Pappan vil ha med barn 15 mnd på ferie

[AnonymBruker]

Vi er lykkelig gift og har en datter på 15 mnd. Ikke noe gnissing i situasjonen altså, men jeg trenger å lufte tankene og har ikke noe familie på min side som kan veilede. 

Pappan er hjemme i permisjon frem til august, jeg har jobbet siden juni. Jeg er i ny jobb barn/ungdoms bolig, og den er turnus på 12 timer med tre dagvakter og tre nattevakter på rad og så langfri. Vaktbytte er 07:00 og 19:00. Det vil si at de tre dagene jeg er på dagtid ser jeg nesten ikke barnet. Hun står opp kl 05:00, så jeg får 1.5 time med henne da, og noen oppvåkninger ila natten. Men når jeg har nattevakter sover jeg 07:30 til ca 13:00. Men da har jeg henne fra 13:00-18:30 hvor pappan legger. 

Nå er pappan invitert med på hyttetur 8 timer unna med sine foreldre/barnets besteforeldre. De er helt supre, ingenting å utsette på dem. Jeg vet at de gir avlastning for mannen og har masse kjærlighet til ungen, men samtidig er vi ikke så ofte sammen. Ungen er skeptisk til farfaren sin litt høye røst (litt tunghørt og snakker høyt med naturlig mørk stemme), men smelter for farmoren. De har sin egen greie som er helt fantastisk, og jeg elsker at besteforeldrene ønsker en så god relasjon med henne (noe jeg ikke hadde). De er opptatt av sikkerhet selv om de trenger en del veiledning opp mot dagens råd, så jeg stresset med det. De prøver, men får det ikke til. F.eks bilstol sikring legger de ikke merke til om beltet er i krøll eller stolen vipper. Og de undervurderer hvor høyt barnet klatrer, griper ting på bordet, svelger småstein i perfekt sette-seg-fast-størrelse, fyrer i peisen uten å tenke at ungen er borte på 1 sekund og kan ta på den selv om det står en barriere av stoler forran (barnet kryper under) osv. Men mannen skal være der hele tiden og han er enig i mitt syn på disse tingene. 

Men så er det denne hytteturen da. Den varer i 7 dager, og skal være mens jeg jobber. Så når jeg jobber dagtid har det ikke sååå mye å si for henne, men når jeg jobber natt er det en del timer vi "mister". Jeg er i utgangspunktet positiv til at de reiser på tur, men jeg synes også at det er for langt unna, for lenge vekke, for tidlig for barnet/meg og at jeg da ikke ser barnet mitt på en uke.. 

Samtidig hadde det vært litt deilig med noen dager hvor jeg er alene hjemme 😅 men vet ikke om det blir for mye for fort.. det er for langt å reise for bare de tre dagene jeg jobber dagtid.. sitter med en klump i magen enten jeg velger å si ja eller nei. 

 

Så ja, jeg tar imot alle innspill her. 

Anonymkode: ae2f4...797

[AnonymBruker]

La de reise og kose seg

Anonymkode: ffcf9...8fc

[AnonymBruker]

Hadde helt klart sagt at de kunne reise. Pappaen er jo med

Kjedelig om de skal "bare" være hjemme når du uansett jobber såpass mye.

Både jeg og far reiste litt med barnet, hver for oss, i permisjonene vi har hatt med ungene. Alt fra 2/3 dager til 1 uke borte. Det har vært helt uproblematisk. 

Anonymkode: d9160...66e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi er lykkelig gift og har en datter på 15 mnd. Ikke noe gnissing i situasjonen altså, men jeg trenger å lufte tankene og har ikke noe familie på min side som kan veilede. 

Pappan er hjemme i permisjon frem til august, jeg har jobbet siden juni. Jeg er i ny jobb barn/ungdoms bolig, og den er turnus på 12 timer med tre dagvakter og tre nattevakter på rad og så langfri. Vaktbytte er 07:00 og 19:00. Det vil si at de tre dagene jeg er på dagtid ser jeg nesten ikke barnet. Hun står opp kl 05:00, så jeg får 1.5 time med henne da, og noen oppvåkninger ila natten. Men når jeg har nattevakter sover jeg 07:30 til ca 13:00. Men da har jeg henne fra 13:00-18:30 hvor pappan legger. 

Nå er pappan invitert med på hyttetur 8 timer unna med sine foreldre/barnets besteforeldre. De er helt supre, ingenting å utsette på dem. Jeg vet at de gir avlastning for mannen og har masse kjærlighet til ungen, men samtidig er vi ikke så ofte sammen. Ungen er skeptisk til farfaren sin litt høye røst (litt tunghørt og snakker høyt med naturlig mørk stemme), men smelter for farmoren. De har sin egen greie som er helt fantastisk, og jeg elsker at besteforeldrene ønsker en så god relasjon med henne (noe jeg ikke hadde). De er opptatt av sikkerhet selv om de trenger en del veiledning opp mot dagens råd, så jeg stresset med det. De prøver, men får det ikke til. F.eks bilstol sikring legger de ikke merke til om beltet er i krøll eller stolen vipper. Og de undervurderer hvor høyt barnet klatrer, griper ting på bordet, svelger småstein i perfekt sette-seg-fast-størrelse, fyrer i peisen uten å tenke at ungen er borte på 1 sekund og kan ta på den selv om det står en barriere av stoler forran (barnet kryper under) osv. Men mannen skal være der hele tiden og han er enig i mitt syn på disse tingene. 

Men så er det denne hytteturen da. Den varer i 7 dager, og skal være mens jeg jobber. Så når jeg jobber dagtid har det ikke sååå mye å si for henne, men når jeg jobber natt er det en del timer vi "mister". Jeg er i utgangspunktet positiv til at de reiser på tur, men jeg synes også at det er for langt unna, for lenge vekke, for tidlig for barnet/meg og at jeg da ikke ser barnet mitt på en uke.. 

Samtidig hadde det vært litt deilig med noen dager hvor jeg er alene hjemme 😅 men vet ikke om det blir for mye for fort.. det er for langt å reise for bare de tre dagene jeg jobber dagtid.. sitter med en klump i magen enten jeg velger å si ja eller nei. 

 

Så ja, jeg tar imot alle innspill her. 

Anonymkode: ae2f4...797

La de reise på tur. Mest trolig er det verre for deg enn for henne

Anonymkode: 211a9...484

[AnonymBruker]

Jeg synes sju dager er alltfor lenge uten den ene forelderen. Nå høres det ut som dere er relativt likestilte i omsorgen (altså at barnet ikke søker mer til deg feks), men uansett så synes jeg at barnet er så lite at det å få et avbrudd i relasjonen ikke er noe jeg ville valgt om det ikke var nødvendig. Sykehusopphold ja, nødvendig jobb ja, ferie nei. 

Anonymkode: 12633...41d

[AnonymBruker]

la de reise. ❤️ det kommer til å bli fint for dere alle sammen

Anonymkode: 928bb...ed8

[AnonymBruker]

Kan de kutte ned turen?

For 7 dager borte fra en forelder er for lenge for et så lite barn. De skjønner ikke og har ikke tidsforståelse.

Anonymkode: 6bda2...574

[AnonymBruker]

Alt for lenge å være bort fra en så liten unge. Det andre må pappaen ta ansvar for!

Anonymkode: 8b96e...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg synes sju dager er alltfor lenge uten den ene forelderen. Nå høres det ut som dere er relativt likestilte i omsorgen (altså at barnet ikke søker mer til deg feks), men uansett så synes jeg at barnet er så lite at det å få et avbrudd i relasjonen ikke er noe jeg ville valgt om det ikke var nødvendig. Sykehusopphold ja, nødvendig jobb ja, ferie nei. 

Anonymkode: 12633...41d

Etter 15 måneder? 

Da kunne verken jeg eller mannen beholdt jobbene våre... 

Hadde vi trodd, eller merket, at det påvirket ville vi jo byttet jobb på dagen. 

Anonymkode: e466b...725

[AnonymBruker]

Jeg tenker det høres helt uproblematisk og veldig koselig ut for barnets del. Og det er jo det viktigste. Tid med omsorgsfulle besteforeldre er gull verdt. Og faren, en av tilknytningspersonene hennes, er der hele tiden. 

Samtidig må jeg innrømme at jeg hadde syntes det var tøft selv. Men det hadde handlet utelukkende om meg selv, og mine følelser. Jeg hadde vært litt sjalu på mannen (men unnet ham det, altså), og jeg hadde kommet til å savne barnet. Det hadde vært hardt å være i ny jobb, mens resten av familien min var på ferie. Disse følelsene mine måtte jeg nok ha jobbet en del med i denne settingen. Og hatt fokus på å gjøre noe veldig koselig selv på fritiden min denne uken  

Anonymkode: 35e71...f19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Vi er lykkelig gift og har en datter på 15 mnd. Ikke noe gnissing i situasjonen altså, men jeg trenger å lufte tankene og har ikke noe familie på min side som kan veilede. 

Pappan er hjemme i permisjon frem til august, jeg har jobbet siden juni. Jeg er i ny jobb barn/ungdoms bolig, og den er turnus på 12 timer med tre dagvakter og tre nattevakter på rad og så langfri. Vaktbytte er 07:00 og 19:00. Det vil si at de tre dagene jeg er på dagtid ser jeg nesten ikke barnet. Hun står opp kl 05:00, så jeg får 1.5 time med henne da, og noen oppvåkninger ila natten. Men når jeg har nattevakter sover jeg 07:30 til ca 13:00. Men da har jeg henne fra 13:00-18:30 hvor pappan legger. 

Nå er pappan invitert med på hyttetur 8 timer unna med sine foreldre/barnets besteforeldre. De er helt supre, ingenting å utsette på dem. Jeg vet at de gir avlastning for mannen og har masse kjærlighet til ungen, men samtidig er vi ikke så ofte sammen. Ungen er skeptisk til farfaren sin litt høye røst (litt tunghørt og snakker høyt med naturlig mørk stemme), men smelter for farmoren. De har sin egen greie som er helt fantastisk, og jeg elsker at besteforeldrene ønsker en så god relasjon med henne (noe jeg ikke hadde). De er opptatt av sikkerhet selv om de trenger en del veiledning opp mot dagens råd, så jeg stresset med det. De prøver, men får det ikke til. F.eks bilstol sikring legger de ikke merke til om beltet er i krøll eller stolen vipper. Og de undervurderer hvor høyt barnet klatrer, griper ting på bordet, svelger småstein i perfekt sette-seg-fast-størrelse, fyrer i peisen uten å tenke at ungen er borte på 1 sekund og kan ta på den selv om det står en barriere av stoler forran (barnet kryper under) osv. Men mannen skal være der hele tiden og han er enig i mitt syn på disse tingene. 

Men så er det denne hytteturen da. Den varer i 7 dager, og skal være mens jeg jobber. Så når jeg jobber dagtid har det ikke sååå mye å si for henne, men når jeg jobber natt er det en del timer vi "mister". Jeg er i utgangspunktet positiv til at de reiser på tur, men jeg synes også at det er for langt unna, for lenge vekke, for tidlig for barnet/meg og at jeg da ikke ser barnet mitt på en uke.. 

Samtidig hadde det vært litt deilig med noen dager hvor jeg er alene hjemme 😅 men vet ikke om det blir for mye for fort.. det er for langt å reise for bare de tre dagene jeg jobber dagtid.. sitter med en klump i magen enten jeg velger å si ja eller nei. 

 

Så ja, jeg tar imot alle innspill her. 

Anonymkode: ae2f4...797

La de reise og kose seg. Nå når du er på jobb så er han hovesomsorgsperson og som du sier - det vil ikke ha så mye å si for barnet. 

Barnet får nok en fin tur og masse tid med besteforeldre og far. Skulle noe skje så kan de alltids reise hjem igjen - uavhengig av hvor langt det er

Du jobber turnus. Du vil gå glipp av ting. Sånn er det bare. Jobbet selv turnus første 5 årene av de 2 første barnas liv. Man kan ikke være tilstede for alt og hele tiden uansett hvor mye man vil - med mindre man er hjemmeværende

Man vil alltid tenke hva om, tenk hvis - men barnet skal ha trygge gode voksne med seg - og disse tankene vil man ha store deler av resten av livet etter man får barn. Men man kan ikke begrense barna av den grunn Det vil gå helt fint! 

Anonymkode: 0385c...483

[AnonymBruker]

Når jeg var i permisjon med mine små barn så drog jeg fint på tur til mine foreldre, 8 timers avstand uten at det var noe utfordring for barnefar. Tenker det vil gå helt fint at pappaen drar. 

Anonymkode: 867ca...75e

[AnonymBruker]

Jeg synes en uke er for lenge for et så lite barn. Har ikke gjort det med noen av mine barn.

Hadde også synes en 8-timers reisevei hadde vært et helvete med en så liten unge. Hvordan har de tenkt å gjennomføre dette?

Anonymkode: e2734...c25

[Visla]

La de reise på tur og kose seg! De får en kjempe fin tur og du får slappet av. En uke går fort😄 mannen min har tatt med de 3 eldste barna i forveien fra de fylte 1 år mens jeg jobbet. Med yngste ble vi skilt. Og han hadde henne 1 uke på sommeren fra hun var 1 år🥰 

i motsatt tilfelle reiser de fleste mødre på turer med barna mens far er hjemme. I de fleste tilfeller er far en like god omsorgsperson som far. Spesielt der mor jobber turnus og han tar en like stor der av legging, mat osv som mor🥰 

 

ang peisen, kjøp en slik å send med de: https://www.jula.no/catalog/hage/hageredskaper/hagevedlikehold/komposter/kompostrist-015324/?gad_source=1&gbraid=0AAAAACuKtiofchj0AYQRiwOuOCUeGqBgO&gclid=CjwKCAjw7s20BhBFEiwABVIMreNK5yTIHXH9YDdIbnSbfeK_dtPBeTJA8VEIscg8p1P41eKVbvnJZhoCIJEQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds

det kjøpte jeg å satt rundt peisen både hos foreldrene mine og hjemme selv. Fungerte kjempe fint! 

[AnonymBruker]

Synes det høres koselig ut, jeg. Hadde absolutt sendt mannen og barnet på tur selv

Anonymkode: 4261a...257

[AnonymBruker]

Men slutt nå med dette «kose seg»-gnålet. Ingen av dere vet om babyen kommer til å «kose seg». Babyer trenger ikke hyttetur for å kose seg. Babyer koser seg best i vante omgivelser og med vante omsorgspersoner.

Anonymkode: 4a7c4...b4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men slutt nå med dette «kose seg»-gnålet. Ingen av dere vet om babyen kommer til å «kose seg». Babyer trenger ikke hyttetur for å kose seg. Babyer koser seg best i vante omgivelser og med vante omsorgspersoner.

Anonymkode: 4a7c4...b4c

Barnet bygger gode relasjoner til både pappaen og besteforeldre (kan hende at det akkurat er flere dager i strekk barnet trenger for å bli trygg på bestefar)

Ts, la de dra, nyt "arbeidsferien" hjemme. Gjør akkurat det du vil mellom vaktene dine. Når begge går ut i jobb så dukker ikke disse mulighetene opp så ofte. 

Anonymkode: 42b05...2c3

[Eva-Lena]

La far får den muligheten til å reise på en kort ferie med foreldre og barnet deres. Det blir nok fint for alle 3 og du kan jo slappe av selv da du har fri.

Tviler sterkt på at barnet vil lide noen nød ved å være sammen med far og besteforeldre som er glade i henne.

Det kan like gjerne skje ting hjemme som på denne turen. Du kan ikke bekymre deg for hvisomdersomatte skulle skje, da blir du koko til slutt.

[Gjest jegerrinne]

Hadde latt de reise. Skjønner ikke problemet. Ser flere reagerer alt for lenge unna mor. Ingen sim nevner alt fra lenge fra far hvis det hadde vært snakk om mor som reiser med barnet.

Her vil da barne ha far som er til stede og tid med andre i familien noe som er også bra for barne

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Men slutt nå med dette «kose seg»-gnålet. Ingen av dere vet om babyen kommer til å «kose seg». Babyer trenger ikke hyttetur for å kose seg. Babyer koser seg best i vante omgivelser og med vante omsorgspersoner.

Anonymkode: 4a7c4...b4c

Barn har allerede fra den alderen (og tidligere) godt av å bli eksponert for ulike miljøer, ulike personer, og ikke minst ulike omsorgspersoner. Og kose-seg kommentarene gjelder jo far og besteforeldre, og også mor, som får noen rolige dager hjemme. 

Om barnet kun skal være hjemme, og ha både mor og far tilgjengelig hele tiden, så er det ekstremt usunt for utviklingen. 

Anonymkode: e466b...725