Forlovede med psykiske lidelser

[Smascha]

VetAlt skrev (51 minutter siden):

Mental helse er kompleks: Eksforloveden din har flere mentale helseutfordringer, og det er normalt at personer med slike diagnoser kan oppleve store svingninger i atferd og humør, spesielt hvis de ikke får riktig behandling eller medisiner. 2

Mental helse er kompleks: Eksforloveden din har flere mentale helseutfordringer, og det er normalt at personer med slike diagnoser kan oppleve store svingninger i atferd og humør, spesielt hvis de ikke får riktig behandling eller medisiner.

Vurder dine behov og grenser

Selvomsorg: Det er viktig at du også tar vare på deg selv. Vurder hvordan denne situasjonen påvirker din mentale helse og velvære. Det kan være nyttig å søke støtte fra en terapeut eller rådgiver for å få hjelp til å bearbeide følelsene dine.

Sunn avstand: Å sette grenser er essensielt. Det kan være nødvendig å skape litt avstand mellom deg og henne for å beskytte deg selv fra ytterligere smerte og forvirring. Dette inkluderer å begrense kontakt og kanskje ta en pause fra sosiale medier.

Hennes behandlingsbehov

Behandling er avgjørende: For eksforloveden din, er riktig behandling essensielt for å oppnå stabilitet. Det er viktig at hun får en korrekt diagnose og en behandlingsplan som fungerer for henne. Dette kan inkludere terapi, medisiner og regelmessig oppfølging.

Selvansvar: Hun må selv ta ansvar for sin behandling og helse. Du kan ikke gjøre dette for henne, og hennes valg om å ikke søke eller følge opp behandling er utenfor din kontroll.

Fremtid og forholdet til henne

Reflekter over fremtiden: Tenk nøye gjennom hva du ønsker for fremtiden. Ønsker du å vente på at hun skal få riktig behandling og håpe på at ting vil bli bedre? Eller er det bedre for deg å gå videre og finne lykke på egenhånd?

Realistisk vurdering: Selv om hun skulle få behandling og bli bedre, er det viktig å vurdere om forholdet har potensial til å være stabilt og sunt i fremtiden. Mange forhold krever gjensidig innsats, og med hennes komplekse helseutfordringer, kan det være en stor belastning.

Praktiske skritt

Søk råd: Snakk med venner, familie eller en terapeut for å få råd og støtte. Det kan være veldig nyttig å få perspektiver fra andre som bryr seg om deg.

Fokuser på deg selv: Sett deg mål og finn aktiviteter som gjør deg glad og gir deg mening. Dette kan hjelpe deg med å bygge et positivt og tilfredsstillende liv, uavhengig av hva som skjer med eksforloveden din.

Kjære TS ❤️ 

Ver så snill å print ut dette innlegget og heng det på kjøleskapet ditt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Skjønnet godt hva du mener. Problemet er bare at typisk ved sånne lidelser så gir personen så mye love bombing at du føler deg på et helt annet nivå. Det er noe veldig spesielt med et forhold med sånn person. I gode perioder føler du deg som en helt mens I dårlig perioder føler deg som en total dritt

Anonymkode: 021a1...2fc

Lovebombing er fake, det finnes ikke sånn kjærlighet. Den perioden kommer aldri tilbake.

Anonymkode: 46712...d30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som sagt usikker. Virket som hun har innsett og bedt om hjelp for hun var lei sjøl av å være så opp og ned og derfor hennes mor og meg bestemte oss for å sende hun til privat psykiater, den beste i hele Oslo. Da fikk hun påvist lidelser, fått medisiner og da virket det på henne at hun skjønte alvore og begynte å lære seg mer om lidelser fram til hun måtte brå stoppe på medisiner pga de passet ikke helt mot alle lidelser dermed forandret hun seg drastisk og mente hun ikke var syk lenger som hun sa og ar alle må la henne være og slutte å skylde alt på hennes lidelser når hun er helt frisk. Deretter ble det bare verre og til slutt gjorde det slutt og flyttet ut og lever livet på sin måte og seiler i sin egen sjø. Vet at hun allerede havnet i noe trøbbel osv men jeg har ikke en dritt å si nå lenger og ikke hennes mor heller siden hun styrer livet sitt sjøl

Anonymkode: 021a1...2fc

I blant må de nå bunn før det går oppover. 

Anonymkode: bb5bc...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg har gått til psykolog pga følte meg så dum når hun gikk for jeg skjønte ikke en dritt hva som egentlig skjedde. Hele livet mitt ble snudd opp og ned på dagen. Forsøkte hjelp hos psykolog, ble anbefalt antidepressive, gikk til fast lege fikk antidepressive fra han. Både psykolog og lege sa til meg løp, snakket med hennes psykiater I senere tid og hun sa hun ikke kan si/råde meg noe pga hun var hennes pasient og har taushetsplikt men hun sa bare at hun hadde nok hørt på min psykolog og lege om hun hadde vært meg. 

Skjønner det er slutt mellom oss men skjønner ikke hvorfor hun vil såre meg mest mulig som hun gjør. Hadde en katt sammen som vi skulle dele på 50/50 omsorg på den men så i det siste lite sa henne at jeg får aldri se katten igjen. Det såret meg. Nå snakker hun stygt om meg til folk og dikter opp historier. Samtidig plager meg med å poste noe hele tida på sosiale medier eller sende meg snapper med hun og andre gutter. Fikk nok så slettet henne på snap men så adder meg igjen for å kunne fortsette å såre meg. Føles ut som hun ønsker meg vondt når jeg har virkelig aldri prøvd å være stygg med henne verden før eller etter bruddet.

Hun mener hun har gått videre å blitt sammen med noen andre mens hennes fokus er konstant på meg, følger konstant med på sosiale medier, går til steder i byen jeg pleier å være, pleide å ta bussen som går forbi leiligheten min og filmet leiligheten min og sendt det til meg. Stalker av og til på meg om hun ser meg i ute i byen eller noe. Skjønner virkelig ikke hva hun vil eller hva er greie. Hun ønsker meg vondt mens jeg fortsatt leter etter spesialister som kan hjelpe henne, har gått og lest gjennom så å si hele nettet for å lære meg mer om lidelsene hennes, er i konstant kontakt med hennes om og prøver å finne løsninger på å hjelpe henne. 

Alt er så merkelig 

Anonymkode: 021a1...2fc

Akkurat som alle psykologene hun snakket stygt om, alle som har forsøkt å hjelpe henne har hun jo snakket stygt om. Da er det ingen overraskelse at hun også snakker stygt om deg. Det er nok en gang slik at hun ikke tar noe ansvar selv. 

Du må nok blokkere overalt, finne deg nye steder hun ikke er så kjent med og slutte å prøve å fikse henne. Ellers blir du snart dratt ned selv. 

Anonymkode: bb5bc...df3

[Gato blanca]

Det virker som du prøver å forstå hvorfor dette skjer. Jeg tror at vi mennesker er laget for å skape mening ved ting, og at vi derfor søker forklaringer. Jeg tror at hvis du skal komme deg videre etter at hun har gjort det slutt, må man innse at det ikke er alt man vil få et tydelig svar på.

Jeg tror også at psykiske lidelser handler om hvordan man takler diagnosene, og det har noe å si for om man er syk eller ikke. Det som du beskriver vil jeg kalle en usunn måte å forholde seg til diagnosene, og at hun vil trenge hjelp til å få strategier til å forstå seg selv. Det å forstå seg selv er viktig for hvordan man behandler andre.

Siden hun har sluttet på medisiner, virker det som at alt dette er en reaksjon på det. 

Det kan ikke ha vært noe godt for deg å oppleve dette i det hele tatt. Uten noen svar på hvorfor. Alt blir så meningsløst.

Vil du ha henne tilbake? Eller er det følelsen av å bli forlatt som blir så vanskelig, at det er ønske om at det ikke skjedde som har gjort at du har snakket med henne om å ikke gå fra deg? Jeg lurer bare. Fordi det er vondt når noen går fra deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Lovebombing er fake, det finnes ikke sånn kjærlighet. Den perioden kommer aldri tilbake.

Anonymkode: 46712...d30

Tro meg eller ei men Mirakelvis så var det sånn ofte helt til slutten. Om hun hadde dårlig periode og oppførte seg dårlig osv så når hun fikk god periode var det love bombing igjen for hun var redd tror jeg at jeg skulle gå fra henne, hun sa det.

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

Gato blanca skrev (12 minutter siden):

Det virker som du prøver å forstå hvorfor dette skjer. Jeg tror at vi mennesker er laget for å skape mening ved ting, og at vi derfor søker forklaringer. Jeg tror at hvis du skal komme deg videre etter at hun har gjort det slutt, må man innse at det ikke er alt man vil få et tydelig svar på.

Jeg tror også at psykiske lidelser handler om hvordan man takler diagnosene, og det har noe å si for om man er syk eller ikke. Det som du beskriver vil jeg kalle en usunn måte å forholde seg til diagnosene, og at hun vil trenge hjelp til å få strategier til å forstå seg selv. Det å forstå seg selv er viktig for hvordan man behandler andre.

Siden hun har sluttet på medisiner, virker det som at alt dette er en reaksjon på det. 

Det kan ikke ha vært noe godt for deg å oppleve dette i det hele tatt. Uten noen svar på hvorfor. Alt blir så meningsløst.

Vil du ha henne tilbake? Eller er det følelsen av å bli forlatt som blir så vanskelig, at det er ønske om at det ikke skjedde som har gjort at du har snakket med henne om å ikke gå fra deg? Jeg lurer bare. Fordi det er vondt når noen går fra deg. 

Det at vi hadde store planer sammen, var forlovet, skulle gifte oss neste år, var på visninger for skulle kjøpe hus sammen, hadde en katt sammen, skulle stifte familie, reise mye sammen osv også på dagen går alt i stykker uten at jeg visste egentlig hva som skjedde

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tro meg eller ei men Mirakelvis så var det sånn ofte helt til slutten. Om hun hadde dårlig periode og oppførte seg dårlig osv så når hun fikk god periode var det love bombing igjen for hun var redd tror jeg at jeg skulle gå fra henne, hun sa det.

Anonymkode: 021a1...2fc

Mener dere maniske og depressive episoder egentlig eller er love bombing ett nytt ord nå for det når de er maniske. 

Anonymkode: fa969...d20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 19.36):

Med så mangel lidelser hadde jeg løpt. Hvis dere blir sammen så må du være forberedt på masse drama  og konflikter. Gå videre du.

Anonymkode: 1e584...6cd

Signerer dette. 
 

Anonymkode: 9f696...129

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mener dere maniske og depressive episoder egentlig eller er love bombing ett nytt ord nå for det når de er maniske. 

Anonymkode: fa969...d20

Vanskelig å si pga hun har bipolar og personlighetsforstyrrelse sammen. Som jeg leste opp på nett så er noe av personlighetsforstyrrelse type at man får veldig mye love bombing for så å kunne behandles dårlig i dårlige perioder, det skal liksom gjøres mindre sannsynlig for at personen går fra i dårlige perioder og da pleier personen å huske love bombing i gode perioder. En type balanse

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

ADHD kan jeg leve med.

Bipolar, depresjon og angst kan jeg ikke leve et samliv med men kan ha i vennskap og familie hvor jeg kan trekke meg unna.

Personlighet forstyrrelse er langt forbi hva jeg kunne vurdert hos en partner eller venn.

Min erfaring, nå er jeg ikke psykolog men har vært i et forhold med en som begynte og slite. Vedkommende hadde også familie medlemmer med ulike psykiske diagnoser.

Med behandling, selvinnsikt og medisinering fungerte han med bipolar godt 70% av tiden. Den resterende tiden fikk han psykoser og måtte legges inn. Han var ikke slem eller aggressiv men han ødela masse i forholdet til sin partner som holdt ut gang på gang. Ønsker ikke å utlevere detaljer. Men vedkommende måtte bytte jobb til en uten særlig ansvar så barn er totalt uaktuelt å ha i det forholdet.

De andre kan jeg ikke beskrive uten å utlevere men det var ikke sunt for dems barn eller partner.

Min tidligere partner slet først med depresjon. Denne depresjonen var svært ødeleggende får vårt forhold. Så utviklet vedkommende ptsd og personlighet forstyrrelser hans ble oppdaget og ble mer fremtredende. Min tidligere partner kan aldri bli frisk selv med behandling. Sannsynligheten for dette er såpass liten at viss vedkommende vil klare det vil det være såpass vanskelig at vedkommende vil knekke psykisk. I følge en psykiater.

Et menneske med personlighet forstyrrelse ville jeg aldri fått barn med.

Det beste du kan gjøre for deg selv og din fremtid er å gå videre i livet. Jeg vet det er vanskelig og at mann har dårlig samvittighet men du kan dessverre ikke hjelpe henne. Min x partner har dessverre blitt sykere og sykere tiltross for mange innleggelser. Sykdommen har ødelagt min x partners liv jeg kunne ikke la sykdommen få ødelegge meg.

Anonymkode: ab170...c46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vanskelig å si pga hun har bipolar og personlighetsforstyrrelse sammen. Som jeg leste opp på nett så er noe av personlighetsforstyrrelse type at man får veldig mye love bombing for så å kunne behandles dårlig i dårlige perioder, det skal liksom gjøres mindre sannsynlig for at personen går fra i dårlige perioder og da pleier personen å huske love bombing i gode perioder. En type balanse

Anonymkode: 021a1...2fc

Det er kurven hos de med den lidelsen, det med love bombing er vell mer innenfor andre typer personlighetsforstyrrelser? Forbinder det ordet med type narsissisme eller andre typer av empatiløse diagnoser. Tror du ikke at disse episodene kommer når hun er manisk og føler seg ovenpå? 

Slenger inn en link også, kanskje du allerede har lest den. 

https://psykopati.blogg.no/seks-typer-love-bombing.html

Anonymkode: fa969...d20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det er kurven hos de med den lidelsen, det med love bombing er vell mer innenfor andre typer personlighetsforstyrrelser? Forbinder det ordet med type narsissisme eller andre typer av empatiløse diagnoser. Tror du ikke at disse episodene kommer når hun er manisk og føler seg ovenpå? 

Slenger inn en link også, kanskje du allerede har lest den. 

https://psykopati.blogg.no/seks-typer-love-bombing.html

Anonymkode: fa969...d20

Takk for tips, kommer gjerne til å lese den, kan en del men er alltid noe mer man kan lære seg.

Det som er at hun hadde så mye forskjellig at tror hun hadde litt av hvert. Hun har ikke sympati eller empati. Hvertfall vanskelig å merke. 

Det jeg vet er at når hun er I god periode så er hun verdens mest omtenksomme og snilleste og kjærlige og gøyeste jente jeg vet om! Men når dårlig episode kommer så er alt veldig negativt, hun er frekk og slem, virker ikke som det er samme person. Veldig vanskelig 

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

ADHD kan jeg leve med.

Bipolar, depresjon og angst kan jeg ikke leve et samliv med men kan ha i vennskap og familie hvor jeg kan trekke meg unna.

Personlighet forstyrrelse er langt forbi hva jeg kunne vurdert hos en partner eller venn.

Min erfaring, nå er jeg ikke psykolog men har vært i et forhold med en som begynte og slite. Vedkommende hadde også familie medlemmer med ulike psykiske diagnoser.

Med behandling, selvinnsikt og medisinering fungerte han med bipolar godt 70% av tiden. Den resterende tiden fikk han psykoser og måtte legges inn. Han var ikke slem eller aggressiv men han ødela masse i forholdet til sin partner som holdt ut gang på gang. Ønsker ikke å utlevere detaljer. Men vedkommende måtte bytte jobb til en uten særlig ansvar så barn er totalt uaktuelt å ha i det forholdet.

De andre kan jeg ikke beskrive uten å utlevere men det var ikke sunt for dems barn eller partner.

Min tidligere partner slet først med depresjon. Denne depresjonen var svært ødeleggende får vårt forhold. Så utviklet vedkommende ptsd og personlighet forstyrrelser hans ble oppdaget og ble mer fremtredende. Min tidligere partner kan aldri bli frisk selv med behandling. Sannsynligheten for dette er såpass liten at viss vedkommende vil klare det vil det være såpass vanskelig at vedkommende vil knekke psykisk. I følge en psykiater.

Et menneske med personlighet forstyrrelse ville jeg aldri fått barn med.

Det beste du kan gjøre for deg selv og din fremtid er å gå videre i livet. Jeg vet det er vanskelig og at mann har dårlig samvittighet men du kan dessverre ikke hjelpe henne. Min x partner har dessverre blitt sykere og sykere tiltross for mange innleggelser. Sykdommen har ødelagt min x partners liv jeg kunne ikke la sykdommen få ødelegge meg.

Anonymkode: ab170...c46

Takk for din historie. Du kan være stolt av avgjørelsen din du.

Jeg skulle så gjerne hjulpet henne men får ikke til. 

Hehe greia begynte å virkelig tære på meg også, er ikke helt den samme gutten jeg pleide å være 

Er bare vondt å stå på sida å se en person man er glad i stupe mot bunnen ubevisst og å ikke kunne gjøre noe eller hjelpe til. Sykt dårlig følelse 

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Takk for din historie. Du kan være stolt av avgjørelsen din du.

Jeg skulle så gjerne hjulpet henne men får ikke til. 

Hehe greia begynte å virkelig tære på meg også, er ikke helt den samme gutten jeg pleide å være 

Er bare vondt å stå på sida å se en person man er glad i stupe mot bunnen ubevisst og å ikke kunne gjøre noe eller hjelpe til. Sykt dårlig følelse 

Anonymkode: 021a1...2fc

Går hun i behandling?

Anonymkode: 6e7e9...541

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Går hun i behandling?

Anonymkode: 6e7e9...541

Som sagt, siden hun var 12 eller 14 år gammel så hat hennes mor tatt hun til psykologer, psykiatere, institusjoner, dps osv men hun droppa ofte ut. Sist var i fjor sommer hun begynte på dps men hun droppa ut etter 6 timer tror jeg fordi hun likte ikke terapeuten hennes og mente hun hadde feil innvirkning på henne. Så ble hun sendt til privat psykiater av meg og hennes mor og der ble hun undersøkt og fikk påvist alle disse lidelser. Hun fikk medisiner men de passet ikke helt mot alle diagnoser så psykiateren sa at hun må videre til dps men etter at hun kutta ut på medisiner forandret hun seg helt og kort tid etter gjorde det slutt med meg og flyttet ut. Var i kontakt med hennes mor at hun skulle begynne på dps igjen ifra august men hvordan det skal gå denne ganga vet man aldri 

Anonymkode: 021a1...2fc

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 19.22):

Hei, jeg er en gutt i 20 årene som har vært samboer og forlovet med ei jente i 20 årene. Vi har vært sammen i 3.5 år, blitt forlovet, skulle gifte oss, kjøpe hus sammen og stifte familie. Problemet er bare at hun sliter psykisk. Hun ble utredet av en privat psykiater I januar i år og fikk påvist diverse: ADHD, personlighetsforstyrrelse, bipolar, ptsd, angst, depresjon, dysleksi osv.

Hun fikk medisiner mot lidelser men etter 2 måneder måtte hun slutte pga de passet ikke helt for alle lidelser så hun skulle videre henvises til dps. Dagen hun sluttet på medisiner dagen forandret hun seg mye. Sluttet å snakke med meg eller skrive når jeg var på jobb, gikk bak min rygg, og 3 uker etter å ha sluttet på medisiner våknet hun en dag og sa det er slutt og hun flytter ut. Trodde det var kødd men det var det ikke.

Kom hjem fra jobb til at hun var ferdig pakket og blitt hentet av ei venninne 1time senere. Spurte henne hvorfor men hun sa at hun ikke vil det men at noe sier til henne at hun må men vet ikke hvorfor. Både jeg og hennes familie prøvde å snakke med henne men hun ble sinna på at hennes familie skyldte det på lidelser og hun selv mener nå hun ikke har noen lidelser mens under behandling var hun klar over hvilke lidelser hun har.

Spørsmål er: kan hun bli frisk eller stabil? Vil det hjelpe noe med terapi eller dps eller noe medisiner eller hva som helst? Hennes største drøm det er å få barn men hvordan vil det skje med alle lidelser? Når hun har gode perioder er hun verdens beste jente men når dårlige perioder kommer så er det mye vondt. Veldig ustabil. Hadde en katt sammen som hun var helt betatt av men i dårlig periode virket som hun hadde glemt den helt og ikke brydde seg noe om den.

Per dags dato: Hun lever sitt liv nå og gjør hva hun vil. Hun gikk også videre med en annen gutt nå men virker som hun gjorde det med vilje fordi hun ofte poster noe på sosiale medier eller sender direkte til meg at hun fant seg ny man bare for å såre meg tror jeg. Hun snakker også stygt om meg til folk rundt.

En dag fikk jeg nok av å bli plaget og slettet henne på snapchat. Dagen hun så meg I byen drikke kaffe med en venn så la hun meg til igjen for å igjen sende meg snap med at hun gikk videre og later som hun har det kjempe bra med han nye typen sin når jeg hørte fra venner som kjenner han at han er egentlig ikke noe bra man. Føles ut som hun vil meg verst og vil jeg bare skal bli deprimert og ha det vondt noe jeg ikke skjønner for har aldri vært slem mot henne før eller etter bruddet.  

Det som er at jeg vet at det er egentlig ikke henne som sitter og styrer hennes kropp og handlinger fordi hun forandret seg drastisk etter å ha sluttet på medisiner. 

Hun sa også at hun vil komme tilbake til meg en dag fordi hun ser ikke et liv for seg selv uten meg osv

Men hva kan jeg gjøre? Gå videre og prøve å glemme henne eller være tålmodig og håpe på at hun får snart riktig behandling og bli henne igjen? 

Anonymkode: 021a1...2fc

Jeg synes det er riktig å råde det til det samme som de fleste her gjør: kom over henne (vet det er vanskelig, men det går etterhvert), og finn en annen kvinne.

Samtidig er du voksen, og fortjener å vite at det HENDER (ikke så ofte) at personer med alvorlige psykiske lidelser som du beskriver at hun er diagnostisert med - særlig personlighetsforstyrrelse og bipolar - kan fungere i et samliv over tid uten at absolutt alt går galt. Jeg har selv kjent et par slike tilfeller, som hadde gode samliv over flere år tross diagnosene. Men de hadde IKKE den manipulerende adferden du beskriver hos henne! De hadde stor sykdomsinnsikt, holdt ut mot alle odds en del forferdelige tilbøyeligheter og oppførte seg annerledes enn de fleste med samme diagnoser. Til stor personlig anstrengelse. Manipulerende adferd er noe av det verste for pårørende, og slik du beskriver hos henne, ser det ikke ut til at hun tilhører det lille mindretallet som ser dette i eget sykdomsbilde, og mot alle odds bestemmer seg for - og klarer - å stanse dette i egen adferd.

Når man er forelsket, vil de fleste overse grunner til å gå sin vei, og overdrive grunner til å bli. Jeg ville ikke forsøkt å få denne kvinnen tilbake, og jeg ville ha avvist henne om hun plutselig slo om og ville tilbake. Ikke pga diagnosen i seg selv, men fordi hun ikke kan eller vil stanse den manipulerende adferden. Dette er den største varselstrekanten du kan finne i et menneske. Og ikke ta det jeg skrev i avsnittet over som en grunn til å forsøke likevel: de jeg refererte til opptrådte IKKE manipulerende. Det gjør din eks-kjæreste. Håndtér det knuste hjertet ditt, ta én dag av gangen, og sakte, men sikkert vil du finne interesse for å nærme deg andre kvinner igjen.

 

[AnonymBruker]

Supermerry skrev (3 minutter siden):

Jeg synes det er riktig å råde det til det samme som de fleste her gjør: kom over henne (vet det er vanskelig, men det går etterhvert), og finn en annen kvinne.

Samtidig er du voksen, og fortjener å vite at det HENDER (ikke så ofte) at personer med alvorlige psykiske lidelser som du beskriver at hun er diagnostisert med - særlig personlighetsforstyrrelse og bipolar - kan fungere i et samliv over tid uten at absolutt alt går galt. Jeg har selv kjent et par slike tilfeller, som hadde gode samliv over flere år tross diagnosene. Men de hadde IKKE den manipulerende adferden du beskriver hos henne! De hadde stor sykdomsinnsikt, holdt ut mot alle odds en del forferdelige tilbøyeligheter og oppførte seg annerledes enn de fleste med samme diagnoser. Til stor personlig anstrengelse. Manipulerende adferd er noe av det verste for pårørende, og slik du beskriver hos henne, ser det ikke ut til at hun tilhører det lille mindretallet som ser dette i eget sykdomsbilde, og mot alle odds bestemmer seg for - og klarer - å stanse dette i egen adferd.

Når man er forelsket, vil de fleste overse grunner til å gå sin vei, og overdrive grunner til å bli. Jeg ville ikke forsøkt å få denne kvinnen tilbake, og jeg ville ha avvist henne om hun plutselig slo om og ville tilbake. Ikke pga diagnosen i seg selv, men fordi hun ikke kan eller vil stanse den manipulerende adferden. Dette er den største varselstrekanten du kan finne i et menneske. Og ikke ta det jeg skrev i avsnittet over som en grunn til å forsøke likevel: de jeg refererte til opptrådte IKKE manipulerende. Det gjør din eks-kjæreste. Håndtér det knuste hjertet ditt, ta én dag av gangen, og sakte, men sikkert vil du finne interesse for å nærme deg andre kvinner igjen.

 

Hei og takk for gode råd.

Jeg kan komme med eksempler, vi hadde en maine coon katt sammen i over 1 år. Den katten betydde veldig mye for meg fordi i fjor fikk jeg hjertemuskel betennelse pga long Covid. Så var sykemeldt og halveis døende i 10 måneder i fjor med mye besøk på sykehus og bare sittet hjemme pga veldig svak. Da eneste jeg hadde var den katten fordi eksen jobbet litt og festet og hadde dårlig periode en stund. Så i år når hun bestemte seg for å gjøre det slutt var det snakk om at vi skulle dele på katten 50/50 men i det siste lite så ombestemte hun seg og sa at jeg får aldri møte katten igjen. Jeg var villig til å betale store summer av penger for å enten beholde eller bare dele på katten pga hun stod i kontrakten på den så var hjelpeløs. Nei var ikke snakk om det, hun visste hvor mye den katten betydde for meg for det har jeg sagt mange ganger men allikevel tok hun den bare med.

Andre eksempler i perioden hvor hun gikk fra meg 12 april til 1 juni da fjernet jeg henne på snap, så sendte hun meg ofte minner på snap hvor jeg begynte å føle at kanskje hun savner meg og vil komme tilbake men nei da, det var bare for å vekke følelser hos meg igjen mens hun sa at vi tar pause nå og hun kommer tilbake til sommeren eller til høsten. Samtidig som jeg fant ut at hun var på tinder og datet osv. 

Flere eksempler at hun snakker dårlig om meg til folk, poster mye på sosiale medier med nye gutten hennes og da jeg slettet hun fra snap for fikk nok av å få tilsendt snapper av henne og hennes nye gutten så addet huk meg igjen bare så jeg skulle se at hun fant seg ny en og later som hun er så lykkelig med han.

Vondt nok for jeg har virkelig aldri prøvd å være slem eller gjøre det vanskelig for henne verken før eller etter bruddet. Så skjønner ikke hva jeg fortjente det med eller hva er det hun vil fra meg med at hun mener hun gikk videre men finner alltid måte å plage meg på. 

Var også en episode hvor min venn var på byen på en pub og da kom hun med nye gutten sin og da hun fikk øye på kompisen min så gjorde hun alt for at han skulle se hun med nye gutten sin og vise til han hvor lykkelig hun er bare sp han skulle fortelle det til meg og jeg igjen skulle føle meg dårlig .

Kjipt alt sammen og jeg enda prøver å finne en løsning å hjelpe henne mens jeg blir behandlet på den måten 

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 19.22):

Hei, jeg er en gutt i 20 årene som har vært samboer og forlovet med ei jente i 20 årene. Vi har vært sammen i 3.5 år, blitt forlovet, skulle gifte oss, kjøpe hus sammen og stifte familie. Problemet er bare at hun sliter psykisk. Hun ble utredet av en privat psykiater I januar i år og fikk påvist diverse: ADHD, personlighetsforstyrrelse, bipolar, ptsd, angst, depresjon, dysleksi osv.

Hun fikk medisiner mot lidelser men etter 2 måneder måtte hun slutte pga de passet ikke helt for alle lidelser så hun skulle videre henvises til dps. Dagen hun sluttet på medisiner dagen forandret hun seg mye. Sluttet å snakke med meg eller skrive når jeg var på jobb, gikk bak min rygg, og 3 uker etter å ha sluttet på medisiner våknet hun en dag og sa det er slutt og hun flytter ut. Trodde det var kødd men det var det ikke.

Kom hjem fra jobb til at hun var ferdig pakket og blitt hentet av ei venninne 1time senere. Spurte henne hvorfor men hun sa at hun ikke vil det men at noe sier til henne at hun må men vet ikke hvorfor. Både jeg og hennes familie prøvde å snakke med henne men hun ble sinna på at hennes familie skyldte det på lidelser og hun selv mener nå hun ikke har noen lidelser mens under behandling var hun klar over hvilke lidelser hun har.

Spørsmål er: kan hun bli frisk eller stabil? Vil det hjelpe noe med terapi eller dps eller noe medisiner eller hva som helst? Hennes største drøm det er å få barn men hvordan vil det skje med alle lidelser? Når hun har gode perioder er hun verdens beste jente men når dårlige perioder kommer så er det mye vondt. Veldig ustabil. Hadde en katt sammen som hun var helt betatt av men i dårlig periode virket som hun hadde glemt den helt og ikke brydde seg noe om den.

Per dags dato: Hun lever sitt liv nå og gjør hva hun vil. Hun gikk også videre med en annen gutt nå men virker som hun gjorde det med vilje fordi hun ofte poster noe på sosiale medier eller sender direkte til meg at hun fant seg ny man bare for å såre meg tror jeg. Hun snakker også stygt om meg til folk rundt.

En dag fikk jeg nok av å bli plaget og slettet henne på snapchat. Dagen hun så meg I byen drikke kaffe med en venn så la hun meg til igjen for å igjen sende meg snap med at hun gikk videre og later som hun har det kjempe bra med han nye typen sin når jeg hørte fra venner som kjenner han at han er egentlig ikke noe bra man. Føles ut som hun vil meg verst og vil jeg bare skal bli deprimert og ha det vondt noe jeg ikke skjønner for har aldri vært slem mot henne før eller etter bruddet.  

Det som er at jeg vet at det er egentlig ikke henne som sitter og styrer hennes kropp og handlinger fordi hun forandret seg drastisk etter å ha sluttet på medisiner. 

Hun sa også at hun vil komme tilbake til meg en dag fordi hun ser ikke et liv for seg selv uten meg osv

Men hva kan jeg gjøre? Gå videre og prøve å glemme henne eller være tålmodig og håpe på at hun får snart riktig behandling og bli henne igjen? 

Anonymkode: 021a1...2fc

Hei❤️

Åh, som jeg kjenner meg igjen i exen din!

VIL POENGTERE; Ble diagnostiert med adhd, autisme og bipolar når jeg var 32!! Og når jeg fortalte både jobben, venner og familien, så ble de overrasket! 😂 Spesiellt jobben! Jeg hadde en leder stilling, med personalansvar den gangen, og de trodde jeg tullet når jeg fortalte jeg hadde adhd, og skulle begynne på medisiner, og informerte de om det på forhånd, for å skape mulighet og rom for at de skulle kunne føle seg trygge på å komme med tilbakemeldinger om det var noe!

Var flere av de ansatte som i ettertid også åpnet opp om sine diagnoser også!

Nevner det bare for det å fremheve at diagnosene hun har, er det mange som har, mange helt uvitende, og mange har de å ikke deler de med noen, nettopp pga stigmaet! OG DE ‘’fungerer’’ helt fint UTAD!
 

JEG VAR/ER HENNE!!!

Ikke lest alle svarene, men kan hun bli ‘’frisk’’?

Ja og nei! Jeg er nå 38 år, lever stabilt, er i full jobb, gift og har 3 barn! MEN!! Jeg har gått fast og jevnlig i terapi i 8 ÅR!!! Og jeg er riktig medisinert for adhd’en❤️ Har også mild autisme og er bipolar😂🙈
Min mann har også adhd, og er riktig medisinert.. Så vi kan forstå hverandre..

Så ja, hun kan bli ‘’frisk’’ på den måten at hun fungerer i hverdagen..

MEN; Jeg vil IKKE anbefale deg å vente på henne❤️

Blokk henne over alt, og gå videre! 

Jeg er veldig priviligert, som har økonomisk frihet til å faktisk gå i privat terapi! OG en familie som støtter meg både psykisk, emosjonellt og pratisk !!!! 
Jeg har hatt og har ressurser på alle måter, jeg er åpen og spør om hjelp ved behov!
Jeg HAR ett velfungerene nettverk rundt meg, og friske barn! 

De fleste er ikke like heldig! 😭

Så igjen; Gå videre, HUN må selv ØNSKE å søke hjelp!! For mange å bli diagnostiert i voksen alder er SINNSYKT!! Det er for noen så mye sorg og/eller sinne over å innse at livet kunne vært annderledes om de hadde fått en diagnose som ung!
Spørsmål som; Hvorfor var det ingen forstod det tidligere?      Hvem er jeg egentlig?    Har ikke alle det som meg?     Kunne jeg hatt det lettere i livet om jeg visste dette før? Osv, osv… 

Det er også en lettelse for mange, å endelig føle at det er en forklaring (LES; JEG MENER IKKE UNNSKYLDNING) på hvorfor de er som de er! 
 

Mange føler skam og fortvilelse, ‘’herregud, jeg er faktisk ‘’gal/sjuk i huet’’ som jeg har blitt fortalt hele livet! 
 

For noen blir medisinering en god opplevelse med en gang, for andre ikke, noe som er FRUSTRERENDE og demotiverende!!

Det er også ofte lite støtte og oppfølging i det offentlige etter diagnosen! 

 Nå snakker jeg meg helt bort🙈

Uansett om hun velger å søke støtte/behandling/terapi eller ikke, så anbefaler jeg deg å gå videre! Pga alderen din! 
 

Når jeg begynte på Ritalin, så ‘’forsvant’’ angsten, depresjonen, de maniske periodene mine og adhd symptomene mine💁‍♀️ Men igjen, jeg var super heldig, siden både type medisin og doseringen var rett for meg med en gang! 
 

Gå videre TS! 
 

Nå har jeg bare fremhevet de positive her! For å vise at det er mulig!
Men det har vært mye mørke dager og masse selvm… tanker også!!

 

Anonymkode: 83a09...803

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hei❤️

Åh, som jeg kjenner meg igjen i exen din!

VIL POENGTERE; Ble diagnostiert med adhd, autisme og bipolar når jeg var 32!! Og når jeg fortalte både jobben, venner og familien, så ble de overrasket! 😂 Spesiellt jobben! Jeg hadde en leder stilling, med personalansvar den gangen, og de trodde jeg tullet når jeg fortalte jeg hadde adhd, og skulle begynne på medisiner, og informerte de om det på forhånd, for å skape mulighet og rom for at de skulle kunne føle seg trygge på å komme med tilbakemeldinger om det var noe!

Var flere av de ansatte som i ettertid også åpnet opp om sine diagnoser også!

Nevner det bare for det å fremheve at diagnosene hun har, er det mange som har, mange helt uvitende, og mange har de å ikke deler de med noen, nettopp pga stigmaet! OG DE ‘’fungerer’’ helt fint UTAD!
 

JEG VAR/ER HENNE!!!

Ikke lest alle svarene, men kan hun bli ‘’frisk’’?

Ja og nei! Jeg er nå 38 år, lever stabilt, er i full jobb, gift og har 3 barn! MEN!! Jeg har gått fast og jevnlig i terapi i 8 ÅR!!! Og jeg er riktig medisinert for adhd’en❤️ Har også mild autisme og er bipolar😂🙈
Min mann har også adhd, og er riktig medisinert.. Så vi kan forstå hverandre..

Så ja, hun kan bli ‘’frisk’’ på den måten at hun fungerer i hverdagen..

MEN; Jeg vil IKKE anbefale deg å vente på henne❤️

Blokk henne over alt, og gå videre! 

Jeg er veldig priviligert, som har økonomisk frihet til å faktisk gå i privat terapi! OG en familie som støtter meg både psykisk, emosjonellt og pratisk !!!! 
Jeg har hatt og har ressurser på alle måter, jeg er åpen og spør om hjelp ved behov!
Jeg HAR ett velfungerene nettverk rundt meg, og friske barn! 

De fleste er ikke like heldig! 😭

Så igjen; Gå videre, HUN må selv ØNSKE å søke hjelp!! For mange å bli diagnostiert i voksen alder er SINNSYKT!! Det er for noen så mye sorg og/eller sinne over å innse at livet kunne vært annderledes om de hadde fått en diagnose som ung!
Spørsmål som; Hvorfor var det ingen forstod det tidligere?      Hvem er jeg egentlig?    Har ikke alle det som meg?     Kunne jeg hatt det lettere i livet om jeg visste dette før? Osv, osv… 

Det er også en lettelse for mange, å endelig føle at det er en forklaring (LES; JEG MENER IKKE UNNSKYLDNING) på hvorfor de er som de er! 
 

Mange føler skam og fortvilelse, ‘’herregud, jeg er faktisk ‘’gal/sjuk i huet’’ som jeg har blitt fortalt hele livet! 
 

For noen blir medisinering en god opplevelse med en gang, for andre ikke, noe som er FRUSTRERENDE og demotiverende!!

Det er også ofte lite støtte og oppfølging i det offentlige etter diagnosen! 

 Nå snakker jeg meg helt bort🙈

Uansett om hun velger å søke støtte/behandling/terapi eller ikke, så anbefaler jeg deg å gå videre! Pga alderen din! 
 

Når jeg begynte på Ritalin, så ‘’forsvant’’ angsten, depresjonen, de maniske periodene mine og adhd symptomene mine💁‍♀️ Men igjen, jeg var super heldig, siden både type medisin og doseringen var rett for meg med en gang! 
 

Gå videre TS! 
 

Nå har jeg bare fremhevet de positive her! For å vise at det er mulig!
Men det har vært mye mørke dager og masse selvm… tanker også!!

 

Anonymkode: 83a09...803

Takk for en utfyllende svar. Jeg kunne ventet for å hjelpe henne, problemet var nok at hun drømmer om barn og på de 3.5 år vi har vært sammen så har vi alltid hatt diskusjoner og krangling pga det. Jeg var ikke klar så tidlig mens hun følte seg klar siden hun var 16 år gammel. Men nå som jeg ser så er jeg heldig at det ikke ble noe barn på oss fordi hun er ikke i nærheten av å starte terapi eller noe. Som sagt tidligere hun dropper ofte ut og skylder på alt annet enn å få hjelp. Jeg har ikke stress med familie men jeg skulle gjerne vært sammen med henne uten å være redd for at plutselig over natten bestemmer hun seg å gå og flytter ut fra meg og jeg er veldig usikker på hva som skjer. Sånn som det har skjedd tidligere. 

Psykologen min og legen sier løp og at det blir ikke bedre med så mange lidelser samtidig, er også grunne til at det var så vanskelig å tilpasse medisiner pga de medisiner hun fikk virket på adhd og personlighetsforstyrrelse men ikke bipolar. Hun ble igjen henvist til dps og skulle begynne på terapi der fra august men om hun fullfører eller hva som skjer vet jeg ikke. Snakket også med hennes psykiater om henne, hun ville ikke si så mye pga hun har taushetsplikt og hun var hennes pasient men hun sa bare til meg at jeg burde lytte på min psykolog som sier at hun blir aldri bedre pga en minste stressende situasjon så er hun tilbake på gamle spor. Psykiateren spurte meg også om jeg ville ha barn, da jeg sa at ja en dag så sa hun da bare gå videre. 

Så hvis fagfolk og på nett og de fleste sier at det fins ikke håp så tror nesten at det ikke gjør det. 

Men glad på dine vegne at du har det greit

Anonymkode: 021a1...2fc