Kjærlighetssorg i 9 måneder

[AnonymBruker]

Jeg er en dame som i fjor høst ble skikkelig forelsket for aller første gang. Jeg fant han på Møteplassen, midt iblant en hel haug med useriøse menn. Jeg sendte den første meldingen, med alle fordommer i boken, fordi jeg trodde han sikkert var en useriøs en, han også, i likhet med de andre. Han svarte meg kjempesøtt og hyggelig, ikke for mye av noen av delene, men veldig fint. Vi tekstet litt frem og tilbake i en liten uke, før jeg fikk en kommentar fra en av de useriøse der inne, han sa han ville ha barn med meg, og ligge med meg, basert på profilbildet mitt. Jeg slettet meg etter dette. Men jeg greide ikke å få han hyggelige ut av hodet, jeg kjente på en type savn. Alt jeg hadde å gå etter var navnet hans og hvor han bodde. Jeg tenkte at han sikkert var borte for godt, men så kom jeg over en arrangement side på Facebook, for hans hjemsted, og gjett hvem som sto øverst på lista? Han. Jeg kjente han igjen på bildet. Jeg veide for og imot om jeg skulle skrive noe til han, og jeg endte med å sende han et lite humorklipp fra YouTube. Jeg lo av meg selv etterpå, fordi jeg tenkte; Som om han bryr seg om at jeg ble borte fra Møteplassen, han har nok gått videre for lengst. Et par dager gikk, før jeg turte å se etter om han hadde svart meg. Og hjertet mitt hoppet i brystet på meg da jeg så at han hadde svart. Han svarte at han stusset på hvorfor jeg ble borte, og at han var redd for at han hadde gjort noe feil. Jeg avkreftet dette, og han ble lettet over svaret. De dagene som fulgte, så skrev vi meldinger om alt mulig. Og vi sluttet ikke før langt på natt. Han ble litt hetere i noen av svarene sine, men jeg syntes det var søtt, fordi jeg likte han. Så utvekslet vi mobilnummer, og vi begynte på sms. Siden jeg allerede hadde sett bilder av han i helfigur, så sendte jeg av meg selv også, alle bilder med klær, både fra han og meg. Han skrev at han syntes jeg var nydelig. Siden jeg er en sjenert person, så har jeg ikke så høye tanker om meg selv. Men jeg ser vel gjennomsnittlig ut, er en såkalt plus size modell, 178 høy osv. 

Han ga uttrykk for at han ville møte meg. Og veldig utypisk meg, som aldri har vært på en skikkelig date før, så takket jeg ja. Vi møttes en høstdag i fjor, etter jobb. Og jeg hadde ekstremt vondt i magen, og var utrolig nervøs. Jeg hadde også mine tvil i om han kom til å møte opp eller ikke, heldigvis gjorde han det, til og med noen minutter før meg. Vi parkerte bilene våre, han bak min. Han sto ut av bilen, og jeg holdte på å dåne. Mange vil sikkert karakterisere han som helt vanlig av utseende. Men jeg vil si at han er kjempekjekk, kanskje jeg alltid vil synes det. Vi satte oss ved en benk, på hver vår side. Jeg satt der med solbriller lenge, selv etter at solen gikk ned. Han hadde tidligere sagt at han syntes blikket mitt var fint. Da jeg med skjelvende hender tok av meg solbrillene, så sa han - Dæven, nå fikk jeg endelig et skikkelig blikk av deg. Jeg rødmer av alt nesten, så nå lignet jeg vel en tomat. En liten stund etterpå sto han opp fra sin side av benken, gikk bort til bilen sin, fordi han skulle hente en jakke. På vei til bilen, strøk han meg " tilfeldigvis " over ryggen. Og jeg frøys ikke til, som jeg tenkte, men jeg kjente jeg ble rolig. Jeg ble enda roligere da han satte seg ned ved siden av meg. Han la den ene hånda si foran meg på benken, mens den andre strøyk meg prøvende over ryggen. - Ble det for nært? , spurte han meg. Jeg svarte nei, og jeg tok hånden hans i min. Sånn satt vi lenge, han strøyk meg på ryggen mens vi snakket. Han sa han ville kysse meg på leppene, men jeg svarte nei. Istedenfor kysset han hånda mi. Jeg kjente jeg skalv innvendig. Vi tok en biltur etterpå, i hans bil. Jeg viste han hvor jeg bodde, så kjørte vi bort til benken igjen. I bilen sa han at han ikke var redd for å gifte seg igjen. Han har vært gift en gang, i 8 år og har en datter. - Og så lar du det bare henge i lufta, eller? , svarte jeg ertende. - Mhmmm, svarte han, før han tok hånda mi i sin egen. Vi sa farvel rundt 23.30 den kvelden. Han skrev melding om at han hadde kommet vel hjem. Han begynte å kalle meg Søteste, Fineste og Vennen. Meldingene var fortsatt hete og mange. 

Andre møte møttes vi på samme sted, han kom i arbeidsklær, han jobber som elektriker. At han kom i arbeidsklær nesten beklaget han. Mens jeg tenkte; Er du klar over hvordan du ser ut i arbeidsklær? Han tente meg. Vi satt der en god stund, på benken " Vår ", før vi avsluttet i firmabilen hans. Han spurte om å få kysse meg. Jeg sa ja, men jeg besvarte ikke kysset hans. Jeg beklaget meg og sa jeg var nervøs, og jeg spurte om han ble skuffet. Han svarte nei. Vi prøvde igjen, og nå eksploderte noe i meg. Jeg besvarte kyssene hans, og jeg kjente tunga hans mot min. Leppene hans var fyldige og varme å kysse, og han var god på å kysse. Jeg visste knapt hva jeg het etterpå, jeg var solgt.

Tredje møte skjedde vel på mitt initiativ. Vi var hjemme hos han, og han hentet meg. Jeg parkerte min bil en 40 minutters kjøring unna der han bor. Han sa i bilen at han var sulten, så han spiste kalde pannekaker da vi kom hjem til han. Han bydde meg ikke noe mat eller drikke. Vi lå på sofaen hans og så på en serie, jeg liker egentlig ikke nærhet, men av han ble jeg rolig. Jeg lå inntil han, med hodet mot magen hans, mens han strøk på meg. Så ringte en nabo han, hun trengte hjelp til noe. Naboen hans er handicappet, bruker tidvis rullestol. Han spurte ikke meg om jeg ville være med han til naboen, men spurte meg om jeg kunne vente i noen minutter. Toppen 5 minutter etter var han tilbake. Vi så mer på serie. På forhånd hadde både han og jeg innrømmet at vi var betatt av hverandre. Jeg spurte; - Er du mer eller mindre betatt, akkurat nå? - Nå er det ganske ille", svarte han og sukket litt mens han ga meg et kyss på hodet, så panna og så på kinnet. Så reiste vi til bilen min, etter at jeg hadde vært der i ca 7 timer. Jeg lot han kysse meg i bilen hans to ganger, vi klina mer enn vi kysset. Jeg var helt rødglødende. Vi hadde ikke sex på noen av møtene, fordi han visste at jeg trengte tid, men han hintet litt om at han ville ha meg. 

Dagen etter sendte jeg en søt melding, og takket for sist. Jeg skrev at jeg var mer enn betatt av han, at jeg hadde hatt det fint med han. Han svarte med at han savnet at jeg kysset han mer, og mente at jeg ikke ga han nok respons da han tok på meg. Jeg ble lei meg. Han svarte deretter med; Ja, Nei, Fint, Ok. Tydeligvis var han sur. Dagene etterpå skrev han ikke melding til meg først, som han pleide. Han var stille helt til torsdag. Da skrev han; - Hei, Frøken  Jeg svarte vanlig, han også, om jobb, og om ting ellers. Men han var stillere enn før. Den søndagen etterpå skrev jeg; - Kanskje vi bare skal være venner? Fordi jeg trodde det var det han ville, siden han ble kald mot meg. Jeg var forelsket, og for meg betydde han mer og mer, men jeg ville skåne meg selv, med å si dette med å være venner først, ville ikke tålt om han skrev det til meg. Han skrev; - Javel, hvis du føler det sånn. Jeg ringte han etterpå og gråt fordi jeg ville jo ha han. Så svarte han at han trengte et par dager på å bestemme seg. - Eller synes du det er for mye å forlange? Spurte han. Nei det er greit svarte jeg. Så ble vi stille i ganske mange dager, før jeg sendte første melding. Han skrev at jeg nesten hadde tatt bort håpet hans om å finne den store kjærligheten, og at dette var det siste han trengte, og særlig fra meg. Jeg ble lei meg. Jeg sendte han en lang kjærlighetsærklering før jul 2023. Han svarte ikke ordentlig. 

Påsken 2024 falt siste melding hittil. Han hadde datet to i vinter, ene med hell, den andre uten. Hun ga han en god følelse, sa han. Så tilbake sitter jeg, med knust hjerte, fortsatt. Jeg lengter etter han fortsatt, etter alle disse ukene. Han er fortsatt singel, men sier ingenting. Ikke jeg heller. Jeg har ikke glemt noe om han, eller med han. Jeg kjenner meg fortsatt tent på han, men jeg tar ikke første steg nå, det er ikke min tur. Jeg vet at jeg fortjener en bra en. Tråkket jeg han for nært? Fant jeg ut noe mer om han som ikke så mange andre visste? Hvorfor sier han ikke noe? Jeg greier ikke å tro på at alt var et spill fra han sin side, og jeg greier ikke glemme han. 

Alle seriøse tips taes imot med stor takk ❤️  Beklager langt innlegg, men jeg måtte få ut litt her og nå

Anonymkode: 51f20...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er en dame som i fjor høst ble skikkelig forelsket for aller første gang. Jeg fant han på Møteplassen, midt iblant en hel haug med useriøse menn. Jeg sendte den første meldingen, med alle fordommer i boken, fordi jeg trodde han sikkert var en useriøs en, han også, i likhet med de andre. Han svarte meg kjempesøtt og hyggelig, ikke for mye av noen av delene, men veldig fint. Vi tekstet litt frem og tilbake i en liten uke, før jeg fikk en kommentar fra en av de useriøse der inne, han sa han ville ha barn med meg, og ligge med meg, basert på profilbildet mitt. Jeg slettet meg etter dette. Men jeg greide ikke å få han hyggelige ut av hodet, jeg kjente på en type savn. Alt jeg hadde å gå etter var navnet hans og hvor han bodde. Jeg tenkte at han sikkert var borte for godt, men så kom jeg over en arrangement side på Facebook, for hans hjemsted, og gjett hvem som sto øverst på lista? Han. Jeg kjente han igjen på bildet. Jeg veide for og imot om jeg skulle skrive noe til han, og jeg endte med å sende han et lite humorklipp fra YouTube. Jeg lo av meg selv etterpå, fordi jeg tenkte; Som om han bryr seg om at jeg ble borte fra Møteplassen, han har nok gått videre for lengst. Et par dager gikk, før jeg turte å se etter om han hadde svart meg. Og hjertet mitt hoppet i brystet på meg da jeg så at han hadde svart. Han svarte at han stusset på hvorfor jeg ble borte, og at han var redd for at han hadde gjort noe feil. Jeg avkreftet dette, og han ble lettet over svaret. De dagene som fulgte, så skrev vi meldinger om alt mulig. Og vi sluttet ikke før langt på natt. Han ble litt hetere i noen av svarene sine, men jeg syntes det var søtt, fordi jeg likte han. Så utvekslet vi mobilnummer, og vi begynte på sms. Siden jeg allerede hadde sett bilder av han i helfigur, så sendte jeg av meg selv også, alle bilder med klær, både fra han og meg. Han skrev at han syntes jeg var nydelig. Siden jeg er en sjenert person, så har jeg ikke så høye tanker om meg selv. Men jeg ser vel gjennomsnittlig ut, er en såkalt plus size modell, 178 høy osv. 

Han ga uttrykk for at han ville møte meg. Og veldig utypisk meg, som aldri har vært på en skikkelig date før, så takket jeg ja. Vi møttes en høstdag i fjor, etter jobb. Og jeg hadde ekstremt vondt i magen, og var utrolig nervøs. Jeg hadde også mine tvil i om han kom til å møte opp eller ikke, heldigvis gjorde han det, til og med noen minutter før meg. Vi parkerte bilene våre, han bak min. Han sto ut av bilen, og jeg holdte på å dåne. Mange vil sikkert karakterisere han som helt vanlig av utseende. Men jeg vil si at han er kjempekjekk, kanskje jeg alltid vil synes det. Vi satte oss ved en benk, på hver vår side. Jeg satt der med solbriller lenge, selv etter at solen gikk ned. Han hadde tidligere sagt at han syntes blikket mitt var fint. Da jeg med skjelvende hender tok av meg solbrillene, så sa han - Dæven, nå fikk jeg endelig et skikkelig blikk av deg. Jeg rødmer av alt nesten, så nå lignet jeg vel en tomat. En liten stund etterpå sto han opp fra sin side av benken, gikk bort til bilen sin, fordi han skulle hente en jakke. På vei til bilen, strøk han meg " tilfeldigvis " over ryggen. Og jeg frøys ikke til, som jeg tenkte, men jeg kjente jeg ble rolig. Jeg ble enda roligere da han satte seg ned ved siden av meg. Han la den ene hånda si foran meg på benken, mens den andre strøyk meg prøvende over ryggen. - Ble det for nært? , spurte han meg. Jeg svarte nei, og jeg tok hånden hans i min. Sånn satt vi lenge, han strøyk meg på ryggen mens vi snakket. Han sa han ville kysse meg på leppene, men jeg svarte nei. Istedenfor kysset han hånda mi. Jeg kjente jeg skalv innvendig. Vi tok en biltur etterpå, i hans bil. Jeg viste han hvor jeg bodde, så kjørte vi bort til benken igjen. I bilen sa han at han ikke var redd for å gifte seg igjen. Han har vært gift en gang, i 8 år og har en datter. - Og så lar du det bare henge i lufta, eller? , svarte jeg ertende. - Mhmmm, svarte han, før han tok hånda mi i sin egen. Vi sa farvel rundt 23.30 den kvelden. Han skrev melding om at han hadde kommet vel hjem. Han begynte å kalle meg Søteste, Fineste og Vennen. Meldingene var fortsatt hete og mange. 

Andre møte møttes vi på samme sted, han kom i arbeidsklær, han jobber som elektriker. At han kom i arbeidsklær nesten beklaget han. Mens jeg tenkte; Er du klar over hvordan du ser ut i arbeidsklær? Han tente meg. Vi satt der en god stund, på benken " Vår ", før vi avsluttet i firmabilen hans. Han spurte om å få kysse meg. Jeg sa ja, men jeg besvarte ikke kysset hans. Jeg beklaget meg og sa jeg var nervøs, og jeg spurte om han ble skuffet. Han svarte nei. Vi prøvde igjen, og nå eksploderte noe i meg. Jeg besvarte kyssene hans, og jeg kjente tunga hans mot min. Leppene hans var fyldige og varme å kysse, og han var god på å kysse. Jeg visste knapt hva jeg het etterpå, jeg var solgt.

Tredje møte skjedde vel på mitt initiativ. Vi var hjemme hos han, og han hentet meg. Jeg parkerte min bil en 40 minutters kjøring unna der han bor. Han sa i bilen at han var sulten, så han spiste kalde pannekaker da vi kom hjem til han. Han bydde meg ikke noe mat eller drikke. Vi lå på sofaen hans og så på en serie, jeg liker egentlig ikke nærhet, men av han ble jeg rolig. Jeg lå inntil han, med hodet mot magen hans, mens han strøk på meg. Så ringte en nabo han, hun trengte hjelp til noe. Naboen hans er handicappet, bruker tidvis rullestol. Han spurte ikke meg om jeg ville være med han til naboen, men spurte meg om jeg kunne vente i noen minutter. Toppen 5 minutter etter var han tilbake. Vi så mer på serie. På forhånd hadde både han og jeg innrømmet at vi var betatt av hverandre. Jeg spurte; - Er du mer eller mindre betatt, akkurat nå? - Nå er det ganske ille", svarte han og sukket litt mens han ga meg et kyss på hodet, så panna og så på kinnet. Så reiste vi til bilen min, etter at jeg hadde vært der i ca 7 timer. Jeg lot han kysse meg i bilen hans to ganger, vi klina mer enn vi kysset. Jeg var helt rødglødende. Vi hadde ikke sex på noen av møtene, fordi han visste at jeg trengte tid, men han hintet litt om at han ville ha meg. 

Dagen etter sendte jeg en søt melding, og takket for sist. Jeg skrev at jeg var mer enn betatt av han, at jeg hadde hatt det fint med han. Han svarte med at han savnet at jeg kysset han mer, og mente at jeg ikke ga han nok respons da han tok på meg. Jeg ble lei meg. Han svarte deretter med; Ja, Nei, Fint, Ok. Tydeligvis var han sur. Dagene etterpå skrev han ikke melding til meg først, som han pleide. Han var stille helt til torsdag. Da skrev han; - Hei, Frøken  Jeg svarte vanlig, han også, om jobb, og om ting ellers. Men han var stillere enn før. Den søndagen etterpå skrev jeg; - Kanskje vi bare skal være venner? Fordi jeg trodde det var det han ville, siden han ble kald mot meg. Jeg var forelsket, og for meg betydde han mer og mer, men jeg ville skåne meg selv, med å si dette med å være venner først, ville ikke tålt om han skrev det til meg. Han skrev; - Javel, hvis du føler det sånn. Jeg ringte han etterpå og gråt fordi jeg ville jo ha han. Så svarte han at han trengte et par dager på å bestemme seg. - Eller synes du det er for mye å forlange? Spurte han. Nei det er greit svarte jeg. Så ble vi stille i ganske mange dager, før jeg sendte første melding. Han skrev at jeg nesten hadde tatt bort håpet hans om å finne den store kjærligheten, og at dette var det siste han trengte, og særlig fra meg. Jeg ble lei meg. Jeg sendte han en lang kjærlighetsærklering før jul 2023. Han svarte ikke ordentlig. 

Påsken 2024 falt siste melding hittil. Han hadde datet to i vinter, ene med hell, den andre uten. Hun ga han en god følelse, sa han. Så tilbake sitter jeg, med knust hjerte, fortsatt. Jeg lengter etter han fortsatt, etter alle disse ukene. Han er fortsatt singel, men sier ingenting. Ikke jeg heller. Jeg har ikke glemt noe om han, eller med han. Jeg kjenner meg fortsatt tent på han, men jeg tar ikke første steg nå, det er ikke min tur. Jeg vet at jeg fortjener en bra en. Tråkket jeg han for nært? Fant jeg ut noe mer om han som ikke så mange andre visste? Hvorfor sier han ikke noe? Jeg greier ikke å tro på at alt var et spill fra han sin side, og jeg greier ikke glemme han. 

Alle seriøse tips taes imot med stor takk ❤️  Beklager langt innlegg, men jeg måtte få ut litt her og nå

Anonymkode: 51f20...b1b

Men når han skriver hei frøken for å få oppmerksomheten din, hvorfor falt det deg inn å skrive til han at dere burde kanskje bare være venner. Det gir jo han ekstremt mixed signaler. Så jeg forstår jo at stemningen blir rar og han kanskje da søker oppmerksomhet noen andre steder når du virker usikker og ustabil i dine valg.

Skjønner du sier du vil skåne deg selv, men du gjør jo egentlig ikke det. Du sårer deg jo selv bare enda mer med å si slike ting.

Jeg tror hvis dere ikke snakker mer, så la det ligge og gå videre. Skjønner du er ekstremt opphengt i han, men når han dater og går videre, burde du også. Er ikke vits å sitte å håpe bare fordi du holder øye på om han fortsatt er singel.

Du virker usikker og som at du søker på en måte bekreftelser av de du er betatt eller forelsket i. Og det kan jo bli svært usunt i lengden. 

Jobb med selvtilliten og finn trygghet i deg selv før du faller så hardt for noen hvor du mister deg selv helt som nå.

Anonymkode: 3858c...c5d

[MegJa]

Jeg ble usikker på han fordi han ble stille, mens jeg hadde øst ut ganske mye av mine følelser, og hva jeg ville. Det var første gangen jeg faktisk falt for noen, og ble forelsket, så det sitter ganske godt. Jeg fortalte han mye om min fortid, og mine følelser, og han gjorde det samme ❤️ 

Han fortalte meg blant annet at han var usikker på seg selv, og at tanken på meg gjorde at han følte seg inspirert til å holde hodet høyt, og at jeg var i tankene hans hver dag. Så på mange måter er vi ganske like der. Jeg har ikke sett han siden oktober 2023, men møtte han i bil februar i år. Vi rakk ikke å hilse på hverandre, siden jeg hadde en bil foran meg. Men jeg kjente det i hjertet. Trengte bare å få et glimt av skjegget og brillene hans for å skjønne at det var han som kjørte.

Jeg prøver å gå videre, har en god tone med en annen mann akkurat nå. Vi er venner, og han vet at jeg trenger tid på meg til å eventuelt få følelser. Jeg er mindre stresset nå med tanke på meldinger osv, jeg tar det i et roligere tempo, og det føles greit, siden jeg " brant " meg på han første i fjor. 

Han jeg har kontakt med nå har sagt at han synes jeg er søt og bunnsolid. Jeg har lavere skuldre nå, fordi jeg tar det mer som det kommer. Jeg stresser ikke. Han er litt over ett år eldre enn meg, har mye av samme humor som meg, har en rolig væremåte og er snill.

Så ja, jeg prøver å gå videre, og jeg vet jeg må det. 

Men det gjør så inderlig vondt, fordi jeg ble ordentlig glad i han. 

[AnonymBruker]

Hei igjen

Anonymkode: 51f20...b1b

[MegJa]

Flere som har tips å komme med?

Han sitter i hjertet mitt og i hodet hver eneste dag. 

Tekstet litt frem og tilbake med han i slutten av juli, men ingen av oss har spurt om vi skal møtes. Og tro meg, det er ikke fordi jeg IKKE vil, jeg har savnet han siden oktober i fjor. Men jeg holder igjen. Hva hvis han gjør det samme?

Hva hvis han var den rette, og jeg har mistet han?

( Ser jeg har skrevet dette under feil tema, beklager det )

Endret 7. august 2024 av MegJa
Feil tema

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare foreslå å møtes da? Hva har du å tape på det?

Anonymkode: 74423...e52

[AnonymBruker]

Du sier selv at sendte ham en lang kjærlighetserklæring rett før jul i fjor, men fikk ikke noe ordentlig svar tilbake. I hvert fall ikke det svaret du ønsket å få, virker det som.

Jeg syns du heller skal sende en siste melding til ham med et direkte spørsmål om dere skal prøve å date igjen. Et typ ja eller nei svar.

Det vil helt klart være ubehagelig for deg, men for å unngå at du kaster bort noe mer tid nå, så syns jeg du burde gjøre det.

Svarer han nei, så er du ferdig med ham. Blokker ham overalt og kom deg videre.

Dette er rådet mitt i hvert fall.

Anonymkode: f0b26...28a

[AnonymBruker]

Tror du ødela mye når du skrev om dere skal bare være venner. Om noen hadde skrevet sånt til meg og så sendt meg kjærlighetserklæring så ser jeg på den personen som litt ustabil og ikke helt hva den personen vil. 
Du må bare bite i det sure eple og sende han en melding og forklare at du ble redd, men ønsker å date han igjen. 
Svarer han nei så er der ganske mange andre menn her i verden😊

Anonymkode: 26cb4...d6f

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut til at du lar det gå altfor sakte frem? Det må mer kyssing og nærhet til før man vet om det er noe der, og å slenge ut «kanskje det er best at vi bare er venner» når det faktisk er det siste du vil, må du bare klare la være! Du må vise deg sårbar uten å være tilbaketrukket. Du er voksen, og da må du jobbe med å være voksen i relasjonen.

Anonymkode: 0c233...7ee

[AnonymBruker]

Spør om han vil møtes? Du får enten ja eller nei. Tror desverre ikke han er veldig interessert i deg. Ser ut som han prøvde å gi deg et hekt i begynnelsen og deretter har det dauet ut. 

Anonymkode: 78cde...767

[AnonymBruker]

Ikke vær kostbar, det liker ikke menn, da gir de opp. Vis interesse, viser han ikke det tilbake - nei dra er det ikke noe å hente❤️

Anonymkode: 78cde...767

[Gjest Lars1009]

Leste noen seriøst alt det der?

[AnonymBruker]

Lars1009 skrev (På 8.8.2024 den 10.30):

Leste noen seriøst alt det der?

Var det seriøst så mye? Du har aldri lest en bok før, med andre ord.

Anonymkode: 51f20...b1b

[AnonymBruker]

Altså- få ut fingeren! Vær tydelig og skriv at du ønsker kontakt og at du er klar for mer. Utfallet kan jo ikke bli verre enn det er nå (for deg). 
Det er krig og folk blir drept, store deler av verden er i katastrofe. Dette her er en liten bagatell (ikke dine følelser, men problemet). Du har null å tape på dette her. Bjuda på og bli ferdig med det eller få en start-endelig! 
 

Anonymkode: 14caa...1ed