Han vil ikke ha meg, men vil ikke la meg gå

[AnonymBruker]

Synes dette er veldig vanskelig. Vi har datet i et halvår, og det har liksom ikke gått så bra. Han oppfører seg på en måte som gjør at jeg skjønner at forholdet og jeg ikke er så viktig for han. Han har liksom aldri tid til å møtes, og prioriterer meg rett og slett ikke. Jeg har tatt opp dette flere ganger og han lover dyrt og hellig at det skal bli bedre.

Han sender en del meldinger og er veldig raus med komplimenter og gode ord. Han viser meg gjerne frem, så han er ikke flau over meg på noen måte. Men han vil ikke møtes noe særlig. Vil heller være hjemme alene, jobbe, hvile...ja, jeg vet at han har mye og er ofte sliten, men likevel. Man må jo liksom møtes hvis man skal være sammen.

Så til det som er vanskelig; når jeg ønsker å avslutte så blir han liksom helt i fra seg, bedyrer at han elsker meg, sender masse meldinger osv... og da synes jeg det blir veldig vanskelig å gå fra han, ettersom JEG faktisk er veldig glad i han. Noen som har noen tips til hvordan jeg kan finne styrke til å gå fra denne mannen selv om han sier at han elsker meg? Og hvorfor i alle verden er han sånn, bare redd for å være alene kanskje?

Anonymkode: c6fae...f46

[MizzVic]

Så du lar deg selv bli pga noen ord i en melding?

Hvis det er "brevvenn" du er ute etter,behold han da?

Vil du ha kjæreste, så er det jo ikke mannen for deg.

Er du glad i han, eller er du glad i tanken på den du tror han en vakker dag blir for deg?

Hvilke mennesker er det som plutselig viser en bedre versjon av seg selv etter lang tid?

[AnonymBruker]

Du sier du elsker meg,  men vi har ulike behov. Jeg vil ha mer tid sammen,  du er fornøyd med mindre. Da er ikke kjærlighet nok og jeg må gå.

Anonymkode: 7689b...ec1

[Virrevirrevapp]

Du må rett og slett ta til etterretning at han ikke vil, eller ikke kan, møtes. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet at dere har rett. Er bare så utrolig trist når man endelig møter noen, og han fremstiller seg selv som drømmemannen, SÅ interessert og gira og ikke minst SÅ åpen for et seriøst forhold... og så er det bare tull. Men ja, har vel sett nok, så da er det bare å tusle videre i livet - alene 😕 -ts

Anonymkode: c6fae...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, jeg vet at dere har rett. Er bare så utrolig trist når man endelig møter noen, og han fremstiller seg selv som drømmemannen, SÅ interessert og gira og ikke minst SÅ åpen for et seriøst forhold... og så er det bare tull. Men ja, har vel sett nok, så da er det bare å tusle videre i livet - alene 😕 -ts

Anonymkode: c6fae...f46

Irriterende 

Anonymkode: d874f...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Synes dette er veldig vanskelig. Vi har datet i et halvår, og det har liksom ikke gått så bra. Han oppfører seg på en måte som gjør at jeg skjønner at forholdet og jeg ikke er så viktig for han. Han har liksom aldri tid til å møtes, og prioriterer meg rett og slett ikke. Jeg har tatt opp dette flere ganger og han lover dyrt og hellig at det skal bli bedre.

Han sender en del meldinger og er veldig raus med komplimenter og gode ord. Han viser meg gjerne frem, så han er ikke flau over meg på noen måte. Men han vil ikke møtes noe særlig. Vil heller være hjemme alene, jobbe, hvile...ja, jeg vet at han har mye og er ofte sliten, men likevel. Man må jo liksom møtes hvis man skal være sammen.

Så til det som er vanskelig; når jeg ønsker å avslutte så blir han liksom helt i fra seg, bedyrer at han elsker meg, sender masse meldinger osv... og da synes jeg det blir veldig vanskelig å gå fra han, ettersom JEG faktisk er veldig glad i han. Noen som har noen tips til hvordan jeg kan finne styrke til å gå fra denne mannen selv om han sier at han elsker meg? Og hvorfor i alle verden er han sånn, bare redd for å være alene kanskje?

Anonymkode: c6fae...f46

Bare gå fra han selvom han love bomber deg. Blokk fyren.

Anonymkode: 9553f...10b

[Irak]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Synes dette er veldig vanskelig. Vi har datet i et halvår, og det har liksom ikke gått så bra. Han oppfører seg på en måte som gjør at jeg skjønner at forholdet og jeg ikke er så viktig for han. Han har liksom aldri tid til å møtes, og prioriterer meg rett og slett ikke. Jeg har tatt opp dette flere ganger og han lover dyrt og hellig at det skal bli bedre.

Han sender en del meldinger og er veldig raus med komplimenter og gode ord. Han viser meg gjerne frem, så han er ikke flau over meg på noen måte. Men han vil ikke møtes noe særlig. Vil heller være hjemme alene, jobbe, hvile...ja, jeg vet at han har mye og er ofte sliten, men likevel. Man må jo liksom møtes hvis man skal være sammen.

Så til det som er vanskelig; når jeg ønsker å avslutte så blir han liksom helt i fra seg, bedyrer at han elsker meg, sender masse meldinger osv... og da synes jeg det blir veldig vanskelig å gå fra han, ettersom JEG faktisk er veldig glad i han. Noen som har noen tips til hvordan jeg kan finne styrke til å gå fra denne mannen selv om han sier at han elsker meg? Og hvorfor i alle verden er han sånn, bare redd for å være alene kanskje?

Anonymkode: c6fae...f46

Du må bare blokkere han rett og slett, eller godta at det er sånn...

Virker ikke helt som om dette her er så bra for deg. En som taler med to tunger manipulerer deg jo.

Syns du det er kjærlighet? 

Oppfordrer deg til å lese om hekt. 

Mange varme tanker til deg 💕🪷. 

Ps. Du fortjener bedre enn dette her ❤️.