Noen som har aleneomsorg og fortsatt funnet en ny kjøreste?

[AnonymBruker]

Jeg er både på tinder, og har truffet noen menn i andre settinger, hvor de virker interesserte i meg (og jeg i dem).. frem til jeg nevner at jeg har barna mine 100%. 

Og nå har det gått 3 år, og jeg har enda ikke funnet noen som ønsker mer kontakt etter at jeg har fortalt at jeg er aleneforsørger. 

Er det noen som har funnet sin partner, på tross av å ha aleneomsorg, som kan gi meg et snev av håp, eller er jeg dømt til et liv alene. 

 

 

Anonymkode: d055f...f58

[AnonymBruker]

Hvor mange barn har du og hvor gamle er de? 

Anonymkode: 51625...249

[Serafin]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er både på tinder, og har truffet noen menn i andre settinger, hvor de virker interesserte i meg (og jeg i dem).. frem til jeg nevner at jeg har barna mine 100%. 

Og nå har det gått 3 år, og jeg har enda ikke funnet noen som ønsker mer kontakt etter at jeg har fortalt at jeg er aleneforsørger. 

Er det noen som har funnet sin partner, på tross av å ha aleneomsorg, som kan gi meg et snev av håp, eller er jeg dømt til et liv alene. 

 

 

Anonymkode: d055f...f58

Føler med deg. Det er tungt. Selv er jeg ufrivillig barnløs og har aldri hatt kjæreste i voksen alder. Har prøvd det meste av apper osv. Det funker ikke. Har til og med vært med på årets Singelfestival på Hadeland folkemuseum. Fant ingen der heller. Det virker helt håpløst.

[AnonymBruker]

Ja. Jeg fant eksen på Tinder selv om jeg var 100% alene med to tenåringer. Han var raus fra første stund, og ønsket å inkludere barna mine i alt vi gjorde. Utfordringen ble at mine to ikke var så gira på å få en mann inn i livet vårt, så det ble endel vanskelige situasjoner underveis. Jeg følte meg veldig dratt imellom hensynet til barna og kjæresten. Vi var sammen i nesten 3 år, men nå skal jeg være singel til ungene har flyttet ut – det ble for slitsomt å kombinere for min del.

Nå var det kanskje en litt lykkeligere historie du ønsket deg, men poenget mitt er at noen menn faktisk ikke bryr seg om du har barn 100%. Det var langt mer enn barna som gjorde at det ikke funket i vårt tilfelle

Anonymkode: a1e4b...026

[AnonymBruker]

noen som meg selv inkludert har blitt sammen med og giftet meg med ei med en datter hun har 100%.  Men jeg tror vi er et lite fåtall, de fleste ville nok ikke vært interresert i ei alenemor.  

i mitt tilfelle er datteren glad i meg og jeg har prøvd mye å finne på ting med henne for å få er godt forhold. Jeg vil ha familie og synes det var fint og greit at hun hadde et barn fra før. Så det er noen muligheter for deg, men du må nok lete litt og ikke være for kravstor 😊

Anonymkode: 828a5...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er både på tinder, og har truffet noen menn i andre settinger, hvor de virker interesserte i meg (og jeg i dem).. frem til jeg nevner at jeg har barna mine 100%. 

Og nå har det gått 3 år, og jeg har enda ikke funnet noen som ønsker mer kontakt etter at jeg har fortalt at jeg er aleneforsørger. 

Er det noen som har funnet sin partner, på tross av å ha aleneomsorg, som kan gi meg et snev av håp, eller er jeg dømt til et liv alene. 

 

 

Anonymkode: d055f...f58

Ja. Har 2 barn 100%! Ingen far. Og et barn har jeg ca 40%.

Har kjæreste😍

Anonymkode: 9c40b...99f

[AnonymBruker]

Ja. Ikke opplevd at noen har vært negativ til at jeg har barna 100%. Vært i to forhold etter jeg ble skilt. Det nåværende med en fantastisk mann som er der på alle måter både for barna mine og meg. 
det løser seg for deg også. Men er ikke sikkert tinder er stedet å møte noen.

Anonymkode: ef4a6...b00

[AnonymBruker]

Husk at barna er bare barn i noen år, det er en midlertidig status å ha aleneomsorgen 100%. Det kan være ganske fint å være singel også.

Anonymkode: 9646e...d30

[AnonymBruker]

Noen menn er villige til å ta på seg belastningen med andres barn. Kanskje de ser fordeler som veier opp for belastningen (gledene egne barn gir, veier også opp for belastningen, for belastning er det jo). 

Jeg kjenner flere menn som gjerne er stefar, og andre som overhodet ikke kunne tenke seg det. Jeg kunne aldri tenkt meg å være stemor, jeg gjorde det slutt med en eks fordi han hadde en sønn 100 % og jeg kunne ikke tenke meg å leve et liv uten å noen gang være en førsteprioritet (og samtidig, hadde han prioritert kjæreste over sønn ville jeg syntes han var en drittsekk og en dårlig far). 

Poenget er, det er fullt mulig å finne en mann som kan tenke seg å være særboer-kjæreste med en som har barn, det er fullt mulig å finne en mann som kan tenke seg å flytte sammen og bli bonuspappa, og det vil være en del menn som ikke ønsker noe av dette. 

Anonymkode: 23bc0...d81

[AnonymBruker]

Ja, jeg fant kjæreste selv om jeg har barn 100 %. Begge var interesserte i noe seriøst og vi var sammen kanskje et års tid (to stykker).

Han ene skar det seg med fordi han rett og slett var litt for veik for meg (snill ellers). 

Han andre var for lite involvert med barnet mitt. Han hadde selv store barn (flyttet ut) og hadde nok overlatt mesteparten av barnegreier til eksen, laget heller ikke mat og skjønte ikke at jeg ble helt ødelagt av å ta vare på barnet, hus og hjem og i tillegg skulle være interessant samtale- og sexpartner til kl 01 på natten. 

Bodde ikke med noen av dem (selv om det var planen etterhvert). 

Da det ble slutt med han siste, ville jeg ikke utsette barnet for flere menn (barnet hadde aldri sett på dem som noen farsfigur, kun mammas kjæreste, men likevel).

Anonymkode: 998b9...d24

[AnonymBruker]

Jeg er alene med mine to i barnehage alder og har kjæreste.

Han var ærlig på at barna var et red flag for hans del men han vurderte lenge før han involverte seg med meg. Han har hoppet i det og stiller opp , mest for meg så jeg kan være god omsorgsperson. Nå er vi relativt ferske i forholdet så barna traff han for første gang når to uker siden. 

Anonymkode: 5d4c8...f6b

[TLR]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

noen som meg selv inkludert har blitt sammen med og giftet meg med ei med en datter hun har 100%.  Men jeg tror vi er et lite fåtall, de fleste ville nok ikke vært interresert i ei alenemor.  

i mitt tilfelle er datteren glad i meg og jeg har prøvd mye å finne på ting med henne for å få er godt forhold. Jeg vil ha familie og synes det var fint og greit at hun hadde et barn fra før. Så det er noen muligheter for deg, men du må nok lete litt og ikke være for kravstor 😊

Anonymkode: 828a5...d8d

Det er trist å høre. Best for en alenemamma for finne en mann som er alenefar? 

[AnonymBruker]

Helt ærlig hadde jeg mye heller vært sammen med en som som hadde barna 100 % og ingen eks med i bildet, enn det marerittet det virker som å ha stebarn der deler av tiden - er det 100 % kan man jo gå inn i foreldrerollen, bli en skikkelig familie, og man slipper masse styr og rot med ekser og meninger og barn som må flakse hit og dit.

Anonymkode: 23bc0...d81

[AnonymBruker]

Jeg er i 40-årene, og har to tenåringer 50/50 med barnefar. Er kjæreste med en fantastisk mann som har sine barn 100%.
Vi har vært sammen i to år, og har det veldig fint, selv om vi naturlig nok ikke får så mye tid sammen som vi skulle ønske. Barna våre er i ulik alder, (pluss er veldig forskjellige mtp interesser osv)  så det er ikke helt naturlig å gjøre ting sammen hele gjengen.
Vi har hele veien vært innforstått med at "det er sånn det er", og snakket mye om det, hvilke utfordringer det kan føre med seg, og hvordan vi skal møte disse.
Når mine barn er hos sin far, er jeg mye hos ham og barna, og vi forsøker å treffes så ofte vi kan. Samtidig er vi begge klar over at barna kommer først, og vi er begge innstilt på at vi i noen år fremover vil være i denne situasjonen. Vi har fått det til å fungere.
Tenker det er avgjørende at man treffer noen med samme verdier og holdninger rundt dette med barn, og at man kan være rause og forståelsesfulle for hverandres situasjon. Vi traff hverandre på en dating-app, og snakket mye sammen før vi møttes irl, så vi var klar over den andres situasjon allerede før vi traff hverandre.

Anonymkode: 665d4...621

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Helt ærlig hadde jeg mye heller vært sammen med en som som hadde barna 100 % og ingen eks med i bildet, enn det marerittet det virker som å ha stebarn der deler av tiden - er det 100 % kan man jo gå inn i foreldrerollen, bli en skikkelig familie, og man slipper masse styr og rot med ekser og meninger og barn som må flakse hit og dit.

Anonymkode: 23bc0...d81

Kan skrive under på denne. Jeg har min unge 100% siden jeg fikk hen med donor, og eksen min har sin unge 50%. Så mye styr med hans eks, som jeg har måttet forholde meg til. Mens jeg har min unge helt alene og det er rolig og stabilt.

Så ja det er uproblematisk å få kjæreste som 100% aleneforelder. Det var jeg som gjorde det slutt, nettopp fordi det ble for mye styr med sint og sjalu eks som ringte og kjeftet i feriene våre etc.

 

Anonymkode: 14dea...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg er i 40-årene, og har to tenåringer 50/50 med barnefar. Er kjæreste med en fantastisk mann som har sine barn 100%.
Vi har vært sammen i to år, og har det veldig fint, selv om vi naturlig nok ikke får så mye tid sammen som vi skulle ønske. Barna våre er i ulik alder, (pluss er veldig forskjellige mtp interesser osv)  så det er ikke helt naturlig å gjøre ting sammen hele gjengen.
Vi har hele veien vært innforstått med at "det er sånn det er", og snakket mye om det, hvilke utfordringer det kan føre med seg, og hvordan vi skal møte disse.
Når mine barn er hos sin far, er jeg mye hos ham og barna, og vi forsøker å treffes så ofte vi kan. Samtidig er vi begge klar over at barna kommer først, og vi er begge innstilt på at vi i noen år fremover vil være i denne situasjonen. Vi har fått det til å fungere.
Tenker det er avgjørende at man treffer noen med samme verdier og holdninger rundt dette med barn, og at man kan være rause og forståelsesfulle for hverandres situasjon. Vi traff hverandre på en dating-app, og snakket mye sammen før vi møttes irl, så vi var klar over den andres situasjon allerede før vi traff hverandre.

Anonymkode: 665d4...621

Det er ikke det TS spør om. Det er veldig stor forskjell på 50 % og 100 %. 

Bare å komme seg på en date ute av huset er jo ekstremt vanskelig for en med 100 %.

Anonymkode: 998b9...d24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er ikke det TS spør om. Det er veldig stor forskjell på 50 % og 100 %. 

Bare å komme seg på en date ute av huset er jo ekstremt vanskelig for en med 100 %.

Anonymkode: 998b9...d24

Poenget var vel at han har 100% omsorg for sine, og er aleneforsørgeren som ikke kommer seg ut av huset... 😅

Anonymkode: 665d4...621

[AnonymBruker]

Forskjell på 1 og 3 unger. Dater gjerne en mann som har ett barn. Har han 3 er det no go. Jeg ønsker barn selv også, og 4 barn blir for mye. Holder med 2 tilsammen ☺️ barn tar tid, det er mye ansvar, de skal følges opp. Vil gjerne være en god mor når jeg først blir mor, både for egne barn og for bonusbarn 

Anonymkode: bb70f...fd6