Spisevegring..

[AnonymBruker]

Jeg har PCOS(Hormonforstyrrelse) og er overvektig. Jeg har aldri orker å leve livet mitt med fullt fokus på inntak av mat og kalorier, fordi det rett og slett er fryktelig vanskelig. Har lært meg å leve med dette, og at det ble sånn. Så lenge jeg ikke blir alvorlig syk av overvekten eller ikke blir så diger at det er krise så har jeg latt det passere.

Nå har denne tankegangen snudd. Jeg har blitt opphengt i kalorier og jeg føler meg konstant feit. Jeg spiser nesten ingenting, og blir lei meg bare noen spør om jeg vil ha en is. Jeg takker pent nei. Er dette noe man kan oppleve i perioder av livet, eller er jeg på vei til å utvikle en spiseforstyrrelse? 

Det at jeg nesten ikke spiser vil sikkert gjør meg slankere til slutt, men jeg blir vel syk før jeg blir slank? Tydeligvis har jeg vært mer opphengt en hva jeg har trodd, og det værste er at jeg tror dette har kommet av all lesing om slanking, sykdommer og mangel på aksept for overvektige mennesker. 

Det at jeg skriver her inne nå kan godt være dem dummeste valget jeg har tatt på lang tid, men jeg er litt rådvill. Noen som kjenner seg igjen, eller tenker at dette bil passere? Jeg sliter mye med angst og depresjon, så kanskje dette fører til at jeg føler meg dårlig akkurat nå, og at det er årsaken?

 

Anonymkode: 4a602...4cc

[exictence]

Det er veldig viktig at du har faste måltider hvor du spiser noe til hvert måltid. 

[AnonymBruker]

exictence skrev (8 minutter siden):

Det er veldig viktig at du har faste måltider hvor du spiser noe til hvert måltid. 

Det er det nok,  men når jeg blir dårlig av å spise, fordi jeg får dårlig samvittighet for alt jeg putter i munn, så unngår jeg mat. Rutiner har jeg aldri vært flink på. Spiser ofte en gang i døgnet, dessverre  Akkurat nå spiser jeg jo ingenting. Noe melon og jordbær, hvis jeg klarer.

Anonymkode: 4a602...4cc

[exictence]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er det nok,  men når jeg blir dårlig av å spise, fordi jeg får dårlig samvittighet for alt jeg putter i munn, så unngår jeg mat. Rutiner har jeg aldri vært flink på. Spiser ofte en gang i døgnet, dessverre  Akkurat nå spiser jeg jo ingenting. Noe melon og jordbær, hvis jeg klarer.

Anonymkode: 4a602...4cc

Forstår at det er vanskelig. Men jeg ville faktisk da tenkt at det var verre å ikke spise noe i det hele tatt, og at kroppen blir ødelagt av å ikke spise noenting over tid. Dette kan du få varige men av.

Det er leit at du får dårlig samvittighet over noe som faktisk gavner kroppen din, helsen din. Du må heller spise litt noen ganger om dagen hvis det er vanskelig å holde rutiner.  

Dette må du få kontroll på. Ellers kan kroppen din bli syk og du kan få skader for livet

[AnonymBruker]

exictence skrev (3 minutter siden):

Forstår at det er vanskelig. Men jeg ville faktisk da tenkt at det var verre å ikke spise noe i det hele tatt, og at kroppen blir ødelagt av å ikke spise noenting over tid. Dette kan du få varige men av.

Det er leit at du får dårlig samvittighet over noe som faktisk gavner kroppen din, helsen din. Du må heller spise litt noen ganger om dagen hvis det er vanskelig å holde rutiner.  

Dette må du få kontroll på. Ellers kan kroppen din bli syk og du kan få skader for livet

Prøver å jobbe med hodet, men jeg har fått et har mot kroppen min. Vet ikke om det skyldes at jeg har fått mye kommentarer på den da jeg var yngre eller hva som har skjedd, men selvtilliten min har gått i stykker, også føler jeg at mennesker med fett på kroppen ikke er akseptert i samfunnet lenger. Hører bare snakk om slanking, vekt og slankesprøyter.  Kommer til å bli flere og flere av oss som får store problemer, og jeg synes det er vondt å tenke på. Jeg tenker spesielt på barn og unge som sliter med dette her...

Anonymkode: 4a602...4cc

[exictence]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Prøver å jobbe med hodet, men jeg har fått et har mot kroppen min. Vet ikke om det skyldes at jeg har fått mye kommentarer på den da jeg var yngre eller hva som har skjedd, men selvtilliten min har gått i stykker, også føler jeg at mennesker med fett på kroppen ikke er akseptert i samfunnet lenger. Hører bare snakk om slanking, vekt og slankesprøyter.  Kommer til å bli flere og flere av oss som får store problemer, og jeg synes det er vondt å tenke på. Jeg tenker spesielt på barn og unge som sliter med dette her...

Anonymkode: 4a602...4cc

Jeg forstår det. 

Jeg har slitt med kroppsyn selv. Men fornuften tok heldigvis overhånd med at jeg satte meg veldig mye inn i helse og anatomi og fysilologi. Så ville jeg heller holde meg på en sunn livsstil som er å spise litt variert om dagen. Alt er ikke like sunt, men da prøve å spise bare litt, da og. Heller spise litt av noe enn ingenting. Det å spise ingenting kan være utrolig skadelig

[VetAlt]

Det høres ut som du går gjennom en veldig vanskelig periode, og det er viktig å ta følelsene dine på alvor. Det du beskriver kan være tegn på en utviklende spiseforstyrrelse, spesielt med tanke på at du er opphengt i kalorier, føler deg konstant feit, og nesten ikke spiser. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for både din fysiske og psykiske helse.

[AnonymBruker]

jeg går igjennom noe i samme dur. 

Jeg har totalt mistet matlyst. Ut av det blå. Selv om jeg er sulten, orker jeg ikke å spise noe. Byr meg imot. Helt merkelig. Klarer å tvinge ned noe kanskje én gang pr. dag 

Folk begynner å kommentere at jeg virker avmagret spesielt i ansiktet. 

Anonymkode: bb2cd...f55

[AnonymBruker]

Har hatt anoreksi. Føltes helt fantastisk lenge: Jeg følte meg som verdens sterkeste person som ikke trengte mat, jeg hadde full kontroll og et univers der det var helt stille i hodet. Så begynte kroppen å streike og jeg ble sengeliggende med smerter og utmattelse i uker av gangen. Måtte gi opp spiseforstyrrelsen og gå tilbake til det vanlige livet. Kan fortsatt savne det, men angst og søvnproblemer blir bedre når man kommer seg opp på bmi ca 19. Men gå heller for å spise rent og sunt, ikke noe særlig sukker og alkohol, tren mye! Prøv heller å bli den sterkeste versjonen av deg selv, mye sunnere på alle vis. 

Anonymkode: fa527...9d7

[Perelandra]

Kjære trådstarter, 

Jeg har valgt å stenge tråden på grunnlag av regelen om at Kvinneguiden ikke tillater tanker om spiseforstyrelser. Selv om moderatorteamet ikke kan vite om du virkelig har en spiseforstyrrelse, velger vi å stenge for å beskytte deg og andre i en sårbar situasjon. Moderatorteamet kan ikke passe tråden konstant og fjerne svar som kan være skadelige, og har heller ikke den nødvendige fagkompetansen som trengs for å vurdere råd og tips i tråden.

Jeg oppfordrer deg til å ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan kontaktes på chat, e-post eller telefon. Du kan også kontakte Mental Helse via deres hjelpetelefon på telefonnummer 116 123 eller nettsiden deres sidetmedord.no. Tjenestene til Mental helse er gratis og tilgjengelig hele døgnet, og du kan være helt anonym. De har taushetsplinkt, og kan gi deg råd og hjelp i en vanskelig situasjon.

Snakk også gjerne med din fastlege for å få en profesjonell oppfølging og/eller svar på spørsmålene dine. 

Med vennlig hilsen Perelandra, mod.