Ny rolle som bonusmamma, og felles ferier

[AnonymBruker]

Hei😊 Jeg har vært i et nytt forhold det siste året, og kjæresten har en sønn på 15 år. I år har de reist på sommerferie bare de to, jeg ble invitert med, men jeg syns de skulle få denne turen sammen, bare de to, sånn som de pleier. Det er viktig for sønnen, tror jeg. Men etterhvert som vi nå blir bedre og bedre kjent, tenker jeg at jeg sikkert kan være med til neste sommer? Hvordan gjør dere det, dere som er/ har vært i lignende situasjoner? Hvordan gjør dere det f.eks med hotellrom? Enten bør vel jeg ha eget rom, eller så bør sønnen ha eget rom? Det blir litt trangt og «klamt» om vi alle tre skal bo på samme hotellrom, tenker jeg. Bare tanker jeg gjør meg, og vil gjerne høre andres erfaringer😊

Anonymkode: 14a78...092

[AnonymBruker]

Sønnen får eget rom (er det på hotell så sørg for tilknytning til deres rom). 
ikke naturlig at en da 16 åring skal bo på samme rom som far og kjæreste 

Anonymkode: c29e4...ec4

[AnonymBruker]

Lei heller leilighet så har dere god plass.

Anonymkode: 5433e...344

[AnonymBruker]

Ehh, min 14 åring hadde STEILET om hun skulle delt rom meg meg og en ny kjæreste. 

Ettersom barnet mitt er såpass stort så ville jeg holdt fast på "jenteturene" våre i sommerferien og jeg ville nok ikke invitert en ny mann med på det. Når barna er så store og snart på vei ut av redet tenker jeg at man ikke trenger så mye involvering av nye partnere. Jeg ville heller ikke tenkt "bonuspappa" til en tenåring. Det toget har liksom gått. 

Jeg ville latt far og sønn ha sine turer. Og så kan heller du og far dra på en egen liten tur, bare dere 2. Neste sommer er kanskje uansett siste sommer gutten blir med på ferie. Om han ikke allerede neste sommer klarer å få seg sommerjobb og heller vil bli hjemme. 

Anonymkode: d886f...302

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ehh, min 14 åring hadde STEILET om hun skulle delt rom meg meg og en ny kjæreste. 

Ettersom barnet mitt er såpass stort så ville jeg holdt fast på "jenteturene" våre i sommerferien og jeg ville nok ikke invitert en ny mann med på det. Når barna er så store og snart på vei ut av redet tenker jeg at man ikke trenger så mye involvering av nye partnere. Jeg ville heller ikke tenkt "bonuspappa" til en tenåring. Det toget har liksom gått. 

Jeg ville latt far og sønn ha sine turer. Og så kan heller du og far dra på en egen liten tur, bare dere 2. Neste sommer er kanskje uansett siste sommer gutten blir med på ferie. Om han ikke allerede neste sommer klarer å få seg sommerjobb og heller vil bli hjemme. 

Anonymkode: d886f...302

Tenker du ikke involvere en kjæreste etter to år heller, altså? Helt enig i at ikke alle tre skal dele rom.

Anonymkode: 14a78...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tenker du ikke involvere en kjæreste etter to år heller, altså? Helt enig i at ikke alle tre skal dele rom.

Anonymkode: 14a78...092

Jeg skrev "mye innvolvering" - som i å kalle seg bonusforelder, bli med på ferier osv. Når barna er såpass store vil de uansett ikke få den "foreldretilknytningen" som mindre barn kan få til nye partnere. 

Anonymkode: d886f...302

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker du ikke involvere en kjæreste etter to år heller, altså? Helt enig i at ikke alle tre skal dele rom.

Anonymkode: 14a78...092

Legger til at de er borte litt over to av kjærestens tre ferieuker, er hjemme de første dagene av ferien for å pakke og gjøre klart, også har de et par dager igjen etter hjemkomst til å «lande» litt før kjæresten begynner på jobb igjen. Litt kjedelig å ikke skulle kunne få ta del av noe av ferien i flere år fremover.

Anonymkode: 14a78...092

[AnonymBruker]

Jeg hadde fortsatt med å dra alene med mitt barn. Når barnet er så gammelt som 15 år, så han det få ha de feriene alene med foreldrene de få årene som er igjen før det er voksent. Ikke treng deg på.

Anonymkode: 57c61...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skrev "mye innvolvering" - som i å kalle seg bonusforelder, bli med på ferier osv. Når barna er såpass store vil de uansett ikke få den "foreldretilknytningen" som mindre barn kan få til nye partnere. 

Anonymkode: d886f...302

Jeg trenger ikke ta rollen som bonusmor i ordets rette forstand, men jeg vil gjerne bli en voksen venn som ungdommen gradvis forhåpentligvis skal føle blir en fin relasjon.

Anonymkode: 14a78...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Legger til at de er borte litt over to av kjærestens tre ferieuker, er hjemme de første dagene av ferien for å pakke og gjøre klart, også har de et par dager igjen etter hjemkomst til å «lande» litt før kjæresten begynner på jobb igjen. Litt kjedelig å ikke skulle kunne få ta del av noe av ferien i flere år fremover.

Anonymkode: 14a78...092

Det er snakk om maks 1 eller 2 somre til og så vil neppe gutten være med på familieferie mer. Da er det sommerjobb og eventuelt ferie med kompiser som gjelder. 

Anonymkode: d886f...302

[AnonymBruker]

Hvor lenge har de vært skilt?

Min mann har to særkullsbarn, vi har et felles og ett til på vei. Vi har vært gift noen år.

Vi ventet ganske lenge med å «integrere» oss helt, det var først da vi var forlovet og kjøpte felles bolig. Frem til da gjorde han sin egen greie sammen med barna.

Mannen min sa da vi flyttet sammen at det var naturlig at vi ferierte sammen, og at nå var barna med oss på tur, det var ikke jeg som var på tur med dem. 

Han tar likevel noen dager med dem alene hvert år, så de får litt tid alene med pappa. Det er også lettere for meg - jeg har jo alltid ekstra ansvar for vårt felles når han har dem, og det er mye mer slitsomt å være alene sammen enn å minsten alene. Et av hans barn har en diagnose og er litt ekstra utfordrende.

Hvordan dere løser dette er opp til dere. Du kan absolutt «kreve» felles ferier, men det handler jo litt om hva slags fremtid dere har, om dere selv skal bli en enhet eller om du er komfortabel med å bare være «kjæresten til pappa».

Anonymkode: f2a44...ebe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvor lenge har de vært skilt?

Min mann har to særkullsbarn, vi har et felles og ett til på vei. Vi har vært gift noen år.

Vi ventet ganske lenge med å «integrere» oss helt, det var først da vi var forlovet og kjøpte felles bolig. Frem til da gjorde han sin egen greie sammen med barna.

Mannen min sa da vi flyttet sammen at det var naturlig at vi ferierte sammen, og at nå var barna med oss på tur, det var ikke jeg som var på tur med dem. 

Han tar likevel noen dager med dem alene hvert år, så de får litt tid alene med pappa. Det er også lettere for meg - jeg har jo alltid ekstra ansvar for vårt felles når han har dem, og det er mye mer slitsomt å være alene sammen enn å minsten alene. Et av hans barn har en diagnose og er litt ekstra utfordrende.

Hvordan dere løser dette er opp til dere. Du kan absolutt «kreve» felles ferier, men det handler jo litt om hva slags fremtid dere har, om dere selv skal bli en enhet eller om du er komfortabel med å bare være «kjæresten til pappa».

Anonymkode: f2a44...ebe

Fint å høre hvordan dere har gjort det. De har vært skilt i snart 10 år, så kjæresten og sønnen har vært vant til å feriere alene sammen, eller sammen med venner som også har barn. Jeg kommer ikke til å kreve noe som helst, og uansett hva vi gjør, så skal alt være ok for sønnen. Jeg ble som nevnt invitert med allerede i år, og kjæresten forsikret meg om at sønnen syns det bare hadde vært kjekt, men jeg insisterte på at de skulle reise alene sammen sånn som de pleier, iallefall i år.

Anonymkode: 14a78...092

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fint å høre hvordan dere har gjort det. De har vært skilt i snart 10 år, så kjæresten og sønnen har vært vant til å feriere alene sammen, eller sammen med venner som også har barn. Jeg kommer ikke til å kreve noe som helst, og uansett hva vi gjør, så skal alt være ok for sønnen. Jeg ble som nevnt invitert med allerede i år, og kjæresten forsikret meg om at sønnen syns det bare hadde vært kjekt, men jeg insisterte på at de skulle reise alene sammen sånn som de pleier, iallefall i år.

Anonymkode: 14a78...092

Jeg hadde latt de ha denne turen for seg selv. Det blir guttetur. Når du er med, blir du litt tredje hjulet på vogna. Og når du og mannen din klemmer og kysser så står han på 15 og ser en annen vei. Det er kleint. 

Men dere kunne hatt en helg på en hytte kanskje? Kanskje et sted der det er mange andre ungdommer også, så kan gutten få nye venner. Eller dere tar med en kompis av han. Da er aldri noen "utafor"

[AnonymBruker]

lillevill skrev (7 minutter siden):

Jeg hadde latt de ha denne turen for seg selv. Det blir guttetur. Når du er med, blir du litt tredje hjulet på vogna. Og når du og mannen din klemmer og kysser så står han på 15 og ser en annen vei. Det er kleint. 

Men dere kunne hatt en helg på en hytte kanskje? Kanskje et sted der det er mange andre ungdommer også, så kan gutten få nye venner. Eller dere tar med en kompis av han. Da er aldri noen "utafor"

Gode idéer😊

Anonymkode: 14a78...092

[AnonymBruker]

Bonusmamma? Er ordet "stemor" gått av moten?

Anonymkode: e8761...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bonusmamma? Er ordet "stemor" gått av moten?

Anonymkode: e8761...73f

Man kan vel bruke det ordet man ønsker? Jeg syns «bonusmamma» og «bonusbarn» klinger mer hyggelig enn «stemor» og «stebarn».

Anonymkode: 14a78...092

[Rotemor]

Min sønn var 15 da jeg fikk kjæreste igjen. Vi har holdt på våre vaner, tradisjoner, ferier m.v. Kjæresten har vært middag- og overnattingsgjest. Noe “bonusforelder» har aldri vært snakket om. Kjæresten og jeg har egne ferier.

Få år senere er sønnen min 18 og drar med sine venner.

Ettersom ts spør, vil jeg hevde at fasiten står her.
Oppsummert: La dem være. Sønnen trenger deg ikke, så du kan bære den hyggelige damen på besøk. Ikke dytt dine behov på tenåringer.

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (1 minutt siden):

Min sønn var 15 da jeg fikk kjæreste igjen. Vi har holdt på våre vaner, tradisjoner, ferier m.v. Kjæresten har vært middag- og overnattingsgjest. Noe “bonusforelder» har aldri vært snakket om. Kjæresten og jeg har egne ferier.

Få år senere er sønnen min 18 og drar med sine venner.

Ettersom ts spør, vil jeg hevde at fasiten står her.
Oppsummert: La dem være. Sønnen trenger deg ikke, så du kan bære den hyggelige damen på besøk. Ikke dytt dine behov på tenåringer.

Takk for at du forteller deres erfaringer. For ordens skyld, jeg dytter ikke mine behov på noen, jeg vil bare høre hvordan andre har gjort det i lignende situasjoner. Jeg er veldig opptatt av sønnens beste.

Anonymkode: 14a78...092

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for at du forteller deres erfaringer. For ordens skyld, jeg dytter ikke mine behov på noen, jeg vil bare høre hvordan andre har gjort det i lignende situasjoner. Jeg er veldig opptatt av sønnens beste.

Anonymkode: 14a78...092

Sønnens beste er hans far. Du trenger ikke tenke på deg selv som noe som helst annet enn venn av far av hensyn til sønnen. La han beholde livet som han kjenner det.

[AnonymBruker]

Velkommen til Kvinneguiden ts, der man ikke burde involvere seg med kjærester som har barn. Tror det skal gå veldig fint, de fleste takler det at foreldrene har kjæreste. Noen kan til og med være takknemlig for da slipper de å være med foreldrene sine hele tiden. Kanskje dere burde blir kjent gradvis så er du en ekstra person som sønnen kan også bli glad i. 

Anonymkode: ac5db...6e0