Snakke med eks svigermor?

[AnonymBruker]

Hei. 
 

Jeg er en mor til to barn som har kommet ut av forholdet til barnefar som har mishandlet meg psykisk. 
 

Jeg har blitt psykisk mishandlet og til tider fysisk, og jeg nådde et punkt med mye sinne og med tanke på barna fant jeg styrken til å gå fra barnefar. 
Barnefar sin familie bor i Sverige og det at vi bor i Norge skapte allerede i forholdet vårt et slags narrativ blant hans familie om at jeg ville ta fra han sin familie, noe jeg aldri ville. Jeg har blitt kalt kontrollerende og han har fått meldinger om at jeg har forandret han.

Han har sagt ofte til meg at hans familie har sagt stygge ting om meg og derfor har jeg heller ikke vært så komfortabel rundt de. Jeg har opplevd mye respektløst av de så derfor har jeg trodd på det han har fortalt. Nå begynner jeg å lure på om det har vært løyn. Jeg tror han har lagt mye skyld på meg for problemer han har hatt med sin familie for å slippe å ta ansvar selv, for han legger alltid skyld på andre for problemene sine og det gir sjeldent mening. Han tar aldri ansvar.
Det virker som familien hans ikke vet at han har en fortid med mye rus, det er det eneste jeg blandet meg inn i når det kommer til hvordan han har levd livet sitt. 
Jeg vet det ikke er min oppgave men hans historie med rus har påvirket hvordan han har behandlet meg veldig, og har vært skremmende for meg. Da vi etterhvert fikk barn følte jeg på et kontrollbehov rundt det for barna sin skyld. Han løy mye om dette temaet da vi skulle bli foreldre og jeg var veldig naiv. Jeg trenger ikke kommentarer om at det er min feil fordi jeg valgte å være sammen med han og få barn med han, de som har opplevd mishandling vet hvor nyansert det er.

Jeg har jo også brydd meg om han og så det er også derfor. 
Annet enn det har jeg ikke vært kontrollerende, han har vært veldig kontrollerende mot meg. 
Nå som vi ikke er sammen mer merker jeg at familien hans og spesielt hans mor behandler meg som om jeg har mishandlet han og han er et uskyldig offer av meg. Jeg syns det er veldig vondt da jeg føler at jeg har utsatt meg selv for mye og hatt det veldig vanskelig i dette forholdet.

Jeg er ikke overrasket over dette da han påstår det samme til meg, så jeg er ikke overrasket om han lyver til sin familie for å få fokuset over på mine feil og skjule sine egne. 
Jeg kommer til å måtte ha hans familie i livet mitt i mange år fremover pga barna, egentlig resten av livet. 
Jeg ser ikke familien ofte men jeg merker at når jeg står i min morsrolle blir alle mine avgjørelser sett på som kontrollerende og dårlig gjort mot barnefar, men hans familie vet ikke de tingene jeg vet om han og det virker ikke som de vet hvordan han kan være. Han fremstiller seg selv som en fantastisk far men han er den typen som ikke passer på trygghet og de hverdagslige tingene barn trenger, jeg må ta alle de strenge avgjørelsene og dette merker jeg at blir sett negativt på av hans familie, de vet ikke at han ikke tar noe ansvar for sånt siden de bor så langt unna. 

Mitt spørsmål er om jeg burde bruke tid på å komme meg til Sverige for å prøve å snakke med hans mor. Det er ikke bra for barn å merke den stemningen som er mellom oss nå, det er det viktigste for meg å prøve å fikse. I tillegg påvirker det meg fortsatt psykisk og jeg føler at jeg aldri kommer meg unna mishandlingen. 
Jeg ønsker ikke å ødelegge forholdet barnefar har til familien sin, men jeg orker heller ikke å leve på denne måten lenger og ønsker veldig sterkt å fortelle min historie så de kanskje ser at det er to sider av en sak. Jeg vil ha et godt forhold til disse som også er mine barns familie, jeg vil ikke at barna mine skal ha en familiedynamikk der folk er uvenner med hverandre. Burde jeg prøve å ta denne samtalen eller kan det oppfattes som at jeg prøver å ødelegge barnefar sitt forhold til familien hans? 

Anonymkode: 748ef...3b3

[Snabeltann]

Jeg tror det er for ferskt, kanskje senere. Akkurat nå hadde jeg nok tenkt fullstendig pause/avstand fra hans familie. 🤷‍♀️ til jeg selv og barna var kommet mer ovenpå. Har far noe samvær? 

[AnonymBruker]

Snabeltann skrev (8 minutter siden):

Jeg tror det er for ferskt, kanskje senere. Akkurat nå hadde jeg nok tenkt fullstendig pause/avstand fra hans familie. 🤷‍♀️ til jeg selv og barna var kommet mer ovenpå. Har far noe samvær? 

Ja han har litt samvær og da møter de hans familie og det er da jeg alltid får kritikk for å være kontrollerende, det er derfor jeg vil snakke så det ikke alltid blir dårlig stemning når de har samvær.. 

Anonymkode: 748ef...3b3

[AnonymBruker]

NEI. 

For det første tror jeg ikke de vil ønske å ta innover seg det du forteller. Du bekrefter bare narrativet om gal eks. Han kan bruke dette mot deg. Type se hvor kontrollerende hun er, reiser til Sverige for å sverte meg. 

For det andre vil dette være bensin på bålet når det gjelder samarbeid om barn. Han vil selvsagt bli rasende på deg.

Så nei, la dem finne ut av slikt på egenhånd 

Anonymkode: ff65d...0f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

NEI. 

For det første tror jeg ikke de vil ønske å ta innover seg det du forteller. Du bekrefter bare narrativet om gal eks. Han kan bruke dette mot deg. Type se hvor kontrollerende hun er, reiser til Sverige for å sverte meg. 

For det andre vil dette være bensin på bålet når det gjelder samarbeid om barn. Han vil selvsagt bli rasende på deg.

Så nei, la dem finne ut av slikt på egenhånd 

Anonymkode: ff65d...0f2

Takk for svar, er det jeg er mest redd for.

Anonymkode: 748ef...3b3