Hvordan kan man bygge seg opp igjen?

[AnonymBruker]

Jeg var i et langt usunt forhold og nå som jeg endelig har kommet meg bort fra det, føler jeg at jeg helt har mistet den personen jeg pleide å være. Jeg føler meg stygg, tjukk, gammel, dum og ubrukelig. Jeg prøver mitt beste å forbedre dette, har begynt å trene, gå turer og lage mer sunn mat fra bunnen av, prøver å lese mer bøker og lære nye ting, men sliter mye med å konsentrere meg. Uansett hva jeg gjør er følelsene de samme, og det er en evig kamp å komme gjennom dagene. 

Jeg kjenner meg ikke igjen når jeg ser meg i speilet, og har en konstant strøm av negative tanker om meg selv, personligheten min, utseendet mitt, hvordan jeg presterer på jobb og alt ved meg. Jeg prøver aktivt å endre de negative tankemønstrene og jobbe med de vanskelige følelsene jeg har, men det går rett og slett ikke. Det føles helt håpløst. Jeg er bare 31 og vet at det er ungt, men jeg føler meg så gammel og sliten. Jeg føler at livet mitt er over og at jeg aldri vil få nye vennskap som varer over tid, et sunt kjærlighetsforhold, nye jobbmuligheter som jeg kan trives med. Jeg har vært deprimert lenge og føler at jeg sitter helt fast.

Hvordan kan jeg bygge meg opp igjen? Hvordan kan jeg få meg selv til å tro på at jeg har noe å tilby andre, at jeg er flink til noe, at jeg er noen andre kan være glad i når jeg har så mye selvkritikk som kverner rundt og rundt i hodet?

Hvis noen har råd eller har kjempet seg gjennom noe lignende selv, setter jeg pris på innspill. 

Anonymkode: 21224...1b7

[AnonymBruker]

Terapi?

Anonymkode: 6e2a1...58c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Terapi?

Anonymkode: 6e2a1...58c

Jeg har prøvd terapi før og det hjalp litt, men etter en stund hadde jeg ikke råd til å betale for privat terapi mer. Jeg har vært hos legen og blitt henvist til DPS, men fikk avslag. 

Anonymkode: 21224...1b7

[AnonymBruker]

Det er veldig tøft det du står i nå. Jeg har vært der selv, og det er ikke en enkel jobb, og ikke en jobb du kan klare helt alene ❤️ Har du gode venner eller familie som kjenner til situasjonen din? Mine nærmeste venninner bor på andre siden av landet, men telefonkontakt hjalp mye.
 

Jeg byttet også jobb- til en jobb der jeg får mye mer anerkjennelse enn det jeg gjorde i min tidligere jobb, og har fått meg noen veldig gode og nære venner via jobb som jeg er heldig å få se nesten hver dag. En fantastisk ledelse som har tatt det på alvor i perioder jeg har vært bekymret og redd (har også vært turbulens i ettertid), og som har tilrettelagt med eks. Hjemmekontor når jeg har hatt mye privat.

Jeg har også jobbet mye med meg selv. Jeg gikk inn i en vond spiral, og min dårlige selvtillit ble nok lite attraktiv, så jeg endte opp med å få hjertet mitt knust av alle jeg prøvde å få en relasjon til. Jeg har likevel gjennom hele min prosess valgt å være åpen mot de rundt meg ❤️ Ikke alle vet alt, men de fleste vet at jeg var i et turbulent forhold, der politi osv var involvert ved brudd. Det var i tillegg et barn i bildet. I og med at jeg er høyt utdannet innenfor dette feltet, kjente jeg på mye skam for å ha havnet i en sånn situasjon. Men åpenheten hjalp virkelig mot dette, og jeg har bare mottatt støtte av de rundt meg! Åpenhet er undervurdert ❤️

Det er nå snart 6 år siden jeg gikk, og jeg har i dag et godt liv! Det betyr ikke at «stemmen» i hodet som over år fortalte meg hvor stygg og feit og udugelig jeg var aldri kommer tilbake. Jeg ble «gaslightet»og tvilte mye på meg selv, og tvilen kan fortsatt komme snikende i enkelte sammenhenger. På en dårlig dag kan den fortsatt bli overstyrende.

Men i dag har jeg en kjæreste som jeg er trygg på at elsker meg, et barn som hver dag forteller meg at jeg er «beste» mamma, kollegaer som støtter meg og setter pris på meg. Jeg valgte å ikke gå i terapi, fordi for meg var det bedre å snakke med de rundt meg. Jeg tror likevel det kan være riktig for mange, og i ettertid kan jeg tenke at det kunne vært lurt. Likevel jobbet jeg mye på denne tiden, og ble ganske fysisk syk i samme periode, så for meg ble det rett og slett for krevende bare å tenke på å gå i terapi oppi alt når jeg også var helt alene med et lite barn.

Jeg fikk likevel hjelp av en fantastisk dame på Familievernkontoret, som jeg kunne ringe til når som helst. Etter vel et år valgte ene venninnen min å åpne seg om at forholdet hun hadde vært i var ganske lignende, så vi har funnet mye trøst i hverandre. Både med galgenhumor og når de kjipe tankene kommer. Det kan bare bli bedre herfra, og den største jobben- som var å forlate forholdet- er allerede gjort! ❤️ Du er tøff, og jeg heier på deg! 
 

Dette ble langt, men kjente meg så igjen i det og miste seg selv! Jeg følte jeg før var morsom, sprudlende og en gøy person, noe som min tidligere partner syntes var forferdelig pinlig og kunne ikke fortelle meg nok hvordan «alle» mislikte meg for den jeg var. Det var kanskje det verste! Denne «gøye personen» i meg forsvant en god stund. Men litt etter litt er jeg tilbake- og det er en utrolig deilig følelse, selv om det har tatt tid ❤️ Jeg skal aldri mer skamme meg over den jeg er, og har etter hvert lært meg å bruke tiden min på de menneskene som gir meg en god følelse, og som får frem den virkelige meg ❤️

Anonymkode: e3fcb...9c9

[AnonymBruker]

Jeg tenker med en gang selvutvikling. Ta en dag av gangen. Begynn å still spørsmål til deg selv. Gjør et indre arbeid med deg selv, som personlig utvikling. Jeg hadde selv en gang for noen år siden at jeg var langt nede og ikke likte speilbilde av meg selv. Jeg unngikk i så altfor mange år å bli tatt bilde av og om speil, så ville jeg ikke se eller holdt foran speilet.

For meg hjalp også meditasjon. Da fikk jeg samtidig et dypere perspektiv og så annerledes. Healing tar tid. Du klarer det ❤️ Lykke til

Anonymkode: 50c28...214

[AnonymBruker]

På youtube er det mange guidete meditasjoner. Du må sikkert høre et par ganger over tid. Alt skjer ikke over natten. Det er gratis. Dps hjalp ikke meg heller. De er mest på diagnosering og er det verste innen helsevesenet sånn jeg ser det....

Her er en:

 

Anonymkode: 50c28...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var i et langt usunt forhold og nå som jeg endelig har kommet meg bort fra det, føler jeg at jeg helt har mistet den personen jeg pleide å være. Jeg føler meg stygg, tjukk, gammel, dum og ubrukelig. Jeg prøver mitt beste å forbedre dette, har begynt å trene, gå turer og lage mer sunn mat fra bunnen av, prøver å lese mer bøker og lære nye ting, men sliter mye med å konsentrere meg. Uansett hva jeg gjør er følelsene de samme, og det er en evig kamp å komme gjennom dagene. 

Jeg kjenner meg ikke igjen når jeg ser meg i speilet, og har en konstant strøm av negative tanker om meg selv, personligheten min, utseendet mitt, hvordan jeg presterer på jobb og alt ved meg. Jeg prøver aktivt å endre de negative tankemønstrene og jobbe med de vanskelige følelsene jeg har, men det går rett og slett ikke. Det føles helt håpløst. Jeg er bare 31 og vet at det er ungt, men jeg føler meg så gammel og sliten. Jeg føler at livet mitt er over og at jeg aldri vil få nye vennskap som varer over tid, et sunt kjærlighetsforhold, nye jobbmuligheter som jeg kan trives med. Jeg har vært deprimert lenge og føler at jeg sitter helt fast.

Hvordan kan jeg bygge meg opp igjen? Hvordan kan jeg få meg selv til å tro på at jeg har noe å tilby andre, at jeg er flink til noe, at jeg er noen andre kan være glad i når jeg har så mye selvkritikk som kverner rundt og rundt i hodet?

Hvis noen har råd eller har kjempet seg gjennom noe lignende selv, setter jeg pris på innspill. 

Anonymkode: 21224...1b7

Ikke jobb med alt på en gang. Men ta litt og litt. Begynn mee det du synteser viktigst. Sett gjerne opp en liste på hva du vil jobbe med og et notat om hvorfor eller målet og hvordan. Ranger etter det du mener haster mest.

Vær litt bevisst på at man må bygge nye nervebaner. Feks hvis du over tid er blitt fortalt at du er tykk og stygg. Så må du jobbe litt aktivt over tid for å bygge de nervebanene i hjernen. Det tar tid faktisk. 

Men feks en enkel ting du kan starte med er å bestemme deg for å si noe pent til deg selv hver dag i en uke ved morgenstellet og smil. Om smilet er falskt i starten gjør det ingenting.  Reflekter etter en uke om det har gjort en liten forskjell.  Da har du mulighet til å vurdere hvor mye tid ting tar.

Så eks målet ditt er å ikke føle deg tykk og stygg. Så skriv det.  

Problem: føler meg tykk og stygg

Mål : føle meg bra i eget utseende akkurat slik jeg er nå.

Løsning: finne måter å si snille ting til meg selv og gjøre ting som gjør at jeg føler meg bra, fysisk og psykisk. Ikke si stygge ting til deg selv som du ikke ville ha sagt til din beste venn. Bli egen bestevenn.

Lær deg noe nytt. Når du tør å lære deg noe nytt. Da mestrer du og med mestring så øker du egen trygghet. Noen fine ting kan være kampsport, er instrument, ballspill, kor dans eller ala aerobik ol. Kommer du over flau og pinlig fasen. Har du mestret mye. Gjør noe der det er gruppe. Slik at du har en nøytral gruppe med positiv ladning

Starter du med disse to. Kommer du langt raskest. I gruppen tar du ikke opp disse probleme dine. Slik at de forblir positive og problemfrie steder.

Der finnes kurs ol man kan få for å bedre psykisk helse.

Lag deg noen grenser og regler for hva du ikke får lob å si til deg selv. Eller gjøre. Iht om det er et negativt mønster

 

Anonymkode: b54ac...f1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har prøvd terapi før og det hjalp litt, men etter en stund hadde jeg ikke råd til å betale for privat terapi mer. Jeg har vært hos legen og blitt henvist til DPS, men fikk avslag. 

Anonymkode: 21224...1b7

Jeg vil bare si at dps avviser de fleste. Hadde bedt fastlegen sende ny henvisning og be om avtalespesialist. 

Ellers synes jeg du har fått mange fine og interessante svar allerede. Det er vanlig å oppleve det du gjør etter et slikt forhold. Det som hjelper meg mest, er nok kanskje en litt annen tilnæring. Jeg har en fast regle jeg sier når slike tanker dukker opp, og kombinerer den med en bestemt måte å gå på (lært av psykomotorisk fysioterapeut, som er et tips til deg å forsøke).

 

Anonymkode: c3545...973

[AnonymBruker]

Syntes du gjør en god jobb jeg. Det er skikkelig tøft å stå i, men ikke gi deg. 

Det fins mange selvhjelp bøker og mye på YouTube som kan hjelpe til å bygge selvtillit og mot. 

Har kommunen du bor i en frisklivsentral? Der kan du registrere deg og bli med på kurs de tilbyr. Er kanskje litt å vente på plass, men de tar inn ange av gangen. 

Anonymkode: 5119b...19e

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Det er veldig tøft det du står i nå. Jeg har vært der selv, og det er ikke en enkel jobb, og ikke en jobb du kan klare helt alene ❤️ Har du gode venner eller familie som kjenner til situasjonen din? Mine nærmeste venninner bor på andre siden av landet, men telefonkontakt hjalp mye.
 

Jeg byttet også jobb- til en jobb der jeg får mye mer anerkjennelse enn det jeg gjorde i min tidligere jobb, og har fått meg noen veldig gode og nære venner via jobb som jeg er heldig å få se nesten hver dag. En fantastisk ledelse som har tatt det på alvor i perioder jeg har vært bekymret og redd (har også vært turbulens i ettertid), og som har tilrettelagt med eks. Hjemmekontor når jeg har hatt mye privat.

Jeg har også jobbet mye med meg selv. Jeg gikk inn i en vond spiral, og min dårlige selvtillit ble nok lite attraktiv, så jeg endte opp med å få hjertet mitt knust av alle jeg prøvde å få en relasjon til. Jeg har likevel gjennom hele min prosess valgt å være åpen mot de rundt meg ❤️ Ikke alle vet alt, men de fleste vet at jeg var i et turbulent forhold, der politi osv var involvert ved brudd. Det var i tillegg et barn i bildet. I og med at jeg er høyt utdannet innenfor dette feltet, kjente jeg på mye skam for å ha havnet i en sånn situasjon. Men åpenheten hjalp virkelig mot dette, og jeg har bare mottatt støtte av de rundt meg! Åpenhet er undervurdert ❤️

Det er nå snart 6 år siden jeg gikk, og jeg har i dag et godt liv! Det betyr ikke at «stemmen» i hodet som over år fortalte meg hvor stygg og feit og udugelig jeg var aldri kommer tilbake. Jeg ble «gaslightet»og tvilte mye på meg selv, og tvilen kan fortsatt komme snikende i enkelte sammenhenger. På en dårlig dag kan den fortsatt bli overstyrende.

Men i dag har jeg en kjæreste som jeg er trygg på at elsker meg, et barn som hver dag forteller meg at jeg er «beste» mamma, kollegaer som støtter meg og setter pris på meg. Jeg valgte å ikke gå i terapi, fordi for meg var det bedre å snakke med de rundt meg. Jeg tror likevel det kan være riktig for mange, og i ettertid kan jeg tenke at det kunne vært lurt. Likevel jobbet jeg mye på denne tiden, og ble ganske fysisk syk i samme periode, så for meg ble det rett og slett for krevende bare å tenke på å gå i terapi oppi alt når jeg også var helt alene med et lite barn.

Jeg fikk likevel hjelp av en fantastisk dame på Familievernkontoret, som jeg kunne ringe til når som helst. Etter vel et år valgte ene venninnen min å åpne seg om at forholdet hun hadde vært i var ganske lignende, så vi har funnet mye trøst i hverandre. Både med galgenhumor og når de kjipe tankene kommer. Det kan bare bli bedre herfra, og den største jobben- som var å forlate forholdet- er allerede gjort! ❤️ Du er tøff, og jeg heier på deg! 
 

Dette ble langt, men kjente meg så igjen i det og miste seg selv! Jeg følte jeg før var morsom, sprudlende og en gøy person, noe som min tidligere partner syntes var forferdelig pinlig og kunne ikke fortelle meg nok hvordan «alle» mislikte meg for den jeg var. Det var kanskje det verste! Denne «gøye personen» i meg forsvant en god stund. Men litt etter litt er jeg tilbake- og det er en utrolig deilig følelse, selv om det har tatt tid ❤️ Jeg skal aldri mer skamme meg over den jeg er, og har etter hvert lært meg å bruke tiden min på de menneskene som gir meg en god følelse, og som får frem den virkelige meg ❤️

Anonymkode: e3fcb...9c9

Tusen takk for veldig fint og innholdsrikt svar ❤️ Det betyr veldig mye for meg at du er villige til å dele fra ditt eget liv, og utrolig fint å høre at du har klart å finne tilbake til deg selv og fått god kontakt med andre. Du høres kjempesterk ut. 

Jeg synes du har et veldig godt poeng angående åpenhet. Det er noe jeg sliter med. Jeg skammer meg over hvordan jeg har latt ting være, ting jeg har akseptert jeg aldri skulle akseptert, og hvor mye jeg har mistet av meg selv. Jeg er flau over valg jeg har tatt og over meg selv. Jeg har folk rundt meg, men har vært ganske isolert de siste par årene. Det føles vondt og sårbart å skulle være åpen med andre om dette, og jeg føler også at jeg ikke vil bry andre med mine problemer. Men jeg har lyst til å jobbe med å være mer åpen, for jeg tror faktisk det vil hjelpe mye. Det er noe med å holde hemmeligheter og holde ting inni seg som føles ganske destruktivt. 

De siste par setningene dine gir meg veldig mye håp. Tusen takk for at du deler, og jeg håper jeg med tiden vil klare å komme til et lignende sted selv ❤️

Anonymkode: 21224...1b7

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker med en gang selvutvikling. Ta en dag av gangen. Begynn å still spørsmål til deg selv. Gjør et indre arbeid med deg selv, som personlig utvikling. Jeg hadde selv en gang for noen år siden at jeg var langt nede og ikke likte speilbilde av meg selv. Jeg unngikk i så altfor mange år å bli tatt bilde av og om speil, så ville jeg ikke se eller holdt foran speilet.

For meg hjalp også meditasjon. Da fikk jeg samtidig et dypere perspektiv og så annerledes. Healing tar tid. Du klarer det ❤️ Lykke til

Anonymkode: 50c28...214

Jeg har jobbet en del med dette. Når jeg har negative tanker prøver jeg å snu på det eller stille spørsmål til tanken. Er dette egentlig sant? Finnes det en bedre måte å tenke på dette? Men det er så vanskelig å ikke bli overveldet av alle tankene når de stadig angriper fra alle hold, og jeg er rett og slett sliten. 

Jeg prøver å meditere hver dag, men så langt synes jeg ikke det fungerer særlig godt. Jeg klarer ikke finne ro og stillhet, men jeg skal fortsette å prøve. 

Anonymkode: 21224...1b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har jobbet en del med dette. Når jeg har negative tanker prøver jeg å snu på det eller stille spørsmål til tanken. Er dette egentlig sant? Finnes det en bedre måte å tenke på dette? Men det er så vanskelig å ikke bli overveldet av alle tankene når de stadig angriper fra alle hold, og jeg er rett og slett sliten. 

Jeg prøver å meditere hver dag, men så langt synes jeg ikke det fungerer særlig godt. Jeg klarer ikke finne ro og stillhet, men jeg skal fortsette å prøve. 

Anonymkode: 21224...1b7

Det høres ut som du gjør mye bra. Ikke gi opp, slike ting tar TID å snu. Endringene vil komme veldig gradvis, og plutselig vil du oppdage at noe som var vanskelig før plutselig føles enklere ❤️ anbefaler å skrive dagbok innimellom, så kan du gå tilbake å se hvordan det var tidligere, for ofte er det lett å bli blind på seg selv og ikke innse at du faktisk gjør fremskritt.

Hør på podcaster om selvutvikling (anbefaler leger om livet), egenkjærlighet, psykisk helse osv. Fortsett med meditasjon, men prøv gjerne ulike typer. Ikke tenk at formålet med meditasjon skal være en langvarig følelse av ro og stillhet, meditasjon er en øvelse i å tåle sin indre uro - og jo bedre du tåler den, jo oftere vil du kjenne glimt av ro ❤️ føles det umulig å meditere så prøv pusteøvelser, oppmerksomt nærvær (bruk sansene dine til å studere noe i nærheten, for eksempel kan du studere, lukte på og stryke på et teppe e.l.). Å gjøre noe fysisk som risting, dans, gå/løpe tur osv før du gjør meditasjon/pusteøvelser kan også være lurt. 

Kommer du ikke inn hos dps ville jeg undersøkt om de har Rask psykisk helsehjelp i din kommune, eller om det er andre muligheter for å snakke med for eks. en psykiatrisk sykepleier. 

Og vit at du ikke er alene om å ha vært i et destruktivt forhold - vi er mange som har mistet oss selv, tatt dårlige valg og godtatt alt for mye dritt. Men det er noe felles menneskelig i det å lengte etter tilhørighet og trygghet, og vi skal ikke skamme oss for at vi tror godt om mennesker, at vi kanskje ikke hadde de verktøyene vi trengte for å sette sunne grenser eller for at det tok tid før vi klarte å ta det riktige valget. 

Og slik som du føler deg nå - det vil endre seg når du klarer å gi deg selv genuin kjærlighet ❤️

Anonymkode: b5036...4ee

[VetAlt]

Det er tydelig at du går gjennom en svært vanskelig tid, og det er flott at du tar aktive skritt for å bedre situasjonen din. Å komme seg fra et usunt forhold kan være en lang og tøff prosess, men det er fullt mulig å bygge seg opp igjen. Her er noen strategier og råd som kan hjelpe deg på veien:

1. Søk Profesjonell Hjelp

En terapeut eller psykolog kan gi deg verktøy og støtte for å håndtere depresjon og selvkritikk. De kan hjelpe deg med å identifisere og utfordre negative tankemønstre, og arbeide med underliggende problemer som bidrar til dine følelser.

2. Omgi Deg med Støttende Mennesker

Bygg et nettverk av støttende venner og familie som kan gi deg emosjonell støtte. Å tilbringe tid med folk som bryr seg om deg kan gi deg et mer positivt perspektiv på deg selv.

3. Sett Realistiske Mål

Små, oppnåelige mål kan gi en følelse av mestring og fremgang. Det kan være daglige oppgaver som å lage et sunt måltid, gå en tur, eller lese et kapittel i en bok. Hver gang du oppnår et mål, feir det som en seier.

4. Øv Selvmedfølelse

Behandle deg selv med samme vennlighet og forståelse som du ville gitt en venn. Prøv å erstatte negative tanker med mer støttende og realistiske tanker. For eksempel, hvis du tenker "Jeg er ubrukelig," prøv å tenke "Jeg har utfordringer nå, men jeg jobber med å bli bedre."

5. Delta i Aktiviteter som Gir Glede

Finn aktiviteter som du pleide å like, eller prøv nye hobbyer. Det kan være alt fra å tegne, skrive, danse, eller til og med frivillig arbeid. Slike aktiviteter kan gi deg en følelse av tilfredshet og hensikt.

6. Fysisk Aktivitet

Fortsett å trene og gå turer. Fysisk aktivitet er kjent for å forbedre humøret og redusere symptomer på depresjon. Det kan også bidra til å forbedre selvbildet ditt.

7. Mindfulness og Meditasjon

Disse teknikkene kan hjelpe deg med å bli mer bevisst på dine tanker og følelser uten å dømme dem. Det kan gi deg verktøy for å håndtere stress og angst på en mer konstruktiv måte.

8. Tålmodighet med Deg Selv

Helbredelse tar tid, og det er viktig å være tålmodig med deg selv gjennom prosessen. Det er normalt å ha opp- og nedturer.

9. Bli Inspirert av Andre

Les historier om andre som har overvunnet lignende utfordringer. Dette kan gi deg håp og mot til å fortsette.

10. Unngå Sosiale Medier

Hvis sosiale medier får deg til å føle deg dårlig om deg selv, kan det være lurt å ta en pause fra dem. Sammenligning med andre kan ofte forsterke negative følelser.

11. Anerkjenn Små Fremskritt

Hver liten fremgang er verdifull. Anerkjenn og feir de små skrittene du tar mot bedring.

Det er også viktig å huske at det ikke er en svakhet å be om hjelp og støtte. Å bygge seg opp igjen etter et vanskelig forhold og periode med depresjon er en stor prestasjon i seg selv, og du fortjener all den hjelpen og støtten du kan få.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg var i et langt usunt forhold og nå som jeg endelig har kommet meg bort fra det, føler jeg at jeg helt har mistet den personen jeg pleide å være. Jeg føler meg stygg, tjukk, gammel, dum og ubrukelig. Jeg prøver mitt beste å forbedre dette, har begynt å trene, gå turer og lage mer sunn mat fra bunnen av, prøver å lese mer bøker og lære nye ting, men sliter mye med å konsentrere meg. Uansett hva jeg gjør er følelsene de samme, og det er en evig kamp å komme gjennom dagene. 

Jeg kjenner meg ikke igjen når jeg ser meg i speilet, og har en konstant strøm av negative tanker om meg selv, personligheten min, utseendet mitt, hvordan jeg presterer på jobb og alt ved meg. Jeg prøver aktivt å endre de negative tankemønstrene og jobbe med de vanskelige følelsene jeg har, men det går rett og slett ikke. Det føles helt håpløst. Jeg er bare 31 og vet at det er ungt, men jeg føler meg så gammel og sliten. Jeg føler at livet mitt er over og at jeg aldri vil få nye vennskap som varer over tid, et sunt kjærlighetsforhold, nye jobbmuligheter som jeg kan trives med. Jeg har vært deprimert lenge og føler at jeg sitter helt fast.

Hvordan kan jeg bygge meg opp igjen? Hvordan kan jeg få meg selv til å tro på at jeg har noe å tilby andre, at jeg er flink til noe, at jeg er noen andre kan være glad i når jeg har så mye selvkritikk som kverner rundt og rundt i hodet?

Hvis noen har råd eller har kjempet seg gjennom noe lignende selv, setter jeg pris på innspill. 

Anonymkode: 21224...1b7

Det går over- heldigvis!
Da jeg kom ut av et dårlig forhold var det eneste jeg så ei STYGG dame.

Nå, noen år etter har jeg bedre selvtillit (og liv) enn noen gang! Aldri følt meg så "on top of the world" noen gang.
Det går over- og det blir bedre! 

Anonymkode: 64698...abc

[AnonymBruker]

On 7/12/2024 at 11:13 PM, AnonymBruker said:

Ikke jobb med alt på en gang. Men ta litt og litt. Begynn mee det du synteser viktigst. Sett gjerne opp en liste på hva du vil jobbe med og et notat om hvorfor eller målet og hvordan. Ranger etter det du mener haster mest.

Vær litt bevisst på at man må bygge nye nervebaner. Feks hvis du over tid er blitt fortalt at du er tykk og stygg. Så må du jobbe litt aktivt over tid for å bygge de nervebanene i hjernen. Det tar tid faktisk. 

Men feks en enkel ting du kan starte med er å bestemme deg for å si noe pent til deg selv hver dag i en uke ved morgenstellet og smil. Om smilet er falskt i starten gjør det ingenting.  Reflekter etter en uke om det har gjort en liten forskjell.  Da har du mulighet til å vurdere hvor mye tid ting tar.

Så eks målet ditt er å ikke føle deg tykk og stygg. Så skriv det.  

Problem: føler meg tykk og stygg

Mål : føle meg bra i eget utseende akkurat slik jeg er nå.

Løsning: finne måter å si snille ting til meg selv og gjøre ting som gjør at jeg føler meg bra, fysisk og psykisk. Ikke si stygge ting til deg selv som du ikke ville ha sagt til din beste venn. Bli egen bestevenn.

Lær deg noe nytt. Når du tør å lære deg noe nytt. Da mestrer du og med mestring så øker du egen trygghet. Noen fine ting kan være kampsport, er instrument, ballspill, kor dans eller ala aerobik ol. Kommer du over flau og pinlig fasen. Har du mestret mye. Gjør noe der det er gruppe. Slik at du har en nøytral gruppe med positiv ladning

Starter du med disse to. Kommer du langt raskest. I gruppen tar du ikke opp disse probleme dine. Slik at de forblir positive og problemfrie steder.

Der finnes kurs ol man kan få for å bedre psykisk helse.

Lag deg noen grenser og regler for hva du ikke får lob å si til deg selv. Eller gjøre. Iht om det er et negativt mønster

 

Anonymkode: b54ac...f1e

Tusen takk for svaret ditt. Jeg setter pris på at du setter dette opp på en forståelig og klar måte. Jeg er helt enig i at å ta ting litt om litt er veien fremover. Det føles bare litt håpløst når jeg ser alt jeg må ordne opp i, og blir helt overveldet. Men jeg skal ta dine råd og sette opp en liste over de viktigste tingene og hvordan jeg kan oppnå dem. 

Jeg venter også på å være med på kurs i regi av kommunen som handler om psykisk helse, så det hjelper kanskje. 

TS

Anonymkode: 21224...1b7