Nå har jeg fått nok..

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med samme mann i 20 år. Vi fikk barn for 13 år siden. Etter det endret han seg. Jeg skal prøve å gjøre det kort, men ønsker si litt fordi jeg helt ærlig trenger litt bekreftelse på at det er rett å dra. Selv om magefølelsen min er ganske klar. Terskelen har vært så høy, nå er jeg helt mettet...

Han har drukket mye alkohol i perioder. Han blir ofte da svært ufin og fientlig mot meg. Bruker bevisst brudd som trussel (han vet det knekker meg). Når første barnet bare var noen måneder var han ute med venner. Det skjedde så ofte at han var ekkel, vekket meg og truet med brudd når han kom hjem - at jeg ofte lå å fyisk skalv i sengen når jeg venta han hjem. 

Jeg har ikke hatt en fin ferie sammen med han etter vi fikk barn. Han er humørsyk. Klager på mye av det jeg gjør. Sier jeg gjør lite rett. Sier jeg er hønemor når jeg vurderer hva barna kan gjøre og ikke. Han har for 3 år siden kjeftet og truet med at forholdet var ferdig fordi jeg ikke ville ha sex med han. Jeg ble så med selv om jeg ikke ville. Det visste han. Vi hadde analsex fordi han vil. Det begynner å gå opp for meg at det var voldtekt.

Denne ferien reiste vi til et land jeg er tilknyttet. Har ikke vært der på flere år. Vi var med min familie. Han snakket negativt om min familie(særlig et medlem) hele tiden. Også forran mine barn som tok avstand til vedkommende. Vedkommende er bare seg selv, gjør ingen noe spesielt vondt. Han bare misliker hen. Han ødelela hele opplevelsen for meg. Hele ferien var jeg "mellom barkem og veden". Gikk på tå hev. Når jeg reagerte på hans irritasjon snudde han det til at jeg laget dårlig stemning. Jeg var den som ikke tålte han. Jeg var den som bare skulle tåle og ikke reagere. Han tok med barna på ting som var helt utenfot min komfortsone. Han dreit i det. Trygget meg ikke... sa han ikke kunne ta hensyn til mitt hysteri. Når jeg gråter reagerer han ikke. Han offer seg mer. Sier jeg skal tørke vekk det greiene som renner fra øynene mine før andre ser det.

Han ser på kroppen min og himler med øynene. Bilen traff en kant og han utbryter surt "du er så tung"! 

Hjemme sånn generelt sier han jeg får til lite. Jeg har ansvar for ungene på morgenen hver dag, finner frem alt.  lager matpakker og sekker klar. Jeg deltar på de aller fleste foreldremøter og følger med på aktiviteter. Jeg lager middag hver dag. Jeg vasker klær. Jeg jobber 100% og klarer ikke alltid ha det helt strigla hjemme. Han blir i dårlig humør av rot på kjøkkenbenk, i kjøleskap og i klesskap. Jeg gjør så godt jeg kan. Han sier jeg ikke er strukturert og ikke effektiv nok. Han kan finne på å ta over når jeg vasker kjøleskap for å vise meg hvordan det skal gjøres. Han nedverdiger meg ofte..

Jeg har tatt opp med han at jeg opplever det vanskelig. At det tidvis kjennes som psykisl vold. Han sier da jeg trigger han til å gjøre de tingene han gjør. At han ikke er slik rundt andre. Han legger alt over på meg.

Han har sin variasjon av samlivet vårt. Og ville sikkert sagt noe annet / klaget på meg.. jeg er helt sikkert ikke perfekt. Men jeg føler ikke jeg fortjener å bli behandlet som om jeg var ingenting, kun en byrde...

Av og til snur han og sier fine ting. Sier han er glad i meg. Vi har noen gode perioder. Dette har holdt meg gående. Samt at jeg vil barna skal vokse opp i et hjem med oss begge. Jeg kam virkelig ikke se for meg å "miste" halve oppveksten deres. Det har gjort at jeg har holdt ut. 

Men nå tenker jeg at jeg vil datteten vår skal se ekte kjærlighet mellom to mennesker. Se at jeg setter grenser. Jeg vil at sønnen vår skal se at man ikke behandler damer dårlig. 

Mannen min drikker periodevis mye. Dersom jeg skal dra bekymrer dette meg. Jeg stoler ikke på at han er edru. Spesielt når jeg ikke er der. Jeg ser han har begynt å såre barna slik han sårer meg. Jeg mister kontrollen om jeg drar.. 

Barna elsker huset vårt. Det skjærer meg i hjertet at de evt må flytte...

Hva skal jeg gjøre

Anonymkode: 04981...bd5

[got2go]

Du er nødt til å flytte fra denne mannen ts. Finn krigeren i deg og kjemp for 100%  foreldreansvar til ungene blir store nok til å bestemme selv.

[AnonymBruker]

Ikke bare gå, LØP. 

Anonymkode: 6cdc3...c20

[AnonymBruker]

Du skal flytte. 
 

Han sier at du får frem disse ufine sidene ved han, og nettopp det blir ditt beste argument. Dere gjør ikke hverandre gode, tvert imot. 
 

Når du ikke lenger trigger han, må han jo endre seg, eller? Sannsynligvis ikke, men du kan jo håpe på det. 
 

Barna dine vil uansett få det bedre med et brudd. 

Anonymkode: 429cc...c60

[AnonymBruker]

Fy faen for en drittsekk 🤬 LØP! 

Du har ett eneste liv. Du har kastet bort 20 år!!!! av de. Kjære deg, du fortjener virkelig alt godt fremover. Dette er IKKE din skyld. Det er han som skal ha dårlig samvittighet ovenfor barna. Du skal gå med hevet hode ut av dette. Som har prøvd og ofret deg selv helt for mannen og familien. 

Anonymkode: d9aec...b3e