Det er foreldrene som sier "Nei! Kort hår er for gutter/kjoler er for jenter!" som skaper kjønnstvil hos barna

[AnonymBruker]

Dersom et barn - som veldig gjerne vil ha kort hår - får høre "Nei, kort hår er for gutter. Jenter har langt hår". Og denne jenta har følt på dette i flere år, hun vil så gjerne ha kort hår. Men foreldrene insisterer på at kort hår er kun for gutter, da vil barnet tenke "Ja, men kanskje jeg er gutt da?".

Det samme for gutter, vil gjerne kle seg pent, i rosa klær, fargerike klær, "oi wow for en fin kjole" - får høre, "Nei, kjoler er bare for jenter, rosa er bare for jenter, enhjørninger er bare for jenter". Jo mer foreldrene understreker dette og undertrykker barnets behov for å uttrykke seg slik det selv vil, jo mer vil det tvile på seg selv. "Kanskje jeg er jente da, om det er dette jeg liker?".

Og dere som er så ekstremt mot HEN. Hen gjør at barna slipper å forholde seg til å ville skifte kjønn. Jeg snakker med flere barn gjennom jobben, som kler seg i klær som er motsatt for sitt kjønn. De sier de føler seg som både gutt og jente, og kan på en måte lande litt i "hen". Dersom jenta som har kort guttesveis og elsker fotball, ikke kunne landet i følelsen av å være "både og", så hadde hun sannsynligvis følt at hun ikke passet som jente og burde bytte kjønn. 

Forstår dere ikke at kjønnsrollene for barn i dag er problemet, mer enn at man snakker om kjønn i flere termer? 
Å være jente i dag er ensbetydende med  langt hår, rosa, langt hår, enhjørninger og glitter.

Å være gutt i dag er ensbetydende med kort hår, grått, blått, grønt, fotball og dinosaurer. 

Man har så mange barn som ikke passer inn i de to kategoriene og det må være rom for at de kan være flere ting.

Har dere sett på en skolegård eller i en barnehage på vinteren? ALLE jentene har rosa vinterdresser. ALLE! Når ble det sånn? Det er dette som ødelegger barns oppfatning av kjønn, ikke det faktum at noen identifiserer seg som ulike ting.

Anonymkode: 4b6af...fd9

[AnonymBruker]

Tror ikke det, altså. At barn i de tilfellene du nevner blir kjønnsforvirret. Dette er nok dypere forankret. Noen barn ønsker å kle seg "utypisk" for sitt kjønn og ha håret slik og slik, så vokser de fra det. Mens hos andre så er det gjerne tidlige tegn på at de senere vil ta valget om kjønnsbytte f.eks. 

Steroiotypisk kjønnsdeling er jo heller ikke noe nytt fenomen, vil heller si det er langt større aksept for guttete jenter eller jentete gutter i dag enn hva det var før. Har to barn selv. Og så er det viktig å huske at selv om du ser ei jente med rosa fra topp til tå, så er hun ikke nødvendigvis kledd sånn fordi foreldrene mener det er slik ei jente skal gå kledd. Min jente kunne like gjerne vært født med glittersko, hun elsker typisk "jentefarger" og ville antagelig ikke blitt glad for en blå genser med dinosaur om du betalte henne for det. Selv hatet jeg kjole som barn og er ikke spesielt jålete i dag som voksen heller. 

Anonymkode: 09720...7d4

[AnonymBruker]

Ja. Flere av de som angrer på at de gjennomgikk kjønnskorigerende operasjon, sier at grunnen til at de begynte å tvile på kjønn var at de ikke følte seg hjemme i en trang bås. Jeg synes også at alle må få kle seg og style seg som de vil og ha de lekene og interessene som de ønsker. Så slipper vi at ungdom opererer seg for å passe inn. Synes at det har tatt helt av, på SoMe om dagen så er jo "alle" ikke-binære. 

Anonymkode: 1960c...24d

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg helst ville kle meg guttete som barn, men fikk ofte høre at jenter burde kle seg med kjole i stedet for shorts og tskjorte på sommeren f.eks, ikke minst kjole i selskap. Hadde aldri tanker om at "kanskje jeg er gutt" for det. Jeg kan huske at jeg var sur og noen ganger lei meg for at "jenter skal ikke kle seg som gutter", det er det eneste. Litt sånn hvorfor må jente ha kjole hvis de ikke vil. 

Anonymkode: 09720...7d4

[Anononyma]

Tull og tøys.

Hvordan kom de fleste av oss ut av 90-tallet i medfødt kjønn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dersom et barn - som veldig gjerne vil ha kort hår - får høre "Nei, kort hår er for gutter. Jenter har langt hår". Og denne jenta har følt på dette i flere år, hun vil så gjerne ha kort hår. Men foreldrene insisterer på at kort hår er kun for gutter, da vil barnet tenke "Ja, men kanskje jeg er gutt da?".

Det samme for gutter, vil gjerne kle seg pent, i rosa klær, fargerike klær, "oi wow for en fin kjole" - får høre, "Nei, kjoler er bare for jenter, rosa er bare for jenter, enhjørninger er bare for jenter". Jo mer foreldrene understreker dette og undertrykker barnets behov for å uttrykke seg slik det selv vil, jo mer vil det tvile på seg selv. "Kanskje jeg er jente da, om det er dette jeg liker?".

Og dere som er så ekstremt mot HEN. Hen gjør at barna slipper å forholde seg til å ville skifte kjønn. Jeg snakker med flere barn gjennom jobben, som kler seg i klær som er motsatt for sitt kjønn. De sier de føler seg som både gutt og jente, og kan på en måte lande litt i "hen". Dersom jenta som har kort guttesveis og elsker fotball, ikke kunne landet i følelsen av å være "både og", så hadde hun sannsynligvis følt at hun ikke passet som jente og burde bytte kjønn. 

Forstår dere ikke at kjønnsrollene for barn i dag er problemet, mer enn at man snakker om kjønn i flere termer? 
Å være jente i dag er ensbetydende med  langt hår, rosa, langt hår, enhjørninger og glitter.

Å være gutt i dag er ensbetydende med kort hår, grått, blått, grønt, fotball og dinosaurer. 

Man har så mange barn som ikke passer inn i de to kategoriene og det må være rom for at de kan være flere ting.

Har dere sett på en skolegård eller i en barnehage på vinteren? ALLE jentene har rosa vinterdresser. ALLE! Når ble det sånn? Det er dette som ødelegger barns oppfatning av kjønn, ikke det faktum at noen identifiserer seg som ulike ting.

Anonymkode: 4b6af...fd9

https://www.klikk.no/reportasje/alex-aslak-gomsrund-ingen-spor-ingen-erter-alle-vet-6939976

Nei, alle følger ikke normen. Kanskje du ikke ser alle, men man ser det litt her og litt der. Gutter med neglelakk, gutter med langt hår, gutter i rosa jakke/lue/støvler. Jeg ser det i barnehager og barneskoler. Den helt knall rosa dressen bruker kanskje noen av disse guttene hjemme? Det er noe med mobbing og å passe på slikt, så de prøver i det små her og der. 

Jeg kjenner gutter som bruker kjoler hjemme. Jeg kjenner jenter som hater kjoler. Jeg kjenner jenter som vil ha kortere hår og gutter som vil ha lengre hår. 

Som jeg pleier å si til mine at rosa og blå er bare farger, kjoler og skjørt er bare klær. 

Anonymkode: 0fba1...5b6

[AnonymBruker]

Noe problematosk påstand. Dette er det samme som å si at trans ikke finnes.

 

At kjønnsrollene er trange fra tidlig alder er de fleste som har prøvd å kjøpe klær til barn klar over(rosa og blått så langt øyet kan se...). Syns det er forståelig at foreldre ønsker at barna skal fremstå på en måte som ikke skaper ufine reaksjoner fra mennesker rundt. Det er ikke dette som "skaper trans". 

Anonymkode: d996d...be3

[AnonymBruker]

Nei, det har vært sagt i alle år uten at barn har vært forvirret om eget kjønn. 

Anonymkode: 83f75...65d

[mommyaka]

Kan si at jeg har 1 gutt og 1 jente...og sønnen vår fikk kle seg i rosa og glitter etc hele barnehagen og 1 klasse for det chan ville det..nå er han 12 og nå er det gutte klær som gjelder...men han kan forsatt kjøpe rosa ting en etc

Vår datter på 5 er i en fase med bare glitter og rosa nå ..vi kjøper det hun føler de flott i...om det neste år blir blått med dino på..får hun det

Her får se velge ..her i huset finnes ikke jente og gutte farger...eller jente og gutte ting 

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (5 timer siden):

Tull og tøys.

Hvordan kom de fleste av oss ut av 90-tallet i medfødt kjønn?

Vi gjorde jo ikke det, bare resignerte fordi det aldri var aksept for annet.

Anonymkode: ea10c...9b7

[AnonymBruker]

Stereotype kjønnsroller er en uting, og definitivt det som skaper tsunamien av unge gutter og jenter som ikke føler de hører til i sitt eget biologiske kjønn. Enda verre er de som favner om et tredje, fjerde, femte, etc kjønn, og de som «identifiserer» seg som «ikke-binær, de er virkelig de verste på å opprettholde stereotype kjønnsroller, bare så synd at de er så jævla blinde for at de selv gjør det. 
Dess raskere vi kan lære barn og unge at de kan uttrykke seg som de vil uavhengig av biologisk kjønn, og uten å måtte bytte «følt kjønn» for å passe inn i de til tider trange kjønnsrollene, jo raskere vil alle akseptere sitt biologiske kjønn. Så vil denne kjønnsideologi-farsen raskt svinne hen, forhåpentligvis før enn siden!

Anonymkode: 1e6ef...8d3

[AnonymBruker]

Her i hus hadde det i hvert fall ikke skjedd at guttene gikk med kjole utenfor husets fire vegger. Ei heller kjøp av kjole til dem (men det hadde vært greit at de lånte av søstrene).

Tror egentlig det er motsatt. Barn som får det som de vil hele tiden lærer ikke å tilpasse seg. Er du født gutt, kan du ikke gå med kjole blandt andre mennesker. Til gjengjeld kan du stå når du tisser, og bære tunge ting. 

Livet er i essensen bare kompromisser mellom hva man vil ha og hva man kan få. Det gjelder å slå seg til ro med det man har, og lære seg å sette pris på det. 

Anonymkode: 14ada...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kan legge til at jeg helst ville kle meg guttete som barn, men fikk ofte høre at jenter burde kle seg med kjole i stedet for shorts og tskjorte på sommeren f.eks, ikke minst kjole i selskap. Hadde aldri tanker om at "kanskje jeg er gutt" for det. Jeg kan huske at jeg var sur og noen ganger lei meg for at "jenter skal ikke kle seg som gutter", det er det eneste. Litt sånn hvorfor må jente ha kjole hvis de ikke vil. 

Anonymkode: 09720...7d4

Slik var jeg å. Kort hår og gikk aldri i kjole. Fikk høre av voksne at jeg var gutt. ALDRI tenkt tanken på det en gang. Jeg viste at jeg var jente. Jeg var ikke i tvil om det en gang. Men det var en fase jeg var i. Elsker at jeg har langt hår no. Elsker å sminke meg. Elsker også å pynte meg med kjoler. Men liker fortsatt å kle meg som en «gutt». 

Anonymkode: 98f0b...ae4

[anonym111111]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Dersom et barn - som veldig gjerne vil ha kort hår - får høre "Nei, kort hår er for gutter. Jenter har langt hår". Og denne jenta har følt på dette i flere år, hun vil så gjerne ha kort hår. Men foreldrene insisterer på at kort hår er kun for gutter, da vil barnet tenke "Ja, men kanskje jeg er gutt da?".

Det samme for gutter, vil gjerne kle seg pent, i rosa klær, fargerike klær, "oi wow for en fin kjole" - får høre, "Nei, kjoler er bare for jenter, rosa er bare for jenter, enhjørninger er bare for jenter". Jo mer foreldrene understreker dette og undertrykker barnets behov for å uttrykke seg slik det selv vil, jo mer vil det tvile på seg selv. "Kanskje jeg er jente da, om det er dette jeg liker?".

Og dere som er så ekstremt mot HEN. Hen gjør at barna slipper å forholde seg til å ville skifte kjønn. Jeg snakker med flere barn gjennom jobben, som kler seg i klær som er motsatt for sitt kjønn. De sier de føler seg som både gutt og jente, og kan på en måte lande litt i "hen". Dersom jenta som har kort guttesveis og elsker fotball, ikke kunne landet i følelsen av å være "både og", så hadde hun sannsynligvis følt at hun ikke passet som jente og burde bytte kjønn. 

Forstår dere ikke at kjønnsrollene for barn i dag er problemet, mer enn at man snakker om kjønn i flere termer? 
Å være jente i dag er ensbetydende med  langt hår, rosa, langt hår, enhjørninger og glitter.

Å være gutt i dag er ensbetydende med kort hår, grått, blått, grønt, fotball og dinosaurer. 

Man har så mange barn som ikke passer inn i de to kategoriene og det må være rom for at de kan være flere ting.

Har dere sett på en skolegård eller i en barnehage på vinteren? ALLE jentene har rosa vinterdresser. ALLE! Når ble det sånn? Det er dette som ødelegger barns oppfatning av kjønn, ikke det faktum at noen identifiserer seg som ulike ting.

Anonymkode: 4b6af...fd9

Delvis enig med deg, men fokuseringen på kjønnsidentitet og informasjon om at man kan være et annet kjønn enn det man ble født som, er også en stor del av årsaken. 

Dessuten trenger ingen kalle seg hen. Jenta som liker kort hår og fotball, er fortsatt en jente, og bør kunne kalles hun, uavhengig av hvordan hun er og hva hun liker.

Endret 12. juli 2024 av anonym111111

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Her i hus hadde det i hvert fall ikke skjedd at guttene gikk med kjole utenfor husets fire vegger. Ei heller kjøp av kjole til dem (men det hadde vært greit at de lånte av søstrene).

Tror egentlig det er motsatt. Barn som får det som de vil hele tiden lærer ikke å tilpasse seg. Er du født gutt, kan du ikke gå med kjole blandt andre mennesker. Til gjengjeld kan du stå når du tisser, og bære tunge ting. 

Livet er i essensen bare kompromisser mellom hva man vil ha og hva man kan få. Det gjelder å slå seg til ro med det man har, og lære seg å sette pris på det. 

Anonymkode: 14ada...0fb

Jeg tror motsatt...min sønn gitt i maser risa klær..my little Pony.. neglelakk etc i mange år ink barn skolen..han er nå en tøff gutt som tilpasser seg bedre en de fleste og er ikke vredd for vøre seg selv eller gå med de klærne han vil. 

Han lærte tidlig fra at han kunne bli og være den man ville. Og alltid hs vår støtte... ville ha hs på seg kjole i barnehagen... ja da fikk han det...for jo...du kan gå med kjole om du er gutt... samme som at jenter går med genser og bukse...de er ikke gutter for det...

Livet handler om at vi skal lære barn p føle seg vel...og la de vokse opp og føle seg trygg på verden og seg selv 

[AnonymBruker]

Nei, tror jeg ikke noe på. Det var enda mindre aksept for hårfrsyrer "utenfor kjønnet sitt" i gamle dager, og barna vokste opp til å bli voksne menn og kvinner den gangen.

Anonymkode: c5da0...be9

[AnonymBruker]

anonym111111 skrev (2 timer siden):

Delvis enig med deg, men fokuseringen på kjønnsidentitet og informasjon om at man kan være et annet kjønn enn det man ble født som, er også en stor del av årsaken. 

Dessuten trenger ingen kalle seg hen. Jenta som liker kort hår og fotball, er fortsatt en jente, og bør kunne kalles hun, uavhengig av hvordan hun er og hva hun liker.

Barn som føler seg som både en gutt og en jente føler seg mer hjemme i "hen" fordi de slipper å definere seg. Så jo, det trengs.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, tror jeg ikke noe på. Det var enda mindre aksept for hårfrsyrer "utenfor kjønnet sitt" i gamle dager, og barna vokste opp til å bli voksne menn og kvinner den gangen.

Anonymkode: c5da0...be9

Og mange av disse voksne mennene kommer ut som kvinner i en alder av 60.

Vårt barn sa han ville være jente i flere år, helt til han fikk kjøpe seg finere klær. rosa, glitter, regnbuer you name it. Etter det sluttet han å være opphengt i kjønn. 

Anonymkode: 4b6af...fd9

[AnonymBruker]

Upopulær mening: Ingen er født i feil kropp. Man fødes, har et kjønn. Dette er man. Om barn/voksne mener de de er født i feil kropp og skal bytte kjønn. Så er det noe fundamentalt psykisk galt. Hjernen har har mange coping mechanisms, ved traumer, spesielt seksuelle. Klarer man kanskje ikke relatere til sin egen kropp. Og bytte kjønnsidentitet kan hjelpe med å fortrenge traumer. Her er det psykisk hjelp og eventuelt medisinering før det går for langt, som må til for å hjelpe. Det er mange som angrer bittert på at de byttet kjønn, og jeg håper fler av de står frem i media og forteller sin historie. 

Det hjelper fader ikke at verden applauderer syke mennesker som skal være så himla spesielle med kjønnsbytte og hva det enn er. Jeg bryr meg ikke om hva folk velger å gjøre, godtar venner som har byttet kjønn, og forteller ikke min mening til dem, men støtter dem i deres valg når de er kommet så langt. Hører jeg snakk om at de ønsker å bytte osv, så gir jeg minst mulig oppmerksomhet rundt tema. Så ser jeg andre venninner ta helt av med «ååå fine du, du er så modig.» «så stolt av deg at du står frem med dette» osv. osv. tror dere helt ærlig ikke mange velger å ta slike drastiske inngrep, når de får en slik respons? Og kanskje ALDRI har fått høre det når de var helt ordinære? Prøv å fortell mennesker som gjør vanlige ting, at de er nydelige, modige og at man er stolt over dem. Så tror jeg færre velger å bytte kjønn i løpet av livet under en livskrise.

Anonymkode: 6a7b7...241

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Upopulær mening: Ingen er født i feil kropp. Man fødes, har et kjønn. Dette er man. Om barn/voksne mener de de er født i feil kropp og skal bytte kjønn. Så er det noe fundamentalt psykisk galt. Hjernen har har mange coping mechanisms, ved traumer, spesielt seksuelle. Klarer man kanskje ikke relatere til sin egen kropp. Og bytte kjønnsidentitet kan hjelpe med å fortrenge traumer. Her er det psykisk hjelp og eventuelt medisinering før det går for langt, som må til for å hjelpe. Det er mange som angrer bittert på at de byttet kjønn, og jeg håper fler av de står frem i media og forteller sin historie. 

Det hjelper fader ikke at verden applauderer syke mennesker som skal være så himla spesielle med kjønnsbytte og hva det enn er. Jeg bryr meg ikke om hva folk velger å gjøre, godtar venner som har byttet kjønn, og forteller ikke min mening til dem, men støtter dem i deres valg når de er kommet så langt. Hører jeg snakk om at de ønsker å bytte osv, så gir jeg minst mulig oppmerksomhet rundt tema. Så ser jeg andre venninner ta helt av med «ååå fine du, du er så modig.» «så stolt av deg at du står frem med dette» osv. osv. tror dere helt ærlig ikke mange velger å ta slike drastiske inngrep, når de får en slik respons? Og kanskje ALDRI har fått høre det når de var helt ordinære? Prøv å fortell mennesker som gjør vanlige ting, at de er nydelige, modige og at man er stolt over dem. Så tror jeg færre velger å bytte kjønn i løpet av livet under en livskrise.

Anonymkode: 6a7b7...241

Hvorfor kan ikke en gutt heller føle seg bedre som jente...jo da de er født med gutte kropp..men det betyr ikke at de føler seg som en gutt...kropp og følelser er to forskjellige ting.

Det du sier er jo at om en gutt blir født og blir homofil et det feil....for siden han er født en gutt må ha være glad i jenter...eller er det ble feil ..

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (5 minutter siden):

Hvorfor kan ikke en gutt heller føle seg bedre som jente...jo da de er født med gutte kropp..men det betyr ikke at de føler seg som en gutt...kropp og følelser er to forskjellige ting.

Det du sier er jo at om en gutt blir født og blir homofil et det feil....for siden han er født en gutt må ha være glad i jenter...eller er det ble feil ..

Det er absolutt ikke det jeg sier. Å være forelsket i hvordan kjønn man er tiltrukket til har ingenting med kjønnsidentitet å gjøre. Man forelsker seg i en person, uavhengig om det er mann/gutt eller dame/jente. 

Det å ikke føle at man et i rett kropp, det er noe helt helt annet. Man skal endre biologi og genetikk, for å føle at kroppen passer med det hjernen forteller deg. Det er tanker som produseres i hjernen din. Så skal du proppes i hormoner, og lemleste kjønnsorganet ditt, fordi du har tanker om at du egentlig et et annet kjønn. Det kan ikke sammenlignes med å være homofil! At du velger å dele livet ditt med en som har samme kjønn som deg selv. Jeg personlig hadde aldri latt mine barn skifte kjønn, de hadde blitt sendt til psykolog asap. Og jeg hadde gått grundig i meg selv, for å finne ut hvor det hadde gått galt i barndommen. 

Anonymkode: 6a7b7...241