Kan mennesker virkelig endre seg?

[Gjest No1*No1]

Det sies at mennesker endrer seg aldri, men er dette sant? 

Jeg tror mennesker har en kapasitet til å endre seg mye, åpne mennesker har denne evnen i det minste. 

Det betyr jo ikke at ikke skade som er gjort før endringen ikke eksisterer. Tenkte på dette når jeg så filmen om Elton John. Slik faren var, altså han forandret seg og ble en god far sikkert til de yngste halvbrødrene. Men det gjorde bare vondt verre for Elton. 

Kan vi gi rom for at folk forandrer seg tilgi og la de vokse? 

Når jeg tenker på de som mobbet meg og andre på skolen for eksempel. Det gir en slags lettelse å tenke at de aldri endrer seg er sikkert like bitches i dag, men er jo godt mulig de har forandret seg. Det er likevel likegyldig om de har fordi skaden har skjedd og jeg har slitt resten av livet med ting fra dette. 

Men spørsmålet mitt er kan folk forandre seg? 

De som er utro en gang, er de alltid utro? 

Hva med folk som har voldtatt eller er misbrukt noen. 

 

[AnonymBruker]

Jeg gikk i over 10 år i hardbarket terapi hvor jeg måtte møte mine holdninger og verdier, tanker og meninger, akspetere de og endre de, jeg var en dårlig person og nå er jeg en bedre. Det skjer ikke over natten, og man må legge mye jobb og innsats i det, men jeg forandret meg og mine verdier og det jeg tror på, så ja det går. 

Anonymkode: 3083c...32b

[AnonymBruker]

Alle kan i teorien endre seg. Noen kan endre seg gjennom læring, noen gjennom erfaring, noen gjennom modellering av andres adferd og noen gjennom bruk av positive forsterkere eller sanksjoner (dog sanksjoner eller straff fører sjelden til varig positiv endring).

Men: Det fordres at man løser "gåten" om hvordan det enkelte individ responderer best på endring, hvordan implementere endring og oppnå varig endring. Og der er det store variasjoner. Det er også variabelen med motivasjon og motivasjonsfaktorer, samt om vedkommende ønsker endring. 

Anonymkode: 57a0a...f2c

[AnonymBruker]

veldig godt spørsmål. Ett som jeg har grunnet på selv lenge. 

Kjenner ikke svaret 

Anonymkode: be28f...ecd

[AnonymBruker]

Er man voksen, er mye satt. Men man kan lære, videreutvikle seg, bli romsligere, velge å ta imot nye tanker og ideer. Dermed kan man få til en endring. Det skjer også hendelser i livet, som gjør at tankegangen endres.

Anonymkode: 66c6b...dce

[AnonymBruker]

Tror det er skikkelig vanskelig hvis man har gjort noe veldig ille. For da må man liksom være innmari ydmyk veldig lenge samtidig som man prøver å beholde ryggraden. Liksom ta innover seg at handlingen er en del av historien og var en del av karakteren samtidig som man finner hvordan dette kan sameksistere med ønsket om å være prososial samtidig som man må forholde seg til andres tvil om hvor ålreit man egentlig kan være. Kanskje lettere å bygge en identitet rundt at man er bæd, eller misforstått og stakkarslig.

Anonymkode: c3f6c...394

[AnonymBruker]

Ja det tror jeg, men det tar tid og krever mye.

Jeg endrer meg nå, føles umulig noen ganger, men jeg må bare stole på at hjernen vil lære med tiden. Mest for å komme over angst, skal jo ikke være umulig å foreksempel gå i skogen uten å være redd, når så mange andre mennesker gjør uten å bære en konstant frykt. 

Anonymkode: e1582...032

[Blåttvann]

Hvis man VIL endre seg og er motivert til å endre ting man ikke er fornøyd med ved seg selv så tror jeg man kan endre seg ja.

Men hvis man ikke orker å faktisk gjøre jobben så havner man tilbake til den man er/var.

Noen klarer f.eks å bryte generasjonstraumet som ligger i familien, hvor det å være voldelige foreldre har gått i arv. Man er voldelig fordi det er det man kjenner og faller tilbake på selv. For å bryte det må man ha jobbet mye med seg selv i forkant av å bli forelder og ta bevisste valg hver dag om å aldri bruke vold dersom man merker at man er nær ved å bruke det.

Å si slemme ting til barna sine fordi man har oppvokst med en narsissistisk forelder eller to selv må man også være bevisst på, hele tiden.

Hvis man har det i seg å videreføre dette da. Ikke alle har det og de vil bryte generasjonstraumet bare fordi de ikke har det i seg å være en dritt. Men for de fleste så er det slik at man må jobbe med det for å klare å bryte seg ut av det.