Voksne barn som misliker at mor/ far får ny kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg ser det i mange filmer men også i serien "Alle elsker David", at voksne barn langt oppi 20-årene misliker sterkt at moren eller faren får en ny partner flere år etter skilsmisse, eller etter at den andre foreldren døde.

Jeg har full forståelse når barna er små eller tenåringar, men når man er 22-25 år synes jeg man må la sin mor eller far få lov til å finne lykken på nytt, iallefall når "barnets" andre forelder er i live.

 

Anonymkode: 112b9...f7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ser det i mange filmer men også i serien "Alle elsker David", at voksne barn langt oppi 20-årene misliker sterkt at moren eller faren får en ny partner flere år etter skilsmisse, eller etter at den andre foreldren døde.

Jeg har full forståelse når barna er små eller tenåringar, men når man er 22-25 år synes jeg man må la sin mor eller far få lov til å finne lykken på nytt, iallefall når "barnets" andre forelder er i live.

 

Anonymkode: 112b9...f7d

Så hvis det er enke/enkemann må de være alene resten av livet?

Tøys.

Man må ta lykken når man finner den.

Anonymkode: 0c507...db6

[AnonymBruker]

Jeg misliker ikke ny partner i seg selv, men jeg misliker sterkt pappa sin kjæreste. Hun er egoistisk og brautende, har et sykt overforbruk (så ille at namnsmannen er inne med trekk), hun styrer og orger mye, reiser for lånte penger mens pappa sitter hjemme og lever på havregrøt, mm. Jeg misliker hvordan pappa er blitt etter han ble sammen med henne. Han er en tøffel og likevel syns jeg synd på ham. 
Men jeg sier ikke noe, oppfører meg greit og holder heller litt avstand. 

Anonymkode: 95557...bfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så hvis det er enke/enkemann må de være alene resten av livet?

Tøys.

Man må ta lykken når man finner den.

Anonymkode: 0c507...db6

Selvfølgelig ikke, men jeg forstår bedre en sønn eller datter som reagerer på at det skal komme en ny mann inn i familien og overta den avdøde farens plass, men mener selvfølgelig at voksne barn ikke skal blande seg.

Ts

Anonymkode: 112b9...f7d

[AnonymBruker]

Min svigersøster har kutter helt kontakten med svigerfar etter han fikk seg kjæreste. Svigermor er ikke død, det var et helt greit brudd osv. Ingen spesiel krangling om deling av hus og ting. Likevell klikket svigersøster helt, som om hun var 7år. 

Anonymkode: c9db1...790

[AnonymBruker]

Min svigerforeldre er skilt, det var et stygt brudd, men det er mange år siden. Faren fant seg ny dame ganske kjapt, vi ventet et par år før vi (og ungene) traff henne, og har i dag et godt forhold. Svigermor har vært singel inntil nylig, og meget bitter på at vi har kontakt med svigerfars nye kone. Nå har hun fått seg kjæreste, og det viktigste av alt er at vi og våre små barn møter ham og får et forhold. Vi har ingen interesse i å involvere ungene i bestemors nye kjæreste før de har vært sammen så mye som fire måneder.. 

Vi syns begge det er flott at svigermor har funnet seg en ny fyr, ingenting er bedre enn det! Men vi vil ikke involvere ungene i hele greia, de er fortsatt små (yngste to er under skolealder) og de har ikke noe behov for en «ny bestefar» selv om de har et forhold til bestefars nye kone..

Anonymkode: d6654...778

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg ser det i mange filmer men også i serien "Alle elsker David", at voksne barn langt oppi 20-årene misliker sterkt at moren eller faren får en ny partner flere år etter skilsmisse, eller etter at den andre foreldren døde.

Jeg har full forståelse når barna er små eller tenåringar, men når man er 22-25 år synes jeg man må la sin mor eller far få lov til å finne lykken på nytt, iallefall når "barnets" andre forelder er i live.

 

Anonymkode: 112b9...f7d

Jeg går å håper at faren min får seg ny kjæreste, jeg syns han er altfor mye alene. 

Kjenner ikke til voksne barn som oppfører seg slik. 

Anonymkode: 22b9c...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Min svigerforeldre er skilt, det var et stygt brudd, men det er mange år siden. Faren fant seg ny dame ganske kjapt, vi ventet et par år før vi (og ungene) traff henne, og har i dag et godt forhold. Svigermor har vært singel inntil nylig, og meget bitter på at vi har kontakt med svigerfars nye kone. Nå har hun fått seg kjæreste, og det viktigste av alt er at vi og våre små barn møter ham og får et forhold. Vi har ingen interesse i å involvere ungene i bestemors nye kjæreste før de har vært sammen så mye som fire måneder.. 

Vi syns begge det er flott at svigermor har funnet seg en ny fyr, ingenting er bedre enn det! Men vi vil ikke involvere ungene i hele greia, de er fortsatt små (yngste to er under skolealder) og de har ikke noe behov for en «ny bestefar» selv om de har et forhold til bestefars nye kone..

Anonymkode: d6654...778

Fire måneder er jo ikke lang tid.

Hvorfor akkurat fire måneder?

Ts

Anonymkode: 112b9...f7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ser det i mange filmer men også i serien "Alle elsker David", at voksne barn langt oppi 20-årene misliker sterkt at moren eller faren får en ny partner flere år etter skilsmisse, eller etter at den andre foreldren døde.

Jeg har full forståelse når barna er små eller tenåringar, men når man er 22-25 år synes jeg man må la sin mor eller far få lov til å finne lykken på nytt, iallefall når "barnets" andre forelder er i live.

 

Anonymkode: 112b9...f7d

Om de voksne barna misliker det eller ei spiller jo ingen rolle. De er voksne, de kan mislike hva de vil - det er ikke deres liv. 

Foreldre må lære seg å akseptere måten barna velger å leve livene sine på, og voksne barn må lære seg at foreldre lever sine liv som de ønsker. 

Barnas potensielle følelser rundt det er deres, og deres rett til å ha - ingen har rett til å si det de føler er feil - men man trenger ikke ta hensyn til det som voksen. 

 

Min mor fant seg ny kort tid etter skillsmissen - mest sannsynlig før, men det vet man ikke sikkert. Syns ikke noe som helst om verken forholdet eller fyren personlig, men hennes valg å leve med han. Jeg respekterer hennes valg og aksepterer at det er slik hun vil leve livet sitt, men det betyr ikke at jeg må like det eller han. Hennes liv - hennes valg. På lik linje som mitt liv er mitt valg. 

Man kan ikke gjøre alle fornøyd, man kan ikke forvente at alle syns alt er tipp topp. Man må slutte å bry seg om hva andre mener om ens liv. Lev som man selv ønsker. 

Anonymkode: 31756...730

[AnonymBruker]

Jeg tenker det av og til er grunner for det. 

Fikk selv ny stemor ca 1år etter mine foreldre ble skilt. Pappa brukte selvsagt mer tid med henne, de gjorde sine egne ting (som jeg og søsken før gjorde med pappa). Hun var også veldig bestemt i begynnelsen. Ting skulle skje på hennes premisser. Pappa lot hun bestemme mye også. Sikkert fordi alt var nytt. Nå har det heldigvis roet seg litt og fordelingen er mer lik. 

Det å finne en ny partner går jo litt utover den allerede eksisterende familiedynamikken mellom barn og forelder. Og man ser ting utenfra, altså kan legge merke til ting man kanskje ikke liker eller som forelder kanskje overser fordi forelderen er forelsket. Alt er rett og slett uvant.

 

Anonymkode: f6868...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ser det i mange filmer men også i serien "Alle elsker David", at voksne barn langt oppi 20-årene misliker sterkt at moren eller faren får en ny partner flere år etter skilsmisse, eller etter at den andre foreldren døde.

Jeg har full forståelse når barna er små eller tenåringar, men når man er 22-25 år synes jeg man må la sin mor eller far få lov til å finne lykken på nytt, iallefall når "barnets" andre forelder er i live.

 

Anonymkode: 112b9...f7d

Vell det kommer ann på situasjonen tenker jeg. Nå snakker du om filmer og der er jo alt svært overdrevet.

Men kan snakke av min egen erfaring. Når foreldrene mine skilte seg håpet jeg dem skulle finne noen bra mennesker å være sammen med. Men min mor ble sammen med en ung fyr fra utlandet og han utnyttet henne for penger og grønt kort.

Jeg hadde dårlig magefølelse hele veien når dem var sammen, og det var ikke så gøy å se moren min bli utnyttet.

Vi fant jo fort ut av at dette stemte og  jeg tenker det er en god grunn for meg som barnet hennes å ikke like han.

Som sagt har det noe med situasjonen å gjøre og hvordan personen er.

Men om det er ubegrunnet tenker jeg det ligger dypere, kanskje barna synes det er vanskelig å se mor eller far være med noen andre etter skilsmissen, fordi dem ikke har bearbeidet at foreldrene har gått fra hverandre. Selvom barna er voksene, er det jo fortsatt vondt for dem.

Anonymkode: 2e9f7...547

[AnonymBruker]

Kommer an på personen mer enn at det kommer inn en ny partner tekker jeg. 
man får da mindre tid med forelderen sin, blir nr 2 i starten, det er det mange som ikke liker. 
Hvis den nye kjæresten er veldig needy og klengete og sussete kan det bli ekkelt. 
spesielt om en far finner seg dame på nesten samme alder som en selv. 
 

Anonymkode: 1a16a...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kommer an på personen mer enn at det kommer inn en ny partner tekker jeg. 
man får da mindre tid med forelderen sin, blir nr 2 i starten, det er det mange som ikke liker. 
Hvis den nye kjæresten er veldig needy og klengete og sussete kan det bli ekkelt. 
spesielt om en far finner seg dame på nesten samme alder som en selv. 
 

Anonymkode: 1a16a...de9

Men når man har passert 20-25 år så må man takle det at sin mor eller far har fått ny partner.

I den alderen er det jo venner, studier, kjærester og reising som er det viktigste i livet, og ikke akkurat sine foreldre som man har flyttet ut ifra for flere år siden.

Ts

Anonymkode: 112b9...f7d

[AnonymBruker]

Det at foreldrene får seg en ny vil jo endre hele familiedynamikken og særlig om de bor sammen så skjønner jeg at de voksne "barna" kan ha oppfatninger.

Var jo en tråd her rundt jul om en voksen datter som var på besøk hos sin far i jula. Faren hadde fått seg samboer og hennes voksne barn var også der på juleferie. Og en av dem hadde med seg en ONS hjem så trådstarter møtte på et vilt fremmed menneske på badet om natta. 

Anonymkode: d3914...133

[Daria]

Faren min fikk seg kjæreste da jeg var 27, etter å ha vært alene siden skilsmissen da jeg var 10. Jeg unnet ham dette på alle måter og liker henne godt (nå har de vært sammen i snart 17 år). Men som AB over meg sier - det endrer familiedynamikken, og det kan være krevende å akseptere og venne seg til. Jeg har fortsatt noen såre følelser jeg ikke snakker høyt om, fordi jeg innser hvor selvsentrerte de er, knyttet til alt som har blitt annerledes på grunn av henne. Men faren min er lykkelig, og jeg ville jo ikke endret det.

[Lønnesirup01]

Barn er jo mer tilpasningsdyktige. De er mer her og nå, og glemmer fortere. De bor jo også hjemme, så de må forholde seg til eventuelle nye partnere. De kan ikke trekke seg unna, velge å ikke gi vedkommende en sjanse, og late som de ikke eksisterer - slik voksne barn kan.

I tilfeller der foreldrene har vært skilt en stund og det tar lang tid før en eller begge treffer en ny, tror jeg også det blir etablert en ny familiedynamikk som beror på at foreldrene er single og barna blir vant til det. Noen barn tar en «partnerrolle» overfor foreldrene sine. Spesielt fedre og døtre, der døtre lettere stepper inn og blir «kjæresten» til pappa, en voksen samtalepartner, en som er med og bestemmer, planlegger og viser omsorg. Når det da omsider kommer en ny inn i bildet, blir man litt «skviset ut». Derav kommer noen av klagene vi også leser her, «de tilbringer all tid sammen», og «gjør ting vi pleide å gjøre».

Helt rasjonelt er det jo ingenting unaturlig ved at et voksent menneske tilbringer all tid, penger og ressurser på et menneske de deler livet med og er forelsket i. Når barna endelig har forlatt redet, er jo tiden kommet for å tenke mer på seg selv igjen. Men hvis barna ikke er voksne nok til å selv ha etablert seg, ser de ikke foreldrene som annet enn foreldre, som fortsatt er der primært for dem.

Det å finne en ny partner ER jo noe man gjør for sin egen del, ikke barnas. Det at valget er selvsentrert er ikke noe barn nødvendigvis merker seg så godt, det er bare sånn det er. Voksne barn er det derimot veldig bevisst.

[AnonymBruker]

Voksne barn skal unne foreldrene nye kjærester. Det skulle bare mangle. 

På samme måte som at foreldre ikke skal ha noe å si på om/at det voksne barnet får kjæreste. Man har ingenting med hvem de velger.

Kjærlighet og valg av partner er en privatsak.

Syns det er synd at min mor som ble enke i 50-årene aldri fant seg en ny. Hun ville ikke.

Anonymkode: 7ca0e...217

[AnonymBruker]

Men den eksempelet som du drar frem alle elsker David. Det har jeg kommet til å reagert jeg å. Han får seg unge damer og det var snakk om barn igjen. Det er endret mye i familien hvis min far fant seg ei dame som var på min alder og fått barn igjen. Men at dem har funnet seg en ny partner har jeg helt sikkert taklet. Svigerforeldrene mine er skilt. Har vært litt utskiftning der på begge to. Men det har mannen taklet fint i alle disse årene. 

Anonymkode: c5dbf...e7d

[AnonymBruker]

I alle elsker david, er det vel valg av damer nærmere datterens alder som gjør at folk reagerer? 

Anonymkode: 3f9ff...1d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men den eksempelet som du drar frem alle elsker David. Det har jeg kommet til å reagert jeg å. Han får seg unge damer og det var snakk om barn igjen. Det er endret mye i familien hvis min far fant seg ei dame som var på min alder og fått barn igjen. Men at dem har funnet seg en ny partner har jeg helt sikkert taklet. Svigerforeldrene mine er skilt. Har vært litt utskiftning der på begge to. Men det har mannen taklet fint i alle disse årene. 

Anonymkode: c5dbf...e7d

Enig. Faren min tullet alltid med at han skulle finne noen 20 år yngre. Heldigvis tok han til fornuft og fant seg ei på egen alder. Tror jeg hadde sluttet å snakke med han, om nye dama var nærmere min alder enn hans 

Anonymkode: 3f9ff...1d6