Psykologen og psykiateren mener det ikke er mulig å tenke før man snakker, hva er din mening om det?

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg er kronisk overtenker, forsiktig, sjenert og nok mener at mye jeg sier blir både feil, teit, rart og dumt sagt på grunn av dette. Altså jeg tenker jo at det jeg selv mener er feil/rart/dumt sagt aller mest er jeg selv som tenker, og at de jeg snakker med sannsynligvis ikke ser på det på samme måte, de fleste ganger i alle fall. Noe av det har jeg jo sikkert rett i da, siden ingen er feilfri. Men mange av de tingene jeg selv reagerer på vil jeg jo tro ikke er noe andre reagerer på. I alle fall er det det psykologen og psykiateren jeg har gått til mener.

Så til temaet for tråden: Mener du det er mulig å tenke før man snakker og i så fall i hvilken grad?

Bakgrunnen til hvorfor jeg spør det spørsmålet er at jeg hadde en samtale med min psykolog og psykiateren. Og en av de tingene jeg tok opp var min frustrasjon over at jeg burde tenke mer over det jeg sier og måten jeg formulerer/sier det på fordi jeg selv ofte etter en samtale føler jeg sitter igjen med følelsen av at det jeg sa ble negativt på en eller annen måte ift det jeg har beskrevet tidligere: - altså at det jeg har sagt kom feil ut, burde vært formulert annerledes, at det var teit, rart eller dumt sagt eller kanskje alle sammen. Men så er problemet mitt at jeg føler at jeg ikke får til å “tenke før jeg snakker” fordi jeg da bruker alt for lang tid på å tenke og samtalen da mister flyt og jeg virker uinteressert osv. Og da var både psykologen og psykiateren enige med hverandre at det ikke er mulig å tenke før man snakker. Selvfølgelig er det jo mulig til en viss grad kanskje, men ikke slik jeg tenker på det. 

Det ble visst en litt lang forklaring dette, men hva er deres mening? Setter pris på alle svar.

Anonymkode: 0ecef...523

[AnonymBruker]

Tenk mindre! Bare si ting rett ut. 

Anonymkode: 5fbda...c45

[AnonymBruker]

Blir umulig å tenke over alt man seier i alle fall, med mindre man seier fint lite då😅 men då hadde det skjedd fint lite i verden😅 prøv å ikkje straffe deg sjølv så mykje, alle som snakker seier mykje rart som kunne vore formulert betre😊

Anonymkode: 2a560...370

[AnonymBruker]

I en samtale kan du nok velge på å tenke på hva du selv skal si, eller følge med på hva den andre sier... Så enig med dem. 

Problemet ditt er heller ikke at du ikke tenker før du snakker, men at du overanalyserer hva du sa etterpå. Sosial angst 

Anonymkode: b4842...3db

[AnonymBruker]

Jeg måtte lære meg det, jeg kan ikke si det første som faller meg inn fordi jeg har en lei tendens til selv sabotasje og skubbe folk vekk. 

Anonymkode: 1a2d1...930

[AnonymBruker]

I noen sammenhenger skriver jeg manus og øver før en samtale, så jo, det går an å tenke før man snakker. 

I andre sammenhenger svarer jeg at det må jeg tenke på eller at jeg må vente litt før jeg svarer. 

Jeg forstår ikke logikken bak påstanden deres. 

Anonymkode: e5703...317

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det mulig å tenke før man snakker. 

Det er ellers noe veldig mange burde gjøre mer av.

Anonymkode: cd57e...89e

[Gregarious]

Dette handler om å planlegge hvordan en skal formidle noe, ikke hva en skal formidle. Her er også sannsynligvis poenget ikke hva som teoretisk er mulig, men hva som i praksis er mulig. 
Når du skal formidle noe så bestemmer du hvordan etter hvert som du forteller, skal du ha klart et manus så vil du i praksis ikke kunne holde normale samtaler. 

[AnonymBruker]

Jo, man kan tenke før man snakker, men da raskt og mer komprimert. Du kan også øve på å ha klare, gode formuleringer. Som er mer positive i fortegn, hvis du syns du høres negativ ut. Dette i seg selv kan være positivt for andre tanker og heia-tanker til deg selv og framgangen du gjør. Iallfall er det noe lignende jeg har gjort. Og så fanger du opp det du liker av hvordan andre formulerer seg skriftlig eller muntlig og legger det til i forrådet ditt. Etterhvert går det mer automatisk av seg selv, og det frigjør rom til kreativitet i tillegg. Så kommer det an på humor og generelt hva du utstråler i en samtale. Det spiller ingen rolle hvor intellektuell du er, hvis du ikke har utstråling og personlighet så blir ikke samtalen interessant. I hvertfall i mitt hode. Så kan andre mene hva de vil om den påstanden. 

Anonymkode: dd6c1...d22

[AnonymBruker]

Å detaljtenke hvert eneste svar i en samtale er vel ikke helt mulig eller ønskelig. Det tar for mye tid. Samtaler er litt ping-pong, man spiller frem og tilbake. En del går litt på automatikk og mye av svarene jeg gir er bare det første som faller meg inn. Jeg vet at jeg ikke er et uhøflig menneske og at jeg vil andre vel, så jeg behøver ikke fintenke det så veldig.

Problemet med angst er det at uansett hvor perfekte svar man har gitt så finnes det alltid noe å gruble over likevel. Vi er bare mennesker alle sammen og det er ikke kriminelt å gi et klumsete svar. Så får noen vite at du ikke er perfekt da. Hva så? Ingen av oss er det.

Anonymkode: 6a35a...1e7

[Daria]

Begge mine psykologer har påpekt det motsatte hos meg - at jeg er for opptatt av å skulle tenke gjennom, prosessere og ha alt klart for meg før jeg sier noe (og helst også analysere følelsene før jeg føler dem), så får meg er det en veldig merkelig påstand. Noen svar, reaksjoner og kommentarer er mer spontane og ugjennomtenkte enn andre, mem stort sett vil jeg absolutt hevde at jeg tenker før jeg snakker. 

Om det å tenke mer før du snakker vil medføre at du i mindre grad vil overanalysere det du sier i ettertid, er jo en helt annen sak...

[Bombasi]

Etter et spørsmål, så er det utrolig hva 1-2-3 sekunds tenkepause utgjør i kvaliteten på svaret. 

Og under en dagligdags samtale, så bruker du gjerne tiden når motpart prater til å planlegge hva du selv skal si. Ubevisst. Kanskje kan man heve kvaliteten på planleggingen bevisst også. 

Denne tenkingen skaper et utgangspunkt for hva du kommer til å si, selv om det du sier skjer mer spontant. Tenkingen på forhånd kan avgjøre hvorvidt du skal fortsette samtalen med humor (og hvilken humor), emosjoner, seriøsitet, erfaringer, kunnskap eller stille et spørsmål. 

Folk som fjaser mye burde bruke tid på å se an publikum og samtale, samt minne seg selv på om at nå må man svare ordentlig. 

Det er helt mulig å bruke tid på å tenke før man snakker. Å påstå noe annet høres rart ut, synes jeg. For selv millisekunder i hjernens prosessering er avgjørende for kommunikasjonen du leverer.

[AnonymBruker]

Jeg synes det var forløsende deilig at psykologen og psykiateren sa det. Jeg er helt enig.

 

Og som en skriver; det er ettertenkingen din som er problemet.

Si til deg selv: "det kommer ingenting godt ut av at jeg driver og kverner på dette. Slutt nå. " Gjenta når nødvendig. 

Anonymkode: dd322...b95