Mor som holder ting for seg selv - søker råd.

[AnonymBruker]

Hei,

Min mor er en spesiell dame på mange måter. Hun har et anstrengt forhold til sin mor - som har hatt mye angst, noe hun har latt gå ut over ungene (blant annet min mor).

Som konsekvens har min mor mye ubearbeidede følelser, som som oftest kommer ut ved å være sint, slem og spydig. Hun har svært liten grad av selvrefleksjon, og når jeg har forsøkt å utfordre henne på ting (f.eks prate om følelser) så fnyser hun av det, går i forsvarsmodus, eller forsøker å snu det over på motparten.

En annen utfordring er helse. Min mormor hadde mye helseangst, og som konsekvens forholder min mor seg i svært liten grad til egen helse, og forteller i alle fall ingenting til noen rundt seg.

Jeg har tidligere gått i terapi for å forsøke å jobbe på mine følelser rundt min mor. Jeg er veldig glad i henne, men synes samtidig hun er helt forferdelig å forholde seg til i mange sammenhenger.

En lang periode har det gått veldig greit; jeg har klart å nyte det positive, og ikke delta i det negative. Det som nå vippet meg av pinnen er at min mor har skadet seg grovt mens min far var bortreist. Jeg har pratet med henne i etterkant av dette, uten at hun har nevnt noe. Min far fortalte meg dette per telefon i dag. Hun skal opereres til uken.

Dette veller opp mange følelser i meg. Jeg føler meg både forrådt, sint, såret og lei meg. Ikke minst blir jeg bekymret. 

Hvordan håndterer man noe slikt? Føler meg rett og slett maktesløs. På en måte vil jeg si til henne hva jeg føler, på den andre siden ser jeg ikke for meg at det er noe poeng i det… Er redd for at det en gang skjer noe alvorlig med henne og at jeg ikke får vite om det omtrent før hun er død.

Søker innspill, tips, råd og gode ord.

Anonymkode: f7671...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei,

Min mor er en spesiell dame på mange måter. Hun har et anstrengt forhold til sin mor - som har hatt mye angst, noe hun har latt gå ut over ungene (blant annet min mor).

Som konsekvens har min mor mye ubearbeidede følelser, som som oftest kommer ut ved å være sint, slem og spydig. Hun har svært liten grad av selvrefleksjon, og når jeg har forsøkt å utfordre henne på ting (f.eks prate om følelser) så fnyser hun av det, går i forsvarsmodus, eller forsøker å snu det over på motparten.

En annen utfordring er helse. Min mormor hadde mye helseangst, og som konsekvens forholder min mor seg i svært liten grad til egen helse, og forteller i alle fall ingenting til noen rundt seg.

Jeg har tidligere gått i terapi for å forsøke å jobbe på mine følelser rundt min mor. Jeg er veldig glad i henne, men synes samtidig hun er helt forferdelig å forholde seg til i mange sammenhenger.

En lang periode har det gått veldig greit; jeg har klart å nyte det positive, og ikke delta i det negative. Det som nå vippet meg av pinnen er at min mor har skadet seg grovt mens min far var bortreist. Jeg har pratet med henne i etterkant av dette, uten at hun har nevnt noe. Min far fortalte meg dette per telefon i dag. Hun skal opereres til uken.

Dette veller opp mange følelser i meg. Jeg føler meg både forrådt, sint, såret og lei meg. Ikke minst blir jeg bekymret. 

Hvordan håndterer man noe slikt? Føler meg rett og slett maktesløs. På en måte vil jeg si til henne hva jeg føler, på den andre siden ser jeg ikke for meg at det er noe poeng i det… Er redd for at det en gang skjer noe alvorlig med henne og at jeg ikke får vite om det omtrent før hun er død.

Søker innspill, tips, råd og gode ord.

Anonymkode: f7671...de7

Høres ut som min mor og mormor.

Moren min er flink til å late som alt er bra også kan hu eksplodere på oss for ingenting, finne små grunner til å krangle.

Dessverre har jeg tatt det valgte om å avslutte kontakt, for jeg er helt psykisk knekt av hennes humør svingninger.

Prøver å ikke ende opp som hu så jeg har vært I terapi siden ungdommen til nå.

Alt jeg kan gi av råd er at skjerm deg selv, og ha minst mulig kontakt eller ingen kontakt. Fordi det vil ikke bli bedre før hun selv får selvinnsikt og får seg hjelp.

Siste jeg sa til min mor er at jeg vil ikke ha kontakt med deg før du begynner i terapi, da kan vi prøve å jobbe med å ha et sunt mor og datter forhold. 

Har ikke hørt noe som helst fra henne og det har vært en fryd. Selvfølgelig trist, men jeg føler jeg klarer å tenke klart.

 

Anonymkode: bc8ae...4aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som min mor og mormor.

Moren min er flink til å late som alt er bra også kan hu eksplodere på oss for ingenting, finne små grunner til å krangle.

Dessverre har jeg tatt det valgte om å avslutte kontakt, for jeg er helt psykisk knekt av hennes humør svingninger.

Prøver å ikke ende opp som hu så jeg har vært I terapi siden ungdommen til nå.

Alt jeg kan gi av råd er at skjerm deg selv, og ha minst mulig kontakt eller ingen kontakt. Fordi det vil ikke bli bedre før hun selv får selvinnsikt og får seg hjelp.

Siste jeg sa til min mor er at jeg vil ikke ha kontakt med deg før du begynner i terapi, da kan vi prøve å jobbe med å ha et sunt mor og datter forhold. 

Har ikke hørt noe som helst fra henne og det har vært en fryd. Selvfølgelig trist, men jeg føler jeg klarer å tenke klart.

 

Anonymkode: bc8ae...4aa

Min mor har også mange positive kvaliteter, og totalt sett ønsker jeg fortsatt å ha kontakt med henne. 
 

Likevel har jeg gitt opp tanken om at hun en dag skal se ting for det det er, og jobbe med det. Mor er snart 70, og det har ikke blitt noe bedre med årene.

I perioder har jeg hatt mindre kontakt med henne for å skjerme meg, i perioder mer når ting har vært greit. 

Stort sett har jeg ikke noe behov for å konfrontere henne lenger. Da jeg var yngre gjorde jeg ofte det, men med terapi og mye selvransakelse rundt hva slags relasjon som egentlig er oppnåelig med henne så sluttet jeg med det. Nå føler jeg meg dog forrådt, og frustrert. Jeg får lyst til å rope til henne, skrike til henne og si at sånn her kan hun faktisk ikke holde på. Føler meg som et lite fortvila barn.

Jeg spurte henne i telefonen om hvordan hun hadde følt seg hvis noe lignende hadde skjedd med meg og jeg ikke hadde sagt noe. Det hadde hun synes hadde vært veldig ille. Helt blind er hun.

TS

Anonymkode: f7671...de7

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei,

Min mor er en spesiell dame på mange måter. Hun har et anstrengt forhold til sin mor - som har hatt mye angst, noe hun har latt gå ut over ungene (blant annet min mor).

Som konsekvens har min mor mye ubearbeidede følelser, som som oftest kommer ut ved å være sint, slem og spydig. Hun har svært liten grad av selvrefleksjon, og når jeg har forsøkt å utfordre henne på ting (f.eks prate om følelser) så fnyser hun av det, går i forsvarsmodus, eller forsøker å snu det over på motparten.

En annen utfordring er helse. Min mormor hadde mye helseangst, og som konsekvens forholder min mor seg i svært liten grad til egen helse, og forteller i alle fall ingenting til noen rundt seg.

Jeg har tidligere gått i terapi for å forsøke å jobbe på mine følelser rundt min mor. Jeg er veldig glad i henne, men synes samtidig hun er helt forferdelig å forholde seg til i mange sammenhenger.

En lang periode har det gått veldig greit; jeg har klart å nyte det positive, og ikke delta i det negative. Det som nå vippet meg av pinnen er at min mor har skadet seg grovt mens min far var bortreist. Jeg har pratet med henne i etterkant av dette, uten at hun har nevnt noe. Min far fortalte meg dette per telefon i dag. Hun skal opereres til uken.

Dette veller opp mange følelser i meg. Jeg føler meg både forrådt, sint, såret og lei meg. Ikke minst blir jeg bekymret. 

Hvordan håndterer man noe slikt? Føler meg rett og slett maktesløs. På en måte vil jeg si til henne hva jeg føler, på den andre siden ser jeg ikke for meg at det er noe poeng i det… Er redd for at det en gang skjer noe alvorlig med henne og at jeg ikke får vite om det omtrent før hun er død.

Søker innspill, tips, råd og gode ord.

Anonymkode: f7671...de7

Ingen fasitsvar på dette dilemmaet.
Din mor har sannsynligvis opparbeidet seg et panser rundt egne følelser i redsel for å blottstille egne traumer.
Da går man raskt i angrep hvis noen forsøker å utfordre panseret.
Det beste rådet er nok å få i gang en fortrolig samtale, på et sted hvor man ikke blir forstyrret.
Hva med hyttetur alene med god mat og vin en langhelg ?
Det kan bli en lang, krevende, tårevåt, men oppklarende affære.

[fru Alving]

Kan det tenkes at din mor ikke vil bry deg med egen helse, at hun ikke vil du skal bekymre deg? 

Jeg har en mor som er veldig på å fortelle meg om det når hun er syk, eller noe er i veien. Jeg opplever det som veldig slitsomt. Mannen min også er veldig til å klage på helseting hele tiden. har vondt her og der hele tiden. Fryktelig slitsomt. har vært inne på tanken å be dem ta kontakt med hverandre og holde meg utenfor🤣

Og jeg er nok da blitt litt som din mor Ts, tar ikke affære før det er helt krise og ønsker ikke å snakke om helse. De to siste gangene jeg har fått antibiotike har jeg fått det intravenøst.