Forlovede med psykiske lidelser

[Tradegy]

Kjærlighet og avhengighet oppfører seg ofte likt. Hun trenger så mye bekreftelse fra andre, at hun utnytter de som kommer nære 💔

Her gjør du best i å gjøre deg så utilgjengelig som mulig.

Du skal ikke være hennes dørmatte. Sett grenser. Noen ganger så må man praktisere tøff kjærlighet.

Selv med medisiner, ville hun hatt sine dårlige perioder. Det er ikke magi eller trylling. Og det paradoksale er at medisiner som overhodet ikke har bivirkninger, som oftest heller ikke har virkning. 

Du må jobbe med å fristille deg fra ansvar og å ikke bruke all tankekraft på henne. Hun lever sitt liv.

Nå må du begynne med ditt! ❤️

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

TFT som i såkalt tankefeltterapi? Det er rent alternativ-babbel, i så fall. Det finnes ikke noe som heter "tankefelt", og det er rett og slett bare bullshit alt sammen. Dette er ikke "min mening" og like godt å mene det motsatte, dette er noe absolutt alle med fagkompetanse er helt enige om.

Du bør nok, dessverre, bare akseptere at dette her er kjørt. Det er sympatisk at du vil henne såpass godt, men sannsynligheten for at dere får noe som engang minner om det livet du skisserer (som jo allerede innebærer mange kompromisser) er bortimot null. Her er det altfor mye som foregår, og du vil gradvis bare slites ned. Jeg (også mann og relativt ung) var i et forhold med en med PTSD, angst, depresjoner og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hun var forsåvidt god på bunnen, og jeg har hatt fryktelig vondt av henne, men sett i ettertid er jeg så uendelig glad for at jeg til slutt kom meg unna. Det kostet meg år, både i tid sammen og i behov for å "komme meg" (også gjennom samtaleterapi for min del) i etterkant, men jeg kom i hvert fall til slutt ut av det. 

Prognosen for flere av disse tilstandene er veldig dårlig, og dette er en veldig uheldig kombinasjon av diagnoser i tillegg. Her er prognosen åpenbart helt horribel, og dette kommer til å tære og tære og tære på deg til du blir et skall av deg selv. Det er leit, men dette kommer til å ende med en stor sorg og at du får det verre psykisk selv. Det blir bare enda mye verre om en måned, et år eller et tiår. Hun vil ikke bli frisk, du vil bli syk.

Anonymkode: c9a43...e84

Tankefeltterapi eller tapping som de som bruker metoden sier i praksis er ikke humbug, flere har dette som vanlig praksis i psykiatrien. Blir det samme som med lysterapi eller EMDR med å skifte fokus i stressede situasjoner eller lure hjernen til å danne nye tankebaner.Meditasjon og mindfullness handler også om at man skifter fokus fra situasjonen. Men dette har du full kontroll på ser jeg, dumt at man skaper stigma mot behandlingsmetoder innenfor ett fagfelt du ikke tilhører i eller har kunnskap om. 

Anonymkode: fa969...d20

[lillevill]

Kanskje dette var en bra ting for deg, ts? 

Du skjønner, når noen vil gå, la dem gå. Du kan ikke holde dem igjen. Send kjærlighet og tilgi og gå videre. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (3 minutter siden):

Kanskje dette var en bra ting for deg, ts? 

Du skjønner, når noen vil gå, la dem gå. Du kan ikke holde dem igjen. Send kjærlighet og tilgi og gå videre. 

I vanlige tilfeller ja, i dette tilfellet så siden hun brp stoppa på medisiner er hun nok ikke bevist avgjørelser hun tar. Var det jeg fikk høre fra Psykiateren. Så vondt det at noen tar en avgjørelse kanskje ubevisst og kan angre på det i senere tid

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg kan gi her et eksempel på hvorfor hun droppa ut i fjor sommer fra dps. Hun ble henvist og kom inn på dps i fjor sommer pga for å jobbe med ptsd pga hun er livredd for kniver (traume fra barndommen) og mørkeredd. Samtidig som hun får veldig mye angst om hun er blant folk, mange folk på bussen osv. Derfor gikk huk på dps i fjor

Hun gikk der 4 eller 6 ganger også slutta hun pga hun klagde på hun ene terapeuten at hun ikke var snill og tvang henne til å gjøre det slutt med meg noe som hun ikke ønsket. 

Jeg vet ikke hva som ble sagt der eller hva hun har sagt til de om meg siden de ville hjelpe henne å gjøre det slutt mellom oss. Men pga det så ville hun ikke fortsette mer, om det er fakta vet jeg ikke.

Siden hun var 14 har hennes mor tatt hun til psykologer, institusjoner og diverse. Men hun var veldig ustabil som barn, rømte hjemme fra som 12 åring, bodde 1 år på en barne hjem institusjon, ble hentet mange ganger av politiet og kjørt hjem osv. Mor hadde lite kontroll over henne pga 2 små barn og jobb. Far rømte vel når hun var lite barn så alene mor i barndommen. Jente fra Oslo så mye rart som har skjedd i oppveksten hennes. Samtidig rus problemer i tidlig alder. 

Det at hun dropper ut eller avslutter behandling vet jeg ikke hvorfor det skjer men hun skylder alltid at noen var ikke snill eller at hun ikke likte noe. 

Privat psykiater ble hun tvunget til å gå pga jeg var så sliten av hennes opp og ned at jeg tok kontakt med hennes mor og vi begge ble enige om å sende hun dit for å få avklart lidelser pga mor har hatt mistanker om de lidelser siden hun var 14år gammel og sa hun har sånne perioder 6 ganger i året ish. Men det ble nok verre med årene.

Når hun gikk til psykiater var hun klar over og bevist på lidelser. Hun begynte å se filmer på insta eller tik tok om folk med disse lidelser og hvordan de rundt skal tilpasse seg hverdagen til de. Hun var også livredd at jeg skulle gå fra henne men sånn gjorde jeg ikke. Når hun brå stoppa på medisiner pga de passet ikke helt mot alle lidelser og psykiateren følte seg hjelpeløs sa hun at henne må til videre behandling til dps. Da hun stoppa på medisiner ble hun sikker på at hun er helt frisk og ingen lidelser og da gikk alt til helvete.

Jeg tar utdanning som mekatronikk og har drømmen om å jobbe verden rundt men ser at det vil være umulig å ikke være til stedet med henne pga alle lidelser eventuelt barn i bildet. Tror jeg begynner å se mørkt på forholdet framover

Takk for utfyllende og gode svar folkens

Anonymkode: 021a1...2fc

Terapeuten anbefaler, men kan ikke tvinge. Terapeuten til min samboer anbefalte oss å vente med å bli samboere til han var 1 år inn i et behandlingsløp. Det var tydelig at hun virkelig ikke anbefalte oss å bli samboere kjappere, men hun kan ikke tvinge noen. 

Når hun avslutter all behandling oh skylder på andre så finnes det ikke selvinnsikt. For å bli frisk må hun ha selvinnsikt og ønske om endring. Her virker det som at hun "prøver" så lite hun kan fordi hun liker drama, bekymringer og seg selv som hun er. Hun kan fremdeles være på et sted i liver der hun tenker at det er bedre om alle andre endrer seg først. Dvs, hun er ikke klar for å bli frisk. 

Hun syns det er spennende å vite om diagnoser og at hennes problemer blir satt ord på. Mange bruker det som et holdepunkt på at "sånn er jeg, det er ikke min feil, du må godta det." Det jeg sa til min samboer var at jeg vet diagnosene dine, du vet diagnosene dine og det gir svar på utrolig mye. Men du må også jobbe mot de symptomene som gjør livet ditt vanskelig, det er jo derfor du negymte i terapi. Diagnose er ingen unnskyldning, bare en årsak. Om samboer ikke begynte å faktisk jobbe med seg selv så kunne jeg aldri blitt værende. 

Du har ei som trenger noen år på seg til å finne ut av sine ting. 

Anonymkode: bb5bc...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men vil det da si at det fins ikke noe hjelp for henne? Jeg jobber offshore så penger er ikke noe utfordring så lenge jeg vet at det går an å hjelpe. Føler meg dritt om jeg skal bare "gi faen og gå" når jeg bryr meg mye om henne og vil være sikker på hun har det greit. Føler meg også dritt når jeg tenker at hun kommer mest sannsynlig aldri til å ha et lykkelig liv/familie liv. Jeg er veldig empatisk person som setter andre foran meg sjøl og vil bare hjelpe. Derfor er så tungt for meg å la henne leve eget liv når jeg vet at hun kan havne i trøbbel noe hun gjorde feil eller skade seg sjøl eller noe. Har bodd med henne og hatt framtidige planer så klarer ikke å ha tanke å bare la hun gå og glemme alt.

Anonymkode: 021a1...2fc

Hun kan ikke hjelpes. Det kommer bare til å bli verre. Og det er en ekstrem risiko dersom hun får barn, både fordi mange av tilstandene er arvelig men også fordi hun vil ha store problemer med å kunne fungere som mor/i et vanlig familieliv. 

Du skal være glad for at du ble utsatt for dette nå, og ikke etter at dere har giftet dere, kjøpt hus og eventuelt fått barn. 

Ja, det er harde ord, men hun har så mange alvorlige tilstander at du kommer aldri til å få et godt liv sammen med henne. 

Anonymkode: 3c6a5...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun kan ikke hjelpes. Det kommer bare til å bli verre. Og det er en ekstrem risiko dersom hun får barn, både fordi mange av tilstandene er arvelig men også fordi hun vil ha store problemer med å kunne fungere som mor/i et vanlig familieliv. 

Du skal være glad for at du ble utsatt for dette nå, og ikke etter at dere har giftet dere, kjøpt hus og eventuelt fått barn. 

Ja, det er harde ord, men hun har så mange alvorlige tilstander at du kommer aldri til å få et godt liv sammen med henne. 

Anonymkode: 3c6a5...78a

Det er nok det jeg fryktet mest at uansett hva så fins det ikke noe håp og jeg må bare la være. Er villig til å hjelpe på hvilke måter jeg kan, bryr meg ikke hvor mye det vil koste så lenge jeg vet at det hjelper men siden det er nærmest umulig sjanse per dags dato må jeg jeg innse at det er ingen valg

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Terapeuten anbefaler, men kan ikke tvinge. Terapeuten til min samboer anbefalte oss å vente med å bli samboere til han var 1 år inn i et behandlingsløp. Det var tydelig at hun virkelig ikke anbefalte oss å bli samboere kjappere, men hun kan ikke tvinge noen. 

Når hun avslutter all behandling oh skylder på andre så finnes det ikke selvinnsikt. For å bli frisk må hun ha selvinnsikt og ønske om endring. Her virker det som at hun "prøver" så lite hun kan fordi hun liker drama, bekymringer og seg selv som hun er. Hun kan fremdeles være på et sted i liver der hun tenker at det er bedre om alle andre endrer seg først. Dvs, hun er ikke klar for å bli frisk. 

Hun syns det er spennende å vite om diagnoser og at hennes problemer blir satt ord på. Mange bruker det som et holdepunkt på at "sånn er jeg, det er ikke min feil, du må godta det." Det jeg sa til min samboer var at jeg vet diagnosene dine, du vet diagnosene dine og det gir svar på utrolig mye. Men du må også jobbe mot de symptomene som gjør livet ditt vanskelig, det er jo derfor du negymte i terapi. Diagnose er ingen unnskyldning, bare en årsak. Om samboer ikke begynte å faktisk jobbe med seg selv så kunne jeg aldri blitt værende. 

Du har ei som trenger noen år på seg til å finne ut av sine ting. 

Anonymkode: bb5bc...df3

Hun mente på at terapeuten nektet hun videre hjelp om hun hadde ikke avsluttet samboer forholdet med meg og derfor hun droppa ut, hvor mye sannhet er det i det vet jeg ikke. Hennes mor mener vi kommer til å bli venner eller kjærester igjen etter hvert hun får behandling og hjelp men ser ut som det vil ikke skje så kjapt

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hun mente på at terapeuten nektet hun videre hjelp om hun hadde ikke avsluttet samboer forholdet med meg og derfor hun droppa ut, hvor mye sannhet er det i det vet jeg ikke. Hennes mor mener vi kommer til å bli venner eller kjærester igjen etter hvert hun får behandling og hjelp men ser ut som det vil ikke skje så kjapt

Anonymkode: 021a1...2fc

Det tviler jeg sterkt på. Som sagt, de anbefaler. Og mulig de sterkt anbefalte henne å ikke bo med deg mens hun skal bli frisk. Det er noe med at hun da finner styrken i seg selv fremfor avhengighetsforhold. 

Anonymkode: bb5bc...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det tviler jeg sterkt på. Som sagt, de anbefaler. Og mulig de sterkt anbefalte henne å ikke bo med deg mens hun skal bli frisk. Det er noe med at hun da finner styrken i seg selv fremfor avhengighetsforhold. 

Anonymkode: bb5bc...df3

Mulig men kanskje for henne det var en gyldig grunn til å droppe ut men jeg vet ikke dessverre 

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mulig men kanskje for henne det var en gyldig grunn til å droppe ut men jeg vet ikke dessverre 

Anonymkode: 021a1...2fc

De har sagt sin mening tenker jeg og anbefalt henne å ikke være samboer, men kun kjæreste mens hun blir frisk. Men du sier jo at hun ofte avslutter behandlinger og skylder på alle andre. Historien vil gjenta seg. Når skal hun selv ta ansvar?

Anonymkode: bb5bc...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

De har sagt sin mening tenker jeg og anbefalt henne å ikke være samboer, men kun kjæreste mens hun blir frisk. Men du sier jo at hun ofte avslutter behandlinger og skylder på alle andre. Historien vil gjenta seg. Når skal hun selv ta ansvar?

Anonymkode: bb5bc...df3

Som sagt usikker. Virket som hun har innsett og bedt om hjelp for hun var lei sjøl av å være så opp og ned og derfor hennes mor og meg bestemte oss for å sende hun til privat psykiater, den beste i hele Oslo. Da fikk hun påvist lidelser, fått medisiner og da virket det på henne at hun skjønte alvore og begynte å lære seg mer om lidelser fram til hun måtte brå stoppe på medisiner pga de passet ikke helt mot alle lidelser dermed forandret hun seg drastisk og mente hun ikke var syk lenger som hun sa og ar alle må la henne være og slutte å skylde alt på hennes lidelser når hun er helt frisk. Deretter ble det bare verre og til slutt gjorde det slutt og flyttet ut og lever livet på sin måte og seiler i sin egen sjø. Vet at hun allerede havnet i noe trøbbel osv men jeg har ikke en dritt å si nå lenger og ikke hennes mor heller siden hun styrer livet sitt sjøl

Anonymkode: 021a1...2fc

[Lorieen]

Pris deg lykkelig for at hun gjorde det slutt, gå videre og se deg aldri tilbake!

[VetAlt]

Mental helse er kompleks: Eksforloveden din har flere mentale helseutfordringer, og det er normalt at personer med slike diagnoser kan oppleve store svingninger i atferd og humør, spesielt hvis de ikke får riktig behandling eller medisiner. 2

Mental helse er kompleks: Eksforloveden din har flere mentale helseutfordringer, og det er normalt at personer med slike diagnoser kan oppleve store svingninger i atferd og humør, spesielt hvis de ikke får riktig behandling eller medisiner.

Vurder dine behov og grenser

Selvomsorg: Det er viktig at du også tar vare på deg selv. Vurder hvordan denne situasjonen påvirker din mentale helse og velvære. Det kan være nyttig å søke støtte fra en terapeut eller rådgiver for å få hjelp til å bearbeide følelsene dine.

Sunn avstand: Å sette grenser er essensielt. Det kan være nødvendig å skape litt avstand mellom deg og henne for å beskytte deg selv fra ytterligere smerte og forvirring. Dette inkluderer å begrense kontakt og kanskje ta en pause fra sosiale medier.

Hennes behandlingsbehov

Behandling er avgjørende: For eksforloveden din, er riktig behandling essensielt for å oppnå stabilitet. Det er viktig at hun får en korrekt diagnose og en behandlingsplan som fungerer for henne. Dette kan inkludere terapi, medisiner og regelmessig oppfølging.

Selvansvar: Hun må selv ta ansvar for sin behandling og helse. Du kan ikke gjøre dette for henne, og hennes valg om å ikke søke eller følge opp behandling er utenfor din kontroll.

Fremtid og forholdet til henne

Reflekter over fremtiden: Tenk nøye gjennom hva du ønsker for fremtiden. Ønsker du å vente på at hun skal få riktig behandling og håpe på at ting vil bli bedre? Eller er det bedre for deg å gå videre og finne lykke på egenhånd?

Realistisk vurdering: Selv om hun skulle få behandling og bli bedre, er det viktig å vurdere om forholdet har potensial til å være stabilt og sunt i fremtiden. Mange forhold krever gjensidig innsats, og med hennes komplekse helseutfordringer, kan det være en stor belastning.

Praktiske skritt

Søk råd: Snakk med venner, familie eller en terapeut for å få råd og støtte. Det kan være veldig nyttig å få perspektiver fra andre som bryr seg om deg.

Fokuser på deg selv: Sett deg mål og finn aktiviteter som gjør deg glad og gir deg mening. Dette kan hjelpe deg med å bygge et positivt og tilfredsstillende liv, uavhengig av hva som skjer med eksforloveden din.

[AnonymBruker]

VetAlt skrev (4 minutter siden):

Mental helse er kompleks: Eksforloveden din har flere mentale helseutfordringer, og det er normalt at personer med slike diagnoser kan oppleve store svingninger i atferd og humør, spesielt hvis de ikke får riktig behandling eller medisiner. 2

Mental helse er kompleks: Eksforloveden din har flere mentale helseutfordringer, og det er normalt at personer med slike diagnoser kan oppleve store svingninger i atferd og humør, spesielt hvis de ikke får riktig behandling eller medisiner.

Vurder dine behov og grenser

Selvomsorg: Det er viktig at du også tar vare på deg selv. Vurder hvordan denne situasjonen påvirker din mentale helse og velvære. Det kan være nyttig å søke støtte fra en terapeut eller rådgiver for å få hjelp til å bearbeide følelsene dine.

Sunn avstand: Å sette grenser er essensielt. Det kan være nødvendig å skape litt avstand mellom deg og henne for å beskytte deg selv fra ytterligere smerte og forvirring. Dette inkluderer å begrense kontakt og kanskje ta en pause fra sosiale medier.

Hennes behandlingsbehov

Behandling er avgjørende: For eksforloveden din, er riktig behandling essensielt for å oppnå stabilitet. Det er viktig at hun får en korrekt diagnose og en behandlingsplan som fungerer for henne. Dette kan inkludere terapi, medisiner og regelmessig oppfølging.

Selvansvar: Hun må selv ta ansvar for sin behandling og helse. Du kan ikke gjøre dette for henne, og hennes valg om å ikke søke eller følge opp behandling er utenfor din kontroll.

Fremtid og forholdet til henne

Reflekter over fremtiden: Tenk nøye gjennom hva du ønsker for fremtiden. Ønsker du å vente på at hun skal få riktig behandling og håpe på at ting vil bli bedre? Eller er det bedre for deg å gå videre og finne lykke på egenhånd?

Realistisk vurdering: Selv om hun skulle få behandling og bli bedre, er det viktig å vurdere om forholdet har potensial til å være stabilt og sunt i fremtiden. Mange forhold krever gjensidig innsats, og med hennes komplekse helseutfordringer, kan det være en stor belastning.

Praktiske skritt

Søk råd: Snakk med venner, familie eller en terapeut for å få råd og støtte. Det kan være veldig nyttig å få perspektiver fra andre som bryr seg om deg.

Fokuser på deg selv: Sett deg mål og finn aktiviteter som gjør deg glad og gir deg mening. Dette kan hjelpe deg med å bygge et positivt og tilfredsstillende liv, uavhengig av hva som skjer med eksforloveden din.

Jeg har gått til psykolog pga følte meg så dum når hun gikk for jeg skjønte ikke en dritt hva som egentlig skjedde. Hele livet mitt ble snudd opp og ned på dagen. Forsøkte hjelp hos psykolog, ble anbefalt antidepressive, gikk til fast lege fikk antidepressive fra han. Både psykolog og lege sa til meg løp, snakket med hennes psykiater I senere tid og hun sa hun ikke kan si/råde meg noe pga hun var hennes pasient og har taushetsplikt men hun sa bare at hun hadde nok hørt på min psykolog og lege om hun hadde vært meg. 

Skjønner det er slutt mellom oss men skjønner ikke hvorfor hun vil såre meg mest mulig som hun gjør. Hadde en katt sammen som vi skulle dele på 50/50 omsorg på den men så i det siste lite sa henne at jeg får aldri se katten igjen. Det såret meg. Nå snakker hun stygt om meg til folk og dikter opp historier. Samtidig plager meg med å poste noe hele tida på sosiale medier eller sende meg snapper med hun og andre gutter. Fikk nok så slettet henne på snap men så adder meg igjen for å kunne fortsette å såre meg. Føles ut som hun ønsker meg vondt når jeg har virkelig aldri prøvd å være stygg med henne verden før eller etter bruddet.

Hun mener hun har gått videre å blitt sammen med noen andre mens hennes fokus er konstant på meg, følger konstant med på sosiale medier, går til steder i byen jeg pleier å være, pleide å ta bussen som går forbi leiligheten min og filmet leiligheten min og sendt det til meg. Stalker av og til på meg om hun ser meg i ute i byen eller noe. Skjønner virkelig ikke hva hun vil eller hva er greie. Hun ønsker meg vondt mens jeg fortsatt leter etter spesialister som kan hjelpe henne, har gått og lest gjennom så å si hele nettet for å lære meg mer om lidelsene hennes, er i konstant kontakt med hennes om og prøver å finne løsninger på å hjelpe henne. 

Alt er så merkelig 

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 19.22):

Hei, jeg er en gutt i 20 årene som har vært samboer og forlovet med ei jente i 20 årene. Vi har vært sammen i 3.5 år, blitt forlovet, skulle gifte oss, kjøpe hus sammen og stifte familie. Problemet er bare at hun sliter psykisk. Hun ble utredet av en privat psykiater I januar i år og fikk påvist diverse: ADHD, personlighetsforstyrrelse, bipolar, ptsd, angst, depresjon, dysleksi osv.

Hun fikk medisiner mot lidelser men etter 2 måneder måtte hun slutte pga de passet ikke helt for alle lidelser så hun skulle videre henvises til dps. Dagen hun sluttet på medisiner dagen forandret hun seg mye. Sluttet å snakke med meg eller skrive når jeg var på jobb, gikk bak min rygg, og 3 uker etter å ha sluttet på medisiner våknet hun en dag og sa det er slutt og hun flytter ut. Trodde det var kødd men det var det ikke.

Kom hjem fra jobb til at hun var ferdig pakket og blitt hentet av ei venninne 1time senere. Spurte henne hvorfor men hun sa at hun ikke vil det men at noe sier til henne at hun må men vet ikke hvorfor. Både jeg og hennes familie prøvde å snakke med henne men hun ble sinna på at hennes familie skyldte det på lidelser og hun selv mener nå hun ikke har noen lidelser mens under behandling var hun klar over hvilke lidelser hun har.

Spørsmål er: kan hun bli frisk eller stabil? Vil det hjelpe noe med terapi eller dps eller noe medisiner eller hva som helst? Hennes største drøm det er å få barn men hvordan vil det skje med alle lidelser? Når hun har gode perioder er hun verdens beste jente men når dårlige perioder kommer så er det mye vondt. Veldig ustabil. Hadde en katt sammen som hun var helt betatt av men i dårlig periode virket som hun hadde glemt den helt og ikke brydde seg noe om den.

Per dags dato: Hun lever sitt liv nå og gjør hva hun vil. Hun gikk også videre med en annen gutt nå men virker som hun gjorde det med vilje fordi hun ofte poster noe på sosiale medier eller sender direkte til meg at hun fant seg ny man bare for å såre meg tror jeg. Hun snakker også stygt om meg til folk rundt.

En dag fikk jeg nok av å bli plaget og slettet henne på snapchat. Dagen hun så meg I byen drikke kaffe med en venn så la hun meg til igjen for å igjen sende meg snap med at hun gikk videre og later som hun har det kjempe bra med han nye typen sin når jeg hørte fra venner som kjenner han at han er egentlig ikke noe bra man. Føles ut som hun vil meg verst og vil jeg bare skal bli deprimert og ha det vondt noe jeg ikke skjønner for har aldri vært slem mot henne før eller etter bruddet.  

Det som er at jeg vet at det er egentlig ikke henne som sitter og styrer hennes kropp og handlinger fordi hun forandret seg drastisk etter å ha sluttet på medisiner. 

Hun sa også at hun vil komme tilbake til meg en dag fordi hun ser ikke et liv for seg selv uten meg osv

Men hva kan jeg gjøre? Gå videre og prøve å glemme henne eller være tålmodig og håpe på at hun får snart riktig behandling og bli henne igjen? 

Anonymkode: 021a1...2fc

Gå videre og glem henne, vil du ha det slik framover ? 

Anonymkode: 46712...d30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Gå videre og glem henne, vil du ha det slik framover ? 

Anonymkode: 46712...d30

Jeg ville prøve å hjelpe henne, var jo en grunn for at vi ble forlovet 

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det jeg kan si er at det har vært opp og ned i forholdet vårt. Men første 2 år så virket hun nokså stabilt og vi hadde det fint. Men siste 1.5år har vært en rollercoaster. Jeg visste ingenting om psykiske lidelser hennes før i år. Da hun fikk diagnosen ble hun livredd at jeg skulle gå fra henne. Men jeg sa jeg aksepterer hele deg og alt ved deg og at jeg skulle gjøre alt for å hjelpe. Samtidig hadde jeg null peiling om psykiske lidelser og aldri vært borti det så var ikke klar over hva det gikk ut på.

Som noen nevner her så kaller jeg meg ikke perfekt her og var sikkert noe jeg gjorde som kunne være galt eller ikke rett men det er normalt at man har diskusjoner og ikke alltid alt går på skinner. Men prøvde så godt jeg kunne å venne meg til hvordan det var. Grunnen til at hun gikk mente hun på at vi har vært for mye sammen og at hun trengte pause. Det sa hun en gang, neste gang sa hun at hun vet ikke hvorfor Men at jeg må ikke gå videre for hun vil komme tilbake til meg for som hun sa: uten deg er det ingen meg

Hvorfor klarer jeg ikke å gi slipp på henne kan jeg tro er at hun har alltid stilt meg opp som en Helt/Hero. Hun prøvde å ta sitt liv før når hun var 16 ish, hatt problemer med Russ, blitt alltid behandlet dårlig av gutter som hun sa og at hun bare følte seg utnyttet her i livet. Mens med meg var hun i et forhold og jeg hat prøvd å stille alltid opp for henne, før vi flytta sammen ringte hun meg på natta at hun hadde kraftig angst og trengte meg, da uten å tenke meg om kjørte til hun for å støtte henne. Hun har traumer mot kniver og mørkeredd. Hun får ofte merkelige tanker om at det plutselig kommer noen å skulle drepe oss eller stilte hun spørsmål hva er mening med livet osv. Jeg føler at hun har alltid hatt troa på at jeg skulle alltid redde henne og hun var trygg på meg. Når jeg var på sjøen så sov hun hos mine foreldre for å ikke være alene for hun hater å være alene. 

Jeg syns virkelig synd på henne og ønsker å hjelpe henne, ville ha hun tilbake for da var jeg sikker på hun var trygg og jeg passet på alt. Nå som hun er borte vet jeg ikke hva som skjer, om hun kommer til gamle spor nemlig rus eller om noe kan skje henne eller om hun kan skade seg selv som hun har gjort en gang før. Har lyst å bare gi slipp på henne men samtidig veldig vanskelig å vite at en person man har brydd seg om og levd sammen med at jeg skal på en måte stå på sida å se hun "synke ned".

Familie livet kunne jeg sikkert ha god tid til, kunne sikkert også adoptert om det hadde vært vanskelig for henne å tåle graviditets tid. 

Men ja enig med mange her at livet kunne/ville blitt enklere uten henne men føler bare siden jeg eller hun ga oss sjanse å bli sammen så vil jeg gjøre alt jeg kan å hjelpe men føler meg hjelpeløs akkurat nå. Hennes mor sier at hun skulle begynne på dps ifra august og at det vil da være håp. 

Men det jeg opplever nå tar knekken på meg 

Anonymkode: 021a1...2fc

Les det du skrev, om din kamerat var involvert med en slik kvinne, hvilket råd ville du gitt? Hun har en cocktail av mentale lidelser og det har egentlig ikke så mye å si hva diagnosene er, spørsmålet er heller, har du det bra i dette forholdet? Vil du ha det sånn?

Anonymkode: 46712...d30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Les det du skrev, om din kamerat var involvert med en slik kvinne, hvilket råd ville du gitt? Hun har en cocktail av mentale lidelser og det har egentlig ikke så mye å si hva diagnosene er, spørsmålet er heller, har du det bra i dette forholdet? Vil du ha det sånn?

Anonymkode: 46712...d30

Skjønnet godt hva du mener. Problemet er bare at typisk ved sånne lidelser så gir personen så mye love bombing at du føler deg på et helt annet nivå. Det er noe veldig spesielt med et forhold med sånn person. I gode perioder føler du deg som en helt mens I dårlig perioder føler deg som en total dritt

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønnet godt hva du mener. Problemet er bare at typisk ved sånne lidelser så gir personen så mye love bombing at du føler deg på et helt annet nivå. Det er noe veldig spesielt med et forhold med sånn person. I gode perioder føler du deg som en helt mens I dårlig perioder føler deg som en total dritt

Anonymkode: 021a1...2fc

Nå vet jeg ikke hvilken personlighetsforstyrrelse hun muligens har, men du kan se på forumet BPDlovedones på Reddit for erfaringer fra andre

Anonymkode: 46712...d30