Jeg føler at kona til min far har kontroll på han. Ingen initiativ fra far.

[Gjest Azarael]

Min far og kona hans har alltid vært tett i hverandre men etter at dem giftet seg så har dem blitt tettere, hun hadde kontroll på han fra før men nå er det blitt mer. Han tok sjeldent kontakt på eget initiativ, hun måtte alltid bli med, nå har det blitt enda mindre. Jeg har sendt far meldinger men han svarer sjeldent, i tillegg legger jeg ut ting på min snapchat når jeg gjør noe, som feks gå på tur, er på fine plasser, når jeg er hos halvsøsteren min, vise at jeg lever, i håp om at pappa skal ta mer kontakt men jeg føler at jeg ikke burde vise noe livstegn, kanskje han da begynner å undre "korleis har sønnen min det?" "har han det bra?" eller om det blir et negativt utfall av det? Jeg er ikke sikker. Min far har sagt at jeg vil alltid være sønnen hans, at det kan ikke forandres men jeg skjønner ikke, hvorfor ikke være der i sønnen sitt liv? Hvorfor ikke spørre hvordan det går?, det har han aldri gjort. Jeg er liksom den som må bevise alt, jeg er lei. Det nytter heller ikke å si noe til dem, for da blir dem såret av alt jeg sier. Både min far, hans kone og stedøtrene ser alle snappene jeg legger ut, men heller ingen initiativ fra stesøstrene mine heller, aldri vært. Hva skal man gjøre da? Far har bursdag den 18 juli, er ikke sikker på om jeg gidder å sende gratulasjon til han. 

Endret 15. juli av Azarael

[AnonymBruker]

Azarael skrev (26 minutter siden):

Min far og kona hans har alltid vært tett i hverandre men etter at dem giftet seg så har dem blitt tettere, hun hadde kontroll på han fra før men nå er det blitt mer. Han tok sjeldent kontakt på eget initiativ, hun måtte alltid bli med, nå har det blitt enda mindre. Jeg har sendt far meldinger men han svarer sjeldent, i tillegg legger jeg ut ting på min snapchat når jeg gjør noe, som feks gå på tur, er på fine plasser, når jeg er hos halvsøsteren min, vise at jeg lever, i håp om at pappa skal ta mer kontakt men jeg føler at jeg ikke burde vise noe livstegn, kanskje han da begynner å undre "korleis har sønnen min det?" "har han det bra?" eller om det blir et negativt utfall av det? Jeg er ikke sikker. Min far har sagt at jeg vil alltid være sønnen hans, at det kan ikke forandres men jeg skjønner ikke, hvorfor ikke være der i sønnen sitt liv? Hvorfor ikke spørre hvordan det går?, det har han aldri gjort. Jeg er liksom den som må bevise alt, jeg er lei. Det nytter heller ikke å si noe til dem, for da blir dem såret av alt jeg sier. Både min far, hans kone og stedøtrene ser alle snappene jeg legger ut, men heller ingen initiativ fra stesøstrene mine heller, aldri vært. Hva skal man gjøre da? Far har bursdag den 18 juli, er ikke sikker på om jeg gidder å sende gratulasjon til han. 

Bare å godta det. Stemor fra helvete. Jeg har det likt. Kuttet ut min far 15år siden. Beste valget❤❤ Husk du må velge gode mennesker inn i ditt liv!

Du vil aldri få noe mer av din far,han har valgt sin kone. Uansett hvor gal hun er. Velg gode mennesker🌺

Anonymkode: abfa2...eb9