Hoia Skrevet 14. juli #1 Del Skrevet 14. juli Det tristeste jeg vet, er mennesker uten ordinær empati. Folk som griper inn i andres liv som en belastning, uten at en ønsker å være i det, går over grensene dine uten å mugge, jager etter materielle goder, mer, mer, mer, i en slags tomhet, for å bygge på noe de ikke kan kompensere for i psyken sin, når de allerede har nok, til ulempe for andre, gang på gang. Uten ansvarskapasitet, som skylder på andre, drar andre inn i situasjoner som de ikke ønsker å være i, til ugunst for andre, til gunst for seg selv. Det å ende opp med en mann, eller mange rundt seg uten empati, er min største skrekk i livet. Hvem vil bo i et kjøleskap resten av livet?? Jeg vil heller bryte med mennesker uten empati, enn å ha dem tett på i livet. Aldri ha reelle følelser i livet sitt, kun følelesmessige utbrudd når det er noe som går på tvers for den. Andre er brikker i livet. Hvordan unngår man det? I dating kan man kanskje lete etter en likegyldighet? Hvilke spørsmål kan en stille i datingfasen? Derfor bør en kanskje bruke litt tid i datingfasen? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
exictence Skrevet 14. juli #2 Del Skrevet 14. juli Enig med det du skriver. Tror det er viktigere å bruke tid i datingfasen og at du da merker og kjenner etter hvordan du har det sammen med denne personen, enn å stille de riktige spørsmålene. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå