AnonymBruker Skrevet 15. juli 2024 #1 Skrevet 15. juli 2024 Ikke med en annen mann, men noe jeg ikke liker. Min tidligere samboer omkom i en fjellklatrerulykke for en del år tilbake. Min nåværende samboer (som jeg har barn med) er aktiv og glad i natur, men ikke fjellklatring. Hun vet mitt forhold til det. Hun har tidligere ytret et lite ønske om å klarte inne, samt ha med meg på det, men jeg har ikke ønsket dette. Hun tok BRATTkortet, og ønsket å begynne å klatre. Jeg var klar på at hvis hun skulle klatre ute, så kunne ikke vi være i forhold. Jeg klarer ikke være redd for henne når hun er der ute. Da er det bedre at hun gjør det hun vil gjøre, men at det da blir uten meg. Vi hadde en lang og god samtale om dette. Hun bedyret at hun er forsiktig og jeg måtte stole på henne. Og jeg gjør jo det. Jeg vet jo at hun ikke vil dø, men hvem vil det? Jeg vil ikke stå i veien for hennes ønsker i livet. Jeg kan ikke nekte henne leve livet, men da må det bli uten meg. Jeg har, etter utallige timer med psykolog (3 stk) innsett at jeg klarer ikke slappe av når hun er der ute. Da må jeg ta beroligende. Men når jeg ikke tar beroligende, gruer jeg meg til dagen hun skal ut. Det virket som hun aksepterte at fjellklatring ikke var så viktig for henne. Hun har nå vært på noen fjellturer, og hun forteller hvilke fjell hun er på, og det er ikke for å klatre. Men nå viser deg seg at hun faktisk har klatret. Klatreutstyr har hun lagret hos ei venninne. Hun må gjerne fortsette å klatre. Men det blir uten meg. Nå må jeg følelsesmessig distansere meg fra henne. For dette klarer jeg ikke. Anonymkode: 3a37b...fc5 1
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2024 #3 Skrevet 15. juli 2024 Hun har ikke vært utro. Slutt å misbruke ordet. Men hun har løyet. Forhold skal ikke baseres på løgn. Dere bør gå fra hverandre. Anonymkode: 370fc...31b 8
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2024 #5 Skrevet 15. juli 2024 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Hun har ikke vært utro. Slutt å misbruke ordet. Men hun har løyet. Forhold skal ikke baseres på løgn. Dere bør gå fra hverandre. Anonymkode: 370fc...31b Utro betyr å ikke være tro mot et løfte. Og et løfte hun ga meg, var at hun ikke skulle fjellklatre. At et for deg betyr noe annet gir ingen verdi. Det er hva faktisk ordet betyr, som har en verdi. Anonymkode: 3a37b...fc5 2 1 1
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2024 #6 Skrevet 15. juli 2024 Jeg skjønner veldig godt din bekymring, og det er synd hun ikke har klart å være ærlig med deg. Usikker på hva som er løsningen her. På den ene siden så er det neppe sunt for forholdet om du skal legge begrensninger på hennes utfoldelse, samtidig så er det uærlig av henne å gå på tvers av hennes lovnader. Det fremstår nok som litt sært for andre å ha denne dealbreakeren og du vil kanskje ikke få så mye støtte for det og vil få anbefalinger om at du må rydde opp i eget hodet. Samtidig er det mange nok som påberoper seg "spesialbehandling" p.g.a diverse traumer. Og at du har mistet din kjære i en klatreulykke kan absolutt defineres som et traume, og dermed må det være lov for deg å sette visse kriterier for hva du makter å hanskes med i et forhold. Og du har vært klar og ærlig med dette fra start, og hun har allikevel akseptert dette og gått inn i et forhold med deg. Ergo har hun selv forledet deg til å tro at dette er et forhold å satse på. Om du kjenner at du ikke kan leve med dette, så må du gjøre det du må gjøre for egen del. Selv sliter jeg med enorm skrekk for at noe skal skje mine nærmeste og jeg blir både kvalm, uvel og helt hinsides redd når kjæresten f.eks blir forsinket og ikke har gitt beskjed. Dette er noe jeg bare må leve med og forsøker å jobbe med meg selv for at dette ikke skal påvirke mine omgivelser for mye, men det koster mye i blant. Får lyst til å poppe piller for å slippe denne intense bekymringen som setter meg helt ute av spill. Føler med deg. Anonymkode: e43ff...149
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2024 #7 Skrevet 15. juli 2024 Skjønner du har traumer etter et vanskelig tap tidligere i livet. Du er tiltrukket av en viss type jente ser jeg ut fra det du skriver. Dessverre er det ikke forenelig med at du ikke har klart å jobbe med traumene dine og bedret din egen situasjon. Som du sier selv, man skal ikke begrense en partners liv. Dermed ser jeg ikke hvordan dette mellom dere er liv laga. Jeg har også opplevd traume og tap av samboer. Men jeg kunne aldri drømt om å legge bånd på en partner eller begrense deres liv. Da er jeg heller singel, noe jeg også var i 12 år. Jeg har inngått i et forhold med en forståelsesfull mann som jeg har lagt alle kort på bordet til. Jeg krever ikke at han skal slutte å gjøre sånn, ikke reise dit, ikke slik, men jeg forteller han hvordan jeg føler det og hvordan tankene mine løper avgårde. Sammen finner vi ut av det. Men aldri har han avlyst noe eller unnlatt å delta på noe for å skåne meg fra ubehaget. Det er avtalen. Angst og frykt er skapt i hjernen og er kun midlertidig. Husk det ❤️ Anonymkode: 18ba2...f24
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2024 #8 Skrevet 15. juli 2024 Du er jo redd for å miste henne, men hvis du slår opp, mister du henne jo? Merkelig at hun må gjøre akkurat den tingen av alt her i verden da. Min mening. Anonymkode: b5798...eda
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2024 #9 Skrevet 16. juli 2024 AnonymBruker skrev (På 15.7.2024 den 13.32): Ikke med en annen mann, men noe jeg ikke liker. Min tidligere samboer omkom i en fjellklatrerulykke for en del år tilbake. Min nåværende samboer (som jeg har barn med) er aktiv og glad i natur, men ikke fjellklatring. Hun vet mitt forhold til det. Hun har tidligere ytret et lite ønske om å klarte inne, samt ha med meg på det, men jeg har ikke ønsket dette. Hun tok BRATTkortet, og ønsket å begynne å klatre. Jeg var klar på at hvis hun skulle klatre ute, så kunne ikke vi være i forhold. Jeg klarer ikke være redd for henne når hun er der ute. Da er det bedre at hun gjør det hun vil gjøre, men at det da blir uten meg. Vi hadde en lang og god samtale om dette. Hun bedyret at hun er forsiktig og jeg måtte stole på henne. Og jeg gjør jo det. Jeg vet jo at hun ikke vil dø, men hvem vil det? Jeg vil ikke stå i veien for hennes ønsker i livet. Jeg kan ikke nekte henne leve livet, men da må det bli uten meg. Jeg har, etter utallige timer med psykolog (3 stk) innsett at jeg klarer ikke slappe av når hun er der ute. Da må jeg ta beroligende. Men når jeg ikke tar beroligende, gruer jeg meg til dagen hun skal ut. Det virket som hun aksepterte at fjellklatring ikke var så viktig for henne. Hun har nå vært på noen fjellturer, og hun forteller hvilke fjell hun er på, og det er ikke for å klatre. Men nå viser deg seg at hun faktisk har klatret. Klatreutstyr har hun lagret hos ei venninne. Hun må gjerne fortsette å klatre. Men det blir uten meg. Nå må jeg følelsesmessig distansere meg fra henne. For dette klarer jeg ikke. Anonymkode: 3a37b...fc5 Du må overvinne frykten din. Du sliter med frykt for å miste noen, forståelig. Men du kan ikke begrense deg pga det. Ta vare på forholdet, hva med å heie på henne? Være der for interessen hennes. Dere har barn sammen. Ta deg sammen og vær en mann. Anonymkode: e4d86...7d1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå