Omsorg for barnet hvis vi dør.

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd.

Om begge vi foreldrene skulle falle fra, er det to alternativer hvor sønnen vår på 4 år kan havne. Enten hos mine foreldre, de er i midten av 60 årene. Rolige og omsorgsfulle personer. Der ville vår sønn hatt 100% fokus. Eller hos min mann sin bror. De har selv tre barn, og er en aktiv familie. Full rulle fra morgen til kveld, men stabile og ressurssterke foreldre.

Selv heller jeg mer mot min mann sin bror og konen. Er redd mine foreldre begynner å bli litt for gammel. 

Tanker?

Anonymkode: f8861...094

[AnonymBruker]

Dine foreldre vil neppe bli godkjent som plasseringsted pga. alder. 
 

Anonymkode: 3eec6...fd6

[Karmaisabitch]

Sønnen deres ville fått en mer normal oppvekst hos onkel og tante. 
Garantert nydelig omsorg hos besteforeldre også, men deres alder begrenser en del.

Skulle det verste skje ville nok besteforeldre uansett stilt opp alt de kunne for han selv om han hadde bodd hos onkel sin familie 😊

[AnonymBruker]

Mest sannsynligvis ville barnet blitt plassert hos onkel med familie. 

Men hva i alle dager er dette å fundere på? Det er ikke noe du/dere kan styre i forkant uansett. 

Anonymkode: 20411...413

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

 

Men hva i alle dager er dette å fundere på? Det er ikke noe du/dere kan styre i forkant uansett. 

Anonymkode: 20411...413

Det er slett ikke dumt å fundere på og faktisk snakke med de det gjelder om muligheten. Har selv to venner hvor dette har skjedd. En trafikkulykke og en kreft/Also kombo. 

Anonymkode: 4eaf5...56a

[Anononyma]

Onkel er nok det beste i deres situasjon  

mener ikke å kuppe, men hvordan blir dette bestemt egentlig hvis ikke foreldre har skrevet noe på det?

Vi har en muntlig avtale med et nært vennepar som også er faddere til barnet om at han skal til de hvis vi faller fra. Men, rent juridisk er det kanskje automatikk i at barnet går til familie?

[Rotemor]

Anononyma skrev (6 minutter siden):

Onkel er nok det beste i deres situasjon  

mener ikke å kuppe, men hvordan blir dette bestemt egentlig hvis ikke foreldre har skrevet noe på det?

Vi har en muntlig avtale med et nært vennepar som også er faddere til barnet om at han skal til de hvis vi faller fra. Men, rent juridisk er det kanskje automatikk i at barnet går til familie?

Nei, det er ingen automatikk. Man må godkjennes. Men selvsagt er det ønskelig at de får bli hos noen de kjenner.

Det hjelper ikke å skrive kontrakt, man kan kun fremme et ønske som vil bli vurdert på lik linje med evt andre velegnede omsorgspersoner..

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (1 minutt siden):

Nei, det er ingen automatikk. Man må godkjennes. Men selvsagt er det ønskelig at de får bli hos noen de kjenner.

Det hjelper ikke å skrive kontrakt, man kan kun fremme et ønske som vil bli vurdert på lik linje med evt andre velegnede omsorgspersoner..

Så staten kan bestemme å plassere barnet hos totalt fremmede i stedet for våre venner som barnet kjenner godt? Hva skal til for å godkjennes? (De er gift, har utdannelse, jobb, hus osv. er gode, normale mennesker)

Anonymkode: 6b1db...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så staten kan bestemme å plassere barnet hos totalt fremmede i stedet for våre venner som barnet kjenner godt? Hva skal til for å godkjennes? (De er gift, har utdannelse, jobb, hus osv. er gode, normale mennesker)

Anonymkode: 6b1db...435

Beklager, kom borti anonymknappen 😂

Anonymkode: 6b1db...435

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så staten kan bestemme å plassere barnet hos totalt fremmede i stedet for våre venner som barnet kjenner godt? Hva skal til for å godkjennes? (De er gift, har utdannelse, jobb, hus osv. er gode, normale mennesker)

Anonymkode: 6b1db...435

Barnevernet er en kommunal tjeneste. Start der.

De vil sannsynligvis bli godkjent. Men synes du selv at man kan gi bort barn uten at det foretaes noen vurdering?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så staten kan bestemme å plassere barnet hos totalt fremmede i stedet for våre venner som barnet kjenner godt? Hva skal til for å godkjennes? (De er gift, har utdannelse, jobb, hus osv. er gode, normale mennesker)

Anonymkode: 6b1db...435

Det er Fylkesmannen som bestemmer og godkjenningen ber de den kommunale barneverntjenesten om å gjennomføre. Det er hjemmebesøk, utfylle sosialrapport, innhente helserapport fra fastlegen, kartlegge økonomi mm. Dette sendes Fylkesmannen og så avgjør de hvor barna skal bo. 
 

Anonymkode: 3eec6...fd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så staten kan bestemme å plassere barnet hos totalt fremmede i stedet for våre venner som barnet kjenner godt? Hva skal til for å godkjennes? (De er gift, har utdannelse, jobb, hus osv. er gode, normale mennesker)

Anonymkode: 6b1db...435

De må igjennom samme godkjenningsprosess og undersøkelser som hjem som er fosterhjem, avlastningshjem etc. 

Ingen skriftlig kontrakt/avtale på sånt vil bli juridisk bindende eller lovlig. 

Anonymkode: 20411...413

[AnonymBruker]

Det er et skrikende behov for fosterhjem i Norge, så har dere gode venner eller familie som vil ta barna så blir det gjerne slik utfallet er.

Men, de må jo godkjennes som fosterhjem. Det kan jo tenkes det er ting du ikke vet om selv folk du kjenner godt og de må ha plass og økonomi til å ivareta et barn.

Anonymkode: 576b8...d07

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mest sannsynligvis ville barnet blitt plassert hos onkel med familie. 

Men hva i alle dager er dette å fundere på? Det er ikke noe du/dere kan styre i forkant uansett. 

Anonymkode: 20411...413

Jo en kan styre det tildels ved å ha det i sitt testamente, informere sin advokat og sin familie om ønskene.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så staten kan bestemme å plassere barnet hos totalt fremmede i stedet for våre venner som barnet kjenner godt? Hva skal til for å godkjennes? (De er gift, har utdannelse, jobb, hus osv. er gode, normale mennesker)

Anonymkode: 6b1db...435

De må jo også si ja, da. 
Vi ville neppe sagt ja til å ta over barna til noen av våre søsken. Vi har tre barn fra før, hvorav ett med diagnose. Vi henger såvidt sammen som det er. Vi ville vært nødt til å flytte (ikke nok soverom), og jeg kunne neppe jobbet, så det ville økonomisk vært svært vanskelig. 

Anonymkode: 5d5e9...db9

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (1 time siden):

Onkel er nok det beste i deres situasjon  

mener ikke å kuppe, men hvordan blir dette bestemt egentlig hvis ikke foreldre har skrevet noe på det?

Vi har en muntlig avtale med et nært vennepar som også er faddere til barnet om at han skal til de hvis vi faller fra. Men, rent juridisk er det kanskje automatikk i at barnet går til familie?

De som måtte ønske foreldreansvaret kontakter tingretten, som vurderer hvem det skal tilkjennes. Vurderingen baseres på barnets beste, foreldres ønsker tillegges vekt. 

Anonymkode: 49fd1...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er Fylkesmannen som bestemmer og godkjenningen ber de den kommunale barneverntjenesten om å gjennomføre. Det er hjemmebesøk, utfylle sosialrapport, innhente helserapport fra fastlegen, kartlegge økonomi mm. Dette sendes Fylkesmannen og så avgjør de hvor barna skal bo. 
 

Anonymkode: 3eec6...fd6

Statsforvalteren har ikke noe med dette å gjøre. 

Anonymkode: 49fd1...c77

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (48 minutter siden):

Jo en kan styre det tildels ved å ha det i sitt testamente, informere sin advokat og sin familie om ønskene.

 

Nei man kan overhode ikke styre dette. Man kan ØNSKE, og snakke om det - men det er tingretten og bv som avgjør slikt. Ikke foreldre selv. Slike avtaler er på ingen måte juridisk bindende for noen parter, heller ikke om man skriver det i testamentet. Fungerer ikke slik i Norge. 

Mister et barn begge sine foreldre/omsorgspersoner havner barnet i fosterhjem - som regel hos familiemedlemmer- men de må godkjennes som fosterhjem på lik linje med alle andre som er fosterhjem. 

Man kan på ingen måte gi noen andre automatisk omsorg for sitt barn dersom noe skjer med en selv i Norge. 

Anonymkode: 20411...413

[VetAlt]

Hvordan tror dere sønnen deres vil tilpasse seg hver situasjon? Noen barn trives bedre i et roligere miljø, mens andre blomstrer i en mer aktiv hverdag.

Som du nevner, kan dine foreldre begynne å bli litt eldre. Selv om de er omsorgsfulle, kan det være utfordrende for dem å holde tritt med en 4-åring, spesielt når han blir eldre og mer aktiv.

Hos din manns bror vil sønnen deres ha søskenbarn som han kan leke med og utvikle nære bånd til. Dette kan være veldig positivt for hans sosiale utvikling og følelsen av tilhørighet.

En aktiv og ressurssterk familie kan tilby mange muligheter for læring og vekst. De har kanskje allerede erfaring med å oppdra flere barn og kan håndtere utfordringene som kommer med det.

Det er viktig å vurdere hvordan verdiene og oppdragelsen til begge alternativene samsvarer med deres egne. Hvordan vil dere at sønnen deres skal vokse opp, og hvem av de to familiene er mest i tråd med dette?

Tenk på hvordan situasjonen vil være om 5-10 år. Hvilke muligheter vil være tilgjengelige for sønnen deres i hver av familiene? Hvordan vil dynamikken i familiene utvikle seg over tid?

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei man kan overhode ikke styre dette. Man kan ØNSKE, og snakke om det - men det er tingretten og bv som avgjør slikt. Ikke foreldre selv. Slike avtaler er på ingen måte juridisk bindende for noen parter, heller ikke om man skriver det i testamentet. Fungerer ikke slik i Norge. 

Mister et barn begge sine foreldre/omsorgspersoner havner barnet i fosterhjem - som regel hos familiemedlemmer- men de må godkjennes som fosterhjem på lik linje med alle andre som er fosterhjem. 

Man kan på ingen måte gi noen andre automatisk omsorg for sitt barn dersom noe skjer med en selv i Norge. 

Anonymkode: 20411...413

Les hva jeg skrev en gang til. Skrev tildels skrev det rett nok feil og burde skrevet til dels

til en viss grad

 

; delvis 

 | jf. dels

• [blant personalet] indtraf særdeles hyppige og tildels langvarige sygdomsforfald
   
   (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 278)
• disse drapene synes å være planlagt, til dels nøye planlagt
   
   (Lars Saabye Christensen Blodets bånd 108 1985)
• [jeg tenkte] at muttheten hans til dels skyldtes at forholdet til den unge studinen var begynt å bli vanskelig
   
   (Peter Serck Lyset er en forkledning 99 1995)
• nærgående og tildels fornærmende spørsmål
   
   (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)

Sånn da kan du svare på nytt siden du har missforstått innlegget mitt.