30-årskrise

[AcidRain]

Jeg har de siste dagene hatt en begynnende krise som tar en del tankevirksomhet. Det føles ut som jeg nettopp våknet og alle har blitt eldre, gift, fått hus og hytte, førerkort, en god jobb, flere barn og begynner å få grå hår. Og jeg føler meg bakpå. Litt om meg:

 

Jeg ble 30 i januar og nettopp fått første barnet (så glad for at jeg fikk oppleve det), føles ut som jeg ble sammen med barnefar i fjor (men det ble jeg for 7 år siden), studert i 6 år, holder nå på med å ta førerkortet, leier en leilighet og har kun 6k på BSU…, starter en bedrift med gubben i vinter så vi kan jobbe hjemmefra (IT) da jeg ønsker å ta del i oppveksten til junior, usikker på hvor jeg faktisk vil bo (egentlig utenfor Oslo, men mtp hvor dyrt det er der, så nei) og det burde jeg virkelig finne ut av da en oppvekst burde være et sted (?), jeg er ikke forlovet eller gift og eier ikke hytte. Med et gigantisk studielån. 
 

Er jeg så alene som jeg tror jeg er?

[Hoia]

Jeg vil nok påstå at det er mange som kan virke å være i en langt mer "vanskelig" situasjon enn det der. 

Har du en grense mot omverdenen når det gjelder forventninger? Siler du andres, samfunnets forventninger i livet ditt? Du etablerer deg vel ikke bare for å gjøre det, følger tritt det andre gjør?

Jeg har møtt en del eldre mennesker som sier de har angret på at de har gjort det i livet, og at de senere i livet har tenkt at de har angret på det. Alt har vært riktig, passe fint og litt rutinekontroll. 

Endret 14. juli 2024 av Hoia

[AnonymBruker]

Høres ut som du er godt innenfor normalen  De fleste får første barn i 30-årene, de fleste har tatt utdannelse, har studielån og er i etableringsfasen. Det finnes selvsagt dem som er kjapt ute og de som starter senere enn deg. Jeg tenker: Null stress  Dere er der dere er i livet og dere er langt fra bakpå. Og hva er egentlig bakpå? Så lenge dere er fornøyd i dere selv så ser jeg ingen grunn til å skulle sammenligne dere med andre. Livet blir mye bedre om man er stolt av det man har fått til og livet er for kort til å dvele med det man ikke fikk til akkurat nå. 

Anonymkode: cde4d...ce0

[AcidRain]

Hoia skrev (1 time siden):

Jeg vil nok påstå at det er mange som kan virke å være i en langt mer "vanskelig" situasjon enn det der. 

Har du en grense mot omverdenen når det gjelder forventninger? Siler du andres, samfunnets forventninger i livet ditt? Du etablerer deg vel ikke bare for å gjøre det, følger tritt det andre gjør?

Jeg har møtt en del eldre mennesker som sier de har angret på at de har gjort det i livet, og at de senere i livet har tenkt at de har angret på det. Alt har vært riktig, passe fint og litt rutinekontroll. 

Hadde jeg gjort det alle andre hadde gjort, og ikke fulgt det jeg selv hadde lyst til, så hadde nok livet mitt sett veldig annerledes ut. Jeg har det fint, selv om jeg skulle ønske noe var annerledes. Men jeg, vi, kommer dit. Det er i alle fall planen