Andre med lik erfaring? Redd for mye, Føler meg flau

[AnonymBruker]

Har i det siste halvannet året slitt med helseangst. Har hatt tendenser før også, men ikke så ikke som siste året. 
Vil si at det er like mye legen sin feil. 
Da jeg tok celleprøve i fjor sa legen bare.. oiii! Er det greit jeg henter en annen lege for å se på? Da fikk jeg helt panikk. Måtte bare ut av stolen. Han forklarte at det såg slik og slik ut henviste meg til gyn. Pol. Som tok 3 mnd med venting og angst. 
Alt var normalt og ingen celleforandring. 
Men HPV virus som ikke omfatter 16 eller 18, og har vaksinert meg siste året. 
kjenner på noe stikking i underlivet, og tok det opp med legen i dag når jeg skulle skjekke noe annet. Så sier han at helseangsten er mer alvorlig enn hpv viruset. At man ikke har garanti i livet osv. ingen prøver er 100% sikker og ja. 
At det er psykolog jeg trenger. 
Sa det til han at jeg blir flau. Det er ikke godt å ha det slik, og det er heller ikke gitt at man ikke kan dra på seg en infeksjon eller sykdom fordi en er engstelig. 
Vi opplevde voldsomme traumer for snart 2 år siden, der vi mistet et nært familiemedlem i ulykke, og flere alvorlige livstruende hendelser som endte bra. 
Derfor er kroppen min i konstant beredskap. 
Jeg fikk psykolog i vinter, men bare x antall  timer. Så nå får jeg oppfølging av en sykepleier i kommunen. 
For 2 år siden var livet mitt digg, nå er jeg utslitt og redd for alt mulig. 
Føler det er flaut å være så redd, alle andre fikser alt mens jeg sliter med angsten 
 

 

Anonymkode: a90c9...2e1

[AnonymBruker]

Kjære deg. Helseangst er ikke så uvanlig, det er mange former for angst. Man skaper seg et bilde i hodet med alle tanker som blir til følelser. Konstant i beredskap for fare. Men faren er ikke der, det er tankene vi har tenkt som skaper følelsene rundt det. 

Det er ikke godt å ha det sånn, det tapper krefter og man blir utslitt. Det er ikke flaut å være redd. Du har bare havnet i et negativ mønster og ond sirkel som du trenger hjelp til å komme deg ut av. Jeg anbefaler veldig kognitiv terapi. Det er bra å bearbeide det som har skjedd med at du mistet familiemedlem og alt annet som har vært vanskelig. Men det er også veldig bra å lære seg å endre fokus, og det å se for seg et annet utfall. 

Du kan søke opp f.eks cognitive therapy for anxiety på youtube, eller meditation + anxiety osv. Det er en hel del små grep du kan gjøre i hverdagen som roer ned systemet. 

Anonymkode: b23f3...e07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kjære deg. Helseangst er ikke så uvanlig, det er mange former for angst. Man skaper seg et bilde i hodet med alle tanker som blir til følelser. Konstant i beredskap for fare. Men faren er ikke der, det er tankene vi har tenkt som skaper følelsene rundt det. 

Det er ikke godt å ha det sånn, det tapper krefter og man blir utslitt. Det er ikke flaut å være redd. Du har bare havnet i et negativ mønster og ond sirkel som du trenger hjelp til å komme deg ut av. Jeg anbefaler veldig kognitiv terapi. Det er bra å bearbeide det som har skjedd med at du mistet familiemedlem og alt annet som har vært vanskelig. Men det er også veldig bra å lære seg å endre fokus, og det å se for seg et annet utfall. 

Du kan søke opp f.eks cognitive therapy for anxiety på youtube, eller meditation + anxiety osv. Det er en hel del små grep du kan gjøre i hverdagen som roer ned systemet. 

Anonymkode: b23f3...e07

Takk for fint svar. Jeg har snakket gjennom hendelsene, og det er gjennomsnakket egentlig. 
Hverfall hendelsesforløp og hva som skjedde. Også følelsene som ble overveldende. 
For min del er det vanskelig å snakke med familie om det, da dette trigger de. 
Jeg holder på å jobbe med metakognitiv terapi på en app. 
Det er nok som legen sa, man har aldri garanti for livet, og man må leve best mulig osv. dette gjorde jeg for 2 år siden, men nå er det endret. 
jeg kan ha bra perioder jeg tenker og føler mindre på dette. 

Anonymkode: a90c9...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Takk for fint svar. Jeg har snakket gjennom hendelsene, og det er gjennomsnakket egentlig. 
Hverfall hendelsesforløp og hva som skjedde. Også følelsene som ble overveldende. 
For min del er det vanskelig å snakke med familie om det, da dette trigger de. 
Jeg holder på å jobbe med metakognitiv terapi på en app. 
Det er nok som legen sa, man har aldri garanti for livet, og man må leve best mulig osv. dette gjorde jeg for 2 år siden, men nå er det endret. 
jeg kan ha bra perioder jeg tenker og føler mindre på dette. 

Anonymkode: a90c9...2e1

Det eneste som er sikkert i dette livet, er at alle skal dø. Ingen av oss vet når eller hvordan det vil skje, det er utenfor vår kontroll. Det som er i vår kontroll, er hvordan vi forholder oss til det i hverdagen. Jeg pleier å skrive ned alt jeg er takknemlig når jeg blir grepet av panikk av alt som gir uro. Den lista blir lang når man først setter i gang. Så fokuserer jeg mer på dèt, og fortsetter med pusteøvelser, og "gi slipp". 

Å gjøre ting som gjør deg glad er viktig og bra. Om det er å være med venner, gå tur, tegne, det er lurt å holde seg i aktivitet. 

Fortsett med kognitiv terapi, og jobb med å fokusere på det du HAR kontroll over. Velg bedre tanker. 

"Jeg fant en kul det er sikkert kreft". Du kjenner selv hvordan kroppen koker og det knyter seg i brystet med en gang du tenker sånn. I stedet kan du bruke andre ord. "Jeg fant en kul, det er sikkert lymfeknute. Det går bra". Det er lettere tanker, og en viktig prosess for underbevisstheten for å unngå krisemaksimering når man ikke vet om det er grunn for det.

Positive affirmasjoner som hjelper å roe ned, og mate underbevisstheten med noe godt fremfor det som mater frykten og angsten.


 

Anonymkode: b23f3...e07

[AnonymBruker]

Oppsøk privat psykolog, ta noen timer med EMDR for dette med trafikkulykken, og andre livstruende hendelser. Mest sannsynlig blir du raskt bedre da, med mindre du har barndomstraumer og sliter med relasjoner. 

Anonymkode: 88b3a...eca