Har jeg gjort en feil?

[Anonymjente97]

Hei! Vet ikke helt hva jeg skal kalle dette innlegget men, det handler om gaming og kjæresteforholdet/foreldrerollen

Jeg og kjæresten min venter vårt første barn som er rett rundt hjørnet, problemet vi sitter med nå er at barnerommet blir ikke påbegynt fordi han har gaming dataen sin der... jeg har ryddet plass og fjernet min hobby på soverommet så han kunne få sette dataen sin der da jeg har en noen lunde forståelse av hvor viktig dette er for han.... (vi har en liten leilighet som gjør det vanskelig å finne andre steder).

Jeg er veldig innstilt på at barnet skal få sitt eget barnerom siden det ikke er så stort heller. Men nå er ikke soverommet bra nok lengre og han begynner å "surmule" fordi nå får han ikke disse timene/en utfordring i hverdagen om hvor han skal game. 

Merk han spilte overhodet ikke i startet av forholdet og i de første 6 mnd, så jeg visste ikke at dette var en hobby/livsstil han hadde. Så når dette kom til lyset og han sluttet å ville tilbringe tid med meg så følte jeg meg nokså lurt da en gamer kjæreste var helt uaktuelt for meg.... så jeg har nå bitt i det sure eplet lenge og latt han holde på, men jeg klarer ikke å forholde meg til han når han skal være sur fordi han ikke vant en runde i spillet, at helga skal være ødelagt fordi han ikke fikk tak i den greia på spillet han ville ha. Og ikke minst det at vi ikke kan sitte i samme rommet ilag uten at en eller annen skjerm må være aktiv..   det er sjeldent rom for fine samtaler eller det å kunne "nyte livet sammen"

jeg har vært tålmodig med dette lenge fordi jeg elsker han, og jeg vil ha en fremtid med han og barn. Men nå begynner jeg å føle på at dette kan bli grunnen til et brudd når han ikke kan være mer ansvarlig og voksen rundt det.....

 

Hva skal jeg si? Jeg klarer ikke å holde maska under diskusjoner om dataen og gamingen hans uten å koke over helt, hvordan skal jeg takle dette?

 

Og for de som ikke tror jeg vet hvordan det er å ha en slik hobby, jeg har vært en gamer før og hatt dette som lidenskap lenge, men så at dette ble tidsoppslukende og gav meg en dårlig livskvalitet. Så jeg fant meg andre hobbyer som gir meg glede.

[AnonymBruker]

sorry og si det, men en ting er at dette er irriterende nå, så kommer du til å klikke av å ha det sånn når baby kommer.

bare bla deg igjennom trådene her om menn som sitter oppe og gamer hele natten og ikke hjelper mor som holder på å gå under pga søvnmangel og for lite avlastning.

 

 

Anonymkode: bb7f1...664

[AnonymBruker]

Beklager men her ser det ut til at du må bite i det sure eplet og kaste han ut. Han blir ikke bedre.

Virker for meg som han har spilt et spill for å få deg hektet, deretter gravid, og nå blir han sur for alt mulig.

Jeg tror du vil få det bedre ved å bo alene. 

 

Men, du kan jo sette ned foten og kreve samtale terapi og forsøke å få han til å se at han trenger å jpbbe med seg selv fordi han er urimelig. Men er det verdt det? Han er allerede så mye negativ at du ikke har det bra i forholdet i en periode dere burde hatt det som plommen i egget sammen og glede dere til det nye livet som kommer.

Sender deg en stor klem 

Anonymkode: c1c83...9bf

[Anonymjente97]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Beklager men her ser det ut til at du må bite i det sure eplet og kaste han ut. Han blir ikke bedre.

Virker for meg som han har spilt et spill for å få deg hektet, deretter gravid, og nå blir han sur for alt mulig.

Jeg tror du vil få det bedre ved å bo alene. 

 

Men, du kan jo sette ned foten og kreve samtale terapi og forsøke å få han til å se at han trenger å jpbbe med seg selv fordi han er urimelig. Men er det verdt det? Han er allerede så mye negativ at du ikke har det bra i forholdet i en periode dere burde hatt det som plommen i egget sammen og glede dere til det nye livet som kommer.

Sender deg en stor klem 

Anonymkode: c1c83...9bf

Vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det... han sier jo at han gleder seg, og jeg er helt avhengig av han økonomisk for at ting skal gå rundt for meg...

[AnonymBruker]

Kanskje dere burde snakke med en tredjeperson (for eksempel Familievernkontor) for å få klargjort ting skikkelig.

Samboeren din må virkelig skjerpe seg, og du trenger all støtte du kan få nå. Kanskje han vil ta dette mer alvorlig når han får snakket med deg sammen med en som har ekspertise på familieforhold.

Anonymkode: 0c9cd...6ed

[AnonymBruker]

Gamingen kommer nok ikke til å slutte.

 

Hobbyer må være lov til å ha, men det er viktig at du kommuniserer dine behov, og SPESIELT når baby kommer.

Babyen kommer til å være LIMT PÅ DEG i lang lang tid, og typen din kommer til å ha masse tid til å game da. Men du må være tydelig på at når du ber om hjelp, så må du få hjelp. Om det så er at han koser med baby når du skal dusje etc.

Anonymkode: a3367...175

[AnonymBruker]

Dere må sette dere ned og ha en ordentlig samtale om dette. Finn ei pute, sett dere på hver deres stol, mot hverandre, og følg regelen om at bare den som har puta skal snakke, og den som ikke har puta skal holde dønn kjeft og lytte. Slik kan dere kanskje begge, på en ordentlig måte, uten å begynne å krangle og kjefte, få forklart for hverandre hvordan dere føler dette.

Når dere begge har fått en forståelse for hva den andre tenker, bør dere få til en avtale om hvor, når og hvor mye tid som skal brukes på gaming. Du må også være tydelig på dine forventninger til hjelp fra din partner. Det å få barn er et felles prosjekt. Det beste for barnet er også at dere gjør dette sammen som et team. Det forutsetter at mannen kan rive seg løs fra gamingen og være til stede.

Det er klart at barnet bør få sitt eget rom. Det er nødvendig for å venne barnet til å sove alene. Soving i samme rom, og samsoving er hyggelig, men det kan være veldig krevende å avvende et barn med det når det blir større.

Anonymkode: 50169...95e

[AnonymBruker]

Anonymjente97 skrev (21 timer siden):

Og for de som ikke tror jeg vet hvordan det er å ha en slik hobby, jeg har vært en gamer før og hatt dette som lidenskap lenge, men så at dette ble tidsoppslukende og gav meg en dårlig livskvalitet. Så jeg fant meg andre hobbyer som gir meg glede.

Så fordi det gav deg dårlig livskvalitet skal du ta det fra andre som tydeligvis ser på det kvalitetstid? Han går nok lei av det etter hvert. Akkurat nå er det ingen hast. Men ikke glem at han også må stille opp med ungen når den tid kommer.

Anonymkode: f32d0...126

[petterm]

Anonymjente97 skrev (På 15.7.2024 den 22.23):

Vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det... han sier jo at han gleder seg, og jeg er helt avhengig av han økonomisk for at ting skal gå rundt for meg...

Hans problem at han gleder seg når han ikke prioriterer deg og han er sur.

Har du virkelig tenkt å dele bo med en eksta unge (han) de neste 18 årene mens han gamer?

Jeg er sikker på at du klarer deg økonomisk uten å bo sammen med han! Du får rettigheter og støtte som alenemor!

[AnonymBruker]

Ser alle skriver at det aldri blir bedre, men samboeren min har en kompis som la konsollen på hylla, etter han fikk barn. Startet med gradvis nedtrapping, frem til det ble fullstendig stopp i to år så langt. Det finnes et håp, men jeg tenker at holdningen hans må endre seg. 

Anonymkode: 0a1fd...636

[AnonymBruker]

Det høres utrolig frustrerende ut.

Helt i begynnelsen er det faktisk mest praktisk at babyen sover på deres soverom, den trenger ikke eget rom første halvåret.

Men hvis du velger å gjøre det slutt fordi han alltid prioriterer gaming som det viktigste har jeg forståelse for det. 

Anonymkode: a780f...f0b