Har du kollapset fysisk eller psykisk etter en krise?

[AnonymBruker]

Jeg har nå erfart at man ofte kollapser etter at man har vært gjennom en krise som har stått på i lang tid. Man skulle tro at man bare kunne fortsette der man slapp når ting har roet seg, men så møter man veggen mentalt eller kroppen gir beskjed ved at man får sykdommer eller fysiske plager.

Hvordan var det for deg?

 

Anonymkode: 37e24...aae

[AnonymBruker]

Ja, Jeg fikk sterk fatigue i flere år etter at jeg mistet et barn på en veldig dramatisk måte. 

Innimellom var utmattelsen så voldsom at jeg ikke greide å gå mer enn fra rom til rom. 
Bare en tur i postkassen gjorde meg helt utslitt. 
å gå opp trappen til 2. etasje var nesten umulig. 
Helt grusom følelse av at kroppen bare sluttet å virke… 

Det varte i flere år, og først nå - 6 år etter krisen kan jeg fungere i et litt mer normalt tempo. 

Anonymkode: c1476...4c6

[AnonymBruker]

Ja.

Gikk gjennom noe svært traumatisk og livsendrende, og når ting begynte å roe seg, gikk jeg på en skikkelig smell. Lå inne i et år. Tok flere år før jeg ble stabil, men må enda passe på, og er svært sensitiv for stress, da blir jeg syk i form av ekstrem slitenhet og søvnvansker.

Anonymkode: 603e1...c14

[AnonymBruker]

Ja. Dødsfall av mine nærmeste med lang påfølgende arveoppgjør sendte meg nesten i graven. 

Anonymkode: dd812...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ja. Dødsfall av mine nærmeste med lang påfølgende arveoppgjør sendte meg nesten i graven. 

Anonymkode: dd812...4d0

Det er der jeg er nå

Ts

Anonymkode: 37e24...aae

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er der jeg er nå

Ts

Anonymkode: 37e24...aae

Slenger meg på denne tråden for er der jeg og, grusomt arveoppgjør med min stemor etter min fars brå bortgang. Går til rettsak, sliter veldig...

Anonymkode: 3deec...d2d

[AnonymBruker]

Psykisk. Fikk brått psykose etter noen år med omsorggsvikt i tenårene.

Anonymkode: 62fdc...862

[AnonymBruker]

Når man får en livskrise kastet i fleisen utløses det stoffer i hjernen som gjør at vi kommer i kampmodus og må overleve. 
Å stå i dette kan føles greit der og da, for man får krefter man ikke ante man hadde. 
Hjernen siler ut uviktige ting og en må overleve her og nå. 
Når ting har roet seg ned, roer også «faren vi kjenner på» ned i hjernen. Da kan kroppen få en ny reaksjon som utmattelse, angst og veldig lav energi. 
Når hjernen registrerer at kroppen er utenfor fare så kommer dønningene. 
Det er viktig å ta godt vare på seg selv i denne tiden, og ikke haste med å rushe videre. Mange trenger mer søvn og ro. 
Jeg opplevde ei livstraume / dødsfall i fjor, og jeg var helt nede i kjelleren. 
Mye angst og uro og alt føltes uvirkelig. 
Ville bare våkne av at alt var en drøm. 
Det er beinhardt for kropp og sinn å gå gjennom noe sånt. Så det er ikke rart at jeg blir fort sliten, trenger oftere pause, og ikke har kommet meg i full jobb igjen. 
Vi som har det slik må skynde oss sakte. 
Ikke tenke på hva omgivelsene forventer at du burde. 
Små skritt og viktig å kjenne etter og sette grenser. 

Anonymkode: 56112...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Når man får en livskrise kastet i fleisen utløses det stoffer i hjernen som gjør at vi kommer i kampmodus og må overleve. 
Å stå i dette kan føles greit der og da, for man får krefter man ikke ante man hadde. 
Hjernen siler ut uviktige ting og en må overleve her og nå. 
Når ting har roet seg ned, roer også «faren vi kjenner på» ned i hjernen. Da kan kroppen få en ny reaksjon som utmattelse, angst og veldig lav energi. 
Når hjernen registrerer at kroppen er utenfor fare så kommer dønningene. 
Det er viktig å ta godt vare på seg selv i denne tiden, og ikke haste med å rushe videre. Mange trenger mer søvn og ro. 
Jeg opplevde ei livstraume / dødsfall i fjor, og jeg var helt nede i kjelleren. 
Mye angst og uro og alt føltes uvirkelig. 
Ville bare våkne av at alt var en drøm. 
Det er beinhardt for kropp og sinn å gå gjennom noe sånt. Så det er ikke rart at jeg blir fort sliten, trenger oftere pause, og ikke har kommet meg i full jobb igjen. 
Vi som har det slik må skynde oss sakte. 
Ikke tenke på hva omgivelsene forventer at du burde. 
Små skritt og viktig å kjenne etter og sette grenser. 

Anonymkode: 56112...e4f

Ts her

Jeg merker at jeg blir stresset av den minste ting og særlig hvis formen den dagen er laber.

Merker også at jeg overhodet ikke klarer at folk har forventninger og krever noe av meg nå.

Har en kompis som maser om at jeg må komme meg på boligmarkedet pga renta, og jeg kunne ikke brydd meg mindre kjenner jeg, og han ringer meg ofte og spør om jeg har sett på noen boliger i det siste.

I går var en sånn dag og da klikket jeg på han i tlf og ba han klappe igjen.

 

Anonymkode: 37e24...aae

[AnonymBruker]

Ja, fikk fullstendig fysisk og psykisk shut down etter en krise. Fungerte ikke overhodet. Sov det meste av dagene, ble innesluttet og orker ikke sosial omgang, og ble kognitivt svekket. Har fremdeles i dag lite energi, stort søvnbehov, dårligere hukommelse, lavere kapasitet på jobb, blir lett stresset og satt ut. Fysisk ser jeg også mye eldre ut. Talen er langsommere. 

Jeg har aldri blitt den samme igjen. 

Anonymkode: c71b5...846

[AnonymBruker]

Jeg svimte av hjemme. Fikk meg et realt kutt i ansiktet, og det var ubehagelig siden jeg bodde alene. 

Tok meg en ferie med gode venner, det hjalp veldig. 

Anonymkode: 8be2a...e52