Forlovede med psykiske lidelser

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Takk for en utfyllende svar. Jeg kunne ventet for å hjelpe henne, problemet var nok at hun drømmer om barn og på de 3.5 år vi har vært sammen så har vi alltid hatt diskusjoner og krangling pga det. Jeg var ikke klar så tidlig mens hun følte seg klar siden hun var 16 år gammel. Men nå som jeg ser så er jeg heldig at det ikke ble noe barn på oss fordi hun er ikke i nærheten av å starte terapi eller noe. Som sagt tidligere hun dropper ofte ut og skylder på alt annet enn å få hjelp. Jeg har ikke stress med familie men jeg skulle gjerne vært sammen med henne uten å være redd for at plutselig over natten bestemmer hun seg å gå og flytter ut fra meg og jeg er veldig usikker på hva som skjer. Sånn som det har skjedd tidligere. 

Psykologen min og legen sier løp og at det blir ikke bedre med så mange lidelser samtidig, er også grunne til at det var så vanskelig å tilpasse medisiner pga de medisiner hun fikk virket på adhd og personlighetsforstyrrelse men ikke bipolar. Hun ble igjen henvist til dps og skulle begynne på terapi der fra august men om hun fullfører eller hva som skjer vet jeg ikke. Snakket også med hennes psykiater om henne, hun ville ikke si så mye pga hun har taushetsplikt og hun var hennes pasient men hun sa bare til meg at jeg burde lytte på min psykolog som sier at hun blir aldri bedre pga en minste stressende situasjon så er hun tilbake på gamle spor. Psykiateren spurte meg også om jeg ville ha barn, da jeg sa at ja en dag så sa hun da bare gå videre. 

Så hvis fagfolk og på nett og de fleste sier at det fins ikke håp så tror nesten at det ikke gjør det. 

Men glad på dine vegne at du har det greit

Anonymkode: 021a1...2fc

❤️ Vondt er det uansett for deg, vil jeg tro❤️

Eneste trøsten jeg har til deg er at jeg i etterkant har stor respekt for de få kjærestene jeg hadde før jeg ble diagnostiert bare droppet/ghostet meg, og ikke fant seg i eller orket ustabiliteten min! 😂

Hadde de holdt ut, hadde jeg ikke skjønt eller innsett at det faktisk var meg og ikke dem😅

Lykke til🥰

Anonymkode: 83a09...803

[AnonymBruker]

Lytt til rådene fra legen og psykologen din, og det du indirekte også fikk fra hennes psykolog.

Du må bryte og komme deg unna for din egen skyld. Men også for hennes skyld! Slik det er nå fungerer du som en medavhengig og det hjelper ikke henne videre heller. Kutt henne ut, slett henne fra alle kanaler og blokker henne. Det kommer til å være vondt og vanskelig i begynnelsen, men det er til det beste for både deg og henne.

Anonymkode: 3c6a5...78a

[Humle Brumle]

Hun har ikke oppført seg pent mot deg, men hun har jo tydligvis ikke lyst til å være sammen med deg. Det burde du akseptere. Blokker og ignorer. Men litt utenfor det du spurte om så synes jeg det er uhyre stygt hvordan dere i denne tråden snakker om psykiske lidelser. Folk kan oppføre seg dårlig med og uten diagnose. Å si ting som «åh de med den og den diagnosen er sånn eller med såå mange diagnoser er man fucked» Er faktisk veldig stigmatiserende og stygt. Husk at man aldri vet selv når man plutselig kan få en diagnose selv! Tenk hvordan det føles da? Når man går på nett å ser slik dritt om diagnose?

[AnonymBruker]

ADHD, personlighetsforstyrrelse, bipolar, ptsd, angst, depresjon, dysleksi osv.
 

litt av en mikstur. Dere er fortsatt veldig unge, og det er ingen skam og snu. Selvfølgelig kan man leve med en person som har den kombinasjonen av diagnoser, men helt årlig, så er det en utrolig stor belastning. Traumer = uregulert, emosjonelle vansker, personlighetsforstyrrelse (spørs jo hvilken det er snakk om) men er det emosjonell ustabilitet så er der grøss og gru som byr på mange utfordringer. Bipolar (type II?) + ADHD er vanskelig å medisinere og mange prøver ut mange medisiner før det endelig klikker (eller ikke). Dysleksi, ja ja, det er det siste jeg hadde brydd meg om. 
 

Løp?

Anonymkode: 1a162...4be

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

ADHD, personlighetsforstyrrelse, bipolar, ptsd, angst, depresjon, dysleksi osv.
 

litt av en mikstur. Dere er fortsatt veldig unge, og det er ingen skam og snu. Selvfølgelig kan man leve med en person som har den kombinasjonen av diagnoser, men helt årlig, så er det en utrolig stor belastning. Traumer = uregulert, emosjonelle vansker, personlighetsforstyrrelse (spørs jo hvilken det er snakk om) men er det emosjonell ustabilitet så er der grøss og gru som byr på mange utfordringer. Bipolar (type II?) + ADHD er vanskelig å medisinere og mange prøver ut mange medisiner før det endelig klikker (eller ikke). Dysleksi, ja ja, det er det siste jeg hadde brydd meg om. 
 

Løp?

Anonymkode: 1a162...4be

Det er uansett ganske rart at hun har fått en så stor bukett med diagnoser. Hun høres overdiagnostisert ut, men nok om det. 

Anonymkode: 1a162...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Lytt til rådene fra legen og psykologen din, og det du indirekte også fikk fra hennes psykolog.

Du må bryte og komme deg unna for din egen skyld. Men også for hennes skyld! Slik det er nå fungerer du som en medavhengig og det hjelper ikke henne videre heller. Kutt henne ut, slett henne fra alle kanaler og blokker henne. Det kommer til å være vondt og vanskelig i begynnelsen, men det er til det beste for både deg og henne.

Anonymkode: 3c6a5...78a

Skjønner ikke helt hvordan det ikke hjelper at vi var sammen når jeg hadde gjort alt bare for å hjelpe henne.

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

Humle Brumle skrev (3 timer siden):

Hun har ikke oppført seg pent mot deg, men hun har jo tydligvis ikke lyst til å være sammen med deg. Det burde du akseptere. Blokker og ignorer. Men litt utenfor det du spurte om så synes jeg det er uhyre stygt hvordan dere i denne tråden snakker om psykiske lidelser. Folk kan oppføre seg dårlig med og uten diagnose. Å si ting som «åh de med den og den diagnosen er sånn eller med såå mange diagnoser er man fucked» Er faktisk veldig stigmatiserende og stygt. Husk at man aldri vet selv når man plutselig kan få en diagnose selv! Tenk hvordan det føles da? Når man går på nett å ser slik dritt om diagnose?

Nei, hun har ikke lyst å være med meg etter kutt på medisiner men sier uansett at hun vil komme tilbake en dag og vi blir sammen så ikke lett å vite noe her 

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

ADHD, personlighetsforstyrrelse, bipolar, ptsd, angst, depresjon, dysleksi osv.
 

litt av en mikstur. Dere er fortsatt veldig unge, og det er ingen skam og snu. Selvfølgelig kan man leve med en person som har den kombinasjonen av diagnoser, men helt årlig, så er det en utrolig stor belastning. Traumer = uregulert, emosjonelle vansker, personlighetsforstyrrelse (spørs jo hvilken det er snakk om) men er det emosjonell ustabilitet så er der grøss og gru som byr på mange utfordringer. Bipolar (type II?) + ADHD er vanskelig å medisinere og mange prøver ut mange medisiner før det endelig klikker (eller ikke). Dysleksi, ja ja, det er det siste jeg hadde brydd meg om. 
 

Løp?

Anonymkode: 1a162...4be

Det jeg fikk høre at hun har flere typer personlighetsforstyrrelse som det byttes på på en måte. Veldig opp og ned.

Bipolar har hun både opp turer og ned turer. 

Ja ble fortalt at det er sykt vanskelig å tilpasse riktige medisiner med en sånn kombinasjon. 

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er uansett ganske rart at hun har fått en så stor bukett med diagnoser. Hun høres overdiagnostisert ut, men nok om det. 

Anonymkode: 

Hun hadde påvist ptsd, angst, depresjon, dysleksi, lese og skrive vansker da hun var rundt 12 tror jeg. Hun slet på skolen så var nok da det begynte sånn. De hadde mistanke om ADHD hos henne også fra hun var 12 år gammel men ikke fastslått noe da pga ikke fullført de terapier osv. Ble utredet igjen av Oslos beste privat psykiater og fått påvist adhd, personlighetsforstyrrelse og bipolar i tillegg til de tidligere diagnoser. Psykiater mente der ble verre med oppveksten og årene pga ikke behandlet ADHD i tidlig alder resulterte i flere lidelser. 

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2024 den 1.35):

Takk for din historie. Du kan være stolt av avgjørelsen din du.

Jeg skulle så gjerne hjulpet henne men får ikke til. 

Hehe greia begynte å virkelig tære på meg også, er ikke helt den samme gutten jeg pleide å være 

Er bare vondt å stå på sida å se en person man er glad i stupe mot bunnen ubevisst og å ikke kunne gjøre noe eller hjelpe til. Sykt dårlig følelse 

Anonymkode: 021a1...2fc

Det kommer et punkt hvor du må bestemme deg selv for hva slags liv du ønsker å leve. Det gjør jo selvsagt vondt men snu på det slik. Ville du ønsket at noen du brydde deg om var i et slikt forhold som du er? Hvis svaret er nei, så vet du selv at dette forholdet ikke er bra nok for deg heller.

Psykisk sykdom er ekstremt vanskelig og med lovverket som er nå rundt samtykke til egen behandling er det svært vanskelige å bli frisk med et slik komplisert sykdomsbilde som hun har. Personlighetsforstyrrelse tviler jeg sterkt på at hun vil klare å bli frisk fra og det er svært ødeleggende for de nærmeste.

Jeg håper virkelig du klarer å gå videre i livet selv om det er vanskelig og gjør vondt. Du fortjener å leve et lykkelig liv selv om hun du elsker ikke vil ha samme mulighet som deg.

Anonymkode: ab170...c46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2024 den 21.10):

Jeg ville prøve å hjelpe henne, var jo en grunn for at vi ble forlovet 

Anonymkode: 021a1...2fc

Du må innse, Ts, at du kan ikke hjelpe henne!

Ikke en gang fagpersoner har greid å hjelpe henne så langt.

Du har klare tanker, drømmer og planer for fremtiden. Skal du nå dem, da kan du ikke henge etter balla (unnskyld uttrykket) etter en berg- og dalbanevogn i full fart, ute av kontroll.

Du hverken kan eller bør kaste bort enorme summer på henne, all den tid at hun faktisk behandler deg stygt. Slik hun holder på nå sårer hun deg med vilje, ganske så målrettet også, selv om hun selv slo opp. Hun tester dine grenser for å se hvor mye dritt du aksepterer fra henne, og likevel lar deg manipulere videre. Og på den måten kan hun også utnytte deg og din godhet videre - selv når hun lyver til deg, sårer deg med vilje (både med å gni inn at hun holder på med andre menn og avtalen om katten).

Det du bør gjøre er å blokkere henne på sosiale medier. Og ikke ha mer kontakt med henne.

Du bør også kutte kontakten du har med hennes mor. For det at hennes mor (som selv aldri heller har greid å hjelpe datteren...) stadig forteller deg at du og datteren henne vil bli kjærester igjen, det er dessverre også en ganske så stygg manipulering for at du skal stå i denne dritten sammen med moren. For så lenge du har vært der så har moren kunnet puste ut, lagt ansvar over på deg. Og det er hun nok redd for å miste.

Men kjære deg - du kan ikke ofre deg selv, din egen psykiske helse, din egen fremtid, for å reparere en familie som aldri har fungert!

Mor må ta ansvar selv. Din eks må ta ansvar for egen fremtid og egen behandling.

Du kan ikke endre noe.

Ditt ansvar er først og fremst å redde deg selv nå! Skal du redde deg selv fra å bli trukket ned i dragsuget til din eks og hennes mor, så må du kutte kontakten.

 

Din eks kommer garantert til å ta kontakt med deg igjen. Samme vil mest trolig hennes mor. Men da for å manipulere deg tilbake til å bli deres støtte, også økonomisk.

Ikke la deg lure inn i dette igjen. Dette er ikke ditt ansvar, du kan ikke gjøre noe for dem, fagfolk må på plass og din eks må selv forplikte seg til og følge opp behandling i mange år fremover. Om hun noen gang blir bra nok til å ha en noenlunde fungerende hverdag, det er usikkert. Ikke kast bort ditt liv, din psykiske helse, dine gode fremtidsplaner og dine penger mens du venter på noe som trolig ikke vil skje.

Det spiller ingen rolle om hun ikke visste hva hun gjorde da hun slo opp med deg. Resultatet for deg er det samme. Den berg- og dalbanen hun er nå er helt ute av kontroll - hopp av og redd deg selv!

Anonymkode: cead1...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det kommer et punkt hvor du må bestemme deg selv for hva slags liv du ønsker å leve. Det gjør jo selvsagt vondt men snu på det slik. Ville du ønsket at noen du brydde deg om var i et slikt forhold som du er? Hvis svaret er nei, så vet du selv at dette forholdet ikke er bra nok for deg heller.

Psykisk sykdom er ekstremt vanskelig og med lovverket som er nå rundt samtykke til egen behandling er det svært vanskelige å bli frisk med et slik komplisert sykdomsbilde som hun har. Personlighetsforstyrrelse tviler jeg sterkt på at hun vil klare å bli frisk fra og det er svært ødeleggende for de nærmeste.

Jeg håper virkelig du klarer å gå videre i livet selv om det er vanskelig og gjør vondt. Du fortjener å leve et lykkelig liv selv om hun du elsker ikke vil ha samme mulighet som deg.

Anonymkode: ab170...c46

Tusen takk for det. Per dags dato ser jeg ikke andre veien enn at jeg fortsetter med livet og det jeg holder på med så ser jeg bare hva tida bringer. 

Det som er at de fleste som kjenner henne eller ble kjent med henne sier hun vil komme tilbake før eller siden og da vet jeg virkelig ikke hva jeg skal. 

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2024 den 21.39):

Jeg har gått til psykolog pga følte meg så dum når hun gikk for jeg skjønte ikke en dritt hva som egentlig skjedde. Hele livet mitt ble snudd opp og ned på dagen. Forsøkte hjelp hos psykolog, ble anbefalt antidepressive, gikk til fast lege fikk antidepressive fra han. Både psykolog og lege sa til meg løp, snakket med hennes psykiater I senere tid og hun sa hun ikke kan si/råde meg noe pga hun var hennes pasient og har taushetsplikt men hun sa bare at hun hadde nok hørt på min psykolog og lege om hun hadde vært meg. 

Skjønner det er slutt mellom oss men skjønner ikke hvorfor hun vil såre meg mest mulig som hun gjør. Hadde en katt sammen som vi skulle dele på 50/50 omsorg på den men så i det siste lite sa henne at jeg får aldri se katten igjen. Det såret meg. Nå snakker hun stygt om meg til folk og dikter opp historier. Samtidig plager meg med å poste noe hele tida på sosiale medier eller sende meg snapper med hun og andre gutter. Fikk nok så slettet henne på snap men så adder meg igjen for å kunne fortsette å såre meg. Føles ut som hun ønsker meg vondt når jeg har virkelig aldri prøvd å være stygg med henne verden før eller etter bruddet.

Hun mener hun har gått videre å blitt sammen med noen andre mens hennes fokus er konstant på meg, følger konstant med på sosiale medier, går til steder i byen jeg pleier å være, pleide å ta bussen som går forbi leiligheten min og filmet leiligheten min og sendt det til meg. Stalker av og til på meg om hun ser meg i ute i byen eller noe. Skjønner virkelig ikke hva hun vil eller hva er greie. Hun ønsker meg vondt mens jeg fortsatt leter etter spesialister som kan hjelpe henne, har gått og lest gjennom så å si hele nettet for å lære meg mer om lidelsene hennes, er i konstant kontakt med hennes om og prøver å finne løsninger på å hjelpe henne. 

Alt er så merkelig 

Anonymkode: 021a1...2fc

Jeg ønsker å forklare deg en ting til i forhold til personlighetsforstyrrelse. Dette er helt normal oppførsel for personer med personlighetsforstyrrelse.

De går til en slags krig mot deg. Det er helt vanlig å prøve å såre deg. Jeg ønsker ikke å utlevere alt jeg måtte gjennom i forholdetog tiden etter med min ex partner, men da min ex partner med personlighetsforstyrrelse skjønte at jeg ikke lenger var hans så klikket det helt og alt ble enda verre. Til slutt trengte jeg hjelp av politiet for å kunne leve et normalt liv.

Jeg vil gi deg et tips. I perioden dette preget livet mitt tokk jeg kontakt med ulike organisasjoner som jobbet med dette. Jeg fant andre i lignende situasjon og disse tankene du har her var noe folk bar på og slet med i flere år etterpå. Jeg tokk et bevisst valg om å akseptere at dette er sykdom. Jeg lagde et mentalt skille mellom fine minner og alt som brøt eller kunne få meg til å tvile på minnene. Jeg valgte å ikke gruble over alt det som er helt uforståelig for et friskt empatisk menneske fordi som min x så har ikke din ex forlovede empati for deg. Om du opplevde kjærlighet før så ha det som et minne over en tid du var lykkelig og aksepter at hva enn hun gjør så er det din opplevelse av situasjonen som er viktig ikke hennes hensikt.

Du vil rett og slett gruble deg syk. Flere jeg møtte slet 15 år og mer etter sine opplevelser og gikk fortsatt å grublet på slike spørsmål som du stiller her.

Det vil ikke gjøre din psyke frisk ved å gå og gruble. Du må rett og slett akseptereat at slik er det. Les deg opp om personlighetsforstyrrelse. Du kan aldri virkelig forstå slike handlinger da du ikke har en personlighetsforstyrrelse selv.

Anonymkode: ab170...c46

[AnonymBruker]

 

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du må innse, Ts, at du kan ikke hjelpe henne!

Ikke en gang fagpersoner har greid å hjelpe henne så langt.

Du har klare tanker, drømmer og planer for fremtiden. Skal du nå dem, da kan du ikke henge etter balla (unnskyld uttrykket) etter en berg- og dalbanevogn i full fart, ute av kontroll.

Du hverken kan eller bør kaste bort enorme summer på henne, all den tid at hun faktisk behandler deg stygt. Slik hun holder på nå sårer hun deg med vilje, ganske så målrettet også, selv om hun selv slo opp. Hun tester dine grenser for å se hvor mye dritt du aksepterer fra henne, og likevel lar deg manipulere videre. Og på den måten kan hun også utnytte deg og din godhet videre - selv når hun lyver til deg, sårer deg med vilje (både med å gni inn at hun holder på med andre menn og avtalen om katten).

Det du bør gjøre er å blokkere henne på sosiale medier. Og ikke ha mer kontakt med henne.

Du bør også kutte kontakten du har med hennes mor. For det at hennes mor (som selv aldri heller har greid å hjelpe datteren...) stadig forteller deg at du og datteren henne vil bli kjærester igjen, det er dessverre også en ganske så stygg manipulering for at du skal stå i denne dritten sammen med moren. For så lenge du har vært der så har moren kunnet puste ut, lagt ansvar over på deg. Og det er hun nok redd for å miste.

Men kjære deg - du kan ikke ofre deg selv, din egen psykiske helse, din egen fremtid, for å reparere en familie som aldri har fungert!

Mor må ta ansvar selv. Din eks må ta ansvar for egen fremtid og egen behandling.

Du kan ikke endre noe.

Ditt ansvar er først og fremst å redde deg selv nå! Skal du redde deg selv fra å bli trukket ned i dragsuget til din eks og hennes mor, så må du kutte kontakten.

 

Din eks kommer garantert til å ta kontakt med deg igjen. Samme vil mest trolig hennes mor. Men da for å manipulere deg tilbake til å bli deres støtte, også økonomisk.

Ikke la deg lure inn i dette igjen. Dette er ikke ditt ansvar, du kan ikke gjøre noe for dem, fagfolk må på plass og din eks må selv forplikte seg til og følge opp behandling i mange år fremover. Om hun noen gang blir bra nok til å ha en noenlunde fungerende hverdag, det er usikkert. Ikke kast bort ditt liv, din psykiske helse, dine gode fremtidsplaner og dine penger mens du venter på noe som trolig ikke vil skje.

Det spiller ingen rolle om hun ikke visste hva hun gjorde da hun slo opp med deg. Resultatet for deg er det samme. Den berg- og dalbanen hun er nå er helt ute av kontroll - hopp av og redd deg selv!

Anonymkode: cead1...e7e

Tusen hjertelig takk for en veldig utfyllende og konkret mening.

Min bestevenn har fortalt meg så å si akkurat det samme som deg, bare at jeg ikke innså helt om det han mente var bra før nå men fikk virkelig en flashback nå.

Folk som kjenner henne og kjenner meg sier også det at hun vil komme tilbake en dag, de fleste sier de har en magefølelse på at hun vil komme tilbake. Og det er jeg helt ærlig litt redd for pga vet ikke helt hvor jeg blir i livet på den tida og om hun kommer til å spille riktige kort med meg og det er å spille på samvittighet min, er nok min største svakhet det.

Psykologen min sa noe av det samme som du sier nemlig at: om hun sjøl hadde hatt en datter med slike lidelser og hennes datter hadde hatt en sånn kjæreste som meg, så ville hun også gjort alt for å beholde den kjæreste for datteren sin fordi ei mor ønsker det beste for sitt barn og det er nemlig det hun vil/gjør og ikke for vedkommende.  

Folk som kjenner meg sa også at keg har forandret meg mye men nok ikke til det bedre påstår de. Jeg kjente også på press konstant og mye forventninger. Prøvde alltid å oppfylle alle hennes drøm men det kom stadig flere og flere .

Det er nok veldig vanskelig alt sammen her og nå for meg. Er mye sur i hodet og vet ikke helt hva som skjer i livet mitt akkurat nå så derfor forsøker hjelp hos psykolog og fastlege for å takle alt sammen.

 

 

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg ønsker å forklare deg en ting til i forhold til personlighetsforstyrrelse. Dette er helt normal oppførsel for personer med personlighetsforstyrrelse.

De går til en slags krig mot deg. Det er helt vanlig å prøve å såre deg. Jeg ønsker ikke å utlevere alt jeg måtte gjennom i forholdetog tiden etter med min ex partner, men da min ex partner med personlighetsforstyrrelse skjønte at jeg ikke lenger var hans så klikket det helt og alt ble enda verre. Til slutt trengte jeg hjelp av politiet for å kunne leve et normalt liv.

Jeg vil gi deg et tips. I perioden dette preget livet mitt tokk jeg kontakt med ulike organisasjoner som jobbet med dette. Jeg fant andre i lignende situasjon og disse tankene du har her var noe folk bar på og slet med i flere år etterpå. Jeg tokk et bevisst valg om å akseptere at dette er sykdom. Jeg lagde et mentalt skille mellom fine minner og alt som brøt eller kunne få meg til å tvile på minnene. Jeg valgte å ikke gruble over alt det som er helt uforståelig for et friskt empatisk menneske fordi som min x så har ikke din ex forlovede empati for deg. Om du opplevde kjærlighet før så ha det som et minne over en tid du var lykkelig og aksepter at hva enn hun gjør så er det din opplevelse av situasjonen som er viktig ikke hennes hensikt.

Du vil rett og slett gruble deg syk. Flere jeg møtte slet 15 år og mer etter sine opplevelser og gikk fortsatt å grublet på slike spørsmål som du stiller her.

Det vil ikke gjøre din psyke frisk ved å gå og gruble. Du må rett og slett akseptereat at slik er det. Les deg opp om personlighetsforstyrrelse. Du kan aldri virkelig forstå slike handlinger da du ikke har en personlighetsforstyrrelse selv.

Anonymkode: ab170...c46

Det var første ganga jeg hører fra noen at jeg ikke er alene om dette! De fleste så enten tror de på henne at jeg var et monster for henne og slitet på hun eller så sier det at om jeg er så heldig så hadde hun ikke gått å snakket så stygt om meg eller gjort det virkelig vanskelig for meg uten grunn. 

Det kunne jeg aldri skjønne hvorfor hun behandlet meg så dårlig når jeg har aldri prøvd å ønske hun noe vondt eller behandlet dårlig verken før eller etter bruddet. Hun fikk til og med sin kusine på 15 år som jeg har alltid vært kjempe snill med til å ringe meg å beskylde meg for å være slem mot exen og ble kalt for en idiot og sagt til fuck u. 

Det er nok sant jeg klarer ikke helt å gå over henne pga jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde så plutselig at hun plutselig bare forsvant av livet mitt og ønsker meg så vondt fra å være så snill og kjærlig med meg før og felles planer for framtida. 

Jeg sover dårlig om natta og har rare drømmer om at hun ønsker egentlig å skade meg. Mulig jeg overreagerer nå men føler på så mye trykk og press fra hennes siden at hun vil helst at jeg bare forsvinner og finner meg aldri noen andre igjen.

Problemet også er at jeg har aldri vært i et forhold før, det var den første og det fikk meg også til å tro at det er normalt og kanskje keg fortjener sånt siden etter p ha gjort så mye ble jeg til slutt behandlet dårlig å kalt for monster og diverse. 

Største problemet er nok det at jeg elsker henne og skylder alt på sykdommen og har tvangstanker om at jeg er ansvarlig for å hjelpe henne og ønsker det så mye at tar aldri slutt. Har vært sånn en stund så sikkert derfor. Kjenner heller ikke til noe annet som sagt pga første forhold og veldig intens. 

Vil nok finne ut av ting med tida og hvordan ting vil utarte seg videre da men veldig skeptisk til det asså  

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tusen takk for det. Per dags dato ser jeg ikke andre veien enn at jeg fortsetter med livet og det jeg holder på med så ser jeg bare hva tida bringer. 

Det som er at de fleste som kjenner henne eller ble kjent med henne sier hun vil komme tilbake før eller siden og da vet jeg virkelig ikke hva jeg skal. 

Anonymkode: 021a1...2fc

Hun kommer helt sikkert til å kontakte deg igjen. Manipulatorer gjør det når de selv tror de har noe å vinne på å gjøre det - eller de rett og slett bare har lyst til å sjekke om de fremdeles kan manipulere og kontrollere og ev. utnytte deg.

Blokker, kutt henne ut av livet ditt.

Om hun kontakter deg, ikke møt henne personlig, men skriv en saklig melding om at det er slutt mellom dere, at du forventer at hun respekterer det, og at hun aldri på noen som helst måte forsøker å ta kontakt med deg igjen.

Hun kommer sikkert også til å ta kontakt med deg ang. katten, og mest trolig også tilby deg å få ha den halvparten av tiden igjen. Da tenker jeg du skal si at enten må du få kjøpe katten og stå som 100 % eier og ha katten hele tiden, eller så er det ikke interessant - for kattens del. En katt skal ikke måtte leve som et skillsmissebarn mellom en stabil og en svært ustabil "forelder"! Men hun kommer garantert til å forsøke å manipulere deg med lovnader om katten. Kanskje, når den dagen kommer at du kan tilby en så høy sum for katten at hun vil selge den? I så fall, pass på at kontrakten ordnes av advokat, for du kan ikke stole på henne. Og et punkt i kjøpskontrakten må da være at hun ikke skal kontakte deg ang. katten igjen heller. Skal du kjøpe katten må du også sette en tidsfrist for at avtalen undertegnes (ingen betaling før kontrakten er undertegnet med vitne, og katten er der samtidig, slik at du får katten med det samme!).

Du sier det selv, hun har ikke empati eller sympati for andre. Og det er dessverre tydelig at hun heller ikke har det for deg. I glimt hvor hun er bedre, så har hun sikkert det.

Kutt all kontakt med henne - og hold på det!

Det er dessverre også sannsynlig at hun kan komme til å begynne å trakassere deg mer alvorlig. Hun har allerede begynt med måten hun sender deg snapper, legger ut om nye menn, at hun skal komme tilbake senere en gang osv. Dette er psykisk nedbryting av deg! Om hun gjør det besvisst eller ikke, det spiller faktisk ikke lenger en rolle. Faktum er at hun gjør det, og at hun er skadelig for deg.

Så om hun begynner å trakassere deg (det kan også gå så langt som til trusler, overdrevne lovnader, bombardering med meldinger, søke deg opp, følge etter deg, true andre du står nær osv.). I så fall bør du kontakte politiet jo før jo heller! For så ustabil som hun er kan det dessverre også hende hun kan komme til å anmelde deg uten grunn.

Nå må du redde deg selv! Og det kan du bare gjøre om kutter ALL kontakt med henne (og hennes mor!)! Nå! Før de rekker å manipulere deg mer!

 

Du har så mange gode sider ved deg, Ts, du fortjener en dame som er like god mot deg, en som er stabil, en du kan føle ro og trygghet med, en som du vet er din likeverdige partner, en som ikke manipulerer deg, men en som elsker deg på en sunn måte. Dine fremtidige barn fortjener at du velger en mor til dem som ikke vil overføre egne psykiske sykdommer til dem. Dine fremtidige barn fortjener at du velger at de skal ha en trygg, stabil, god og kjærlig mor som både du og de vet dere kan stole på! ❤️ 

Anonymkode: cead1...e7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hun kommer helt sikkert til å kontakte deg igjen. Manipulatorer gjør det når de selv tror de har noe å vinne på å gjøre det - eller de rett og slett bare har lyst til å sjekke om de fremdeles kan manipulere og kontrollere og ev. utnytte deg.

Blokker, kutt henne ut av livet ditt.

Om hun kontakter deg, ikke møt henne personlig, men skriv en saklig melding om at det er slutt mellom dere, at du forventer at hun respekterer det, og at hun aldri på noen som helst måte forsøker å ta kontakt med deg igjen.

Hun kommer sikkert også til å ta kontakt med deg ang. katten, og mest trolig også tilby deg å få ha den halvparten av tiden igjen. Da tenker jeg du skal si at enten må du få kjøpe katten og stå som 100 % eier og ha katten hele tiden, eller så er det ikke interessant - for kattens del. En katt skal ikke måtte leve som et skillsmissebarn mellom en stabil og en svært ustabil "forelder"! Men hun kommer garantert til å forsøke å manipulere deg med lovnader om katten. Kanskje, når den dagen kommer at du kan tilby en så høy sum for katten at hun vil selge den? I så fall, pass på at kontrakten ordnes av advokat, for du kan ikke stole på henne. Og et punkt i kjøpskontrakten må da være at hun ikke skal kontakte deg ang. katten igjen heller. Skal du kjøpe katten må du også sette en tidsfrist for at avtalen undertegnes (ingen betaling før kontrakten er undertegnet med vitne, og katten er der samtidig, slik at du får katten med det samme!).

Du sier det selv, hun har ikke empati eller sympati for andre. Og det er dessverre tydelig at hun heller ikke har det for deg. I glimt hvor hun er bedre, så har hun sikkert det.

Kutt all kontakt med henne - og hold på det!

Det er dessverre også sannsynlig at hun kan komme til å begynne å trakassere deg mer alvorlig. Hun har allerede begynt med måten hun sender deg snapper, legger ut om nye menn, at hun skal komme tilbake senere en gang osv. Dette er psykisk nedbryting av deg! Om hun gjør det besvisst eller ikke, det spiller faktisk ikke lenger en rolle. Faktum er at hun gjør det, og at hun er skadelig for deg.

Så om hun begynner å trakassere deg (det kan også gå så langt som til trusler, overdrevne lovnader, bombardering med meldinger, søke deg opp, følge etter deg, true andre du står nær osv.). I så fall bør du kontakte politiet jo før jo heller! For så ustabil som hun er kan det dessverre også hende hun kan komme til å anmelde deg uten grunn.

Nå må du redde deg selv! Og det kan du bare gjøre om kutter ALL kontakt med henne (og hennes mor!)! Nå! Før de rekker å manipulere deg mer!

 

Du har så mange gode sider ved deg, Ts, du fortjener en dame som er like god mot deg, en som er stabil, en du kan føle ro og trygghet med, en som du vet er din likeverdige partner, en som ikke manipulerer deg, men en som elsker deg på en sunn måte. Dine fremtidige barn fortjener at du velger en mor til dem som ikke vil overføre egne psykiske sykdommer til dem. Dine fremtidige barn fortjener at du velger at de skal ha en trygg, stabil, god og kjærlig mor som både du og de vet dere kan stole på! ❤️ 

Anonymkode: cead1...e7e

Det har jeg også blitt fortalt av psykologen å ikke møte henne personlig da for hun kan enten true meg med å skade seg selv eller bare gjøre det også skylde det på meg. Katten var jeg villig til å betale 3x summen som den kosta pga den betydde så mye for meg. Hadde hjerte muskel betennelse i fjor så var sykemeldt 10 måneder, en del på sykehus men det meste hjemme halveis dø i senga og eneste jeg hadde det var den katten derfor sen betyr så mye for meg men hun var ikke interessert i penger bare at jeg ikke skulle ha den. Hun sa også at om jeg skulle forsøke å ikke gi opp katten skulle hun søke om besøksforbud mot meg.

Det med trakassering så ja føler alt hun gjør, gjør med vilje og mening om å såre meg mest mulig. Skjønner ikke det siden hun mener hun har gått videre med en ny gutt hvorfor kan hun da ikke bare la meg leve. 

Er veldig tøft å tenke på at en person man har bodd med og levd sammen, brydd seg om, planla framtida, hjalp så mye jeg kunne skal ønske meg så vondt og være i stand til å gjøre så stygge og vonde ting.

Tida vil vise hva vil skje med meg og livet mitt framover men ser nå at det lover nok ikke bra.

Tusen takk for å klarne mine tanker❤️

Anonymkode: 021a1...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det var første ganga jeg hører fra noen at jeg ikke er alene om dette! De fleste så enten tror de på henne at jeg var et monster for henne og slitet på hun eller så sier det at om jeg er så heldig så hadde hun ikke gått å snakket så stygt om meg eller gjort det virkelig vanskelig for meg uten grunn. 

Det kunne jeg aldri skjønne hvorfor hun behandlet meg så dårlig når jeg har aldri prøvd å ønske hun noe vondt eller behandlet dårlig verken før eller etter bruddet. Hun fikk til og med sin kusine på 15 år som jeg har alltid vært kjempe snill med til å ringe meg å beskylde meg for å være slem mot exen og ble kalt for en idiot og sagt til fuck u. 

Det er nok sant jeg klarer ikke helt å gå over henne pga jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde så plutselig at hun plutselig bare forsvant av livet mitt og ønsker meg så vondt fra å være så snill og kjærlig med meg før og felles planer for framtida. 

Jeg sover dårlig om natta og har rare drømmer om at hun ønsker egentlig å skade meg. Mulig jeg overreagerer nå men føler på så mye trykk og press fra hennes siden at hun vil helst at jeg bare forsvinner og finner meg aldri noen andre igjen.

Problemet også er at jeg har aldri vært i et forhold før, det var den første og det fikk meg også til å tro at det er normalt og kanskje keg fortjener sånt siden etter p ha gjort så mye ble jeg til slutt behandlet dårlig å kalt for monster og diverse. 

Største problemet er nok det at jeg elsker henne og skylder alt på sykdommen og har tvangstanker om at jeg er ansvarlig for å hjelpe henne og ønsker det så mye at tar aldri slutt. Har vært sånn en stund så sikkert derfor. Kjenner heller ikke til noe annet som sagt pga første forhold og veldig intens. 

Vil nok finne ut av ting med tida og hvordan ting vil utarte seg videre da men veldig skeptisk til det asså  

Anonymkode: 021a1...2fc

Du trenger å lese deg opp om personlighetsforstyrrelse. Dette er ikke slik et normalt forhold er. Og det er absolutt ikke din skyld.

Det er veldig vanskelig å gi gode eksempler på nett uten å utlevere hvem man er da mange i min omgang krets kjenner min historie.

Du er absolutt ikke alene om å ha opplevd dette. Jeg kjenner igjen dette du skriver om og du må rett og slett lese deg opp og få kunnskap slik at hun ikke kan skade deg mer psykisk og for ar du skal kunne gå videre.

Jeg lever svært gått nå og har et fint liv etter at jeg kom meg vekk fra ex partner. Jeg fikk mye støtte hos min egen familie og venner men blant min ex partner sin familie var jeg omtalt svært stygt.

Det du forteller om hennes kusine på 15 år er også helt normalt. Dette fenomenet kalles flying monkeys. Det kan du gjerne lese om. Jeg ble såpass plaget at jeg måtte bytte nummer. Det hjalp.

Jeg sier det igjen, dette er ikke din feil. Og dette er ikke slik et forhold skal være.

 

Anonymkode: ab170...c46

[AnonymBruker]

Jeg så du skrev over her at hun truer med å skade seg selv. Dette gjorde også min ex partner. Han har til dags dato ikke gjort det til tross for å ha truet med dette og også prøvd å beskylde med for hans fremtidige død. Dette er manipulasjon. Dette gjør hun fordi hun vet du vil reagere. Du må kutte kontakten. Dette kommer ikke din ex forlovede til å like så viss du har mulighet til å flytte til familie en periode så anbefaler jeg det.

Og du må bytte nummer og blokere henne.

Husk at du kan melde til hennes behandler at hun ønsker å skade seg selv når hun truer med dette. Det kan være grunnlag til tvangs innleggelse.

Det er masse informasjon og taktikker på nett rundt dette. Det viktigste du kan gjøre er å lese deg opp slik at du kan komme deg ut av dette.

Anonymkode: ab170...c46

[AnonymBruker]

Det er også viktig at du dokumenter trakassering fra hennes side. Politiet kan hjelpe deg med besøksforbud viss dette eskalerer. Noe jeg er ganske sikker på at skjer viss hun på et tidspunkt føler at du har gått videre i livet og at hennes manipulasjon ikke fungerer lenger.

Anonymkode: ab170...c46