Erfaring med ADHD uoppmerksom type?

[AnonymBruker]

Noe er rart med samboeren min. Han har en del negative personlighetstrekk som etterhvert har kommet frem. Han har sikkert skjerpet seg veldig frem til vi ble samboere og vi ikke har bodd sammen. Han har en sønn fra før som nylig har blitt diagnostisert med ADHD (hyperaktiv type). Ingen andre i familien til far eller mor har denne diagnosen. Det kan selvfølgelig være andre udiagnostiserte, men tror ikke mor har det i hvert fall. 

Samboeren min har absolutt ikke den hyperaktiv varianten av ADHD, men jeg kom tilfeldigvis over en artikkel om uoppmerksom type og det var som å lese om han. Jeg er klar over at jeg ikke kan sette diagnoser, så jeg er interessert i å høre andres erfaringer med personlighetstrekk/utfordringer som kommer med ADHD uoppmerksom type.

Anonymkode: 13e36...9ee

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD uoppmerksom type, og fikk diagnosen først i godt voksen alder. Mine svakheter er problemer med å regulere følelser, kan reagere veldig reaktivt. Nærtagen/tar ting veldig personlig (ikke med alt, men med det som treffer meg feil sted). 
Sliter med avvisning og mindreverdighetsfølelse, lukker meg fort. 

Drømmer meg lett bort, veldig rikt indre liv. OCD og mye tvangstanker og tankekjør. Svært sensitiv for sanseinntrykk, blir veldig sliten av lyder. Jeg kunne bli mye sint når folk snakket for mye osv før, uten at jeg forstod hvorfor. Nå vet jeg at det er fordi at jeg ble overveldet og utmattet sanseprosesseringen. 

Mye angst og søvnløshet. Sliter med i gangsetting, og fullfører sjeldent det jeg begynner på. Er helt avhengig av rutiner, men hater rutiner. Snakker hull i hodet på folk når jeg først setter i gang, og klarer ikke alltid forstå når jeg må holde kjeft. Kan oppleves som direkte og frekk, fordi humoren min slår litt brister her og der. 

Det er veldig vanskelig å leve med uoppdaget ADHD og ikke ha fått hjelp, så jeg håper du møter samboeren din med omsorg og forståelse. 

Anonymkode: 9bd48...312

[AnonymBruker]

Jeg har adhd uoppmerksom type. Jeg strever med regulering av følelser. Kan bli irritert for ting andre synes er bagateller. Jeg glemmer avtaler og hvor jeg legger viktige ting. Jeg har det rent og ryddig rundt meg fordi det bedrer mitt humør. Jeg får aller mest gjort under press/korte frister. Ellers er jeg en evig tidsoptimist. Jeg blir sliten av mye folk, samtidig som jeg helst vil være med mye folk. (Så blir jeg til slutt overstimulert uten å skjønne det selv og irritabel mot nære og kjære.) jeg har alltid en sang i hodet!! Jeg starter mange prosjekter, men gjennomfører sjelden. Har en hale av uferdige prosjekter bak meg. Halvryddig bod, kjøkken, klesskap, arkivskap, ungenes klesskap, bil osv. Jeg deler for mye og avbryter andre når jeg helst bør la dem prate. Jeg er en fantastisk organisator og blir sjelden stresset når uforutsette ting skjer. Samtidig haaater jeg ting som krever mye konsentrasjon for å unngå slurvefeil, som å bestille dyre flybilletter, møbler eller å betale regninger. Jeg gjør det altså, men jeg misliker det veldig og utsetter alltid til siste mulige frist.

Anonymkode: 2b096...dc9

[AnonymBruker]

Mye som er likt som hos min samboer her. Spesielt det med å være tidsoptimist, starte prosjekter uten å fullføre og det å være lite i kontakt med egne følelser. Jeg trodde han bare var typisk sjenert mann og trodde han ville åpne mer opp, men det har egentlig gått motsatt. Som om han trodde han måtte være litt åpen for å få meg, (som jo er riktig, jeg vil jo ikke kunne kommunisere med en som er helt lukket. Han tar også alt som kritikk og kan ikke ha diskusjoner eller legge seg flat, ikke engang for småting. Da skal det skyldes på andre.

Dette er selvfølge egentlig en bagatell, men her om dagen hadde han spist opp de siste bitene av yndlingssjokoladen min, selv om jeg flere ganger hadde sagt at han hadde fått mest og jeg gjerne ville ha de siste bitene selv. Han var enig i at det var greit. Da jeg, ikke med sint, men med litt skuffet stemme, spurte om han hadde spist opp sjokoladen, så gikk han rett i forsvar og skyldte på meg: Jeg burde satt en lapp på den hvis det var så viktig, det er umulig å få med seg alt jeg sier osv. I mitt hode ville jo det normale vært å si "sorry, jeg glemte meg helt. Jeg skal dra å kjøpe ny til deg nå/i morgen". Dette er bare ett av maaaaange eksempler på at han ikke tåler kritikk, selv om den både er så mild at den knapt kan kalles kritikk, og den i tillegg er helt berettiget. 

Ts

Anonymkode: 13e36...9ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mye som er likt som hos min samboer her. Spesielt det med å være tidsoptimist, starte prosjekter uten å fullføre og det å være lite i kontakt med egne følelser. Jeg trodde han bare var typisk sjenert mann og trodde han ville åpne mer opp, men det har egentlig gått motsatt. Som om han trodde han måtte være litt åpen for å få meg, (som jo er riktig, jeg vil jo ikke kunne kommunisere med en som er helt lukket. Han tar også alt som kritikk og kan ikke ha diskusjoner eller legge seg flat, ikke engang for småting. Da skal det skyldes på andre.

Dette er selvfølge egentlig en bagatell, men her om dagen hadde han spist opp de siste bitene av yndlingssjokoladen min, selv om jeg flere ganger hadde sagt at han hadde fått mest og jeg gjerne ville ha de siste bitene selv. Han var enig i at det var greit. Da jeg, ikke med sint, men med litt skuffet stemme, spurte om han hadde spist opp sjokoladen, så gikk han rett i forsvar og skyldte på meg: Jeg burde satt en lapp på den hvis det var så viktig, det er umulig å få med seg alt jeg sier osv. I mitt hode ville jo det normale vært å si "sorry, jeg glemte meg helt. Jeg skal dra å kjøpe ny til deg nå/i morgen". Dette er bare ett av maaaaange eksempler på at han ikke tåler kritikk, selv om den både er så mild at den knapt kan kalles kritikk, og den i tillegg er helt berettiget. 

Ts

Anonymkode: 13e36...9ee

Den siste der har vel ikke noe med adhd å gjøre, men heller et litt negativt personlighetstrekk... 

Det får være måte på alt man skal skylde på adhd med. 

Anonymkode: b9bcb...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Den siste der har vel ikke noe med adhd å gjøre, men heller et litt negativt personlighetstrekk... 

Det får være måte på alt man skal skylde på adhd med. 

Anonymkode: b9bcb...d61

Hele greia med ADHD (og en del andre diagnoser) er vel at de har en del personlighetstrekk og atferdsproblemer som andre uten ADHD ikke har? Dersom man har ADHD og ikke vet det, så har man vel heller aldri blitt gjort oppmerksom på at disse personlighetstrekkene er "feil" og bør jobbes med. 

Ts

Anonymkode: 13e36...9ee

[AnonymBruker]

Har en sønn med AD(h)D og det høres ikke likt ut i det hele tatt.

Anonymkode: 63cb2...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hele greia med ADHD (og en del andre diagnoser) er vel at de har en del personlighetstrekk og atferdsproblemer som andre uten ADHD ikke har? Dersom man har ADHD og ikke vet det, så har man vel heller aldri blitt gjort oppmerksom på at disse personlighetstrekkene er "feil" og bør jobbes med. 

Ts

Anonymkode: 13e36...9ee

Men poenget er at hendelsen med sjokoladen ikke er typisk adhd. De to andre tingene må heller ikke være relatert til ADHD, men kan være det. Altså det er en større helhet, og det er omfanget av det. Utfordringene skal også ha vært til stede fra man har vært liten, og ikke noe som har kommet senere. 

Mange kan ha personlighetstrekk som er "feil", uten at de har adhd eller asperger, eller personlighetforstyrrelser.

Anonymkode: 9bd48...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har adhd uoppmerksom type. Jeg strever med regulering av følelser. Kan bli irritert for ting andre synes er bagateller. Jeg glemmer avtaler og hvor jeg legger viktige ting. Jeg har det rent og ryddig rundt meg fordi det bedrer mitt humør. Jeg får aller mest gjort under press/korte frister. Ellers er jeg en evig tidsoptimist. Jeg blir sliten av mye folk, samtidig som jeg helst vil være med mye folk. (Så blir jeg til slutt overstimulert uten å skjønne det selv og irritabel mot nære og kjære.) jeg har alltid en sang i hodet!! Jeg starter mange prosjekter, men gjennomfører sjelden. Har en hale av uferdige prosjekter bak meg. Halvryddig bod, kjøkken, klesskap, arkivskap, ungenes klesskap, bil osv. Jeg deler for mye og avbryter andre når jeg helst bør la dem prate. Jeg er en fantastisk organisator og blir sjelden stresset når uforutsette ting skjer. Samtidig haaater jeg ting som krever mye konsentrasjon for å unngå slurvefeil, som å bestille dyre flybilletter, møbler eller å betale regninger. Jeg gjør det altså, men jeg misliker det veldig og utsetter alltid til siste mulige frist.

Anonymkode: 2b096...dc9

Jeg er heldigvis god på å huske avtaler, men jeg kommer stort sett for sent. Mister ting hele tiden, så det er ikke så lurt å gi meg dyre gaver. Har også sanger i hodet hele tiden, gjerne fler om gangen. Kronisk konsert med flere artister. Høres gøy ut, men er veldig slitsomt. 

Jeg deler også mye, oversharing. Har veldig behov for dopamin for å roe ned overraktivt nervesystem, som kan føre til uheldige valg der og da. Konsekvenstekning er ikke alltid det letteste. Blir lett distrahert fra det jeg holder på med, og begynner på noe helt annet, og glemmer det jeg opprinnelig gjorde. 

Men jeg er rå under stress da, det er jo typisk for ADHD. DA får jeg virkelig ting gjort. 

Anonymkode: 9bd48...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hele greia med ADHD (og en del andre diagnoser) er vel at de har en del personlighetstrekk og atferdsproblemer som andre uten ADHD ikke har? Dersom man har ADHD og ikke vet det, så har man vel heller aldri blitt gjort oppmerksom på at disse personlighetstrekkene er "feil" og bør jobbes med. 

Ts

Anonymkode: 13e36...9ee

Det er nok greier med adhd til at man fint kan merke det uten at den med adhd blir sint og projiserer. Adhd er ikke lik mangel på selvinnsikt. Jeg tar kritikk fryktelig tungt hvis det treffer, og blir veldig lei meg, men skylder på meg selv som oftest, ikke andre.

Anonymkode: 8a890...7be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hele greia med ADHD (og en del andre diagnoser) er vel at de har en del personlighetstrekk og atferdsproblemer som andre uten ADHD ikke har? Dersom man har ADHD og ikke vet det, så har man vel heller aldri blitt gjort oppmerksom på at disse personlighetstrekkene er "feil" og bør jobbes med. 

Ts

Anonymkode: 13e36...9ee

Både ja og nei. En del atferd kan være "følgefeil" som utvikles pga ubehandlede adhd-symptomer. I dette tilfellet kan det, i beste fall, være at han ubevisst vrir det tilbake på deg for å slippe å ta innover seg at han har glemt det(eller ikke klart å motstå impulsen) enda en gang. Mange med ubehandlet adhd mottar tross alt som regel mange fler korreksjoner/negativ respons på oppførselen sin enn nevrotypiske.

 

Samtidig kan det like gjerne være hersketeknikk eller lært oppførsel. Jeg er sammen med en adhd-mann selv, men både han og begge foreldrene er eksperter på å vri alt tilbake til "anklageren" når de innerst inne vet veldig godt at de har såret noen/gått for langt/glemt seg/vært for impulsive. (Hvordan jeg vet det? Hvis det skjer noe som faktisk er rene uhell, da er de i stand til å si unnskyld og/eller trøste vedkommende/forsikre seg om at det gikk bra. Men hvis det er noe de ikke vil erkjenne, eller de ikke ser på handlingen sin som noe negativt, da er det alltid alle andres skyld, eventuelt så må man tåle såpass/ikke være prippen/tåle en spøk.)

Anonymkode: 01a1a...f5f

[Nuwanda2]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hele greia med ADHD (og en del andre diagnoser) er vel at de har en del personlighetstrekk og atferdsproblemer som andre uten ADHD ikke har? Dersom man har ADHD og ikke vet det, så har man vel heller aldri blitt gjort oppmerksom på at disse personlighetstrekkene er "feil" og bør jobbes med. 

Ts

Anonymkode: 13e36...9ee

TS- din beskrivelse av din samboer høres ut som min sønn, snart 15. ADD diagnose. Dette med å ta kritikk er helt umulig- særlig fordi han/ din samboer rasjonelt sett vet han ikke skal ta sjokoladen. Men vanskeligheter med å styre impulser gjør at han tar den allikevel.. vil anbefale deg å lese om Rejection Syndrom Disorder, som er en «undervariant» av adhd/add- dog ikke som en formell diagnose enda( i allefall ikke i Norge). Ellers kan jeg bare si at uansett hvor kjipt du synes dette er innimellom- så synes samboeren din det er verre. ❤️

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Nuwanda2 said:

vil anbefale deg å lese om Rejection Syndrom Disorder, som er en «undervariant» av adhd/add- dog ikke som en formell diagnose enda( i allefall ikke i Norge).

Ikke les pop-psykologi hvis du vil forstå ADHD.

Avvisning suger for alle. Mennesker med ADHD kan ha problemer med å regulere følelsene sine. Det betyr at negative følelser som avvisning oppleves ekstra tungt.

Det finnes forøvrig ingen typer ADHD. Symptomene du har er avhengig av situasjonen eller miljøer du er i. Noen som påstår de har null impulsivitet er feks hyperaggressive i trafikken. De som påstår ingen hyperaktivitet fikler ofte med ting.

Anonymkode: b8a7c...32d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ikke les pop-psykologi hvis du vil forstå ADHD.

Avvisning suger for alle. Mennesker med ADHD kan ha problemer med å regulere følelsene sine. Det betyr at negative følelser som avvisning oppleves ekstra tungt.

Det finnes forøvrig ingen typer ADHD. Symptomene du har er avhengig av situasjonen eller miljøer du er i. Noen som påstår de har null impulsivitet er feks hyperaggressive i trafikken. De som påstår ingen hyperaktivitet fikler ofte med ting.

Anonymkode: b8a7c...32d

Avvisning og kritikk suger for mange, men en med ADHD opplever følelsene rundt det ekstremt mye verre. Fikling er ikke automatisk hyperaktivet, men går innunder stimming. Mange med adhd (og autisme) gjør dette når de blir overstimulert og trenger å roe ned. 

Du har ADHD, og ADHD uoppmerksom type. Dvs ADD, men de har gått vekk fra å separere diagnosene nå. Mye likhetstrekk, men også noen vesentlige forskjeller. 

Anonymkode: 9bd48...312

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Avvisning og kritikk suger for mange, men en med ADHD opplever følelsene rundt det ekstremt mye verre. Fikling er ikke automatisk hyperaktivet, men går innunder stimming. Mange med adhd (og autisme) gjør dette når de blir overstimulert og trenger å roe ned. 

Du har ADHD, og ADHD uoppmerksom type. Dvs ADD, men de har gått vekk fra å separere diagnosene nå. Mye likhetstrekk, men også noen vesentlige forskjeller. 

Anonymkode: 9bd48...312

ADHD garanterer ikke at du opplever avvisning verre enn noen andre. For noen er det verre, FORDI de har større problemer med å regulere følelser.

«Stimming» er ikke et symptom på ADHD. Hvis du må «stimme for å roe deg ned» er det mer enn ADHD i bildet.

ADHD er ADHD uansett hvilken kombinasjon av symptomer du har. Å dele ADHD inn i forskjellige varianter er utdatert vitenskap. Dette fordi det ble oppdaget at det IKKE var noen vesentlige forskjeller mellom typene som tidligere ble brukt.

Anonymkode: b8a7c...32d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

ADHD garanterer ikke at du opplever avvisning verre enn noen andre. For noen er det verre, FORDI de har større problemer med å regulere følelser.

«Stimming» er ikke et symptom på ADHD. Hvis du må «stimme for å roe deg ned» er det mer enn ADHD i bildet.

ADHD er ADHD uansett hvilken kombinasjon av symptomer du har. Å dele ADHD inn i forskjellige varianter er utdatert vitenskap. Dette fordi det ble oppdaget at det IKKE var noen vesentlige forskjeller mellom typene som tidligere ble brukt.

Anonymkode: b8a7c...32d

Greia med ADHD er at vi føler ting mange ganger sterkere enn en nevrotypisk, det er typisk for ADHD. Det verste jeg vet er folk som skal bagatellisere dette. Jeg har aldri sagt at stimming er et symptom på ADHD. Jeg sier at mange med ADHD stimmer for å roe ned overbelastet nervesystem. Ikke vri på det jeg sier. 

Neida, du kan gjerne sitere google som du gjorde her. Men de med ADHD som har hyperaktivet, blir mye lettere fanget opp enn de som har uoppmerksom type. Det i seg selv, er en vesentlig forskjell, og også av stor betydning for den som forble udiagnosert gjennom store deler av livet. 

Til sammenligning så skilles det ikke lenger på asperger og autist lenger, men folk flest vet at det er store forskjeller på en som har asperger og en som er lavtfungerende autist.

Anonymkode: 9bd48...312

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Greia med ADHD er at vi føler ting mange ganger sterkere enn en nevrotypisk, det er typisk for ADHD.

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

ADHD garanterer ikke at du opplever avvisning verre enn noen andre. For noen er det verre, FORDI de har større problemer med å regulere følelser.

Du kan bytte ut avvisning med hvilken som helst følelse. 

Jeg forstår ikke hvorfor du limer inn en plakat basert på utdatert informasjon om ADHD.

Se noen forelesninger av Russel Barkley eller les på adhdevidence.org.

Anonymkode: b8a7c...32d

[AnonymBruker]

Har add som det ble kalt før. Orker sjeldent og skrive lange innlegg.

Anonymkode: a5e62...d97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har adhd uoppmerksom type. Jeg strever med regulering av følelser. Kan bli irritert for ting andre synes er bagateller. Jeg glemmer avtaler og hvor jeg legger viktige ting. Jeg har det rent og ryddig rundt meg fordi det bedrer mitt humør. Jeg får aller mest gjort under press/korte frister. Ellers er jeg en evig tidsoptimist. Jeg blir sliten av mye folk, samtidig som jeg helst vil være med mye folk. (Så blir jeg til slutt overstimulert uten å skjønne det selv og irritabel mot nære og kjære.) jeg har alltid en sang i hodet!! Jeg starter mange prosjekter, men gjennomfører sjelden. Har en hale av uferdige prosjekter bak meg. Halvryddig bod, kjøkken, klesskap, arkivskap, ungenes klesskap, bil osv. Jeg deler for mye og avbryter andre når jeg helst bør la dem prate. Jeg er en fantastisk organisator og blir sjelden stresset når uforutsette ting skjer. Samtidig haaater jeg ting som krever mye konsentrasjon for å unngå slurvefeil, som å bestille dyre flybilletter, møbler eller å betale regninger. Jeg gjør det altså, men jeg misliker det veldig og utsetter alltid til siste mulige frist.

Anonymkode: 2b096...dc9

Prikk lik meg nesten da. Reagerer skjeldent på andre og tenker jeg egentlig burde blitt lettere fornermet. Men når jeg flrst blir det. Da sitter det i for alltid og petsonen har tapt min tilitt for alltid. Til mitt forsvar, har jeg også ennå tilgode å se at de de har fortjent noen ny tilitt også da. Så mår det først blir en reaksjon da blir den jo stor

Anonymkode: df60b...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Prikk lik meg nesten da. Reagerer skjeldent på andre og tenker jeg egentlig burde blitt lettere fornermet. Men når jeg flrst blir det. Da sitter det i for alltid og petsonen har tapt min tilitt for alltid. Til mitt forsvar, har jeg også ennå tilgode å se at de de har fortjent noen ny tilitt også da. Så mår det først blir en reaksjon da blir den jo stor

Anonymkode: df60b...9ea

Skikkelig stor. Og hos meg så bygger det seg opp til det til slutt blir en real eksplosjon. 

Anonymkode: a5e62...d97