Ser melding, men svarer ikke

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ute etter et svar eller en løsning. Jeg vil bare lufte frustrasjonen min.

I flere år har jeg nevnt at hun ikke åpne meldinger verken på Messenger eller Snap hvis hun ikke har tid å svare. Det er kanskje en filleting, men det irriterer meg grenseløst!

Det er ofte meldinger med spørsmål, som jeg trenger svar på.
"Kan du handle inn før du kjører fra jobb"
"Kan du ta med fra jobb"
"Hvordan går det med barna"
"Er du enda på fjelltur"
"Går det bra med deg?"

Hun kan også skrive at det ene barnet skadet seg. Så spør jeg hvilken skade? Hun åpner meldingen, men svarer ikke. 1t senere ringere jeg. Da tar hun til slutt telefonen og svarer at ungen bare snublet på grusen og hylskrek. Jeg spurte hvorfor hun ikke svarte. Nei, fordi de fikk besøk på lekeplassen og hun ble opptatt. 

Hun har sagt at hun ofte åpner meldinger i stress bare for å lese, men hun har ikke tid å svare, og så glemmer hun av å svare. Det har resultert i at hun glemmer det hun skal gjøre. F.eks handle, ta med ting fra bhg osv. Etter 9 år, er det ikke en brøkdel bedre engang! I en periode sa hun at hun ikke skulle åpne før hun hadde tid å svare. Hva endte det med? Jo, hun åpnet ALDRI! Så da kom hun hjem og så spørsmålet til middag. Jepp, vi hadde ikke ris til middagen...

Anonymkode: 72d48...b1a

[Minosa]

Kanskje bedre å ringe i stedet for å sende melding?

[AnonymBruker]

Høres ut som ar hun bare er sånn. Så får du jobbe med å regulere ned frustrasjonen din rundt dette. Hvis det er noe alvorlig får du vite det.

Anonymkode: 961c1...dfe

[AnonymBruker]

Jeg er sånn selv hvis jeg blir distrahert eller det er for mye som skjer rundt meg når noen sender melding. Bedre å ringe 😊

Anonymkode: ca33c...b62

[AnonymBruker]

Jeg har informert alle jeg kjenner om at jeg egentlig ikke liker mobilen og at jeg dermed er elendig på å svare telefonen, ringe tilbake raskt nok eller svare på meldinger. Jeg prioriterer alltid den personen jeg er med i levende live, der og da. Mobilen er gjerne på lydløs og lagt bort.

For meg er dette en take it or leave it situasjon. Jeg har alltid vært sånn. Kjøpte meg heller ikke smarttelefon før det ble tvingende nødvendig. Og da mest fordi jeg brukte den til å ta bilder av barna og naturen med.

Aksepter det, eller move on. 

Skal du kreve endringer så må de endringene begynne hos deg selv.

Planlegg middagen og innkjøp kvelden før. Mangler du noe så handler du det som trengs selv. 

Avtal oppgaver om morgenen før dere går ut døren, eller helst kvelden før.

Vil hun på lekeplassen så går hun på lekeplassen, uten mobil også om hun vil det. 

Hvorfor skal du ha sånn kontroll over henne og tilgang på henne til enhver tid?

Anonymkode: 0199b...c7c

[AnonymBruker]

Jeg forstår frustrasjonen din, jeg er lik som deg. Men må jobbe litt med meg selv der at alle ikke tenker som meg. Men det burde jo hun også å gjøre sånn at dere møtes på midten. 

Anonymkode: 2d3dc...86c

[AnonymBruker]

Da sender jeg alltid ; " hallo, fikk du meldingen min?" Jeg forventer svar på noe som er så enkelt å svare på. Ikke alltid det omstendigheter rundt tillater meg å ringe, f.eks på jobb eller med mye støy rundt meg. 

Anonymkode: 6b2b2...7c4

[luxifine]

Er det ting du må ha svar på der og da bør du ringe når du ser hun leser det. Ellers er jeg enig med deg, jeg blir og kjempeirritert på eksen som gjør det samme. Koster han to sek å skrive "ja", "nei" eller trykke på👍

[Andro]

Hun har åpenbart ikke kapasitet til å være både på telefonen og i den aktuelle situasjonen samtidig.
Gi beskjeder uten å forvente svar istedet for å stille spørsmål. "Kjøp med ris"
Det er godt mulig at hun kan ha ADHD eller noe?
Alternativt er hun ikke spesielt opptatt av hvordan du har det?
Det første alternativet vil si at hun gjør som best hun kan, det andre... ikke. Du kjenner hennes nivå av empati og ansvarsfølelse, og vet om hun prøver som best hun kan uten å få det til eller om du burde kunne forvente at hun følger opp sine egne meldinger.
Kanskje er det din egen respons du bør jobbe mest med?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har informert alle jeg kjenner om at jeg egentlig ikke liker mobilen og at jeg dermed er elendig på å svare telefonen, ringe tilbake raskt nok eller svare på meldinger. Jeg prioriterer alltid den personen jeg er med i levende live, der og da. Mobilen er gjerne på lydløs og lagt bort.

For meg er dette en take it or leave it situasjon. Jeg har alltid vært sånn. Kjøpte meg heller ikke smarttelefon før det ble tvingende nødvendig. Og da mest fordi jeg brukte den til å ta bilder av barna og naturen med.

Aksepter det, eller move on. 

Skal du kreve endringer så må de endringene begynne hos deg selv.

Planlegg middagen og innkjøp kvelden før. Mangler du noe så handler du det som trengs selv. 

Avtal oppgaver om morgenen før dere går ut døren, eller helst kvelden før.

Vil hun på lekeplassen så går hun på lekeplassen, uten mobil også om hun vil det. 

Hvorfor skal du ha sånn kontroll over henne og tilgang på henne til enhver tid?

Anonymkode: 0199b...c7c

Kommentarer som det her er et håpløse! 

Hvor står det at jeg skal ha kontroll over henne? Hvor står det at jeg sender henne melding hvert 5. minutt?! Ingen plasser. Ingen! Det er når jeg først sender henne meldinger dette skjer. Det kan være den første meldingen jeg sender ila en arbeidsdag. 

Jeg må ikke har kontroll eller tilgang til henne til enhver tid. Absolutt ikke. Hun gjør akkurat det hun selv vil. 

 

Anonymkode: 72d48...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kommentarer som det her er et håpløse! 

Hvor står det at jeg skal ha kontroll over henne? Hvor står det at jeg sender henne melding hvert 5. minutt?! Ingen plasser. Ingen! Det er når jeg først sender henne meldinger dette skjer. Det kan være den første meldingen jeg sender ila en arbeidsdag. 

Jeg må ikke har kontroll eller tilgang til henne til enhver tid. Absolutt ikke. Hun gjør akkurat det hun selv vil. 

 

Anonymkode: 72d48...b1a

Jeg traff tydeligvis en nerve uansett om du er enig i innholdet eller ikke.

Dette er et diskusjonsforum, og jeg delte mine tanker som svar på h.i. ditt. 

Når jeg leste innlegget ditt, tolket undertonen og kjente etter hvordan jeg hadde følt det om du var mannen min som sendte den type meldinger som du selv ga som eksempler, så hadde jeg kjent meg litt kvelt og forsøkt kontrollert når du følger opp med irritasjon, kanskje aggresjon? Ikke vet jeg.

Det har gått 9 år. Du verken aksepterer eller elsker henne for den hun er. Du går rundt på niende året og forventer hun skal endre en integrert del av seg selv for å lystre dine behov.

Innlegget ditt oser ikke av kjærlighet, beundring, respekt, begjær, raushet. Egentlig ganske motsatt. 

Men hei, hva vet jeg. Du kan være husband of the year og alles drømmemann for alt jeg vet 😇 

Budskapet er uansett det samme: 

Du kan ikke forandre andre, bare deg selv.

Anonymkode: 0199b...c7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er ikke ute etter et svar eller en løsning. Jeg vil bare lufte frustrasjonen min.

I flere år har jeg nevnt at hun ikke åpne meldinger verken på Messenger eller Snap hvis hun ikke har tid å svare. Det er kanskje en filleting, men det irriterer meg grenseløst!

Det er ofte meldinger med spørsmål, som jeg trenger svar på.
"Kan du handle inn før du kjører fra jobb"
"Kan du ta med fra jobb"
"Hvordan går det med barna"
"Er du enda på fjelltur"
"Går det bra med deg?"

Hun kan også skrive at det ene barnet skadet seg. Så spør jeg hvilken skade? Hun åpner meldingen, men svarer ikke. 1t senere ringere jeg. Da tar hun til slutt telefonen og svarer at ungen bare snublet på grusen og hylskrek. Jeg spurte hvorfor hun ikke svarte. Nei, fordi de fikk besøk på lekeplassen og hun ble opptatt. 

Hun har sagt at hun ofte åpner meldinger i stress bare for å lese, men hun har ikke tid å svare, og så glemmer hun av å svare. Det har resultert i at hun glemmer det hun skal gjøre. F.eks handle, ta med ting fra bhg osv. Etter 9 år, er det ikke en brøkdel bedre engang! I en periode sa hun at hun ikke skulle åpne før hun hadde tid å svare. Hva endte det med? Jo, hun åpnet ALDRI! Så da kom hun hjem og så spørsmålet til middag. Jepp, vi hadde ikke ris til middagen...

Anonymkode: 72d48...b1a

Jeg hadde blitt gærn! 
tenker at det praktiske er å sette seg ned og bli enig om hvordan kommunikasjon skal foregå. Altså ikke hvordan en ønsker den skal fungere- men noe begge er enig om. Slik det er nå fungerer opplagt ikke.

Middag er jo greit. Den kan dere sammen sjekke dagen før at alt er der, og da bli enig om hvordan mangler skal skaffes. Hva skal det spørres om , eller informeres om, på melding er og greit å ha en regel på og hvilken kanal som er for viktige ting. 
om hun da velger å ha alarm på telefonen, sette av tid i kalender eller lapp på rattet i bilen for å huske å sjekke den kanalen, blir opp til henne å løse. 

det burde jo for de fleste være selvsagt å forstå viktigheten av info dersom du selv meldte at barnet var skadet. Når det ikke er det tenker jo jeg en alvorlig svikt i flere evner. 

Anonymkode: 38486...aa9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg traff tydeligvis en nerve uansett om du er enig i innholdet eller ikke.

Dette er et diskusjonsforum, og jeg delte mine tanker som svar på h.i. ditt. 

Når jeg leste innlegget ditt, tolket undertonen og kjente etter hvordan jeg hadde følt det om du var mannen min som sendte den type meldinger som du selv ga som eksempler, så hadde jeg kjent meg litt kvelt og forsøkt kontrollert når du følger opp med irritasjon, kanskje aggresjon? Ikke vet jeg.

Det har gått 9 år. Du verken aksepterer eller elsker henne for den hun er. Du går rundt på niende året og forventer hun skal endre en integrert del av seg selv for å lystre dine behov.

Innlegget ditt oser ikke av kjærlighet, beundring, respekt, begjær, raushet. Egentlig ganske motsatt. 

Men hei, hva vet jeg. Du kan være husband of the year og alles drømmemann for alt jeg vet 😇 

Budskapet er uansett det samme: 

Du kan ikke forandre andre, bare deg selv.

Anonymkode: 0199b...c7c

Han skriver åpenbart innlegget etter 9 år med frustrasjon, da er det ikke rart han ikke skriver beundrende om henne akkurat nå. Jeg har en bestevenninne som er likedan og ja, man kan bli sprø. Nå bor vi ikke sammen så jeg lever fint med det, hadde det vært en partner derimot hadde det vært mye verre. Man mangler rett og slett omtanke når man ikke kan svare raskt på enkelte spørsmål som er essensielle. Om man først sender at barnet har skadet seg og så ikke svarer på oppfølgingsspørsmål så er det jo psykisk terror og bare vente om det har gått bra eller ikke. 

Ellers sier jeg ikke at man skal sitte klistret til telefonen, det gjør ikke jeg heller. Og sender jeg melding til noen og de ikke svarer på en halv dag plager det meg ikke fordi jeg tenker de er opptatt på jobb og ikke har sett meldingen. Men hun leser jo meldingene og det tar 1 sek å svare. 

Anonymkode: 612c2...f9a