Redd for å bli ensom og forlatt

[AnonymBruker]

Har en grunnleggende redsel for å bli forlatt og ende opp alene og ensom. Vet ikke hvor denne redselen kommer fra. Har vokst i et hjem med gifte foreldre og er nå gift selv og har to barn. Men i mine mørkeste stunder kan jeg se for meg at mannen vil skilles og at ungene flytter vekk til en ny by når de blir voksne. Jeg er utrolig familiekjær og liker å ha kjernefamilien samlet. 
 

Slitsomt og vondt å kjenne på disse følelsene. De er ikke tilstede så ofte heldigvis, men dukker opp her og der. Er en litt melankolsk person som ofte tenker det verste om ting og som hater forandringer. 
 

vær så snill og svar på en fin måte🥺

Anonymkode: 9b88d...5a5

[AnonymBruker]

Det kan jo skje. Ikke minst at voksne unger flytter til en annen by for kortere/lengre tid. 

Så heller enn å spørre hvordan du skal takle redsel for innbilte forandringer, spør deg selv hvordan du kan takle mulige ekte forandringer. 

Hilsen ei som syntes det var vanskelig at søstera mi flytta til en anna by og bodde der i 15 år etter at vi blei voksne. Etterhvert blei det greit og et fokus å dra på ferie dit, men var glad da hun flytta hjem igjen. 

Anonymkode: 6ad1b...759

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har en grunnleggende redsel for å bli forlatt og ende opp alene og ensom. Vet ikke hvor denne redselen kommer fra. Har vokst i et hjem med gifte foreldre og er nå gift selv og har to barn. Men i mine mørkeste stunder kan jeg se for meg at mannen vil skilles og at ungene flytter vekk til en ny by når de blir voksne. Jeg er utrolig familiekjær og liker å ha kjernefamilien samlet. 
 

Slitsomt og vondt å kjenne på disse følelsene. De er ikke tilstede så ofte heldigvis, men dukker opp her og der. Er en litt melankolsk person som ofte tenker det verste om ting og som hater forandringer. 
 

vær så snill og svar på en fin måte🥺

Anonymkode: 9b88d...5a5

Jeg slet veldig med dette før, men gikk til psykolog for å jobbe med å være her og nå. Fordi skjer det forandringer så tar jeg det derfra når det faktisk skjer.

Det du tenker og er redd for vil lite sannsynlig skjer uansett, men at ungene flytter ja men de kommer jo alltid hjem og besøker. Samme vil du. 

Men da har mannen din og deg hverandre.

Har du vurdert å snakke med en profesjonell om det her? Eller med mannen din?

Anonymkode: 4454f...49d

[AnonymBruker]

Har du vært singel og bodd alene noen gang? 

Anonymkode: 94c1a...93a

[Granskudd]

Er det mulig for deg å tenke at denne frykten du har i tillegg til å være ubehagelig også representerer alt du et takknemlig for og setter pris på? Det pleier å hjelpe meg. Da får jeg snudd hele tankesett fra frykt og tomhet til å tenke på alt jeg er glad i, setter pris på og som jeg ikke vil miste med positivt fortegn fremfor negativt 🙂

[AnonymBruker]

Du må jo ha grunnleggende mangler i å stole på og trives med deg selv. Men du har vel vokst opp med at ekteskap er det eneste som betyr noe i denne verden, og da er det ikke rart du er slik.

Anonymkode: b1549...484