usant. Så da var det sikkert tilfeller hvor hun snakket sant, men hvor jeg ikke trodde på henne fordi jeg visste at hun tidligere hadde sagt ting som ikke var sant kun for å trøste. 

Anonymkode: e1945...553

[AnonymBruker]

Generelt (jeg har møtt en del av dem) kan man jo si at psykologer ofte har et trøstende vesen og er ute etter å normalisere situasjoner som man selv føler er ute av kontroll. De møter på mange av dem gjennom pasientene sine. Da hender det også at realitetsorienteringen deres blir noe forskjøvet, altså at de møter på så mange kriser at psykologhodet deres normaliserer også der det heller ville være naturlig å skru opp krisevolumknappen. Om du forstår hva jeg mener.

Uansett, uten å kjenne din psykolog, det kan jo tenkes at hun ikke lyver?

Anonymkode: c008b...000

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Generelt (jeg har møtt en del av dem) kan man jo si at psykologer ofte har et trøstende vesen og er ute etter å normalisere situasjoner som man selv føler er ute av kontroll. De møter på mange av dem gjennom pasientene sine. Da hender det også at realitetsorienteringen deres blir noe forskjøvet, altså at de møter på så mange kriser at psykologhodet deres normaliserer også der det heller ville være naturlig å skru opp krisevolumknappen. Om du forstår hva jeg mener.

Uansett, uten å kjenne din psykolog, det kan jo tenkes at hun ikke lyver?

Anonymkode: c008b...000

Det er mulig psykologer pga alle historiene de hører begynner å tro at visse ting er langt mer normalt enn det faktisk er. Den forklaringen din kjøper jeg.  Men det er forskjell på å si "det er mange som setter seg i uhåndterbar gjeld og som stikker hodet i sanden alt for lenge" og å si "du var jo kun 40 år , da er det  ikke rart du ikke skjønte hvor dumt det var å ikke betale regningene dine". 

Psykologen min har uten tvil hatt mange pasienter som har tatt dårlige økonomiske valg.   Så tviler ikke på at hun kan tenke at mange har gjort lignende feil som meg. Men jeg tror ikke det er sånn at hun trodde jeg var for ung til å skjønne at man ikke bør stikke hodet i sanden når man har rotet det til økonomisk. 

TS

Anonymkode: e1945...553

[AnonymBruker]

Men spiller det egentlig noen rolle hva hun tror eller mener? Det viktigste her er jo at du tilgir deg selv for dine egne feilsteg og ikke straffer deg selv for det nå som du vet bedre. Istedenfor å henge deg opp i hva hun sa siden du har avsluttet behandlingen, fokuser heller på om du har innsett hva du har utsatt deg selv for og at du nå kan da bedre valg videre i livet. Skal du henge deg opp i hva andre sa og mente hele tiden så kommer du deg igrunn aldri videre som menneske.

Anonymkode: 6c8d8...0ea

[Nowayback]

Det er sånn psykiatrien er, føler jeg. Alt er bare tomt og meningsløst pjatt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har avsluttet behandlingen min hos psykolog og vet ikke helt hvor jeg vil med denne tråden. Men jeg gikk en periode til psykolog pga anger over katastrofalt dårlige økonomiske valg. Jeg satte pådro meg mye gjeld jeg ikke kunne håndtere og jeg hadde holdt på slik i svært mange år. 

 Psykologen forsøker å trøste med "du var så ung da du  tok disse valgene. Du kunne ikke visst bedre". Selv om jeg var 40 år da jeg begynte å rote det til og alderen min absolutt ikke var noen unnskyldning.  Dette sier jeg også til psykologen min.  At det ikke hjelper å trøste meg med ting som hun ikke tror på selv.  Psykologen min var forresten selv rundt 40 og det er selvsagt ikke slik at hun selv føler seg for ung til å forstå at man ikke bør leve på forbruksgjeld eller å droppe å betale regningene.  Jeg hadde sikkert mine grunner for å ta valgene jeg tok, men det var åpenbart ikke pga min unge alder. 

Dette forklarer jeg også til psykologen min. Psykologen min sier da at hun aldri ville funnet på å lyve til meg eller fortelle noe hun ikke selv trodde på .  Dette var kun ett av eksemplene. Det var flere lignende eksempler. 

Som sagt. Vet ikke hvor jeg vil med denne tråden. Men irriterte meg over at psykologen hele tiden snakket om at hun aldri ville funnet på å lyve eller si noe hun ikke trodde på kun for å trøste. Samtidig som hun helt åpenbart fortalte ting hun ikke trodde på for å trøste. I t tillegg førte selvsagt dette til at det var en del ting som hun som jeg ikke kunne vite var sant eller usant. Så da var det sikkert tilfeller hvor hun snakket sant, men hvor jeg ikke trodde på henne fordi jeg visste at hun tidligere hadde sagt ting som ikke var sant kun for å trøste. 

Anonymkode: e1945...553

Håper du ikke gir opp terapi likevel! Det er flere psykologer der ute, er garantert mange som du matcher mye bedre med enn akkurat denne. 

Er viktig at du er fornøyd med psykologen din, så bra du "slo opp" med henne, men håper virkelig du finner en ny! Du fortjener god psykisk helse! Du fortjener å komme deg videre fra tidligere feil! 

Anonymkode: aa6e9...8cb

[Helene1982]

DelvisPresley skrev (9 minutter siden):

Det er sånn psykiatrien er, føler jeg. Alt er bare tomt og meningsløst pjatt.

Jeg har bare hatt en psykolog, men jeg tror at for at terapi skal være effektivt, må man finne en som fungerer for hver enkelt. Om man har gjort dårlige valg tidligere, er det viktig å finne ut hvorfor, slik at man ikke gjør de samme feilene igjen. Men det er også viktig å gå videre og ikke sitte fast i samme destruktive negative mønster, men gjøre bedre valg nå. 

[AnonymBruker]

Psykologer er jo det mest ubrukelige som finnes om man vil løse problemer og komme seg videre. Hverdagspsykologer og psyiatriske sykepleiere er veien å gå. Spesielt psykiatriske sykepleiere vil jeg trekke frem.

Anonymkode: 70bb9...f9d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Men spiller det egentlig noen rolle hva hun tror eller mener? Det viktigste her er jo at du tilgir deg selv for dine egne feilsteg og ikke straffer deg selv for det nå som du vet bedre. Istedenfor å henge deg opp i hva hun sa siden du har avsluttet behandlingen, fokuser heller på om du har innsett hva du har utsatt deg selv for og at du nå kan da bedre valg videre i livet. Skal du henge deg opp i hva andre sa og mente hele tiden så kommer du deg igrunn aldri videre som menneske.

Anonymkode: 6c8d8...0ea

Ja, det gjør faktisk det.  Det er derfor jeg lagde denne tråden. Fordi jeg bryr meg om jeg kunne stole på psykologen. 

Du må gjerne si at jeg ikke burde bry meg. På samme måte som jeg ikke burde sitte midt på natta og skrive innlegg på Kvinneguiden. Synes det er et større problem enn hva jeg skriver innlegg om. 

15 minutter siden, DelvisPresley said:

Det er sånn psykiatrien er, føler jeg. Alt er bare tomt og meningsløst pjatt.

Føler det er litt både og. Det var en del helt tomt og meningsløst pjatt. Hun psykologen jeg hadde følte jeg ikke kom med noen konstruktive innspill og jeg følte heller ikke at jeg kunne stole på henne. Men det er uten tvil en del som får noe ut av å gå til psykolog. 

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Håper du ikke gir opp terapi likevel! Det er flere psykologer der ute, er garantert mange som du matcher mye bedre med enn akkurat denne. 

Er viktig at du er fornøyd med psykologen din, så bra du "slo opp" med henne, men håper virkelig du finner en ny! Du fortjener god psykisk helse! Du fortjener å komme deg videre fra tidligere feil! 

Anonymkode: aa6e9...8cb

Jeg vet ikke ikke om jeg har gitt opp terapi.  Planen min er å snakke med fastlegen min når sommerferien hennes er over. Da skal jeg lufte noen tanker og stile noen spørsmål.  Har noen negative tanker jeg ønsker innspill om. Men vet ikke om jeg ønsker å gå fast til en behandler. 

15 minutter siden, Helene1982 said:

Jeg har bare hatt en psykolog, men jeg tror at for at terapi skal være effektivt, må man finne en som fungerer for hver enkelt. Om man har gjort dårlige valg tidligere, er det viktig å finne ut hvorfor, slik at man ikke gjør de samme feilene igjen. Men det er også viktig å gå videre og ikke sitte fast i samme destruktive negative mønster, men gjøre bedre valg nå. 

Jeg er helt enig. Men det er ikke så lett i praksis. 

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Psykologer er jo det mest ubrukelige som finnes om man vil løse problemer og komme seg videre. Hverdagspsykologer og psyiatriske sykepleiere er veien å gå. Spesielt psykiatriske sykepleiere vil jeg trekke frem.

Anonymkode: 70bb9...f9d

Hva er forskjellen på hverdagspsykologer og psykologer?  Hva er en hverdagspsykolog?  Og hvorfor er psykiatriske sykepleiere bedre enn psykologer?

TS

Anonymkode: e1945...553

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det gjør faktisk det.  Det er derfor jeg lagde denne tråden. Fordi jeg bryr meg om jeg kunne stole på psykologen. 

Du må gjerne si at jeg ikke burde bry meg. På samme måte som jeg ikke burde sitte midt på natta og skrive innlegg på Kvinneguiden. Synes det er et større problem enn hva jeg skriver innlegg om. 

Føler det er litt både og. Det var en del helt tomt og meningsløst pjatt. Hun psykologen jeg hadde følte jeg ikke kom med noen konstruktive innspill og jeg følte heller ikke at jeg kunne stole på henne. Men det er uten tvil en del som får noe ut av å gå til psykolog. 

Jeg vet ikke ikke om jeg har gitt opp terapi.  Planen min er å snakke med fastlegen min når sommerferien hennes er over. Da skal jeg lufte noen tanker og stile noen spørsmål.  Har noen negative tanker jeg ønsker innspill om. Men vet ikke om jeg ønsker å gå fast til en behandler. 

Jeg er helt enig. Men det er ikke så lett i praksis. 

Hva er forskjellen på hverdagspsykologer og psykologer?  Hva er en hverdagspsykolog?  Og hvorfor er psykiatriske sykepleiere bedre enn psykologer?

TS

Anonymkode: e1945...553

Jeg tror at det er en utfordring med hvordan psykologer/psykiatere tas opp til studiet. Om man skal bli flygeleder, må man gå gjennom en test som viser om man kan multitaske under press. Jeg tror at tilsvarende test for psykologer burde vært like relevant som karakterer. Det er noen som har evnen til å lytte, motivere, ha empati og gi råd til andre og jeg tror ikke det kan læres. Dette er i tillegg til kunnskap man kan lese og studere seg til. Jeg tror forresten det samme om lærere … det å være pedagogisk smart er ikke det samme som å ha kunnskap om mange fag. Jeg mener også at det er et problem at en del psykologer prioriterer «friske» pasienter. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ja, det gjør faktisk det.  Det er derfor jeg lagde denne tråden. Fordi jeg bryr meg om jeg kunne stole på psykologen. 

Du må gjerne si at jeg ikke burde bry meg. På samme måte som jeg ikke burde sitte midt på natta og skrive innlegg på Kvinneguiden. Synes det er et større problem enn hva jeg skriver innlegg om. 

Føler det er litt både og. Det var en del helt tomt og meningsløst pjatt. Hun psykologen jeg hadde følte jeg ikke kom med noen konstruktive innspill og jeg følte heller ikke at jeg kunne stole på henne. Men det er uten tvil en del som får noe ut av å gå til psykolog. 

Jeg vet ikke ikke om jeg har gitt opp terapi.  Planen min er å snakke med fastlegen min når sommerferien hennes er over. Da skal jeg lufte noen tanker og stile noen spørsmål.  Har noen negative tanker jeg ønsker innspill om. Men vet ikke om jeg ønsker å gå fast til en behandler. 

Jeg er helt enig. Men det er ikke så lett i praksis. 

Hva er forskjellen på hverdagspsykologer og psykologer?  Hva er en hverdagspsykolog?  Og hvorfor er psykiatriske sykepleiere bedre enn psykologer?

TS

Anonymkode: e1945...553

Hverdagspsykologer er vanlige folk som er flinke til å lytte, forstå og gi deg konkret feedback. Men man må ikke utnytte de.

Problemet med psykologer er at de ovte går på vippekanten selv. Enten har de slitt eller så er de på vei.

Anonymkode: 70bb9...f9d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Helene1982 said:

Jeg tror at det er en utfordring med hvordan psykologer/psykiatere tas opp til studiet. Om man skal bli flygeleder, må man gå gjennom en test som viser om man kan multitaske under press. Jeg tror at tilsvarende test for psykologer burde vært like relevant som karakterer. Det er noen som har evnen til å lytte, motivere, ha empati og gi råd til andre og jeg tror ikke det kan læres. Dette er i tillegg til kunnskap man kan lese og studere seg til. Jeg tror forresten det samme om lærere … det å være pedagogisk smart er ikke det samme som å ha kunnskap om mange fag. Jeg mener også at det er et problem at en del psykologer prioriterer «friske» pasienter. 

Jeg tror ikke psykologen min mangler empati. Om noe så kom hun nok med kommentaren nettopp fordi hun har empati med situasjonen min.  Men tror psykologen min var en som "skjøt fra hofta" og kun sa det hun trodde ville trøste uten å bry seg om hun snakket sant eller at det å snakke usant kunne føre til at jeg ikke solte på henne. 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hverdagspsykologer er vanlige folk som er flinke til å lytte, forstå og gi deg konkret feedback. Men man må ikke utnytte de.

Problemet med psykologer er at de ovte går på vippekanten selv. Enten har de slitt eller så er de på vei.

Anonymkode: 70bb9...f9d

Takk. Jeg gikk til psykolog nettopp for å ikke utnytte vanlige folk som er flinke til å lytte. Jeg slet såpass tungt at jeg ville ødelagt relasjonene mine til venner og familie om jeg brukte dem til å lufte tankene mine.  Det var alt for mørke tanker og de var alt for altoppslukende. Jeg hadde pratet hull i hodet på dem og jeg de hadde blitt svært redde om jeg fortalte dem tankene mine. 

TS

TS

Anonymkode: e1945...553

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Helene1982 said:

Jeg tror at det er en utfordring med hvordan psykologer/psykiatere tas opp til studiet. Om man skal bli flygeleder, må man gå gjennom en test som viser om man kan multitaske under press. Jeg tror at tilsvarende test for psykologer burde vært like relevant som karakterer. Det er noen som har evnen til å lytte, motivere, ha empati og gi råd til andre og jeg tror ikke det kan læres. Dette er i tillegg til kunnskap man kan lese og studere seg til. Jeg tror forresten det samme om lærere … det å være pedagogisk smart er ikke det samme som å ha kunnskap om mange fag. Jeg mener også at det er et problem at en del psykologer prioriterer «friske» pasienter. 

Må legge til at jeg generelt er enig i at dette med å være flink til å lytte, ha empati, osv  er personlighetstrekk man ikke kan lære.  Men jeg tror også det er vanskelig å ha en opptaksprøve for å teste empati. 

TS

Anonymkode: e1945...553

[AnonymBruker]

Begynte selv til psykolog for å få hjelp og råd angående gjeld og impulsive dumme kjøp når jeg slet veldig psykisk. Hun svarte bare" gjør slik selv jeg..". Okey..ble med den timen.

Anonymkode: 1c2c2...b03

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Må legge til at jeg generelt er enig i at dette med å være flink til å lytte, ha empati, osv  er personlighetstrekk man ikke kan lære.  Men jeg tror også det er vanskelig å ha en opptaksprøve for å teste empati. 

TS

Anonymkode: e1945...553

Jeg tror terapi er lite nyttig om man ikke kan være ærlig med terapeuten sin. Man må kunne snakke om mørke og vanskelige tanker som ikke nødvendigvis er rasjonelle. Ofte hjelper det å si ting høyt. Det er selvfølgelig sånn at om man er i fare for å skade seg selv eller andre, må psykologen varsle. Og det er det beste for alle, men det går an å snakke om frustrasjon, bitterhet, bekymringer, motløshet og vonde tanker uten at alarmen går. 

Jeg tror egentlig ikke empati er testen, men at det handler om hvor dømmende man er. Jeg tror de som er gode psykologer/psykiatere er mennesker som aksepterer at folk er ulike og tenker ulikt. Og jobber løsningsorientert ut fra et annet utgangspunkt enn sitt eget.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Psykologer er jo det mest ubrukelige som finnes om man vil løse problemer og komme seg videre. Hverdagspsykologer og psyiatriske sykepleiere er veien å gå. Spesielt psykiatriske sykepleiere vil jeg trekke frem.

Anonymkode: 70bb9...f9d

Helt uenig. Det er så mye dårlige psykiatriske sykepleiere der ute at herregud. 

Anonymkode: 222ab...533

[AnonymBruker]

Det er jo ikke hun som ikke tror på det hun sier, det er du som ikke tror på henne.

Det går an å overse de tingene som ikke gir fullstendig gjenklang hos deg og fokusere på alt det andre. Jeg gikk i samtaleterapi hos en ganske fornuftig lege. Han sa også noen småting jeg stusset på i løpet av de timene vi hadde, men helt ærlig så var jeg litt for opptatt med å bli frisk(ere) til å henge meg opp i det. Det meste han hadde å komme med var veldig nyttig for meg.

Det skal veldig mye til for at et menneske du tilfeldigvis har endt opp med i en behandlingssituasjon kun skal si de rette tingene som treffer deg 100% hele tiden. Jeg vil påstå at det skjer ikke.

Anonymkode: dbb40...024

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Begynte selv til psykolog for å få hjelp og råd angående gjeld og impulsive dumme kjøp når jeg slet veldig psykisk. Hun svarte bare" gjør slik selv jeg..". Okey..ble med den timen.

Anonymkode: 1c2c2...b03

Psykologen min gjorde det samme. Jeg følte argumentet hennes var "alle gjør ting de angrer på". Synes det blir som å si at "alle har vært sultne" og at det ikke er noe forskjell på om man går 1 time med rumling i magen eller om man går 1 måned uten mat. 

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo ikke hun som ikke tror på det hun sier, det er du som ikke tror på henne.

Anonymkode: dbb40...024

Det er begge deler.

TS

Anonymkode: e1945...553

[AnonymBruker]

9 hours ago, Helene1982 said:

Jeg tror terapi er lite nyttig om man ikke kan være ærlig med terapeuten sin. Man må kunne snakke om mørke og vanskelige tanker som ikke nødvendigvis er rasjonelle. Ofte hjelper det å si ting høyt. Det er selvfølgelig sånn at om man er i fare for å skade seg selv eller andre, må psykologen varsle. Og det er det beste for alle, men det går an å snakke om frustrasjon, bitterhet, bekymringer, motløshet og vonde tanker uten at alarmen går. 

Jeg tror egentlig ikke empati er testen, men at det handler om hvor dømmende man er. Jeg tror de som er gode psykologer/psykiatere er mennesker som aksepterer at folk er ulike og tenker ulikt. Og jobber løsningsorientert ut fra et annet utgangspunkt enn sitt eget.  

Det er jeg enig i. 

TS

Anonymkode: e1945...553

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Psykologen min gjorde det samme. Jeg følte argumentet hennes var "alle gjør ting de angrer på". Synes det blir som å si at "alle har vært sultne" og at det ikke er noe forskjell på om man går 1 time med rumling i magen eller om man går 1 måned uten mat. 

Det er begge deler.

TS

Anonymkode: e1945...553

Ja, det er forskjell, og samtidig så gjør alle ting de angrer på. Jeg får inntrykk av at du har et behov for å være spesiell, og at din udugelighet er spesiell, og at det er viktig for deg å bli anerkjent i det? Mulig inntrykket mitt er helt feil. 

Da jeg gikk til psykolog kunne jeg kjenne på at jeg ikke ble forstått, fordi psykologen forsøkte å normalisere mine reaksjoner, og ikke var enig i å svartmale meg ("jeg har tatt håpløse valg, hvorfor gjorde jeg det, hvorfor er jeg så håpløs"). I ettertid innser jeg at faen så mye rart folk gjør, og det er alltid av en grunn, det er ikke slik at noen av oss bare er grunnleggende mer håpløse enn andre. Jeg er takknemlig for at jeg greide å komme ut av det tankesporet, og heller fokusere på hva som måtte til for å gjøre det bedre neste gang. Skam er faktisk en særdeles dårlig motivator til å endre handlinger som bare går utover en selv. 

Anonymkode: b87d7...02f