ADHD erfaring uten medisiner?

[AnonymBruker]

Har en ungdom som ble utredet sent for ADHD. Mistenker at jeg har ADHD selv men er ikke utredet.

Vi har valgt vekk medisiner i første omgang da det er bedre tilrettelegging og arbeidsmiljø på ungdomsskolen enn det har vært på barneskolen. Grunn nr 2 er at medisinene kan gi bivirkningene psykose og angst. Har flere i sivigerfamilien som har hatt ulike psykoser og angst og er svært redd for å trigge dette hos eget barn da jeg har sett hvor ødeleggende dette har vært for livet dems.

Mitt barn fungerer bra nok tiltross for sine ADHD utfordringer men det er tydelig at enkelte ting er vanskelig og krever tilrettelegging fra skolen og ekstra hjelp fra meg.

Er det andre med barn som har ADHD som har valgt vekk medisiner? Hva slags tiltak gjør dere for at hverdagen skal fungere bedre for deres barn?

Anonymkode: b1290...4b1

[lillevill]

Adhd som er umedisinert kan også gi angst. Så vet ikke helt om du kommer unna akkurat det. Umedisinert adhd er nok værre, om ikke like ille.

Vi er alle forskjellig da.. Men å være redd medisinen handler Kansje om mangel på kunnskap og Kansje angst i seg selv? 

[AnonymBruker]

Jeg fikk ett en annen liv med medisiner i voken alder. Totalt ødelagt skolegang. Men her er det ingen fasit. Medisiner må bare prøves.

Anonymkode: bd848...61d

[kaiturid]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg fikk ett en annen liv med medisiner i voken alder. Totalt ødelagt skolegang. Men her er det ingen fasit. Medisiner må bare prøves.

Anonymkode: bd848...61d

Voksen

[AnonymBruker]

Har skolegangen gått greit til nå?

Har en gutt som begynte med medisiner som 9-åring. Han har i tillegg noe språkvansker. Hadde han klart seg uten hadde vi klart valgt det, men han hang allerede såpass etter i flere fag at det dessverre var nødvendig for at han skulle holde tilstrekkelig fokus.

Anonymkode: f400b...c5e

[AnonymBruker]

Min ungdom har ok karakter snitt med svært gode karakterer i 50% av fagene, så jeg er ikke engstelig for en ødelagt skolegang.

Det er psykoser jeg er mest engstelig for da disse i sviger familien selv med medisiner og oppfølging ikke er fungerende og har store utfordringer i livet sitt.

Ønsker å få tips om erfaringer og konkrete andre tiltak andre med barn/ungdom har hatt. Ikke en trå rundt medisin bruk.

Anonymkode: b1290...4b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har skolegangen gått greit til nå?

Har en gutt som begynte med medisiner som 9-åring. Han har i tillegg noe språkvansker. Hadde han klart seg uten hadde vi klart valgt det, men han hang allerede såpass etter i flere fag at det dessverre var nødvendig for at han skulle holde tilstrekkelig fokus.

Anonymkode: f400b...c5e

Vi har ikke store utfordringer i forhold til karakterer eller kunnskapsnivå uten om i et fag. Tenkte å få inn privat lærer i det faget fra høsten. Vi må muligens ta et nytt valg rundt medisiner på vgs viss han ikke klarer seg akademisk lenger grunnet adhd.

 

Anonymkode: b1290...4b1

[AnonymBruker]

Det finnes ingen fasit på hva som er best her. Medisiner kan være verdt å prøve, men kan også være verdt å prøve uten. 

Er 34 år, adhd diagnose som 12 åring. Prøvde medisiner den gang, funket dårlig. Gått uten medisiner siden jeg var 15 år. For min del så funker det. 

Anonymkode: 39069...02b

[AnonymBruker]

Vår sønn er avhengig av noen ting i tillegg til medisiner; rutiner, restriksjoner på skjermtid, restriksjoner på kosthold og at vi fasiliteter til sosiale aktiviteter for ham (han gjør det sjelden selv).

Det er helt umulig å vite konkret når personlighet eller oppdragelse slutter og diagnosen begynner. Så enhver forelder må jo se an eget barn. Han er nok sta og selvsentrert som person, utover at han har adhd.

Det har hendt at han har glemt eller mistet medisinene, og jeg synes da han har vært ekstra utagerende disse dagene - mer enn han var før han begynte på medisiner, men det kan hende jeg bare har glemt det.

 

Anonymkode: f400b...c5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Vår sønn er avhengig av noen ting i tillegg til medisiner; rutiner, restriksjoner på skjermtid, restriksjoner på kosthold og at vi fasiliteter til sosiale aktiviteter for ham (han gjør det sjelden selv).

Det er helt umulig å vite konkret når personlighet eller oppdragelse slutter og diagnosen begynner. Så enhver forelder må jo se an eget barn. Han er nok sta og selvsentrert som person, utover at han har adhd.

Det har hendt at han har glemt eller mistet medisinene, og jeg synes da han har vært ekstra utagerende disse dagene - mer enn han var før han begynte på medisiner, men det kan hende jeg bare har glemt det.

 

Anonymkode: f400b...c5e

Ved kosthold er det sukker og hurtig mat dere har restriksjoner på? Vi spiser mest mat laget fra bunnen, men har litt kos av typen is og sjokolade?

Anonymkode: b1290...4b1

[AnonymBruker]

Medisiner løser ikke alt, men du bør nok la ham prøve og se om det har noen effekt. Umedisinert ungdom med ADHD som tilsynelatende fungerer bra bruker ofte mye krefter på å fungere og maskere symptomer, og kan bli svært slitne og utvikle angst og  depresjon av den grunn. 
 

Les dette intervjuet med en ung voksen om det å ta utdanning og ha ADHD.
 

https://www.adhdnorge.no/uro/studier-med-adhd

 

 

Anonymkode: 0120b...58e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Medisiner løser ikke alt, men du bør nok la ham prøve og se om det har noen effekt. Umedisinert ungdom med ADHD som tilsynelatende fungerer bra bruker ofte mye krefter på å fungere og maskere symptomer, og kan bli svært slitne og utvikle angst og  depresjon av den grunn. 
 

Les dette intervjuet med en ung voksen om det å ta utdanning og ha ADHD.
 

https://www.adhdnorge.no/uro/studier-med-adhd

 

 

Anonymkode: 0120b...58e

Er ganske sikker på at jeg selv har adhd etter at vi har vært gjennom denne utrednings prosessen og har selv fullført 3 studier til normert tid med gode resultater. Jeg likte bedre studie livet fremfor ungdomsskolen og vgs da jeg selv valgte studier innenfor interesse felt.

Å prøve en medisin med potensielt bivirkning å trigge psykose er ikke et alternativ så lenge ungdommen klarer seg på skolen. Og er lykkelig i sitt eget liv. Man er dessverre mer utsatt for å slite med dette viss det finnes i familien og viss mann har gjennomgått traumatisk opplevelser. Derfor vil ikke adhd medisin bli vårt første valg.

Ungdommen har god tilrettelegging på skolen. Ja ungdommen blir sliten men har mye frihet hjemme så ungdommen får slappet ordentlig av og hentet seg inn. Vi har klare grenser og rutiner.

På ungdomsskolen har ungdommen fått mye skryt og fungerer svært godt i klassen. Ungdommen blomstret opp etter å ha byttet fra barneskolen så ser ingen stor fare for depresjon i nærmeste fremtid. Vi har god kommunikasjon og har snakket om dette sammen.

Barneskolen var læreren av typen som ikke ga barnet mulighet til å få nye oppgaver når det var ferdig med oppgaver før de andre. Det ble en del konflikt mellom lærer og elev da det er svært vanskelig for adhd barn å sitte stille å vente uten å få nye oppgaver, uten lov til å tegne og heller ikke lov til å fikle med noe. ( På denne tiden hadde vi ingen adhd diagnose).

Blir det vanskelig å mestre hverdagen vil vi selvsagt prøve medisiner men i første omgang prøver vi andre alternativer da bare det å komme på en ny skole med bedre lærere og mer prosjekt arbeid fremfor repetative oppgaver har gitt et mer harmonisk lykkelig adhd barn/ ungdom.

 

Anonymkode: b1290...4b1

[AnonymBruker]

Min ungdom ble utredet i 9 ende klasse. Vi valgte å ikke bruke medisiner. Fikk litt tilrettelegging i klasserommet. Fungerte bra. Helt ok karakterer osv. I starten av 10 ønsket ungdommen selv å teste ut medisiner pga venner som har samme diagnose og som bruker medisiner og har fortalt om hvordan det påvirket dem.  Ungdommen har fått en ny hverdag etter oppstart av medisiner. Har mye mere overskudd etter skolen. Har gått opp i karakter i flere fag. Har fått mere selvtillit osv.  

Anonymkode: b57e4...7f2

[AnonymBruker]

Ha i mente at ungdommen selv straks kan avgjøre selv om han vil forsøke medisiner,uten ditt samtykke.

Kun han vet om plagene er så store at det er verdt risikoen. 

Anonymkode: eb460...26b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ha i mente at ungdommen selv straks kan avgjøre selv om han vil forsøke medisiner,uten ditt samtykke.

Kun han vet om plagene er så store at det er verdt risikoen. 

Anonymkode: eb460...26b

Fulstendig klar over dette. Vi har en åpen dialog.

Anonymkode: b1290...4b1

[AnonymBruker]

For meg ble medisiner redningen. Jeg visste ikke hvor vanskelig ting var før jeg fikk prøvd å ha en hjerne som fungerte bedre. Det var for meg på videregående. Jeg var skoleflink, men fikk til enda mer med medisiner. 

Måtte bare si det jeg også før jeg svarer på mer, for jeg ser dere av forståelige grunner er skeptiske. 

Gode rutiner er alfa og omega. Å få lov til å stimme både hjemme og på skolen, er kjempeviktig. Stiming («fikling») kan hjelpe så han klarer å konsentrere seg bedre, samt bidra til selvregulering. Viktig med fysisk aktivitet, og godt kosthold. Litt kos av og til er en del av livet, og det hadde jeg tenkt var helt i orden. Godt med omega er det mange som mener er bra for adhd. Det skader ikke å være litt bevisst på det. 
Skjerm kan også bidra til selvregulering så det er både og. For mye er selvsagt ikke bra, men noe kan være veldig nyttig. Er en måte å koble av på, og hjernen vår kjører jo på høy hastighet hele tiden, og trenger pauser. 
Ta han med mer og mer på samtaler om hvordan han selv kan ta tak i tingene. Det er viktig lærdom for livet. La han forstå hvorfor dere setter grenser på noe, for å ivareta ham, så han lærer det for seg selv. 
Veldig viktig at han kjenner på mestring. Det er jo viktig for alle barn, men ekstra viktig å ha fokus på når en har litt utfordringer. 

Godt de tilpasser bedre på skolen, og bra du er så bevisst mor. 😊💪🏻

Anonymkode: d982c...974

[AnonymBruker]

Fikk selv diagnosen i midten av 30 årene. Har høyere utdanning, med gode karakterer. Gode karakterer fra ungdomsskole og videregående. Stabil jobb, med høy inntekt. 

Startet på medisiner umiddelbart etter diagnosen og fikk ett nytt liv. Etter å selv ha kjent effekten av medisiner ville jeg aldri nektet barna mine å prøve det. Gir det ikke ønsket effekt kan man slutte på dem.

Anonymkode: 7c91e...0c8