Hva er det som gjør at folk tar forbrukslån?

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri tatt i et forbrukslån med ei tang engang. Hva gjør at folk tar opp dette?
Jeg hadde forhørt meg med halve verden først om jeg kunne låne, før jeg tok et forbrukslån med den sjuke renta. Hva gjør at folk tenker de skal klare det?

Anonymkode: cd674...dc6

[AnonymBruker]

Hva som gjør det? De trenger penger og tenker ikke over hvor dyrt det er. Samt at de som gir forbrukslån er veldig flinke til å reklamere for hvor supert det er. 

Anonymkode: e1d41...0b2

[AnonymBruker]

De er dumme.

Anonymkode: d8489...f69

[anonym111111]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg hadde aldri tatt i et forbrukslån med ei tang engang. Hva gjør at folk tar opp dette?
Jeg hadde forhørt meg med halve verden først om jeg kunne låne, før jeg tok et forbrukslån med den sjuke renta. Hva gjør at folk tenker de skal klare det?

Anonymkode: cd674...dc6

Ikke alle som har noen de kan låne av.

[Elle Melle]

Fordi man tenker at man klarer å betale tilbake før renten begynner å løpe

Fordi man må ha penger til en uforutsett utgift og ikke har en buffer i boliglånet eller oppsparte penger

Fordi man ikke har noen andre å låne av

Fordi man ikke forstår rente og har lyst på noe man ikke har råd til der og da og dermed handler litt uansvarlig uten tanke på konsekvensene 

Jeg tipper alle grunnene over er helt vanlige årsaker.

[Akkar]

Reklame og folk som svinser rundt med det nyeste og ser så lykkelige ut. Dette kan skape et kjøpepress, og har du ikke penger kan du låne og bli fattig og det motsatte av lykkelig. Men det skjønner du ikke før du sitter i saksa.

[Marimma]

Tja. Forbrukslån er ikke nødvendigvis et forbrukslån. Vi har flere ting på rentefri nedbetaling, alt fra robotstøvsugere til sofa. Så fremt man betaler til tiden så er det ikke nødvendigvis dumt å spre betalingen utover flere år når inflasjonen er som den er.

[AnonymBruker]

Marimma skrev (2 minutter siden):

Tja. Forbrukslån er ikke nødvendigvis et forbrukslån. Vi har flere ting på rentefri nedbetaling, alt fra robotstøvsugere til sofa. Så fremt man betaler til tiden så er det ikke nødvendigvis dumt å spre betalingen utover flere år når inflasjonen er som den er.

For en reparasjon av bilen nei, for et tannlegebesøk nei, for helt nødvendig vedlikehold av hjemmet nei. Men, for robottøvsugere og sofa er det helt idiotisk jo!

Anonymkode: bb49a...fba

[Marimma]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For en reparasjon av bilen nei, for et tannlegebesøk nei, for helt nødvendig vedlikehold av hjemmet nei. Men, for robottøvsugere og sofa er det helt idiotisk jo!

Anonymkode: bb49a...fba

Fordi?

[AnonymBruker]

Nja, jeg tror jeg er en ganske vanlig forbrukslånskunde.

Jeg har et kredittkort med 60.000 i kredittgrense.

Jeg kan gå 1-2 år uten å røre kortet. Kanskje få til en liten sparekonto tilogmed. Men jeg har ikke særlig høy lønn, og har 3 barn å forsørge, så når ting skjærer seg så er kredittkortet godt å ha. Låner noen tusenlapper (20.000 på det meste, tror jeg) fra kredittkortet. Ikke i én slump, men overfører en tusenlapp her og der til forbrukskontoen når det er tomt, så jeg kan kjøpe mat, betale strømregningen eller noe sånt. Betaler tilbake så fort jeg får lønn, men da blir det jo gjerne litt lite igjen på lønnskontoen, så da må jeg låne fra kredittkortet igjen i slutten av måneden... og sånn går rundgangen helt til jeg får inn noe ekstra (desember- og junilønningene som er store, eller når vi får bonus på jobb, noe som ikke er særlig ofte dessverre). 

Akkurat nå har jeg 12.000 på sparekontoen, det er jo ikke mye dersom feks. bilen må på verksted... skulle gjerne spart mer, men samtidig lever vi ganske sparsommelig og å nekte barna sånne småting som frukt på butikken eller å gå i selskap (fordi vi må kjøpe gave) - da drar jeg heller med meg "dårlig på økonomi"-stempelet noen år til.

Nå er det 1 år igjen så forsvinner er alle barna for store for barnehage, så da forsvinner den regningen, det blir godt. 

Anonymkode: 902ef...363

[AnonymBruker]

Må jo til synden i sommerferien. Tenk om noen tror jeg er fattig? Barna kan jo ikke komme tilbake til skolen å si at de bare har vært i Norge hele ferien.

Anonymkode: 0684b...b0a

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde aldri tatt i et forbrukslån med ei tang engang. Hva gjør at folk tar opp dette?
Jeg hadde forhørt meg med halve verden først om jeg kunne låne, før jeg tok et forbrukslån med den sjuke renta. Hva gjør at folk tenker de skal klare det?

Anonymkode: cd674...dc6

Du hadde forhørt deg med halve verden først om du kunne låne? Vet du hva forbrukslån er? Lån uten sikkerhet. 

Jeg har forbrukslån(i bank) og jeg tenker at lønna mi håndterer det ganske bra, på likhet med huslånet og billånet. At du ikke klarer styre pengene dine, betyr ikke at andre ikke klarer det. 

Anonymkode: 24cc3...2a9

[AnonymBruker]

anonym111111 skrev (24 minutter siden):

Ikke alle som har noen de kan låne av.

"Ikke alle" innlegg er verdiløse.

Anonymkode: 73d6f...0f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nja, jeg tror jeg er en ganske vanlig forbrukslånskunde.

Jeg har et kredittkort med 60.000 i kredittgrense.

Jeg kan gå 1-2 år uten å røre kortet. Kanskje få til en liten sparekonto tilogmed. Men jeg har ikke særlig høy lønn, og har 3 barn å forsørge, så når ting skjærer seg så er kredittkortet godt å ha. Låner noen tusenlapper (20.000 på det meste, tror jeg) fra kredittkortet. Ikke i én slump, men overfører en tusenlapp her og der til forbrukskontoen når det er tomt, så jeg kan kjøpe mat, betale strømregningen eller noe sånt. Betaler tilbake så fort jeg får lønn, men da blir det jo gjerne litt lite igjen på lønnskontoen, så da må jeg låne fra kredittkortet igjen i slutten av måneden... og sånn går rundgangen helt til jeg får inn noe ekstra (desember- og junilønningene som er store, eller når vi får bonus på jobb, noe som ikke er særlig ofte dessverre). 

Akkurat nå har jeg 12.000 på sparekontoen, det er jo ikke mye dersom feks. bilen må på verksted... skulle gjerne spart mer, men samtidig lever vi ganske sparsommelig og å nekte barna sånne småting som frukt på butikken eller å gå i selskap (fordi vi må kjøpe gave) - da drar jeg heller med meg "dårlig på økonomi"-stempelet noen år til.

Nå er det 1 år igjen så forsvinner er alle barna for store for barnehage, så da forsvinner den regningen, det blir godt. 

Anonymkode: 902ef...363

Det høres i grunn ut som en vanlig forbrukslånskunde. Dvs, som ikke har helt stålkontroll på økonomi. Du vet f.eks at det er dyrere å overføre penger fra kredittkort til konto, enn å bare bruke kredittkortet til å betale med i butikken? 

Hvorfor ikke bare handle mat med kredittkortet, så slipper du renter fra første dag? 

Anonymkode: 00fdc...2d5

[Ms. Steele]

Forbrukslån kan være en nødvendighet om det oppstår noe uforutsett. De gangene jeg har tydd til det er når sparekontoen har vært skrapet, men jeg vet at det kommer inn en større sum om kort tid.

Så kan man også spre utgiftene over noen måneder uten at det utgjør fryktelig mye penger av den grunn. Noen hundrelapper ekstra tåler jeg å betale selv om det ikke nødvendigvis er den smarteste måten å bruke penger på. 

[Agatha]

Jeg tenker at jeg heller må ordne mine økonomiske problemer selv enn at jeg skal låne penger rentefritt av andre. Måtte bruke kredittkort i en overgangsperiode med to hus, hvor egenkapital ble frigjort først når hus 1 ble solgt. Det ordna seg det, og rentene er jo ikke helt ville liksom... men det er jo ikke gøy mens det står på. I mitt tilfelle var det en skillsmisse som gjorde at ting ble sånn. Ellers bruker jeg det når jeg legger ut for reiser og ting for jobben. Det vil jeg helst ikke at skal gå utover mine likvide midler i hverdagen, da reiser er dyrt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Må jo til synden i sommerferien. Tenk om noen tror jeg er fattig? Barna kan jo ikke komme tilbake til skolen å si at de bare har vært i Norge hele ferien.

Anonymkode: 0684b...b0a

"Til synden" høres spennende ut 😆

Anonymkode: 3ba53...1df

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde aldri tatt i et forbrukslån med ei tang engang. Hva gjør at folk tar opp dette?
Jeg hadde forhørt meg med halve verden først om jeg kunne låne, før jeg tok et forbrukslån med den sjuke renta. Hva gjør at folk tenker de skal klare det?

Anonymkode: cd674...dc6

Det er vel mange som tenker at de ikke vil la det bli "hele verdens" problem om de trenger lån. Får man ikke lån til greie vilkår hos banker, bør man heller ikke plage folk rundt seg med forespørsler om lån.

Anonymkode: 3ff2d...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nja, jeg tror jeg er en ganske vanlig forbrukslånskunde.

Jeg har et kredittkort med 60.000 i kredittgrense.

Jeg kan gå 1-2 år uten å røre kortet. Kanskje få til en liten sparekonto tilogmed. Men jeg har ikke særlig høy lønn, og har 3 barn å forsørge, så når ting skjærer seg så er kredittkortet godt å ha. Låner noen tusenlapper (20.000 på det meste, tror jeg) fra kredittkortet. Ikke i én slump, men overfører en tusenlapp her og der til forbrukskontoen når det er tomt, så jeg kan kjøpe mat, betale strømregningen eller noe sånt. Betaler tilbake så fort jeg får lønn, men da blir det jo gjerne litt lite igjen på lønnskontoen, så da må jeg låne fra kredittkortet igjen i slutten av måneden... og sånn går rundgangen helt til jeg får inn noe ekstra (desember- og junilønningene som er store, eller når vi får bonus på jobb, noe som ikke er særlig ofte dessverre). 

Akkurat nå har jeg 12.000 på sparekontoen, det er jo ikke mye dersom feks. bilen må på verksted... skulle gjerne spart mer, men samtidig lever vi ganske sparsommelig og å nekte barna sånne småting som frukt på butikken eller å gå i selskap (fordi vi må kjøpe gave) - da drar jeg heller med meg "dårlig på økonomi"-stempelet noen år til.

Nå er det 1 år igjen så forsvinner er alle barna for store for barnehage, så da forsvinner den regningen, det blir godt. 

Anonymkode: 902ef...363

Hvis du tror det er billigere med større barn, så tar du grundig feil… Jeg har hatt barn i barnehage, barneskole og ungdomsskole, og det er ingen tvil om hvilket barn som var billigst i drift, og det var barnehagebarnet. 
TS, det er jo mange grunner til det. Noen har manglende økonomisk forståelse og skjønner ikke helt prosentregning, koblet med dårlig økonomisk styring. Andre havner i en økonomisk krise av ymse årsaker (sykdom, dårlig inntekt ++), og har ingen annen utvei der og da. Andre klarer ikke balansere inntekter med utgifter over tid (uten at det er pga for lav inntekt). Så blir det en nedadgående spiral.

Anonymkode: 87564...609

[AnonymBruker]

Jeg trengte bil da jeg ble alene. Jeg hadde ikke mulighet til å betale en så stor sum der og da. Ja det er et dyrt lån, men jeg betaler det ned etter planen og betaler ekstra ned når jeg har anledning til det. Det var mitt valg å ta lånet og det lever jeg greit med, selv om det blir ekstra penger på renter. Har ikke angret en dag på den bilen. 

Anonymkode: ee45e...193