Mister kontakt med eldstebarnet etter at baby kom

[AnonymBruker]

Babyen er 3 mnd. Han roer seg bare hos meg og faren har sagt ganske tydelig ifra at han heller tar seg av toåringen enn baby. Greit nok, jeg kan ikke tvinge fram forholdet mellom ham og baby, det kommer senere. Men det innebærer at det alltid er meg som tar babyen når han gråter og at det alltid er meg som må si til toåringen at hun må vente til mamma har trøstet lillebror. 

Toåringen klarer ikke å sove alene, har alltid hatt søvnvansker. Heldigvis sover faren med henne, men jeg merker at vi blir veldig oppdelt og at vi alltid tar hver vår unge. Jeg savner virkelig jentetid med datteren min og er så redd for at hun bare skal bli pappadalt etter dette

Anonymkode: dad36...64f

[AnonymBruker]

Far får ta seg sammen. Han må da kunne ta babyen sånn at du får tid med eldste. Forholdet mellom far og baby blir hvertfall ikke bedre av at han unngår å ha noe med babyen å gjøre 

Anonymkode: 19c20...5b6

[AnonymBruker]

Helt vanlig når yngste er så liten, det går seg til - og dette med pappa-/mammadalt-perioder går de fleste gjennom, gjerne flere ganger. Men pass på at du ikke *alltid* avviser 2-åringen og prioriterer lillebror over henne (og far bør uansett få på seg voksenbuksene her).

Anonymkode: 53362...542

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt vanlig når yngste er så liten, det går seg til - og dette med pappa-/mammadalt-perioder går de fleste gjennom, gjerne flere ganger. Men pass på at du ikke *alltid* avviser 2-åringen og prioriterer lillebror over henne (og far bør uansett få på seg voksenbuksene her).

Anonymkode: 53362...542

Takk for svar. Jeg prøver å velge henne når det går, men baby er i en sånn periode der han bare vil sitte på meg og amme ofte. Det går så klart å kombinere, men blir jo ikke det samme. Elsker baby, men savner å kunne stille opp for henne.

Faren fikk fødselsdepresjon forrige gang (ja, jeg vet) og bruker det som en slags unnskyldning når han blir overveldet. Jeg er lei meg for at han ikke viser noe videre interesse for babyen, men orker ikke å pushe det. Har nok med to unger 😅

Anonymkode: dad36...64f

[AnonymBruker]

Min eldste er ekstremt knyttet til meg, jeg er hele hennes verden, og hun velger ALLTID meg fremfor pappaen sin, selv om han også er helt topp med henne. Gruet meg veldig til å «miste» henne litt når babyen kom da hun var 3år.
 

Babyen var klistremerkebaby og lå konstant på puppen, og typisk nok ble eldste endel syk like etter fødsel. Det knuste meg da jeg måtte «isolere» meg og babyen fra henne og pappaen i perioder. Var noen uker som var triste synes jeg, hvor jeg savnet henne ekstremt. Men allerede da babyen var 3 måneder følte jeg det løsna skikkelig. Babyen kunne legges ned litt, og den godtok pappaen mer og mer. Plutselig kunne jeg og eldste få mer alenetid igjen, jeg kunne legge henne igjen, og vi kunne ta korte utflukter sammen uten babyen og pappaen💖 Kort fortalt, hold ut litt til, så vil det helt sikkert løsne snart hos dere også ❤️ forstår hvor vondt det er 😔

Anonymkode: f738f...8be

[AnonymBruker]

Dette er ikke så lett. Jeg fikk minste da eldste var 4,5 år og føler og at jeg mistet eldste litt. Var veldig opptatt av babyen og eldste ble litt "til overs" og det var egentlig veldig dumt.

Nå var ikke min sjalu på babyen, men utagerte litt overfor oss voksne. Det er veldig viktig å ta vare på den eldste også, og når hun kun er to så skjønner hun jo ikke all verdens av dette. Min kunne jeg jo snakke med og han forsto litt mer av at en baby krever mye osv.

Anonymkode: 93052...092