Gå til innhold

Hvordan føltes det møte mannen i deres liv? (Eller en av de)


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Ønsker beskrivelse av hvordan dere opplevde det. 
 

Var det umiddelbar tiltrekning? Ble dere interessert med en gang? Kom følelsene fort? Og lignende. 

Anonymkode: 14937...9dc

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Med min nåværende mann var det umiddelbar tiltrekning på første date. 
Med min eks så var det vennskap over tid som gikk over i et kjærlig forhold. 

Anonymkode: 73b6b...e31

Skrevet

Med han ene jeg virkelig følte var mannen i mitt liv var det tiltrekning fra første stund. Vi kjente til hverandre i flere år før vi ble kjent, og når begge ble single smalt det fra første date. Var stormforelsket i flere år :)

Tviler litt på om det er mulig å oppleve noe sånt igjen, men det er lov til å håpe 🥰

AnonymBruker
Skrevet

De mennene jeg følte de mest magiske sommerfuglene med, var de mennene som jeg egentlig ikke hadde sjans på 😅 Vi datet i noen måneder og så forsvant de. Fant meg til slutt en snill mann 😊 Aldri hatt sommerfugler med ham, men erfaringsmessig så vet jeg godt at de forsvinner etter et års tid uansett hvem man gifter seg med 😊 Det viktigste er en snill og trofast mann med gode verdier og samme ønsker for livet, vi har fått 3 nydelige barn sammen 😊

Anonymkode: 5b447...bb4

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Var umiddelbart tiltrukket da jeg så ham første gang, men turte ikke ta kontakt. Vi jobbet i samme bedrift men på ulike avdelinger og jeg så på hele ham at jeg likte personligheten også, selv uten å kjenne ham. Visste han var den rette lenge før vi ble kjent, og heldigvis var det gjensidig 🥰

Anonymkode: d047d...c9e

AnonymBruker
Skrevet

Min nåværende kjæreste. Var avstandsforelsket noen mnd (jeg er god venn med broren hans) , før han fattet interesse for meg. Er stormende forelsket 🥰

Anonymkode: 3e254...23a

Skrevet (endret)

Følte stor tiltrekning til ham jeg ble først gift med. Følte jeg var heldig som hadde fått en så flott og omgjengelig ordentlig mann. Det viste seg at jeg tok feil.

Nå har jeg truffet en mann jeg skjønte var han jeg ville dele resten av livet med. Følte meg igjen heldig, og han er verdens snilleste og mest omsorgsfulle jeg vet. Den store tiltrekningen følte jeg ikke, men trivdes sånn sammen med ham, at det bare utviklet seg mer og mer, og jeg ble mer og mer sikker på at han er den rette.

Føler nå at jeg er mye mer glad og smiler mye mer. Blir glad hver gang jeg ser ham.

Endret av exictence
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Med han som var mitt livs store kjærlighet så begynte det med umiddelbar "wow!" Fra første blikk for hans del. Vi gikk første året på videregående og jeg hadde allerede en kjæreste et par år eldre. For meg var det en trygg tilhørighet der jeg hele tiden søkte til han ubevisst. Vi gikk i samme klasse og så hverandre hver eneste dag. Det skulle gå 3 år. Men vi var ferdig med russetiden og vgs, vi alle skulle reise hver til vårt, han på universitet i Norge, jeg til en europeisk storby. Vi møttes tilfeldig på en festival iløpet av den sommeren, og da øynene våre møttes så slo lynet ned. Jeg ble fylt av en ubeskrivelig kjærlighet og ro og trygghet og glede og.. ja... vanskelig å beskrive. Vi bare stod der og gliste, og fra det sekundet var det oss to. Det var to uker til studiestart, men jeg takket nei til plassen ved det anerkjente universitetet i utlandet, heiv meg på restetorget på samordna opptak, og flyttet 10 dager senere til byen han hadde flyttet til.

Dessverre ble han noen år seinere kreftsyk og døde. Vi rakk å flytte sammen og forlove oss, men ikke gifte oss eller få barn sammen. 

Det har vært et par samboerforhold inni mellom der etterpå, men aldri denne type kjærlighet. 

Helt til jeg møtte han jeg er sammen med nå. Vi er voksne, med hver våre barn. Vi møttes på nytt nå etter 20 år på hver vår kant. En litt lik opplevelse der vi helt tilfeldig går på hverandre på en tilstelning og blir introdusert for hverandre pga felles kjente. Men hadde en lignende situasjon der lynet bare slår ned. Blikkene våre møttes, og vi bare ser på hverandre, og jeg blir fylt med denne følelsen av "selvfølgelig er det du, her hører jeg hjemme". Det har vært oss to siden det sekundet. Det er snart to år siden.

Jeg og han er nok veldig ulik, og jeg har måtte tenke med fornuften, ikke bare hjertet. Men har landet på at det bare får står til. Går det ikke så går det ikke.

Anonymkode: 41a86...a48

  • Liker 2
  • Hjerte 3
Skrevet

Umiddelbar tiltrekning. Han fikk meg til å føle meg trygg med en gang, og at vi var ekstremt like. Kjemien stemte helt, det var rett og slett fantastisk å føle på.

AnonymBruker
Skrevet

Traff min på en fest jeg egentlig ikke ville på, så hans første inntrykk av meg var at jeg var sur. 😆

Jeg var tiltrukket av han, men syntes ikke han var noe "spesielt" egentlig. Vi tilbrakte natta sammen (ikke sex) og jeg husker at jeg tenkte at jeg følte meg trygg og "hjemme" i favnen hans. Hadde ikke kontakt med han på noen dager etter det, men i følge de rundt meg, kunne jeg ikke slutte å prate om han. Traff hverandre noen uker senere etter å ha skrevet brev og snakket sammen på telefon (og noen av mine første sendte sms!), og har vært sammen siden. Nå 27 år senere er det fortsatt som å komme hjem når han klemmer meg. 

Anonymkode: 1e8dc...613

AnonymBruker
Skrevet

Det gikk ikke så bra, for selv om han er mannen i midt liv, var ikke jeg kvinnen i hans liv. Det skiller 13 år mellom oss, jeg er i 40 årene og han i 50 årene. Han syns jeg er for ung...

Anonymkode: 7592f...bf1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Følte umiddelbar tiltrekning til profilen hans (tinder) pent smil, fine øyne og appellerende bio. Så møttes vi, han var hyggelig, men jeg syntes ikke han var sååå kjekk. Så skulle vi møtes igjen og han hadde vært hos frisøren og fått klippet skjegg og hår (mange mnd siden sist) og han var kjekkere enn noen gang! 🥰

Anonymkode: d80bf...1a8

AnonymBruker
Skrevet

Vi var venner/bekjente en stund først, jeg forelsket meg gradvis i ham, han var ikke interessert tilbake. Det var stor geografisk forskjell og jeg var i starten av 20-årene mens han var nesten 10 år eldre. Da jeg endelig fikk overtalt ham til en date så føltes det veldig trygt og avslappet hele tiden. Vi dro på "sightseeing" siden jeg ikke hadde vært i hans hjemby før, hørte på musikk og bare snakket om vær og vind, ikke noe "intervju" eller klein flørting. Neste date (som jeg også tok initiativ til) spilte vi dataspill sammen før vi skulle sove i samme seng - og han la seg bare og sovnet. Det er kanskje rart for andre at jeg tolket det som noe positivt, men jeg gjorde nå det - da kunne jeg bare ligge inntil ham og kose uten å være nervøs rundt at vi skulle ha sex. 

(Nå har vi vært sammen i 20 år.)

 

Anonymkode: e3812...7bf

AnonymBruker
Skrevet

Han er den kjekkeste jeg har sveipet til høyre - han her var kjekk på en annen måte enn de typiske "hunksa", en skikkelig Ola Nordmann født med ski på beina og atletisk type. Ergo, egentlig ikke min type, jeg er asfaltslikker, mens han her hoppet i fallskjerm og greier 😂 Men jeg var bare ute etter å ha det gøy og bli kjent med nye mennesker, vi chattet nesten ikke før vi møttes, og jeg hadde egentlig ingen forventninger. 

Så vi avtalte å møtes over en øl, jeg kom først og satt med snuta ned i mobilen og fikk med meg at noen satt seg ned ved bordet. Kikket opp og så tidenes største smil. Det sa ikke pang på en fyrverkeri-måte, men jeg ble skikkelig satt ut, for det var noe. Så begynte vi å snakke og det var så himla lett og enkelt og naturlig. Det var som å komme hjem, litt sånn "Shit, der er du jo". Får litt gåsehud mens jeg skriver det nå, men det var rett og slett magisk. 

Om følelsene kom med én gang? For han - ja. For meg óg, men jeg måtte freake litt ut og nesten avslutte relasjonen før jeg turte å føle ordentlig på dem. Det var overveldende, og selv om det føltes riktig, var det også skummelt. Han medførte at jeg plutselig stod ved et skikkelig stort veiskille i livet, og jeg er rutinedyr som ikke er glad i forandringer. 

Han ga meg den tiden jeg trengte. Nå sitter jeg her 3 år senere med ring på fingeren i huset våres og er så lykkelig at jeg må klype meg i armen. Jeg fant virkelig min person. 

Anonymkode: e8242...50c

Skrevet
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ønsker beskrivelse av hvordan dere opplevde det. 
 

Var det umiddelbar tiltrekning? Ble dere interessert med en gang? Kom følelsene fort? Og lignende. 

Anonymkode: 14937...9dc

At tiden gikk fryktelig fort. Akkurat som vi satt inni en boble og bare han og jeg eksisterte. Og en ro inni meg, selv om det boblet over av følelser.

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Møttes på en datingapp.
 

Jeg har aldri følt på «The One» med noen før, men har hatt seriøse forhold og vært gift(var ung og naiv)

Chattet noen dager, men vi hadde så mye å prate om at vi ringte. Vi ble sittende i over 3 timer å prate og alt med han trakk meg mot han.

Da vi møttes noen dager senere var det en øyeblikkelig kjemi og første date varte 1 døgn 🤭

Etter det var det oss. Han er som å komme hjem og sammen finner vi en ro vi aldri har kjent på før.

 

Anonymkode: 9459e...5c1

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...