Dere som har valgt å ha kun ét barn?

[AnonymBruker]

Du/dere som har tatt et bevist valg om å bare ha ett barn - hvorfor valgte dere dette?

Jeg har en fantastisk(!) 2-åring, som vi fikk etter en helvettes prøveperiode på 2 år med assistert befruktning. Vi har embryo på frys, men når det kommer til stykket er jeg så fornøyd med livet slik det er nå, å jeg (vi) elsker å vie tiden og kjærligheten til barnet vårt. Samtidig har vi kapasitet, økonomi og «alt på stell» til å prøve på et søsken, samtidig som jeg gjerne vil gi barnet vårt et søsken å støtte seg på.

Anonymkode: ada26...c1d

[AnonymBruker]

Å ha to barn er et helt annet liv enn med ett. Det er mindre rolig, minimalt med egentid, familien er i førersetet. Men det er sjukt mye glede og kjærlighet. 

Anonymkode: e2b12...68b

[AnonymBruker]

Veto

veto

VETO

VETO

 

Anonymkode: 9e084...d35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Veto

veto

VETO

VETO

 

Anonymkode: 9e084...d35

Hæ?

Anonymkode: ada26...c1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hæ?

Anonymkode: ada26...c1d

Et barn er nok

Anonymkode: 1cf28...027

[AnonymBruker]

Ikke selvvalgt, men slik ble det. Vi planla to, men forholdet tålte ikke ett engang.

Anonymkode: bbb7f...ff1

[AnonymBruker]

Ett er nok for meg.Har vært alene hele veien så da ble det slik.Glad for det ene barnet jeg fikk❤️

Anonymkode: 1ba75...2e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Veto

veto

VETO

VETO

 

Anonymkode: 9e084...d35

Er du sur for noe?

Anonymkode: 9d413...dfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er du sur for noe?

Anonymkode: 9d413...dfa

Nei, men Erna blir det

få flere barn egoistiske drittunger så gamlehjemmet har ansatt når jeg er gammel(og at de kan norsk og ikke er importert)

Anonymkode: 9e084...d35

[AnonymBruker]

Vi valgte det av flere grunner. Jeg hadde en kjempefin graviditet og fødsel, og vi har virkelig nytet tiden med baby og småbarn (datteren vår er 2 nå). Jeg er litt trist for at vi ikke får oppleve det igjen, men grunnene we blant annet:

- Det økonomiske. Vi har helt gjennomsnittlig økonomi, og med ett barn er det mer romslig når det kommer til oppgraderinger av leilighet, reiser, sparing til barnet, det lille ekstra i hverdagen osv.

- Fleksibilitet og egentid. Vi nyter å ha kveldene for oss selv, at en av oss kan reise på weekend-tur med venner uten at det blir overveldende for den andre, at det er enkelt for besteforeldre å passe, at det er relativt enkelt å reise med ett barn osv.

- Muligheten for at vi får et "vanskelig" eller sykt barn nr 2 som ødelegger idyllen for familien.

- Jeg er selv enebarn og var alltid glad for å ikke ha søsken. Jeg var så glad jeg hadde et stille og fredelig hjem som bare var "mitt'. Jeg ønsker det samme for barnet mitt. Tilsvarende har mannen min en søster, men hun plaget han hele oppveksten og de har ikke særlig kontakt i dag annet enn felles julefeiringer med familien annenhvert år.

Vi er veldig komfortable med avgjørelsen.

Anonymkode: 5a24a...9a5

[AnonymBruker]

Vi valgte å kun ha ett barn fordi det var det vi i utgangspunktet ønsket. Ingen av oss ønsket en hel skokk, og syntes at ett barn i seg selv var mer enn nok. Følte det samme etter fødsel, og blir bare mer og mer sikker på at det er riktig for oss. 

Samme grunner som hun over: mer fleksibilitet/egentid, og vi får fulgt opp det barnet vi har uten at det går ut over andre barn/arbeid/livskvalitet osv. Tror barnet vårt har bedre av å vokse opp i et harmonisk hjem med fornøyde voksne, enn å vokse opp med et søsken og konstant stressede og sure foreldre.

Anonymkode: 22e0c...f61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi valgte å kun ha ett barn fordi det var det vi i utgangspunktet ønsket. Ingen av oss ønsket en hel skokk, og syntes at ett barn i seg selv var mer enn nok. Følte det samme etter fødsel, og blir bare mer og mer sikker på at det er riktig for oss. 

Samme grunner som hun over: mer fleksibilitet/egentid, og vi får fulgt opp det barnet vi har uten at det går ut over andre barn/arbeid/livskvalitet osv. Tror barnet vårt har bedre av å vokse opp i et harmonisk hjem med fornøyde voksne, enn å vokse opp med et søsken og konstant stressede og sure foreldre.

Anonymkode: 22e0c...f61

Jeg som skrev innlegget over, og kan definitivt også legge til bedre mulighet for å følge opp barnet og å virkelig være til stede.

I tillegg glemte jeg også tid til å pleie forholdet. Det å ha kveldene alene sammen nå er gull verdt. Vi prioriterer hverandre som par også, noe jeg er veldig glad for.

Anonymkode: 5a24a...9a5

[AnonymBruker]

Tenker de som bevisst velger ett barn har sine gode grunner. Du slipper å dele deg på flere, barnet får all den oppmerksomhet og hjelp foreldrene kan gi og det blir mer romslig med plass, penger osv.

Kjenner jeg har stor respekt for folk som stopper etter ett barn og ikke så mye for dem som for en hver pris skal ha et barn mer enn de egentlig har kapasitet til.

Vi leser jo mange tråder inne på forumet om følgene av dette.

Barn som ikke får nok oppmerksomhet (som utagerer og er krevende og har for mange stesøken) 

Som har diagnoser (foreldrene føler de kommer til kort og savner mer hjelp)

Om folk som har dårlig råd (har ikke penger til ferie og fritidsaktiviteter)

Foreldre med  sosial angst(vil ikke møte på foreldremøter og sosiale tilstelninger) osv osv

Alle disse har ofte fått flere barn enn de egentlig har kapasitet til.

Anonymkode: 4db52...5ac

[Snedig]

Hadde vel egentlig sett for meg 0 eller 2. men etter første barnet ville vi komme gjennom verste småbarnsperioden da vi slet mye med søvn. Plutselig var det gått såpass mange år at å starte på nytt overhodet ikke fristet. I tillegg begynte jeg å tenke mer og mer på hvor heldig vi har vært som har fått et friskt barn, og tør ikke ta sjansen igjen. Så da ble det kun ett barn. Og livet med enebarn er helt herlig.

[AnonymBruker]

Fordi vi trives så godt med livet vårt med ett barn. Vi har kapasitet til å legge og lese hver dag, råd og kapasitet til følge opp aktiviteter og skole, men likevel ha egentid, både far og jeg får trent og møtt venner, vi har råd til ferier, det er aldri rot og krangling og hyling, og ungen er sosial nesten hver dag likevel med mennesker hen har valgt (venner) i stedet for mennesker hen er påtvunget (søsken).

Anonymkode: ce285...d66

[AnonymBruker]

Er voksent enebarn, og har ALLTID ønsket meg søsken. Vokste opp med foreldre som bl.a brukte fritid, hobbyer og selvrealisering som forklaring på hvorfor jeg forble enebarn.

Nå er mor senior, og forventer MYE bistand og sosial oppfølging. Dette er ikke enkelt. Så nå mer en noen gang er ønsket om søsken stort. Bl.a for å ha noen å dele emosjonelle ting med. For med en dyptgående lojalitet, så snakker man lite med venner om krevende ting i familien.

Anonymkode: 38eea...3cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi valgte det av flere grunner. Jeg hadde en kjempefin graviditet og fødsel, og vi har virkelig nytet tiden med baby og småbarn (datteren vår er 2 nå). Jeg er litt trist for at vi ikke får oppleve det igjen, men grunnene we blant annet:

- Det økonomiske. Vi har helt gjennomsnittlig økonomi, og med ett barn er det mer romslig når det kommer til oppgraderinger av leilighet, reiser, sparing til barnet, det lille ekstra i hverdagen osv.

- Fleksibilitet og egentid. Vi nyter å ha kveldene for oss selv, at en av oss kan reise på weekend-tur med venner uten at det blir overveldende for den andre, at det er enkelt for besteforeldre å passe, at det er relativt enkelt å reise med ett barn osv.

- Muligheten for at vi får et "vanskelig" eller sykt barn nr 2 som ødelegger idyllen for familien.

- Jeg er selv enebarn og var alltid glad for å ikke ha søsken. Jeg var så glad jeg hadde et stille og fredelig hjem som bare var "mitt'. Jeg ønsker det samme for barnet mitt. Tilsvarende har mannen min en søster, men hun plaget han hele oppveksten og de har ikke særlig kontakt i dag annet enn felles julefeiringer med familien annenhvert år.

Vi er veldig komfortable med avgjørelsen.

Anonymkode: 5a24a...9a5

De aller fleste enebarn vokser opp ensomme uten søsken. Trist å ikke ha noen der være nære den dagen mor og far går bor! Står man alene igjen.😩

Evig takknemlig mine barn har hverandre💖💖💖

Anonymkode: 378e1...a09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De aller fleste enebarn vokser opp ensomme uten søsken. Trist å ikke ha noen der være nære den dagen mor og far går bor! Står man alene igjen.😩

Evig takknemlig mine barn har hverandre💖💖💖

Anonymkode: 378e1...a09

Jeg har søsken men vi har ingen kontakt i voksen alder.Min bror har aldri vært min støtte eller venn.

Anonymkode: 1ba75...2e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

De aller fleste enebarn vokser opp ensomme uten søsken. Trist å ikke ha noen der være nære den dagen mor og far går bor! Står man alene igjen.😩

Evig takknemlig mine barn har hverandre💖💖💖

Anonymkode: 378e1...a09

De som er enebarn vet ikke om noe annet og er vant til å være uten søsken. 
Nå er det heller ikke gitt at søsken holder sterkt sammen i voksen alder. 
Ofte har venner og svigerfamilie like stor betydning som søsken eller større slekt. 
Jeg har selv flere søsken, og har to barn selv. De har også kusiner og fettere. 
Man står heller ikke igjen alene, da har de muligens egen familie 

Anonymkode: ae08c...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

De aller fleste enebarn vokser opp ensomme uten søsken. Trist å ikke ha noen der være nære den dagen mor og far går bor! Står man alene igjen.😩

Evig takknemlig mine barn har hverandre💖💖💖

Anonymkode: 378e1...a09

Jeg har 3 søsken. Snakker med de kanskje en gang i året og er ikke spesielt nær. Kunne like gjerne vært enebarn. Jeg har mine venner og min svigerfamilie som jeg er langt mer knyttet til. Jeg skjønner heller ikke poenget med å komme inn i en tråd med den hensikt å fremmeheve seg selv og sitt eget valg ang antall barn så til de grader på bekostning av andres valg. Flott at du har fått de barna du ønsket og supert at andre får det antall de selv er fornøyd med.

Anonymkode: 9d413...dfa