Hvordan bearbeider man sorg?

[AnonymBruker]

Mistet nylig et nært og kjært familiemedlem… langvarig sykdom så det kom ikke brått på, men var alikevel ikke forberedt på sjokket det var. 

Jeg sliter med dårlig samvittighet for det meste og føler anger for mye. Tenker på alt jeg burde gjort annerledes,spesielt den siste tiden. 

Folk sier det vil gå over men når…? Det er ferskt så jeg skjønner at det skjer ikke over natten men akkurat nå føler jeg det som om jeg ikke kommer til å bli glad igjen…

Anonymkode: 0cfb1...7b1

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med dårlig samvittighet ovenfor min avdøde kjæreste.

Fikk to timer hos psykolog på sykehuset etterpå dødsfallet, og han sa at dårlig samvittighet ikke er bra å gå med og at man da trenger profesjonell hjelp til å behandle det.

 

Anonymkode: bea46...18f

[AnonymBruker]

Alle sørger forskjellig. Du må la din prosess skje. 
Om det låser seg på noen måte kan og bør du be om hjelp, men utover dette er det stort spenn i hva som er normalt. Tiden hjelper.

Håper du klarer å slippe den dårlige samvittigheten ❤️

Anonymkode: c9b2c...8e1

[AnonymBruker]

Sorg er vondt. 
Tiden er din venn. 
snakk med andre i familien og vær sammen i sorgen. 
Jeg er ganske sikker på at du ikke bør ha dårlig samvittighet. Nå vet jeg ikke hva du har dårlig samvittighet for, men Når folk er langvarig syk og det er ventet, så tenker du kanskje at du skulle vært tilstede mer, stilt opp mer osv. Men det er ikke alltid mulig. For at du ikke skal gå ti grunne selv, må du gå inn og ut av det å være til stede for den syke, og leve eget liv og ta vare på deg selv. 
Jeg har en syk far på sykehjem, og jeg har vært der mye. Siste året vært mye mindre, rett og slett fordi jeg har hatt nok med meg selv og mine ting. Jeg hadde rett og slett ikke klart å være mer tilstede enn jeg har vært. 
 

Anonymkode: a8984...257

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! 
Jeg er så redd for at jeg ikke kommer meg utav sorgen… 

Anonymkode: 0cfb1...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for svar! 
Jeg er så redd for at jeg ikke kommer meg utav sorgen… 

Anonymkode: 0cfb1...7b1

Jeg mistet faren min og 2023 er så blurry og vagt at jeg har vanskelig for å tro at det har vært, når jeg ser at året nå er 2024 så føler jeg at jeg har mistet et år. Jeg var i enormt dyp sorg, omtrent hele det året. Jeg følte at det først begynte å lette litt etter den første alt uten ham, første jul, påske osv.

Noen ting tar lenger tid enn andre, ikke vær redd for ikke å komme ut av det, bare la deg selv sørge og gå gjennom det, den tiden det tar. 

Kondolerer så mye. 

Anonymkode: 63fc1...0db

[AnonymBruker]

Når sorgen er fersk så kjennes det ut som det aldri blir godt å leve igjen. Jeg har vært der! Men med tiden blekner sorgen og man kan ha lenger og lenger bra perioder. Sorgen dukker opp når og da når minnene overvelder meg men tiden leger sårene noe. 

Snart blir det de gode minnene som dominerer, takknemlighet for å ha hatt den avdøde i livet sitt. 

 

Anonymkode: 09c49...c8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2024 den 9.40):

Tusen takk for svar! 
Jeg er så redd for at jeg ikke kommer meg utav sorgen… 

Anonymkode: 0cfb1...7b1

Du kommer deg gjennom sorgen. En klok mann som hadde mistet barnet sitt langt tilbake i tid fikk et godt tips fra behandleren sin. Lag deg et sorgrom og et hverdagsrom. (Inni hodet) vært bevisst når du går inn på sorgrommet, vær der en stund, og gå tilbake til hverdagsrommet. Sett av en liten halvtime om dagen til å gå på dette rommet, og gå dermed tilbake til hverdagen. 
Det finnes podcaster som sorgpodden bl a, og flere. Det kan hjelpe å høre andre i lignende situasjon. 
Vi opplever sorg ulikt, da vi har ulik sårbarhet og bagasje. 
mindfullness kan hjelpe deg å være her og nå. 
For et år siden lå jeg helt på bunn og trodde adri livet skulle føles godt igjen. 
et familiemedlem ble brutalt revet bort i ei ulykke, han var bare ungdom. 
Sjokk og vantro, sorg og smerte. Men litt etter litt får hverdagen mer plass. Aksepter det du føler på nå. Snakk gjerne med andre 

Anonymkode: a8984...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du kommer deg gjennom sorgen. En klok mann som hadde mistet barnet sitt langt tilbake i tid fikk et godt tips fra behandleren sin. Lag deg et sorgrom og et hverdagsrom. (Inni hodet) vært bevisst når du går inn på sorgrommet, vær der en stund, og gå tilbake til hverdagsrommet. Sett av en liten halvtime om dagen til å gå på dette rommet, og gå dermed tilbake til hverdagen. 
Det finnes podcaster som sorgpodden bl a, og flere. Det kan hjelpe å høre andre i lignende situasjon. 
Vi opplever sorg ulikt, da vi har ulik sårbarhet og bagasje. 
mindfullness kan hjelpe deg å være her og nå. 
For et år siden lå jeg helt på bunn og trodde adri livet skulle føles godt igjen. 
et familiemedlem ble brutalt revet bort i ei ulykke, han var bare ungdom. 
Sjokk og vantro, sorg og smerte. Men litt etter litt får hverdagen mer plass. Aksepter det du føler på nå. Snakk gjerne med andre 

Anonymkode: a8984...257

Det med "sorgrom" er kanskje greit i teorien men vanskelig i praksis, og kommer selvfølgelig an på hvor langt man har kommet i sorgen.

Jeg mistet mannen min for 9 mnd siden og forstår ikke at han er borte for godt, og venter egentlig på at han skal komme inn døren eller ringe meg når som helst, og merker for hver måned som går at sorgen forandrer seg og lever sitt eget liv.

Jeg kan sitte og se på tv og tilfeldigvis se noe som minner meg om han, og plutselig er jeg midt i et tankekjør med masse minner som popper opp og full panikk, og da prøver jeg etter noen minutter å riste av meg disse triste tankene og komme meg tilbake til der jeg var før de kom, men slik kan det være dagen lang, og det er helt normalt.

Sorg er ikke noe vi skal prøve å kvitte oss med i full fart, men det er en naturlig prosess som vi må gå gjennom og til slutt lære oss å leve med.

Anonymkode: bea46...18f

[isw]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2024 den 20.08):

Mistet nylig et nært og kjært familiemedlem… langvarig sykdom så det kom ikke brått på, men var alikevel ikke forberedt på sjokket det var. 

Jeg sliter med dårlig samvittighet for det meste og føler anger for mye. Tenker på alt jeg burde gjort annerledes,spesielt den siste tiden. 

Folk sier det vil gå over men når…? Det er ferskt så jeg skjønner at det skjer ikke over natten men akkurat nå føler jeg det som om jeg ikke kommer til å bli glad igjen…

Anonymkode: 0cfb1...7b1

Kondolerer ❤️

Det er et vanskelig spørsmål du stiller, og jeg kan bare svare ut fra egne erfaringer da jeg mistet min far for et par år siden.

Jeg fant mye hjelp i en tankemåte jeg har brukt mye tidligere, i forbindelse med psykisk sykdom, men det har likevel gitt hjelp selv om sorg er en normalreaksjon og ikke en sykdom: Du har dårlig samvittighet og anger. Det er lov å ha det, men vil disse tankene og følelsene 1) gi deg familiemedlemmet ditt tilbake? og 2) ville vedkommende ønsket at du selv gikk til grunne som følge av disse følelsene? Det blir litt som at du gjerne kan ødelegge en ferie som følge av at du er redd for å fly, men vil du virkelig kunne forandre det objektive utfallet av flyturen selv om du er engstelig gjennom hele reisen? Kan du holde flyet i lufta (eller et menneske levende) gjennom tankene dine?

Det er greit å føle sorg. Det kan være en sunn reaksjon, og det er en normal reaksjon. Det vil gradvis gå over. Men jeg liker ikke helt angeren og den dårlige samvittigheten du kjenner på. For jeg tror ingen er tjent med disse tankene og følelsene dine. Særlig ikke vedkommende som gikk bort eller deg selv. 

Da faren min gikk bort, tok jeg en øl med bestekompisen min og skålte for han og livet hans. Jeg tror det er sånn han ville bli minnet. Ikke ved at jeg gikk til grunne (jeg sier ikke at dette er fasiten.... men det var sånn jeg gjorde det).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2024 den 20.08):

Mistet nylig et nært og kjært familiemedlem… langvarig sykdom så det kom ikke brått på, men var alikevel ikke forberedt på sjokket det var. 

Jeg sliter med dårlig samvittighet for det meste og føler anger for mye. Tenker på alt jeg burde gjort annerledes,spesielt den siste tiden. 

Folk sier det vil gå over men når…? Det er ferskt så jeg skjønner at det skjer ikke over natten men akkurat nå føler jeg det som om jeg ikke kommer til å bli glad igjen…

Anonymkode: 0cfb1...7b1

Man lar seg selv være trist og gråte når sorgbølgene kommer. MEN man lar også seg selv kunne være glad når det plutselig dukker opp positive følelser, uten å kritisere seg selv for å føle glede. 

Altså, go with the flow, kan man vel si.... 

❤️ kondolerer! 

Anonymkode: ab718...22f

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2024 den 20.08):

Mistet nylig et nært og kjært familiemedlem… langvarig sykdom så det kom ikke brått på, men var alikevel ikke forberedt på sjokket det var. 

Jeg sliter med dårlig samvittighet for det meste og føler anger for mye. Tenker på alt jeg burde gjort annerledes,spesielt den siste tiden. 

Folk sier det vil gå over men når…? Det er ferskt så jeg skjønner at det skjer ikke over natten men akkurat nå føler jeg det som om jeg ikke kommer til å bli glad igjen…

Anonymkode: 0cfb1...7b1

Man tar en dag av gangen, så er man supersnill med seg selv ❤️. Det tar tid. Humor hjelper meg når jeg ikke er lei meg. Se en serie som kan få meg til å le innimellom. En varm dusj. En varm kopp te. Akupunktur synes jeg hjelper veldig. Sove når jeg er sliten og trøtt. En god samtale med en venn. Er ikke alltid det trenger å være så mye. 

Mange varme tanker til deg 🤗.