Hva "angrer" du mest på med tanke på kjærlighet i livet ditt?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg overtenker alt, og sliter derfor med å finne en ny mann.. alt skal liksom være 100 %.. og derfor er jeg 38 og fortsatt singel. Var i et 10 år langt forhold, noe som gjorde meg sårbar mot å finne en ny, for redd for følelser. Men kanskje leit å ende opp helt alene også, selv om det også går fint selvfølgelig. 

Men.. hvis dere kunne skrudd tilbake tiden, hva hadde dere gjort anderledes? Noen regrets? 

Anonymkode: 33202...a47

[AnonymBruker]

Jeg skulle gått nesten 10 år før det tok slutt det siste forholdet. Men da hadde jeg ikke vært der jeg er i dag, og i ag er det et flott liv med ny mann

Jeg dveler vel lite ved ting, selv om jeg overtenker ting som ligger i fremtiden. Mine opplevelser med eksen former ikke forholdet til mannen nå. Synes ikke det kommer noe godt utav å se tilbake og tenke "hva om", og tenker også at vi må være litt flinke til å bearbeide egne traumer. Ikke bruke det som en "unnskyldning" for å ta ting vi sliter med inn i et nytt forhold

Prøv heller å tenke hva du ønsker mest i en partner. Er det viktigst at han er hjelpsom eller moteriktig? Arbeidssom eller flink i hagen? Treningsnarkoman eller mest glad i innekos? Ingen er jo perfekte, så man må velge den partneren som passer best til livet man ønsker å leve  

Anonymkode: 916c9...3d4

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er tro mot min egen verdi, respekterer meg selv som menneske, og elsker først og fremst meg selv. Når dette er på plass er det så mye enklere å navigere i kjærlighetslivet også.

Jeg ser på hendelser i livet som lærdom, henter ut det positive jeg kan finne og tar det med meg videre. Det negative ser jeg på, kjenner etter, finner ut hvorfor jeg havnet i nettopp den relasjonen, så gir jeg slipp og går videre. Dagene vi har tildelt på denne jorden er til for å leves, fylle tiden med gode, trygge relasjoner, raushet, gode minner av måltid, konserter, reiser, gåturer, latter, flause, osv. 

I regret nothing. 

Selv det dårligste forholdet har jeg brukt til noe positivt.

Anonymkode: 320c8...ade

[carlberner1]

Definitivt! Jeg burde mye tidligere innsett at hun og jeg var for ulike til at det var verdt(?) å bli værende sammen. Mye var bra, mye manglet og mye var ulikt mellom oss. Evnen og viljen til å innse det er ikke den beste i en alder av 21 med snøret i bånn.. Men dr*t i 100%, det er kun på film.

Så er det store spørsmålet hvor bra noe må være for å være bra nok. Der er det jeg som sliter som pule-sjuk festape, skapt for natterangel og festligheter. Det funker .. mindre bra sammen med en sjenert hverdag-traver. Hvem som har det beste utbyttet av hverdagene er det liten tvil om og det er visst flest av dem .. har jeg hørt 😕

Det dummeste og det jeg nok burde innsett først var at seksualitet var noe jeg måtte finne ut av i smug på si. Jepp, utro første gang etter syv år, og oppdagelsen eller oppvåkningen, "lyset" jeg så da burde jeg reagert annerledes på. Mange år senere fortalte en annen elskerinne at jeg hadde kjærlighetssorg - og det var helt riktig: jeg håpet og prøvde så inderlig å "få til" mer i forholdet. Etterpå er det enklere å se. Underveis fikk jeg flere ganger høre at man ikke kan gjøre om på folk, ei heller seg selv i særlig grad.

Til spørsmålet, etter en liten(?) omvei: at jeg ikke tidligere var oppmerksom på å ha det sex-livet som jeg hadde lyst på og være mer åpen og direkte på det. Å legge for mye lokk på det gjorde at jeg ble omkring 50 før jeg fant helt ut av meg selv der. Men det var herlig å finne ut av til slutt

[AnonymBruker]

Jeg tenker egentlig at jeg var for negativ og kritisk til en del venner som jg fortalte om. Det var jo lite interessant å høre på. Akkurat som jeg selv var bedre 🙄

Anonymkode: 1bea3...8e9

[carlberner1]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Det negative ser jeg på, kjenner etter, finner ut hvorfor jeg havnet i nettopp den relasjonen, så gir jeg slipp og går videre.

Anonymkode: 320c8...ade

Hvor mange forhold har du hatt? Og hvor mange skulle du ønske du hadde hatt - ideelt sett?

Jeg er ikke ute etter tallene, men er temmelig sikker på det første er større enn det andre. Mitt eget antall forhold er sikkert for lavt, men særlig å bli gamle sammen tror jeg vinner på å ha kjent hverandre lenge og ha mye felles historie.

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg ikke var litt mer "på". Hadde flere muligheter til forhold - og sex som jeg ikke "slo til" på. Det hadde gitt meg litt mer erfaring før jeg ble sammen med hun jeg er gift med.

Jeg har nok vært litt for beskjeden.

M60

Anonymkode: e5555...807

[AnonymBruker]

carlberner1 skrev (6 minutter siden):

Hvor mange forhold har du hatt? Og hvor mange skulle du ønske du hadde hatt - ideelt sett?

Jeg er ikke ute etter tallene, men er temmelig sikker på det første er større enn det andre. Mitt eget antall forhold er sikkert for lavt, men særlig å bli gamle sammen tror jeg vinner på å ha kjent hverandre lenge og ha mye felles historie.

Jeg har bikket 40 år. 

Fra 15-30 år hadde jeg 3-4 samboere. En døde dessverre, vi skulle gifte oss og hadde nok vart livet ut. 

Jeg var samboere med far til mitt barn i 6 år. Flott match, helt til vi ble foreldre. Han ble rett og slett sjalu på babyen og oppførte seg helt irrasjonelt. Etter det var jeg singel i årevis. 

Har i dag kjæreste som jeg håper blir ektemann etterhvert 🥰

Ut over det hadde jeg to kortete kjæresteforhold i tenårene. En var mitt første ligg, forelsket i tanken på en kjæreste. Den andre var fryktelig sjalu og slo meg ved en anledning. Jeg gjorde det slutt på flekken.

Jeg hadde ikke ville vært foruten noe av det. Selvfølgelig skulle jeg ønske min kjære ikke døde, og at vi giftet oss og fikk barn, bygget hus, studerte i utlandet, reiste, og ble gamle sammen. Men sånn er livet. Det har gitt meg uvurderlig innsikt i meg selv, tap, sorg, følelser generelt,  synet på livet. Mange lever et helt liv uten å være i nærheten av å oppleve den type kjærlighet vi to delte ❤️

Anonymkode: 320c8...ade

[carlberner1]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Fra 15-30 år hadde jeg 3-4 samboere. Anonymkode: 320c8...ade

<-kremt-> Jeg lurte ikke på tallene, men på forholdet mellom dem jeg spurte om.

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske at jeg hadde tenkt mer med hodet og mindre med hjertet. 

Søkte alltid den altoppslukende forelskelsen. Den går over, og man finner gjerne ut at man er for forskjellige. 

Anonymkode: c72c8...efd

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske at jeg forsto fra dag en at jeg har ingenting å tilby en mann. Jeg har ingenting menn vil ha, og menn liker meg ikke som noe annet enn en venn. Hadde jeg bare gjort det, i stedet for å prøve å sjekke selv, prøve å endre meg, og diverse annet, så hadde jeg spart meg selv for mye frustrasjon og vonde følelser. Og jeg kunne heller brukt mer tid og energi på noe jeg faktisk får til, og med mennesker som faktisk liker meg og gir noe positivt tilbake.

Det er helt latterlig hvor mye tid av mitt liv jeg har brukt på å komme meg på beina igjen etter å ha blitt såret og avvist. Aldri igjen! Det var ikke morsomt så lenge det varte. Og det var virkelig ikke verdt det.

Anonymkode: ae7f8...341

[carlberner1]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skulle ønske at jeg forsto fra dag en at jeg har ingenting å tilby en mann. Jeg har ingenting menn vil ha, og menn liker meg ikke som noe annet enn en venn. Hadde jeg bare gjort det, i stedet for å prøve å sjekke selv, prøve å endre meg, og diverse annet Anonymkode: ae7f8...341

Om du har rett her lar vi ligge. En annen virkning av at du hadde vært deg selv ville være at det var enklere for omgivelsene å se og finne ut hvem, hva og hvordan du var. Og slik kan få følger

[AnonymBruker]

At jeg ikke var mer kresen som ung og fant meg i for mye. Burde ventet på mr. perfekt, for han kom. Senere enn jeg skulle ønske, men han er PERFEKT for meg 

Anonymkode: 28001...e47

[AnonymBruker]

At jeg ikke spurte meg selv tidligere hva det var med meg som gjorde at jeg fant meg i så mye og at jeg kan ikke endre noen andre enn meg selv. 

""When you are not fed love on a silver spoon you learn to lick it off knives"

Anonymkode: b7ce1...a98

[AnonymBruker]

Jeg angrer ingenting. De feilene jeg gjorde, var basert på den kunnskapen jeg hadde da.

Feks min første kjæreste og jeg var ikke seksuely kompatibel i det hele tatt. Én ting var nå at vi hadde ulike ønsker for frekvens, men det virkelig leie var at hun hadde mye anger, skam og forvitring rundt sex. Hun kunne si at sex vi hadde hatt dagen før var ekkel. Sex hun selv hadde nytt. Hun var også sint fordi jeg hadde mer lyst enn henne. Var også ulike ønsker og verdier på noen punkt, og ikke minst kunne hun være sånn at hennes måte var "fasit", var slitsomt.  Jeg så meg blind på felles interesser og andre ting vi delte. Hadde aldri gått inn forholdet i dag. Merkelig nok er vi greie venner, det er bare som kjæreste vi var katastrofe. 

Mitt lengste forhold var veldig leit at ikke fungerte. Vet ikke om jeg helt skjønner hvorfor det ble slutt. Vi var samstemt på så mye. Årevis med sex, sandaler, gode opplevelser, støttet hverandre. Hadde det fint før "voksenlivet" med karriere, sykdom, gamle foreldre etc. kom. Da var det som om ei kortslutning gikk i ham.

Nummer 3 var for umoden. En del av meg savner ham men. Han klarte aldri å prate ordentlig om hva han følte. Føler meg dum som ikke så det bare fordi han var veldig hyggelig. Mr Konfliktsky. Kanskje jeg også er litt konfliktsky? 

Er i det fjerde lange forholdet nå. Har bare vært små tilløp til dating utenom disse 4. Han er virkelig ikke konfliktsky i det hele tatt. Derfor har jeg trua på oss. 

Skulle selvsagt ønske at jeg hadde vært med bare 1, eller 2. Trodde jeg og no2 skulle være sammen for alltid. 

Anonymkode: 41255...782

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei, 

Jeg overtenker alt, og sliter derfor med å finne en ny mann.. alt skal liksom være 100 %.. og derfor er jeg 38 og fortsatt singel. Var i et 10 år langt forhold, noe som gjorde meg sårbar mot å finne en ny, for redd for følelser. Men kanskje leit å ende opp helt alene også, selv om det også går fint selvfølgelig. 

Men.. hvis dere kunne skrudd tilbake tiden, hva hadde dere gjort anderledes? Noen regrets? 

Anonymkode: 33202...a47

Barnefedrene og 13 år  til sammen med helvete med 2 menn.

Var singel 7 år etterpå. Har nå kjæreste,han er bare god,men jeg er skadet emosjonelt å flytter aldri sammen med ny mann.

Anonymkode: d5f12...9dc

[Irak]

Jeg angrer ikke på noe. Tror at alt skjer for en grunn. Jeg benytter enhver situasjon til mestring, eller læring. Vil heller angre på noe jeg gjorde, framfor noe jeg ikke gjorde. Man lever bare en gang, og det er nå ❤️. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

At jeg ikke var mer kresen som ung og fant meg i for mye. Burde ventet på mr. perfekt, for han kom. Senere enn jeg skulle ønske, men han er PERFEKT for meg 

Anonymkode: 28001...e47

Samme her. Jeg hadde nok ikke nok tro på meg selv og tenkte ikke helt klart, godtok å bli behandlet annenrangs. Gikk opp ett lys for meg når jeg traff han jeg er gift med i dag.

Anonymkode: 25899...fe9

[AnonymBruker]

carlberner1 skrev (38 minutter siden):

Om du har rett her lar vi ligge. En annen virkning av at du hadde vært deg selv ville være at det var enklere for omgivelsene å se og finne ut hvem, hva og hvordan du var. Og slik kan få følger

Jeg hadde ikke begynt å prøve å endre meg, om jeg ikke hadde sett at menn ikke ville ha meg når jeg var meg selv. Men så spiller det visst ingen rolle om jeg er meg selv, eller prøver å late som jeg er noe annet, for menn vil ikke ha meg uansett. Bortkastet tid og energi. 

Anonymkode: ae7f8...341

[AnonymBruker]

Irak skrev (14 minutter siden):

Jeg angrer ikke på noe. Tror at alt skjer for en grunn. Jeg benytter enhver situasjon til mestring, eller læring. Vil heller angre på noe jeg gjorde, framfor noe jeg ikke gjorde. Man lever bare en gang, og det er nå ❤️. 

Det er bra du er slik,men hvis du har hatt noen jævlige forhold er det ikke så enkelt vet du. 

Anonymkode: d5f12...9dc