Jeg er rådløs trenger all hjelp jeg kan få…

[AnonymBruker]

 

Jeg er en mann på 27 år og samboer er dame på 26 år vi har enn datter på 1 år

Forrige uke så spurte jeg samboer om vi kunne bli flinkere til å være snillere med hverandre og kanskje begynne å ha litt sex igjen noe vi ikke har hatt siste året….

Da fikk jeg til svar at henne hadde egentlig ikke følelser igjen for meg.. henne hadde følt siden fødselen at vi bare var venner og at det ikke var noen følelser igjen, henne visste ikke om dette kanskje var på grunn av at henne ga all sin kjærlighet til vår datter.

Henne begynte med å gå rett på om det beste var ar vi tok pause og kanskje flyttet fra hverandre..

Jeg fikk avverget det og sa at vi må prøve å holde ut og se hvordan hverdagen blir

Så vi ble enige om å bo sammen til datteren vårs starter i barnehagen

 

Jeg knakk sammen… og spurte hadde du tenkt til å si noe siden du har følt på dette i ett helt år?

Da svarte hun at ja jeg hadde tenkt etterhvert men vet ikke om det er forde hverdagen ikke har startet enda forde datteren våres ikke går i barnehage enda at henne ville vente til vi hadde prøvd å sett hvordan det blir da…

Henne sa også at henne følte at henne ikke hadde hatt noe alene tid…

Men hun er å gjør sin hobby hverdag 7 dager i uken.. både med og uten våres datter

Henne er mere interisert i å være der med sin mor enn å tilbringe tid med meg

 

 

 

Føler meg så sinnsykt såret

Henne har ikke hatt følelser for meg på ett helt år og ikke sakt noe

 

Jeg betaler for alt hus, mat , forsikringer, strøm jeg jobber bein hardt for at henne skal kunne drive med sin hobby og ta vare på vår datter og dette er takka..

Ja jeg har jobbet mye men det er forde henne har en dyr hobby som henne elsker og som jeg vet at henne ikke vil gi slipp på…

Henne fikk 12 000 i permisjons penger…

 

Jeg tok med datteren våres på 2 dagers tur noen dager etter på… før vi dro så ga jeg samboeren blomster og en liten gave og sa datteren våres trenger 2 foreldre og vi må faktisk være 2 om dette og gi 100% vi kan ikke bare gi opp nå..

Fikk da til svar at datteren våres får uansett 2 foreldre…

Jeg gikk inn for et kyss og det fikk jeg jeg sa elsker deg og henne sa elsker deg tilbake..

Også hulket jeg litt og da svarte hun skjerp deg..

 

Etter samtalen våres når henne la alt fram har jeg prøvd å være mere på… kyss på kinnet kose litt men blir bare møtt med en kald skulder…

Er som henne ikke gidder å prøve idet hele tatt

Når jeg og datter var på 2 dagers tur så er samboer bare «care» på Facebook  meldinger

 

Vi bor i Trondheim jeg er ikke herfra og har ikke familie her… 

Er så skuffet over at henne ikke legger litt interesse i dette da skal jeg sitte igjen alene i en by jeg ikke er fra for de henne ikke gidder?

 

Kan jo ikke tvinge henne til å elske meg men vi har vært sammen i 9 år og siste året fikk vi barn… 

 

 

Hva faen skal jeg gjøre. Siste ukene har vært et mareritt følelser opp og ned 

Føler at jeg ikke er urimelig 

Hva tenker dere og hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: ae646...a85

[exictence]

Du får fortsette å være en god far og tenke på hvor mye kjærlighet du kan gi henne, og hvor betydningfull du er for ditt barn.

[Snublefot62]

For det første bør dere ikke ta store avgjørelser nå mens alt er på hodet og unntakstilstand. I tillegg kan en av dere eller begge slite ekstremt med psyken evnt fødselsdepresjoner. Som igjen påvirker humør, følelser og avgjørelser.

Hun har vært tydelig med hva hun tenker nå. Det må du respektere. Å pushe nå kan ha motsatt effekt. Jeg ville gitt henne rom men jeg ville og vært tydelig på at du forventet en seriøs diskusjon rundt fremtiden deres snart og at ikke alt «flyter» ut i intet.

Jeg ville samtidig rådet dere til samlivsterapi. Det er verdt et forsøk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

 

Jeg er en mann på 27 år og samboer er dame på 26 år vi har enn datter på 1 år

Forrige uke så spurte jeg samboer om vi kunne bli flinkere til å være snillere med hverandre og kanskje begynne å ha litt sex igjen noe vi ikke har hatt siste året….

Da fikk jeg til svar at henne hadde egentlig ikke følelser igjen for meg.. henne hadde følt siden fødselen at vi bare var venner og at det ikke var noen følelser igjen, henne visste ikke om dette kanskje var på grunn av at henne ga all sin kjærlighet til vår datter.

Henne begynte med å gå rett på om det beste var ar vi tok pause og kanskje flyttet fra hverandre..

Jeg fikk avverget det og sa at vi må prøve å holde ut og se hvordan hverdagen blir

Så vi ble enige om å bo sammen til datteren vårs starter i barnehagen

 

Jeg knakk sammen… og spurte hadde du tenkt til å si noe siden du har følt på dette i ett helt år?

Da svarte hun at ja jeg hadde tenkt etterhvert men vet ikke om det er forde hverdagen ikke har startet enda forde datteren våres ikke går i barnehage enda at henne ville vente til vi hadde prøvd å sett hvordan det blir da…

Henne sa også at henne følte at henne ikke hadde hatt noe alene tid…

Men hun er å gjør sin hobby hverdag 7 dager i uken.. både med og uten våres datter

Henne er mere interisert i å være der med sin mor enn å tilbringe tid med meg

 

 

 

Føler meg så sinnsykt såret

Henne har ikke hatt følelser for meg på ett helt år og ikke sakt noe

 

Jeg betaler for alt hus, mat , forsikringer, strøm jeg jobber bein hardt for at henne skal kunne drive med sin hobby og ta vare på vår datter og dette er takka..

Ja jeg har jobbet mye men det er forde henne har en dyr hobby som henne elsker og som jeg vet at henne ikke vil gi slipp på…

Henne fikk 12 000 i permisjons penger…

 

Jeg tok med datteren våres på 2 dagers tur noen dager etter på… før vi dro så ga jeg samboeren blomster og en liten gave og sa datteren våres trenger 2 foreldre og vi må faktisk være 2 om dette og gi 100% vi kan ikke bare gi opp nå..

Fikk da til svar at datteren våres får uansett 2 foreldre…

Jeg gikk inn for et kyss og det fikk jeg jeg sa elsker deg og henne sa elsker deg tilbake..

Også hulket jeg litt og da svarte hun skjerp deg..

 

Etter samtalen våres når henne la alt fram har jeg prøvd å være mere på… kyss på kinnet kose litt men blir bare møtt med en kald skulder…

Er som henne ikke gidder å prøve idet hele tatt

Når jeg og datter var på 2 dagers tur så er samboer bare «care» på Facebook  meldinger

 

Vi bor i Trondheim jeg er ikke herfra og har ikke familie her… 

Er så skuffet over at henne ikke legger litt interesse i dette da skal jeg sitte igjen alene i en by jeg ikke er fra for de henne ikke gidder?

 

Kan jo ikke tvinge henne til å elske meg men vi har vært sammen i 9 år og siste året fikk vi barn… 

 

 

Hva faen skal jeg gjøre. Siste ukene har vært et mareritt følelser opp og ned 

Føler at jeg ikke er urimelig 

Hva tenker dere og hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: ae646...a85

1. Slutt å spons henne. 

Du går i den klassiske mannefella hvor dine penger er hennes penger. 

Har hun mindre i inntekt enn deg så får hun klare seg på de. Del på felleskostnadene 50 /50. 

Nå må du begynne å verne om dine verdier, dette kommer til bli et brudd om du liker det eller ei. 

Bidra like mye på hjemmefronten med husarbeid og tid med barnet. 

Posisjoner deg ift barnet, se til å få 50 50 løsning. 

I mellomtiden så tar du vare på deg selv, vern om din fritid og dine interesser. Besøk venner og familie, knytt relasjoner. De har du behov for når det blit brudd. 

Sist men ikke minst, ikke gi mer enn du får tilbake. 

Anonymkode: f8789...fa4

[AnonymBruker]

Du kan nok ikke bestemme så mye over hennes følelser dessverre. Det lureste er nok å fokusere på å være en tilstedeværende pappa og hvis hun bestemmer seg for at hun vil jobbe med forholdet så vær åpen for det.

Ang nettverk. Du er relativt ung. Det fine med Trondheim er at det er en by som tiltrekker seg ganske mange I 20 årene grunnet studier. Mange av disse er kanskje i en annen livsfase enn deg, men om du ender opp med å ha barnet annenhver uke eller lignende gir det også muligheter til å bygge et eget nettverk. Ta noen studieemmer på siden? Bli en del av studentmiljøet? Evt noe annet sosialt, frivillig, sport, osv.  

Anonymkode: 0f3c7...df3

[AnonymBruker]

Høres ut som at hun er ferdig med deg men synes det er veldig greit med noen som betaler. Enten blir du i et kjærlighetsløst forhold og årene går fra deg. Eller flytt for deg selv. Du er fortsatt ung og har alle muligheter. Både til å være sosial og være far. Blir du tror jeg du vil angre om noe år.

Anonymkode: 28c4f...0ea

[AnonymBruker]

Henne, henne, henne, henne, henne, henne, henne.....

Men litt mer seriøst så høres hun skikkelig drittsekk ut. Tror hun har valgt å tie om følelsene sine for å ha det mer romslig økonomisk. 

Anonymkode: 1c55a...f99

[AnonymBruker]

Ikke gift deg med henne.

Be nav beregne bidrag så hun ikke narrer alt utav deg.

Tror løpet er kjørt hadde flyttet fra hverandre. 

Anonymkode: 88c48...d32

[AnonymBruker]

Du bør flytte og be nav beregne bidrag. Ellers flår hun deg uten å blunke. 

Pass på å få hjelp av fvk til samvær. 

Du kan bare finne noe bedre. 

Lykke til.

❤️ ❤️ ❤️

Anonymkode: 88c48...d32

[Lorieen]

HUN!!!

[AnonymBruker]

Siden hun har følt det slik siden fødselen (iflg. henne selv), så ville jeg snakket med helsestasjonen og sagt at du ikke vet om det er reelt at hun siden fødselen bare har mistet følelser for deg, eller om hun kanskje kan ha en fødselsdepresjon, om helsestasjonen kanskje kan forsøke å ta tak i det. Hvis hun har en fødselsdepresjon så trenger hun i så fall behandling.

 

Men, det virker dessverre som om hun utnytter deg, selv om hun ev. har en fødselsdepresjon. Hun er altså i permisjon, lever i prinsipp på deg, og bruker tid ute av huset hver eneste dag i uken på en hobby hun faktisk ikke har råd til.

Jeg ville uansett fått henne med i parterapi NÅ, for selv om hun ev. har en fødselsdepresjon, så har måten hun har tatt avstand på siste året skadet forholdet deres - og skulle dere finne tilbake til hverandre, så har dere nå mye å reparere.

Var jeg deg, ville jeg ha søkt hjelp for egen del, du trenger noen å prate med nå. Og så ville jeg jobbet mindre, om jeg var deg i tiden fremover, og heller brukt mer tid hjemme og ikke minst med barnet! Dette siste kan bli veldig viktig for deg hvis det går mot et samlivsbrudd. Så start dette med det samme!

(Dere burde også ha en samtale om økonomi, for hun har virkelig ikke råd til å holde på med den hobbyen sin, og det å gjøre det utenfor hjemmet syv dager i uken er knapt forenelig med et familieliv. Men det økonomiske blir en naturlig prat om du trapper litt ned på din jobbing for å være mer med familien og barnet!)

Ring helsestasjonen og be om å få snakke med den som har fulgt opp henne og barnet etter fødselen, be ev. om et møte med denne personen alene. Og ring og bestill parterapi!

Om hun faktisk er ferdig med deg følelsesmessig, så må du tilslutt bare akseptere at det er slik det er. Da må ditt viktigste fokus i livet være å skape et godt, nytt liv for deg selv, ta vare på deg selv, slik at du kan være den beste faren du greier å være for barnet ditt i den nye livssituasjonen! ❤️

Anonymkode: ccca4...c29

[AnonymBruker]

Og ja, om det blir brudd mellom dere - da må du få Nav til å beregne bidrag. IKKE begynn med private avtaler hvor hun vil forsøke å få deg til å betale mye mer for at hun selv skal få fortsette å drive sin dyre hobby!

Bidrag må gå gjennom Nav, om det blir brudd. Det kan du selv be Nav om, selv om hun ev. ikke skulle være enig!

Anonymkode: ccca4...c29

[Stortroll]

Hallo folkens. Er det ingen av dere som har opplevd dette ifb fødsel/barseltid? 

Ts, jeg sitter her med en datter på 6 mnd. Å gå fra et aktivt sex- og kjærlighetsliv til å ha et barn har fjernet all lyst på intimitet med mannen, og jeg har opplevd å tenke at jeg og vesla hadde klart oss godt uten mannen da jeg føler han er mye i veien. Han har dessverre og ufortjent blitt ett irritasjonsmoment. Vi har liksom gått fra oss= meg og mannen til at oss= meg og datter. 

Men jeg VET at det er midlertidig, at nå er jeg bombardert at både fysisk nærhet og følelsesmessig nærhet til min datter, så jeg har ingenting igjen til mannen, og jeg hqr vært usikler på følelser, avvisende, sir på han osv.

-Men jeg tar meg selv i å HUSKE hvordan jeg og mannen hadde det før, og jeg påminner meg stadig om at dette er unntakstilstand hvor alt er nytt og overveldende. Jeg og mannen kommer til å komme tilbake til hverandre. Dette har jeg også sagt til han.

Jeg har heldigvis blitt møtt av mannen på en forståelsesfull måte, og han har tålmodighet med meg. 

Gi det tid, gi henne tid. Hun kommer tilbake til deg. Syns de andre gir dårlige råd. Dere tre er en familie. Ikke skyv henne unna deg, både med mas og med å bruk økonomi mot henne. Gi henne tid til å komme tilbake til deg. 

Be henne snakke med andre venner som har barn. Jeg har jaffal snakket med flere som har hatt det på samme måte, men for de fleste ordner det seg når barnet blir større. 

 

Ikke gi opp!!!! Ikke begynn å tenk alternativer, du må være sterk i forholdet for begge to nå. 

 

Ikke gjør noe drastisk nå i sjokket. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Stortroll said:

Hallo folkens. Er det ingen av dere som har opplevd dette ifb fødsel/barseltid? 

Ts, jeg sitter her med en datter på 6 mnd. Å gå fra et aktivt sex- og kjærlighetsliv til å ha et barn har fjernet all lyst på intimitet med mannen, og jeg har opplevd å tenke at jeg og vesla hadde klart oss godt uten mannen da jeg føler han er mye i veien. Han har dessverre og ufortjent blitt ett irritasjonsmoment. Vi har liksom gått fra oss= meg og mannen til at oss= meg og datter. 

Men jeg VET at det er midlertidig, at nå er jeg bombardert at både fysisk nærhet og følelsesmessig nærhet til min datter, så jeg har ingenting igjen til mannen, og jeg hqr vært usikler på følelser, avvisende, sir på han osv.

-Men jeg tar meg selv i å HUSKE hvordan jeg og mannen hadde det før, og jeg påminner meg stadig om at dette er unntakstilstand hvor alt er nytt og overveldende. Jeg og mannen kommer til å komme tilbake til hverandre. Dette har jeg også sagt til han.

Jeg har heldigvis blitt møtt av mannen på en forståelsesfull måte, og han har tålmodighet med meg. 

Gi det tid, gi henne tid. Hun kommer tilbake til deg. Syns de andre gir dårlige råd. Dere tre er en familie. Ikke skyv henne unna deg, både med mas og med å bruk økonomi mot henne. Gi henne tid til å komme tilbake til deg. 

Be henne snakke med andre venner som har barn. Jeg har jaffal snakket med flere som har hatt det på samme måte, men for de fleste ordner det seg når barnet blir større. 

 

Ikke gi opp!!!! Ikke begynn å tenk alternativer, du må være sterk i forholdet for begge to nå. 

 

Ikke gjør noe drastisk nå i sjokket. 

En unntakstilstand varer ikke i et helt år, og jeg vet ikke om en som sier "min datter" i stedet for "vår datter" er en å ta råd fra i denne situasjonen. 

Anonymkode: 1c55a...f99

[AnonymBruker]

Stortroll skrev (9 minutter siden):

Ikke gi opp!!!! Ikke begynn å tenk alternativer, du må være sterk i forholdet for begge to nå. 

 

Ikke gjør noe drastisk nå i sjokket. 

Det er ikke unntakstilstand når hun i et år har følt at de er bare venner. Hun vil ikke tilbringe tid med samboeren, hun vil heller bruke tid og hans penger på sin hobby. Og hun mener at han bare må skjerpe seg.

Anonymkode: 28c4f...0ea

[Stortroll]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

En unntakstilstand varer ikke i et helt år, og jeg vet ikke om en som sier "min datter" i stedet for "vår datter" er en å ta råd fra i denne situasjonen. 

Anonymkode: 1c55a...f99

Vel, nå sitter ikke akkurat jeg og mannen og skriver dette sammen som en enhet, så jeg skal ikke måtte være "politisk korrekt". 

Jeg alene skriver dette, så da er det jo logisk at jeg skriver min datter da det er fra mitt perspektiv 🙂

(For en ting å henge seg opp i, og det er kun det du tar utfra teksten min? Snakk om å henge seg opp i småting og lage drama av ingenting 😳 Håper ikke det er TS som svarer? Forstår isåfall dama litt mer) 

 

Og jo, unntakstilstand kan virkelig vare ett år. 

https://www.nrk.no/livsstil/toft-a-fa-barn-1.1313574

[AnonymBruker]

Det heter faktisk HUN. 

Anonymkode: ec005...d8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og ja, om det blir brudd mellom dere - da må du få Nav til å beregne bidrag. IKKE begynn med private avtaler hvor hun vil forsøke å få deg til å betale mye mer for at hun selv skal få fortsette å drive sin dyre hobby!

Bidrag må gå gjennom Nav, om det blir brudd. Det kan du selv be Nav om, selv om hun ev. ikke skulle være enig!

Anonymkode: ccca4...c29

Bidrag? Må man betale det hvis man tar 50-50?

spør for jeg ikke vet 

ts

Anonymkode: ae646...a85

[AnonymBruker]

Henne?

Har du familie i utlandet? Kommer du til å bli boende i Trondheim selv om dere går fra hverandre? Da vil jo datteren deres fortsatt ha to foreldre. Om du ikke er norsk og flytter utenlands så forstår jeg at terskelen for å bryte opp er større.

Anonymkode: d4822...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Henne?

Har du familie i utlandet? Kommer du til å bli boende i Trondheim selv om dere går fra hverandre? Da vil jo datteren deres fortsatt ha to foreldre. Om du ikke er norsk og flytter utenlands så forstår jeg at terskelen for å bryte opp er større.

Anonymkode: d4822...734

Nei jeg kommer fra en annen del av landet Kristiansand 

Anonymkode: ae646...a85