Hvordan senke egne forventninger til ferie?

[AnonymBruker]

Jeg elsker ferie, reise bort- både kort og langt, ha mange planer og gjøre mye forskjellig sammen som familie.

Situasjonen nå med to barn som begynner å bli store, 9 og 13 år, er at de ikke ønsker å gjøre så mye.

Vi har akkurat kommet hjem fra en uke i Spania som forsåvidt var fint selv om også her måtte mine forventninger skrus ned. Jeg så for meg bading, lek og kos på stranda. Sene kvelder med spill og skravling som familie. Ut å utforske og titte. Og det ble litt av det og tror ungene hadde det fint, men de kjedet seg også, ville hjem til venner og ofte var svaret "vet ikke" om vi foreslo ting å gjøre. Jeg kjente litt på skuffelse tror jeg, at det ikke ble helt som jeg hadde tenkt? 

Nå er vi hjemme igjen, og vi har egentlig flere steder vi kan dra både en familiehytte, besøke familie eller ut med båten vår, men barna har lyst til å være hjemme. Og egentlig så er det greit, ser at ungene koser seg hjemme med å være ute med venner og ta livet med ro, men det er en omstilling for meg kjenner jeg.

Prøver å overtale familien til en tur ut med båt f eks, rolige kvelder med solnedgang, fisking, grilling, bading og sjøluft, men været er såsom så og både mann og unger er litt lunkene mens jeg elsker tur ut på sjøen. Og de andre koser seg stort sett de også bare vi kommer oss avgårde, men det er tungt å dra igang lyst og engasjement kjenner jeg. 

Koser meg hjemme også med turer i skogen med lydbok på øret eller med en bok på verandaen.  Men så er det det med å reise bort da - flere som har det litt på samme måte? Dette ble langt men tanker? Hvordan snu dette meg egne forventninger? Vet jo at jeg egentlig har det best når de andre har det bra! 

Anonymkode: b75c8...245

[Fjelldronninga]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg elsker ferie, reise bort- både kort og langt, ha mange planer og gjøre mye forskjellig sammen som familie.

Situasjonen nå med to barn som begynner å bli store, 9 og 13 år, er at de ikke ønsker å gjøre så mye.

Vi har akkurat kommet hjem fra en uke i Spania som forsåvidt var fint selv om også her måtte mine forventninger skrus ned. Jeg så for meg bading, lek og kos på stranda. Sene kvelder med spill og skravling som familie. Ut å utforske og titte. Og det ble litt av det og tror ungene hadde det fint, men de kjedet seg også, ville hjem til venner og ofte var svaret "vet ikke" om vi foreslo ting å gjøre. Jeg kjente litt på skuffelse tror jeg, at det ikke ble helt som jeg hadde tenkt? 

Nå er vi hjemme igjen, og vi har egentlig flere steder vi kan dra både en familiehytte, besøke familie eller ut med båten vår, men barna har lyst til å være hjemme. Og egentlig så er det greit, ser at ungene koser seg hjemme med å være ute med venner og ta livet med ro, men det er en omstilling for meg kjenner jeg.

Prøver å overtale familien til en tur ut med båt f eks, rolige kvelder med solnedgang, fisking, grilling, bading og sjøluft, men været er såsom så og både mann og unger er litt lunkene mens jeg elsker tur ut på sjøen. Og de andre koser seg stort sett de også bare vi kommer oss avgårde, men det er tungt å dra igang lyst og engasjement kjenner jeg. 

Koser meg hjemme også med turer i skogen med lydbok på øret eller med en bok på verandaen.  Men så er det det med å reise bort da - flere som har det litt på samme måte? Dette ble langt men tanker? Hvordan snu dette meg egne forventninger? Vet jo at jeg egentlig har det best når de andre har det bra! 

Anonymkode: b75c8...245

Man har jo forventninger og en forestilling om ferien og hvor kos det skal bli. Da ser man utelukkende kun det som er positivt. Og det er jo bra. Men sutring og klaging og skitne barn hører med. De er seg selv uansett hvor de er. 
Å legge lista lavt og ta det etter barnas behov er ofte det beste. 

da jeg var tenåring var jeg en måned i Asia på ferie med familien. 
vi var oppe tidlig og kom hjem på kvelden. Vi reiste rundt i landet og opplevde alt som kunne oppleves. Det ble rett og slett for mye inntrykk, og jeg var sliten etter lange bilturer og alt vi skulle se. 
Men herregud så mye jeg opplevde. 
unger har ikke vondt av å kjede seg heller. De har vært ei uke i syden og dere gjør mye med de.