Mor som er alkoholiker, veldig vondt.

[Gjest Azarael]

Jeg har en mor som har drukket alkohol i minst 30 år, det har ikke gjort henne noe godt, verken psykisk eller fysisk. Hun holder aldri det hun lover. Hun er sta, eier ikke selvinnsikt, skylder på alle andre enn seg selv og har skrevet mye vondt til meg på melding for så å si i ettertid at hun ikke husker eller forstår hva hun skrev og at hun beklager. Jeg var på besøk hos henne tidligere i år å det gikk greit til å begynne med men så klarte jeg ikke å være der mer så jeg reiste, jeg syntes synd på korleis hun lever så da bestemte jeg meg for å kjøpe noen ting til henne som hun skulle betale tilbake, litt per måned fra september men det gjenstår å se. Når jeg står opp for meg selv, da kaller hun det styr og det orker ikke hun. Hun vil gjerne at jeg skal komme på besøk til henne i jula og at hun savner meg men jeg tviler sterkt.. Hun er 60 år nå, veldig tynn, fremdeles driver med sin selvdestruktive livstil, det er vondt. Hun spør både meg og min halvsøster om penger men vi begge har begynt med å si nei.

Jeg er fremdeles glad i henne, hvordan stopper man det? 

Endret 14. juli 2024 av Azarael

[AnonymBruker]

Azarael skrev (Akkurat nå):

Jeg er fremdeles glad i henne, hvordan stopper man det? 

Føler sånn med deg, har selv en mor som har ruset seg og i senere tid mistet mer og mer til demens.

Jeg innså tidlig at jeg klarer ikke å slutte å være glad i henne, men jeg må være mer glad i meg selv, verne meg selv, være glad i henne på avstand, og beskytte meg. Har fortsatt kontakt med moren min, men det er svært distansert og jeg gir henne ikke noe å "ta meg på" for da slutter det aldri. 

Anonymkode: 5399f...b3b

[AnonymBruker]

Du kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Jeg er i omtrent samme situasjon som deg, bare at det er min far som er alkoholiker og jeg anslår han har vært det i rundt 20 år.

Man slutter jo ikke være glad i forelderen sin, og jeg tror det ikke går ann å bare skru det av. Jeg har løst det med avstand. Vi har kontakt men bare overfladisk og sporadisk. Det er både for å slippe røret hans, men også fordi det er så vondt for meg å se hvilken tilstand han er i.

 

Anonymkode: b3f9c...f95

[Gjest Azarael]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Føler sånn med deg, har selv en mor som har ruset seg og i senere tid mistet mer og mer til demens.

Jeg innså tidlig at jeg klarer ikke å slutte å være glad i henne, men jeg må være mer glad i meg selv, verne meg selv, være glad i henne på avstand, og beskytte meg. Har fortsatt kontakt med moren min, men det er svært distansert og jeg gir henne ikke noe å "ta meg på" for da slutter det aldri. 

Anonymkode: 5399f...b3b

Jeg forstår at det er vondt å være pårørende til. Tror faktisk min mor er dement, på vei til det eller noe, er ikke sikker.

Skulle ønske at jeg klarte å slutte med å være glad i henne. 

[Gjest Azarael]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Jeg er i omtrent samme situasjon som deg, bare at det er min far som er alkoholiker og jeg anslår han har vært det i rundt 20 år.

Man slutter jo ikke være glad i forelderen sin, og jeg tror det ikke går ann å bare skru det av. Jeg har løst det med avstand. Vi har kontakt men bare overfladisk og sporadisk. Det er både for å slippe røret hans, men også fordi det er så vondt for meg å se hvilken tilstand han er i.

 

Anonymkode: b3f9c...f95

Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil ha hjelp eller hjelpe seg selv. Uff, det er veldig vondt å være pårørende..

Synd det ikke går ann å bare skru det av på en måte. Jeg får vel løse det med avstand da. 

[VetAlt]

 

Det er viktig å sette klare grenser for hva du kan og ikke kan akseptere. Dette inkluderer både følelsesmessige og praktiske grenser. For eksempel kan du bestemme at du ikke vil låne henne penger eller besøke henne når hun er beruset.

Konsekvente handlinger: Det er viktig å være konsekvent i dine handlinger når du setter grenser. Dette kan bidra til å redusere forvirring og skape en følelse av forutsigbarhet for både deg og henne.

 

Ta vare på deg selv: Prioriter din egen psykiske og fysiske helse. Engasjer deg i aktiviteter som gir deg glede og avkobling, som trening, hobbyer, eller tid med venner.

Søk støtte: Det kan være nyttig å snakke med en terapeut eller delta i støttegrupper for pårørende til personer med alkoholproblemer, som Al-Anon. Disse gruppene kan gi deg verktøy og støtte for å håndtere situasjonen.

 

Åpen og ærlig kommunikasjon: Når du kommuniserer med henne, prøv å være så åpen og ærlig som mulig om hvordan hennes oppførsel påvirker deg. Unngå å anklage eller dømme, men uttrykk dine følelser og bekymringer på en rolig måte.

Unngå å diskutere når hun er beruset: Prøv å ha viktige samtaler når hun er edru, da det er større sannsynlighet for at hun vil kunne forstå og reflektere over det du sier.

Aksept og Realistiske Forventninger

Aksepter at du ikke kan endre henne: En av de vanskeligste tingene å innse er at du ikke kan tvinge henne til å endre seg. Forandring må komme fra henne selv.

 Forbered deg på at hun kanskje ikke vil endre seg, og at hennes oppførsel sannsynligvis vil fortsette. Dette kan hjelpe deg med å justere dine forventninger og redusere skuffelse og smerte.

Det er normalt å føle sorg, sinne og frustrasjon. Tillat deg selv å føle disse følelsene uten skyld.

Dette betyr ikke at du slutter å bry deg om henne, men at du beskytter deg selv emosjonelt ved å redusere hvor mye hennes oppførsel påvirker dine følelser og livskvalitet.

Terapi kan hjelpe deg med å bearbeide dine følelser og utvikle strategier for å håndtere din mors oppførsel. En terapeut kan også gi deg støtte i å ta vanskelige avgjørelser.

Fortsett å si nei til å låne henne penger. Dette kan bidra til å forhindre at du blir økonomisk utnyttet og hjelpe henne til å ta ansvar for sine egne handlinger.

[AnonymBruker]

Azarael skrev (51 minutter siden):

Jeg forstår at det er vondt å være pårørende til. Tror faktisk min mor er dement, på vei til det eller noe, er ikke sikker.

Skulle ønske at jeg klarte å slutte med å være glad i henne. 

En god venninne av meg har en far (alkoholiker i 35 år) som omsider er i prosess rundt demens. Alkoholassosiert demens er dessverre forholdsvis vanlig, og prosessen rundt er ofte lang og vond for de pårørende.

 

Anonymkode: b3f9c...f95

[Gjest Azarael]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En god venninne av meg har en far (alkoholiker i 35 år) som omsider er i prosess rundt demens. Alkoholassosiert demens er dessverre forholdsvis vanlig, og prosessen rundt er ofte lang og vond for de pårørende.

 

Anonymkode: b3f9c...f95

Det er bra for din venninne!

Problemet med min mor er at hun er god på å lyve og drive med skuespill, det har hun gjort i mange år så om jeg gjør noe så ender det sikkert galt tilbake på meg....

[Grusom]

VetAlt skrev (52 minutter siden):

 

Det er viktig å sette klare grenser for hva du kan og ikke kan akseptere. Dette inkluderer både følelsesmessige og praktiske grenser. For eksempel kan du bestemme at du ikke vil låne henne penger eller besøke henne når hun er beruset.

Konsekvente handlinger: Det er viktig å være konsekvent i dine handlinger når du setter grenser. Dette kan bidra til å redusere forvirring og skape en følelse av forutsigbarhet for både deg og henne.

 

Ta vare på deg selv: Prioriter din egen psykiske og fysiske helse. Engasjer deg i aktiviteter som gir deg glede og avkobling, som trening, hobbyer, eller tid med venner.

Søk støtte: Det kan være nyttig å snakke med en terapeut eller delta i støttegrupper for pårørende til personer med alkoholproblemer, som Al-Anon. Disse gruppene kan gi deg verktøy og støtte for å håndtere situasjonen.

 

Åpen og ærlig kommunikasjon: Når du kommuniserer med henne, prøv å være så åpen og ærlig som mulig om hvordan hennes oppførsel påvirker deg. Unngå å anklage eller dømme, men uttrykk dine følelser og bekymringer på en rolig måte.

Unngå å diskutere når hun er beruset: Prøv å ha viktige samtaler når hun er edru, da det er større sannsynlighet for at hun vil kunne forstå og reflektere over det du sier.

Aksept og Realistiske Forventninger

Aksepter at du ikke kan endre henne: En av de vanskeligste tingene å innse er at du ikke kan tvinge henne til å endre seg. Forandring må komme fra henne selv.

 Forbered deg på at hun kanskje ikke vil endre seg, og at hennes oppførsel sannsynligvis vil fortsette. Dette kan hjelpe deg med å justere dine forventninger og redusere skuffelse og smerte.

Det er normalt å føle sorg, sinne og frustrasjon. Tillat deg selv å føle disse følelsene uten skyld.

Dette betyr ikke at du slutter å bry deg om henne, men at du beskytter deg selv emosjonelt ved å redusere hvor mye hennes oppførsel påvirker dine følelser og livskvalitet.

Terapi kan hjelpe deg med å bearbeide dine følelser og utvikle strategier for å håndtere din mors oppførsel. En terapeut kan også gi deg støtte i å ta vanskelige avgjørelser.

Fortsett å si nei til å låne henne penger. Dette kan bidra til å forhindre at du blir økonomisk utnyttet og hjelpe henne til å ta ansvar for sine egne handlinger.

Hilsen ChatGPT 

[AnonymBruker]

Azarael skrev (1 time siden):

Det er bra for din venninne!

Problemet med min mor er at hun er god på å lyve og drive med skuespill, det har hun gjort i mange år så om jeg gjør noe så ender det sikkert galt tilbake på meg....

De er gode til å lyve fram til de ikke er der mer, for å si det slik. Jeh besøkte min far i våres og var sjokkert over hvor ille det sto til, selv om jeg på forhånd visste det var ille.

Grunnen til at jeg nevnte min venninne er fordi det overhodet ikke er bra, det er en ekstremt slitsom, vond og stressende periode. Og om din mor viser tegn til demens så vil det være det for deg også. Dessverre for oss som er barn av alkoholikere så er det ikke noen lys ende i tunellen.

Anonymkode: b3f9c...f95

[Gjest Azarael]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De er gode til å lyve fram til de ikke er der mer, for å si det slik. Jeh besøkte min far i våres og var sjokkert over hvor ille det sto til, selv om jeg på forhånd visste det var ille.

Grunnen til at jeg nevnte min venninne er fordi det overhodet ikke er bra, det er en ekstremt slitsom, vond og stressende periode. Og om din mor viser tegn til demens så vil det være det for deg også. Dessverre for oss som er barn av alkoholikere så er det ikke noen lys ende i tunellen.

Anonymkode: b3f9c...f95

Det er sant. Jeg kan skjønne at det er veldig stressende og vondt.

Jeg er ikke lege men kan være at hun gjør det. Jeg selv har opplevd mye som omsorgssvikt, traumer, overgrep osv og har PTSD som gir meg økt risiko men jeg har veldig sjeldent drukket alkohol og holder meg unna det.

Endret 14. juli 2024 av Azarael

[AnonymBruker]

Azarael skrev (58 minutter siden):

Det er sant. Jeg kan skjønne at det er veldig stressende og vondt.

Jeg er ikke lege men kan være at hun gjør det. Jeg selv har opplevd mye som omsorgssvikt, traumer, overgrep osv og har PTSD som gir meg økt risiko men jeg har veldig sjeldent drukket alkohol og holder meg unna det.

Jeg ser jeg har vært utydelig, og det beklager jeg. Det jeg mente var at det som pårørende er ekstremt slitsomt, vondt og stressende å ha en forelder som for det første er alkoholiker, og for det andre få alkoholassosiert demens. Og at det derfor ikke er noen lys ende i tunellen. Vi ser dem drikke seg til døde, og det er det.

Anonymkode: b3f9c...f95

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt med min mor. 66 år her og drukket hele livet. Ofte en flaske vin/kartong før leggetid. Skylder på stress og eneste som hjelper henne å sove. Hun har null selvinnsikt og vet det er galt men gjør det likevel. Merker tegn på demens nå også. Det er vanskelig men hun er sta og kommer aldri til å slutte. Så jeg bruker tiden min på henne nå før hun mister hodet helt og setter pris på tid sammen. Heldigvis drikker hun ikke på dagtid så jeg passer på å ta med ungene på dagen og besøke hennes.

Anonymkode: bad22...6a2

[AnonymBruker]

Er du på tik tok? Anbefaler deg å følge Hegeme79

Hun har også en mor som har ruset seg i 30 år, og som beskriver det du beskriver. Løgner, låne penger, og null selvinnsikt. 
Det er noe som heter alkoholdemens, men oftes så går de i ei tåke fordi de påfører kroppen sin så mye skade med rusen. 
Du kan snakke med koordinerende enhet innen helse i hennes hjemkommune og legge frem problemet. Da kan de vurdere om de kan gå inn med tiltak som hjemmesykepleie, bofelleskap, avrusning og ulike ting etter hva de får henne med på. 
Har din mor søsken? Noen andre i familien du kan snakke med? 

Anonymkode: b2757...ce2

[AnonymBruker]

Azarael skrev (14 timer siden):

Jeg har en mor som har drukket alkohol i minst 30 år, det har ikke gjort henne noe godt, verken psykisk eller fysisk. Hun holder aldri det hun lover. Hun er sta, eier ikke selvinnsikt, skylder på alle andre enn seg selv og har skrevet mye vondt til meg på melding for så å si i ettertid at hun ikke husker eller forstår hva hun skrev og at hun beklager. Jeg var på besøk hos henne tidligere i år å det gikk greit til å begynne med men så klarte jeg ikke å være der mer så jeg reiste, jeg syntes synd på korleis hun lever så da bestemte jeg meg for å kjøpe noen ting til henne som hun skulle betale tilbake, litt per måned fra september men det gjenstår å se. Når jeg står opp for meg selv, da kaller hun det styr og det orker ikke hun. Hun vil gjerne at jeg skal komme på besøk til henne i jula og at hun savner meg men jeg tviler sterkt.. Hun er 60 år nå, veldig tynn, fremdeles driver med sin selvdestruktive livstil, det er vondt. Hun spør både meg og min halvsøster om penger men vi begge har begynt med å si nei.

Jeg er fremdeles glad i henne, hvordan stopper man det? 

Å sette grenser for seg selv gjenspeiler ikke hvor glad man er i noen.

Jeg har vokst opp med alkohol i huset. Og i voksen alder ga jeg tydelig beskjed om hva som var ok og ikke. Helt enkle beskjeder som ikke var pakket inn. Slik at de skal være enkle å huske. Og hva konsekvensen av brudd på disse ville føre til. 

Feks. Skal barne barn på besøk,  jeg ringer på forhånd. Og du holder deg edru. Klarer du ikke det gi beskjed. For da komner vi ikke. Overholdes ikke dette, kan jeg ikke stole på at det er trygt for barna, og vil da slutte å prøve å ta de med. Vi blir kun en times tid med barnebarna,  og kommer på tidspunkt som passer best inn i drikke mønster. Feks fungerer det best på morgenen eller midt på dagen.  Slik at edru timen er lettest å gjennomføre. 

Usakligheter hører jeg ikke på. Da går jeg. Noen ganger går det 5 minutter  andre ganger går det et par timer. 

Iallefall ddt jeg tar hensyn til er at jeg vet at det er begrenset tid hvor denne personen klarer å ta seg sammen. Når det ikke fungerer så ser jeg det godt. Å velger å heller gå før det blir bråk. 

Blir jeg satt  i en felle så dropper jeg besøk. I tillegg har jeg faste besøks rutiner. En ting er at jeg ønsker en viss relason når jeg er der. Men jeg kan ikke kreve mer enn personen kan møte meg på heller. Så litt viktig å ta hensyn begge veier. Slik at det å få besøk ikke føles uoverkommelig for forelderen. 

Er det ille perioder er det lov å holde seg unna. Da markerer du også at jeg kan akseptere intilk hit men ikke lengre. Det hjelper de å ikke bikke helt over. 

Av erfaring vil jeg anbefale deg å legge vekk hvordan du skulle ønske ting var. Og forvente noe innenfor det. Forvent kun det din erfaring har gitt deg. Din mor kommer ikke til å være noen annen enn den hun er så lenge hun drikker.

I min relasjon var det 6 år uten alkohol det begynte igjen. Og den tiden var slik jeg hadde drømt om. Men jeg hadde ikke mer tilitt enn at jeg forventet et tilbakefall. Og slik ble det. Men jeg bestemte meg for at nå er det bra så lenge det varer.  Og bygger oppunder det.  Så skill mellom edru og full mamma.

Jeg kunne også bli direkte. De som drikker prøver alltid å søke etter sympati for drikkingen sin. Og legge skyld på andre. Mulig det er derfor de drikker, fordi de klarer ikke å se innover og ta tak. Og lettere å skylde på andre, samtidig som de syntes veldig synd på seg selv.

Jeg er aldri ufin når jeg sier fra. I måten å si det på. Men feks  komentater som skulle ønske vi så hverandre mer og jeg savner deg mye.  Kunne jeg svare: nei du savner meg ikke nok, fordi hver dag velger du flaska foran meg. Og hadde det ikke vært for flaska hadde vi nok sett hverandre mer. Fordi jeg kan ikke bli dratt inn i alloholprobleme dine.da må jeg se at du vil gjøre noe med det. 

Det har blitt lokket med penger feks. Men det er som regel noe som ender opp i at jeg blir kalt grådig osv. Så jeg sier konsekvent nei takk jeg klarer meg. Om jeg hadde feks tatt imot en glass bolle fordi i øyeblikket var det så viktig å kunne gi noe. Sier jeg nei takk, fordi jeg vet at om et par dager i et mørke, blir det til at jeg har stjålet det. 

Jeg la på trumf kortet mitt når jeg handlet. Fordi han har ikke trumf selv. Og alle kvitteringer sjekkes grundig. Jeg har tilbudt å lage trumf. Men ville ikke ha. Så da sa jeg at da bruker jeg mitt. Det var ok. I noen mnd....

 

 

Anonymkode: 97b06...8bc

[Gjest Azarael]

AnonymBruker skrev (På 15.7.2024 den 9.54):

Er du på tik tok? Anbefaler deg å følge Hegeme79

Hun har også en mor som har ruset seg i 30 år, og som beskriver det du beskriver. Løgner, låne penger, og null selvinnsikt. 
Det er noe som heter alkoholdemens, men oftes så går de i ei tåke fordi de påfører kroppen sin så mye skade med rusen. 
Du kan snakke med koordinerende enhet innen helse i hennes hjemkommune og legge frem problemet. Da kan de vurdere om de kan gå inn med tiltak som hjemmesykepleie, bofelleskap, avrusning og ulike ting etter hva de får henne med på. 
Har din mor søsken? Noen andre i familien du kan snakke med? 

Anonymkode: b2757...ce2

Ja, skal sjekke hennes tiktok.

Jeg bor ikke i den kommunen min mor bor i. egentlig på andre siden av landet. Jeg har to valg. 1. Å ta sjansen på å starte en prosess. 2. Å leve med at jeg ikke prøvde. Problemet er; at min mor er flink på å lyve og spille skuespill så det er nesten garantert at dette kan slå negativt ut på meg. Hun er 60 år nå å eksisterer i kanskje ca 4-5 år til. 

Min mor har søsken ja men dem har ingen kontakt med hverandre, ikke hatt i mange år. Ingen andre sånn sett i familien å snakke med dette om da ingen gidder noe å veldig lite kontakt. Den eneste personen jeg kunne snakket med er halvbroren min men han er bestemt på at mor må få leve livet sitt som hun vil, siden hun er 60 år nå og at han ikke vil ha noen problemer med mor.  (halvbror er rusmisbruker).

 

Endret 17. juli 2024 av Azarael