Mannen blir irritert

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i åtte år nå, ble sammen da vi var 16. 

Er det noen andre som har følt det på seg at man ikke kan bli over-entusiastisk av et tema, musikk, noe som har skjedd, hobby feks, uten at typen reagerer. Ikke direkte sint, men kanskje irritert. Jeg er en person som ikke snakker mye i sosiale settinger, og har alltid vært den «rolige og stille». 
Det er ikke lenge siden jeg fortalte, ja kanskje litt too much ranting om noe jeg likte, husker ikke engang hva det var. Plutselig sier han: 

«Hører du hvor mye du prater nå?» så lo han, og jeg lo med han fordi jeg skjønte jo at jeg hadde pratet uten å egentlig følge med. 
«du har pratet i 10 min i strekk» og plutselig kjenner jeg på følelsen jeg har fått før. Da jeg kanskje har bablet for mye, eller vært entusiastisk over noe, det virker som han faktisk blir irritert. 
Så han putta inni handsfree’n og ringte til en kamerat/kollega for å snakke med han. 

Skjønner ikke hvorfor dette er en greie. Dette skjer ikke ofte, fordi jeg ikke ofte er over toppen glad eller interessert i et tema 😅 Det er bare noe jeg har følt på meg i løpet av desse årene. Han er til vanlig, oppriktig skjønn. 
Det bare sårer litt ekstra da jeg ofte har vært den stille, hele oppveksten, også virker det som at jeg ikke kan være «for glad»

Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 840d7...189

[Perle]

Ja. Jeg "kastet" bort årene mine fra 16-28 på en idiot.

Fordi jeg var snill pike, og liksom ikke hadde "noen grunn" til å gjöre det slutt. Slå opp! Kom deg vekk. Dette er bare tull.

DYPT takknemlig vi akdri fikk barn. 

Endret 13. juli 2024 av Perle

[Kassettspiller]

Kjenner meg igjen, men så er jeg autist.

Hvis man gjør noe utenom det vanlige så pleier folk ofte å reagere negativt. Spesielt fra folk som kjenner deg godt.

[AnonymBruker]

Perle skrev (7 minutter siden):

Ja. Jeg "kastet" bort årene mine fra 16-28 på en idiot.

Fordi jeg var snill pike, og liksom ikke hadde "noen grunn" til å gjöre det slutt. Slå opp! Kom deg vekk. Dette er bare tull.

DYPT takknemlig vi akdri fikk barn. 

Har snart to 😅

Anonymkode: 840d7...189

[Perle]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har snart to 😅

Anonymkode: 840d7...189

Det endrer jo alt. Nå har du med mannen å gjöre for all framtid. 

Han trykker deg ned når du er på ditt mest entusisatiske og glad. En skikkelig kjernekar, dette.

Synd du har gitt han barn, hanfortjener det ikke.

 

Endret 13. juli 2024 av Perle

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi har vært sammen i åtte år nå, ble sammen da vi var 16. 

Er det noen andre som har følt det på seg at man ikke kan bli over-entusiastisk av et tema, musikk, noe som har skjedd, hobby feks, uten at typen reagerer. Ikke direkte sint, men kanskje irritert. Jeg er en person som ikke snakker mye i sosiale settinger, og har alltid vært den «rolige og stille». 
Det er ikke lenge siden jeg fortalte, ja kanskje litt too much ranting om noe jeg likte, husker ikke engang hva det var. Plutselig sier han: 

«Hører du hvor mye du prater nå?» så lo han, og jeg lo med han fordi jeg skjønte jo at jeg hadde pratet uten å egentlig følge med. 
«du har pratet i 10 min i strekk» og plutselig kjenner jeg på følelsen jeg har fått før. Da jeg kanskje har bablet for mye, eller vært entusiastisk over noe, det virker som han faktisk blir irritert. 
Så han putta inni handsfree’n og ringte til en kamerat/kollega for å snakke med han. 

Skjønner ikke hvorfor dette er en greie. Dette skjer ikke ofte, fordi jeg ikke ofte er over toppen glad eller interessert i et tema 😅 Det er bare noe jeg har følt på meg i løpet av desse årene. Han er til vanlig, oppriktig skjønn. 
Det bare sårer litt ekstra da jeg ofte har vært den stille, hele oppveksten, også virker det som at jeg ikke kan være «for glad»

Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 840d7...189

Tja. Hvis du alltid har vært stille, så kan det hende han liker det ved deg, og ikke er så begeistret når du blir "annerledes". Altså pratsom. Akkurat som jeg liker utadvendte og pratsomme menn, og selvfølgelig *tåler* det (det skulle bare mangle) hvis de blir stille og ordknappe over lengre tid. Men jeg trives jo best med at de er slik de pleier å være, og som er det jeg liker ved dem.

Når det er sagt, er "hvor mye noen snakker" noe folk oppfatter uavhengig av reell talevarighet - og det varierer sterkt med kjønn. Jeg husker en studie jeg leste for et par tiår siden. Der hadde forskerne målt hvor mye menn, hhv. kvinner, snakket i forskjellige sammenhenger. Selv der mennene snakket mest, var både mennene (mange) og kvinnene (et betydelig mindretall) enige om at kvinnene hadde snakket mer enn mennene.

 

 

 

[Supermerry]

Supermerry skrev (12 minutter siden):

Tja. Hvis du alltid har vært stille, så kan det hende han liker det ved deg, og ikke er så begeistret når du blir "annerledes". Altså pratsom. Akkurat som jeg liker utadvendte og pratsomme menn, og selvfølgelig *tåler* det (det skulle bare mangle) når de blir stille og ordknappe. Men jeg trives jo best med at de er slik de pleier å være, og som er det jeg liker ved dem.

Når det er sagt, er "hvor mye noen snakker" noe folk oppfatter uavhengig av reell talevarighet - og det varierer sterkt med kjønn. Jeg husker en studie jeg leste for et par tiår siden. Der hadde forskerne målt hvor mye menn, hhv. kvinner, snakket i forskjellige sammenhenger. Selv der mennene snakket mest, var både mennene (et flertall) og kvinnene (et betydelig mindretall) enige om at kvinnene hadde snakket mer enn mennene. Selv om det var faktuelt galt.

 

 

 

 

Endret 13. juli 2024 av Supermerry

[AnonymBruker]

Supermerry skrev (38 minutter siden):

Tja. Hvis du alltid har vært stille, så kan det hende han liker det ved deg, og ikke er så begeistret når du blir "annerledes". Altså pratsom. Akkurat som jeg liker utadvendte og pratsomme menn, og selvfølgelig *tåler* det (det skulle bare mangle) hvis de blir stille og ordknappe over lengre tid. Men jeg trives jo best med at de er slik de pleier å være, og som er det jeg liker ved dem.

Når det er sagt, er "hvor mye noen snakker" noe folk oppfatter uavhengig av reell talevarighet - og det varierer sterkt med kjønn. Jeg husker en studie jeg leste for et par tiår siden. Der hadde forskerne målt hvor mye menn, hhv. kvinner, snakket i forskjellige sammenhenger. Selv der mennene snakket mest, var både mennene (mange) og kvinnene (et betydelig mindretall) enige om at kvinnene hadde snakket mer enn mennene.

 

 

 

Har hørt om den studien før faktisk. 
Vart jo litt komisk at vi var på en biltur der 70% er han som prater i tlf (arbeid), og at mine ti minutter var litt for mye 😅

Anonymkode: 840d7...189

[AnonymBruker]

Min kjæreste er motsatt, han elsker når jeg bobler over, blir ekstra entusiastisk og "glemmer meg". Og han er VELDIG introvert og hater jabbing og mas. Men å se meg glad, er visst noe annet. Han elsker å se meg kose meg.

Anonymkode: 2691c...e2a