Kjemper med meg selv og ekteskapet. Klarer ikke gå.

[Hanne35]

Har kjempet i ekteskapet i de siste årene. Elsker konen og har fire fantastiske barn sammen. Ett fint og flott liv med alt på stell som mange misunner oss. Jeg har hatt god jobb slik at hun etter eget ønske har vært hjemmeværende.

Problemet er at konen har ikke "følelser" for meg og det tar livet av meg på innsiden. Jeg har ingen selvverd igjen og alt gjør sykelig vondt. Jeg klarer ikke gå og fjerne meg fra situasjonen fordi jeg elsker henne og hun er virkelig drømmedama. Men hun føler det ikke slik, eller det vil si jeg har slitt med meg selv så lenge at jeg ikke har behandlet henne bra. Jeg har hele tiden brukt henne for å få meg til å føle meg bedre og vært sykelig sjalu osv slik at hun har følt seg brukt, kvalt og kontrollert pluss har måttet ta det meste av ansvaret i hjemmet. 

Vi snakker masse om dette men følelsene hennes for meg vil ikke bli det samme. 

Så livet og årene går sin gang men uten at det er noe kjæreste relasjon der, dette tar fullstendig livet av meg og det er så vondt. Jeg går i terapi for å jobbe med meg selv og håper at følelsene hennes for meg kan bli bra igjen. For jeg vil virkelig være sammen med henne og bevare familien. Men akkurat nå blir psyken bare 10x verre av situasjonen og jeg ønsker egentlig ikke leve noe mer så lenge det er sånn. Men kunne aldri gjort noe slikt av hensyn til barna familie osv.

Vet ikke helt hva jeg vil med denne posten. Men ønsker kanskje noen råd og meninger fra andre? Går i terapi og blir ivaretatt der selvom jeg føler ingenting hjelper.

 

Endret 11. juli av Hanne35

[AnonymBruker]

Kan du få henne med deg på terapi også? Dette er vel noe dere begge bør jobbe med.

Anonymkode: ba4b3...5aa

[Irak]

Hanne35 skrev (9 timer siden):

Har kjempet i ekteskapet i de siste årene. Elsker konen og har fire fantastiske barn sammen. Ett fint og flott liv med alt på stell som mange misunner oss. Jeg har hatt god jobb slik at hun etter eget ønske har vært hjemmeværende.

Problemet er at konen har ikke "følelser" for meg og det tar livet av meg på innsiden. Jeg har ingen selvverd igjen og alt gjør sykelig vondt. Jeg klarer ikke gå og fjerne meg fra situasjonen fordi jeg elsker henne og hun er virkelig drømmedama. Men hun føler det ikke slik, eller det vil si jeg har slitt med meg selv så lenge at jeg ikke har behandlet henne bra. Jeg har hele tiden brukt henne for å få meg til å føle meg bedre og vært sykelig sjalu osv slik at hun har følt seg brukt, kvalt og kontrollert pluss har måttet ta det meste av ansvaret i hjemmet. 

Vi snakker masse om dette men følelsene hennes for meg vil ikke bli det samme. 

Så livet og årene går sin gang men uten at det er noe kjæreste relasjon der, dette tar fullstendig livet av meg og det er så vondt. Jeg går i terapi for å jobbe med meg selv og håper at følelsene hennes for meg kan bli bra igjen. For jeg vil virkelig være sammen med henne og bevare familien. Men akkurat nå blir psyken bare 10x verre av situasjonen og jeg ønsker egentlig ikke leve noe mer så lenge det er sånn. Men kunne aldri gjort noe slikt av hensyn til barna familie osv.

Vet ikke helt hva jeg vil med denne posten. Men ønsker kanskje noen råd og meninger fra andre? Går i terapi og blir ivaretatt der selvom jeg føler ingenting hjelper.

 

Det er jo ikke rart hun har mistet følelsene...Kritikk dreper kjærligheten...

Så det må man passe seg for...

Godt at du skriver at du går i terapi. Kan hende du må fjerne deg fra situasjonen din, for at terapi skal ha noe effekt...Usikker...

Syns ihvertfall du skal fokusere så mye som mulig på deg selv, for ditt eget velbefinnende! 

Usunne relasjoner er som å inhalere ren gift...

Og i et partnerskap så blir man veldig påvirket av hverandre...Syns begge to burde gått i terapi jeg da. 

Syns det er litt rart at du omtaler henne som 'Drømmedama'. Er hun virkelig det? Blir veldig skeptisk av sånne utsagn, men det er meg da. Jeg kan være litt rar sånn. Er veldig skeptisk av natur. 

[Hanne35]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du få henne med deg på terapi også? Dette er vel noe dere begge bør jobbe med.

Anonymkode: ba4b3...5aa

Nei hun er ikke interessert. Mener det er døfødt og at det er jeg som har problemer noe som er sant. Hun har liksom gitt meg opp.

[Hanne35]

Irak skrev (20 minutter siden):

Det er jo ikke rart hun har mistet følelsene...Kritikk dreper kjærligheten...

Så det må man passe seg for...

Godt at du skriver at du går i terapi. Kan hende du må fjerne deg fra situasjonen din, for at terapi skal ha noe effekt...Usikker...

Syns ihvertfall du skal fokusere så mye som mulig på deg selv, for ditt eget velbefinnende! 

Usunne relasjoner er som å inhalere ren gift...

Og i et partnerskap så blir man veldig påvirket av hverandre...Syns begge to burde gått i terapi jeg da. 

Syns det er litt rart at du omtaler henne som 'Drømmedama'. Er hun virkelig det? Blir veldig skeptisk av sånne utsagn, men det er meg da. Jeg kan være litt rar sånn. Er veldig skeptisk av natur. 

Nei jeg kan jo forstå det, i tillegg har jeg vært helt "besatt" av henne. Som i en hekt og hun har vært kilden til all min lykke. Og når hun ikke ville dra samme vei lenger ble hun kilden til all fortivelelse og desperasjon. Noe som ikke endte pent dessverre. Prøver å bygge ting opp igjen bit for bit, men det er umulig å få følelser for noen som er så "forelsket" sjalu og desperat mens den andre ikke kunne "brydd" seg mindre. Hun ønsker heller ikke splitte opp pga familien og alt det andre vi har såklart men når det kommer til parforhold er det dødt fra hennes side og det smerter meg så innderlig. ( Og ja vet 100% at det ikke er noen andre i bilde) Hun føler avsmak fra både menn og forhold etter hvordan ting har vært.

"Drømmedama" er vel mer ett begrep for at hun er alt jeg ønsker meg og følelsene mine for henne er intens..

[Granskudd]

Hanne35 skrev (7 minutter siden):

Nei hun er ikke interessert. Mener det er døfødt og at det er jeg som har problemer noe som er sant. Hun har liksom gitt meg opp.

Men om hun ikke er interessert og det ikke er noe kjærlighet... hvorfor er dere fortsatt sammen da?

Om hun virkelig er helt ferdig med deg ville jeg jo trodd at hun ville gå, selv om du ønsker å bli? 

[Hanne35]

Granskudd skrev (19 minutter siden):

Men om hun ikke er interessert og det ikke er noe kjærlighet... hvorfor er dere fortsatt sammen da?

Om hun virkelig er helt ferdig med deg ville jeg jo trodd at hun ville gå, selv om du ønsker å bli? 

Det handler vel så mye om det praktiske i tillegg til hensyn for barna. Fasaden holdes både utad og innad i familien. 

Hun vil nok bare være alene og i fred etter å ha måttet kjempe med meg det fjerde barnet i mange år.

[AnonymBruker]

Hanne35 skrev (10 timer siden):

Har kjempet i ekteskapet i de siste årene. Elsker konen og har fire fantastiske barn sammen. Ett fint og flott liv med alt på stell som mange misunner oss. Jeg har hatt god jobb slik at hun etter eget ønske har vært hjemmeværende.

Problemet er at konen har ikke "følelser" for meg og det tar livet av meg på innsiden. Jeg har ingen selvverd igjen og alt gjør sykelig vondt. Jeg klarer ikke gå og fjerne meg fra situasjonen fordi jeg elsker henne og hun er virkelig drømmedama. Men hun føler det ikke slik, eller det vil si jeg har slitt med meg selv så lenge at jeg ikke har behandlet henne bra. Jeg har hele tiden brukt henne for å få meg til å føle meg bedre og vært sykelig sjalu osv slik at hun har følt seg brukt, kvalt og kontrollert pluss har måttet ta det meste av ansvaret i hjemmet. 

Vi snakker masse om dette men følelsene hennes for meg vil ikke bli det samme. 

Så livet og årene går sin gang men uten at det er noe kjæreste relasjon der, dette tar fullstendig livet av meg og det er så vondt. Jeg går i terapi for å jobbe med meg selv og håper at følelsene hennes for meg kan bli bra igjen. For jeg vil virkelig være sammen med henne og bevare familien. Men akkurat nå blir psyken bare 10x verre av situasjonen og jeg ønsker egentlig ikke leve noe mer så lenge det er sånn. Men kunne aldri gjort noe slikt av hensyn til barna familie osv.

Vet ikke helt hva jeg vil med denne posten. Men ønsker kanskje noen råd og meninger fra andre? Går i terapi og blir ivaretatt der selvom jeg føler ingenting hjelper.

 

Du jobber med feil forhold. Du skal ikke jobbe med forholdet til henne me forholdet tl deg selv.

Hun er ikke veien til din lykke. Du er veien til din lykke. 

Å fare opp å lage drama av småting bedrer jo ingenting for deg eller henne. 

Du må jobbe med spm som hvorfor er du så sjalu, har du noen god grunn til å være sjalu? Hvorfor lar du ditt humør gå utover henne? Hvofor behandler du henne som hushjelp? Er du lat? Tafatt?

Forventer du skryt og ros for ting du egentlig bør gjøre? Gir du henne skryt og ros for det hun gjør?

Jeg skjønner meg ikke på slike mannfolk som deg. Overlater alt til kona, surver og klager og lager drama. Og skjønner ikke hvorfor følser dør ut.

Antar hun ønsker at du tar deg sammen og fortsatt håper på det siden hun ikke har gått ennå. Ut fra det du beskriver er det kun at hun er glad i deg som holder henne igjen. 

Start i dag. Så er det kanskje et håp. Å få kjeft for ting du ikke har gjort eller tenkt å gjøre, er umulig å forholde seg til. Har hun ikke gjort noe er dette et deg problem.  Og ikke et problem hun påfører seg. Hun må få lov til å ha et normalt forhold til begge kjønn, uten at du lager drama. 

Anonymkode: b5e8f...8e4

[AnonymBruker]

Så la henne være i fred, slutt å være det fjerde barnet. Fokuser på deg selv og jobb med problemene du åpenbart har. 

Jeg reiste fra mannen som var som deg, jeg orket ikke å være ansvarlig for å fikse hans lykke mens han selv satt å tvinnet tommeltotter i sofaen og var sur. 

Hadde xmannen bare endret seg så hadde det nok vert håp om ett bedre forhold, men du må faktisk endre deg. Nytter ikke å sitte å sture i egen selvmedlidenhet, det er handling som må til! 

Når du har fått orden på deg selv så takler du at dere går fra hverandre og kanskje, om du er heldig så får hun følelser for deg igjen. 

Anonymkode: a7a34...6b4

[Irak]

Hanne35 skrev (45 minutter siden):

Nei jeg kan jo forstå det, i tillegg har jeg vært helt "besatt" av henne. Som i en hekt og hun har vært kilden til all min lykke. Og når hun ikke ville dra samme vei lenger ble hun kilden til all fortivelelse og desperasjon. Noe som ikke endte pent dessverre. Prøver å bygge ting opp igjen bit for bit, men det er umulig å få følelser for noen som er så "forelsket" sjalu og desperat mens den andre ikke kunne "brydd" seg mindre. Hun ønsker heller ikke splitte opp pga familien og alt det andre vi har såklart men når det kommer til parforhold er det dødt fra hennes side og det smerter meg så innderlig. ( Og ja vet 100% at det ikke er noen andre i bilde) Hun føler avsmak fra både menn og forhold etter hvordan ting har vært.

"Drømmedama" er vel mer ett begrep for at hun er alt jeg ønsker meg og følelsene mine for henne er intens..

Huff...Jeg føler med deg...

Dette har utviklet seg til å bli en veldig dysfunksjonell dynamikk mellom dere...

Problemet er at det blir jo ikke bedre...Det blir ofte verre...

Håper du klarer å finne styrken i deg selv ❤️. 

Mange varme tanker til deg 🪷💕. 

[Hanne35]

Irak skrev (1 minutt siden):

Huff...Jeg føler med deg...

Dette har utviklet seg til å bli en veldig dysfunksjonell dynamikk mellom dere...

Problemet er at det blir jo ikke bedre...Det blir ofte verre...

Håper du klarer å finne styrken i deg selv ❤️. 

Mange varme tanker til deg 🪷💕. 

Takk for det:) Håper jo at ting kan snu. Vi kan snakke sammen og ha fine samtaler og ha det kjekt i hverdagen overfladisk. Men det gjør så vondt at hun ikke vil noe mer og jeg er så "hekta" på henne. Men tilliten hennes til meg er brutt pga min destruktive oppførsel og jeg har kvelt henne helt med min sjalusi og desperasjon etter kjærlighet og bekreftelse. 

Føler ingen verdi eller glede i meg selv lenger eller i noe annet for den slags skyld. Så det blir bare en ond sirkel. Men vet at å gjøre det slutt hadde knust meg helt. 

[Irak]

Hanne35 skrev (1 minutt siden):

Takk for det:) Håper jo at ting kan snu. Vi kan snakke sammen og ha fine samtaler og ha det kjekt i hverdagen overfladisk. Men det gjør så vondt at hun ikke vil noe mer og jeg er så "hekta" på henne. Men tilliten hennes til meg er brutt pga min destruktive oppførsel og jeg har kvelt henne helt med min sjalusi og desperasjon etter kjærlighet og bekreftelse. 

Føler ingen verdi eller glede i meg selv lenger eller i noe annet for den slags skyld. Så det blir bare en ond sirkel. Men vet at å gjøre det slutt hadde knust meg helt. 

Da må du prøve å distansere deg på en måte i forholdet...Prøve å få lyst på andre rett og slett. Finn noe annet du tenner på, og gi deg dine egne dopaminrush 😉. Avhengighet kan avlæres, men da må du jobbe med deg selv, og være villig til å gjøre det. Du kan ikke endre henne, men du kan endre deg selv 🤗. 

[AnonymBruker]

Hanne35 skrev (4 minutter siden):

Takk for det:) Håper jo at ting kan snu. Vi kan snakke sammen og ha fine samtaler og ha det kjekt i hverdagen overfladisk. Men det gjør så vondt at hun ikke vil noe mer og jeg er så "hekta" på henne. Men tilliten hennes til meg er brutt pga min destruktive oppførsel og jeg har kvelt henne helt med min sjalusi og desperasjon etter kjærlighet og bekreftelse. 

Føler ingen verdi eller glede i meg selv lenger eller i noe annet for den slags skyld. Så det blir bare en ond sirkel. Men vet at å gjøre det slutt hadde knust meg helt. 

Det er utrolig vondt å ha det slik. Det er ordentlig smerte. 

Håper du kan se at dette er noe du må få hjelp til av psykolog og få hjelp til det der. Dette handler om selvbildet ditt og tilknytnings mønstere som ikke er helt bra. Det er trolig en god grunn til at de er sånn, men du ser jo nå at de ikke funker. 

Vær så snill og ikke høre på rådet over om å fokusere på noen andre. Det kommer bare føles bedre helt midlertidig, for mønsterene dine er de samme og da kommer du bare til å gjenta de om du ikke er bevist og jobber med det. 

Ikke jakt på dopamin og godfølelse. 

Du fortjener å ha det bra med deg selv, jobb først og fremst med det. Det er kjedelig, tungt og vanskelig til tider, men verdt det når du vet du får det bedre på andre siden. La det være motivasjonen din! 

Anonymkode: a7a34...6b4

[Hanne35]

Irak skrev (23 minutter siden):

Da må du prøve å distansere deg på en måte i forholdet...Prøve å få lyst på andre rett og slett. Finn noe annet du tenner på, og gi deg dine egne dopaminrush 😉. Avhengighet kan avlæres, men da må du jobbe med deg selv, og være villig til å gjøre det. Du kan ikke endre henne, men du kan endre deg selv 🤗. 

Har allerede forsøkt det dessverre og det er kun midlertidig. En kan ikke være avhengig av andre for sin egen lykke.

Var en tid jeg var avhengig av å kjøpe ting for dopamin rush. Lite bærekraftig økonomisk med ny bil og båt hver 3-6mnd. 

Alt jeg driver med er bare en distraksjon fra å ha lyst å være intim med konen. 

Endret 12. juli av Hanne35

[Hanne35]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er utrolig vondt å ha det slik. Det er ordentlig smerte. 

Håper du kan se at dette er noe du må få hjelp til av psykolog og få hjelp til det der. Dette handler om selvbildet ditt og tilknytnings mønstere som ikke er helt bra. Det er trolig en god grunn til at de er sånn, men du ser jo nå at de ikke funker. 

Vær så snill og ikke høre på rådet over om å fokusere på noen andre. Det kommer bare føles bedre helt midlertidig, for mønsterene dine er de samme og da kommer du bare til å gjenta de om du ikke er bevist og jobber med det. 

Ikke jakt på dopamin og godfølelse. 

Du fortjener å ha det bra med deg selv, jobb først og fremst med det. Det er kjedelig, tungt og vanskelig til tider, men verdt det når du vet du får det bedre på andre siden. La det være motivasjonen din! 

Anonymkode: a7a34...6b4

Ja jeg er helt enig i det. Problemet er at jeg har vært mye i terapi hos tre forskjellige psykologer over de siste år uten at jeg føler det har hjulpet meg annet enn at jeg får mer kunnskap og innsikt. Har også hatt store problemer med å regulere følelser og dette er noe jeg er blitt bedre på føler jeg. Men følelsene mine ovenfor henne og meg selv er og blir det samme. Har hatt mistanke om Adhd, borderline og gud vet hva uten at en oppfyller kravene for dette. Fungerer fint i samfunnet ellers så problemene mine er utelukkende på grunn av og kun i relasjonen. 

Men det hadde vel ikke blitt bedre med nye dame med mindre hun forgudet meg. Da hadde en vel funnet noe annet som var galt. At hun ikke var eksen?

[TLR]

Hanne35 skrev (11 timer siden):

Har kjempet i ekteskapet i de siste årene. Elsker konen og har fire fantastiske barn sammen. Ett fint og flott liv med alt på stell som mange misunner oss. Jeg har hatt god jobb slik at hun etter eget ønske har vært hjemmeværende.

Problemet er at konen har ikke "følelser" for meg og det tar livet av meg på innsiden. Jeg har ingen selvverd igjen og alt gjør sykelig vondt. Jeg klarer ikke gå og fjerne meg fra situasjonen fordi jeg elsker henne og hun er virkelig drømmedama. Men hun føler det ikke slik, eller det vil si jeg har slitt med meg selv så lenge at jeg ikke har behandlet henne bra. Jeg har hele tiden brukt henne for å få meg til å føle meg bedre og vært sykelig sjalu osv slik at hun har følt seg brukt, kvalt og kontrollert pluss har måttet ta det meste av ansvaret i hjemmet. 

Vi snakker masse om dette men følelsene hennes for meg vil ikke bli det samme. 

Så livet og årene går sin gang men uten at det er noe kjæreste relasjon der, dette tar fullstendig livet av meg og det er så vondt. Jeg går i terapi for å jobbe med meg selv og håper at følelsene hennes for meg kan bli bra igjen. For jeg vil virkelig være sammen med henne og bevare familien. Men akkurat nå blir psyken bare 10x verre av situasjonen og jeg ønsker egentlig ikke leve noe mer så lenge det er sånn. Men kunne aldri gjort noe slikt av hensyn til barna familie osv.

Vet ikke helt hva jeg vil med denne posten. Men ønsker kanskje noen råd og meninger fra andre? Går i terapi og blir ivaretatt der selvom jeg føler ingenting hjelper.

 

Har du vært slem med henne? Slått henne etc. Du skriver at du har vært sykelig sjalu hvorfor? Har du hatt noen grunn til det? Hvis du har problemer med sinne helt ærlig jeg vet ikke om terapi hjelper? Du skriver at hun har vært hjemmeværende ikke noe galt i det men hvis det skulle bli brudd hva med jobb for henne. Hun har et stort hull i cven noe arbeidsgiver vil spørre etter. Jobber hun noe nå? 

[Irak]

Hanne35 skrev (23 minutter siden):

Har allerede forsøkt det dessverre og det er kun midlertidig. En kan ikke være avhengig av andre for sin egen lykke.

Var en tid jeg var avhengig av å kjøpe ting for dopamin rush. Lite bærekraftig økonomisk med ny bil og båt hver 3-6mnd. 

Alt jeg driver med er bare en distraksjon fra å ha lyst å være intim med konen. 

Tenkte på porno jeg da....

[Hanne35]

Irak skrev (12 minutter siden):

Tenkte på porno jeg da....

Fort at alle mine referanser går til henne da.

[AnonymBruker]

Hanne35 skrev (11 minutter siden):

Ja jeg er helt enig i det. Problemet er at jeg har vært mye i terapi hos tre forskjellige psykologer over de siste år uten at jeg føler det har hjulpet meg annet enn at jeg får mer kunnskap og innsikt. Har også hatt store problemer med å regulere følelser og dette er noe jeg er blitt bedre på føler jeg. Men følelsene mine ovenfor henne og meg selv er og blir det samme. Har hatt mistanke om Adhd, borderline og gud vet hva uten at en oppfyller kravene for dette. Fungerer fint i samfunnet ellers så problemene mine er utelukkende på grunn av og kun i relasjonen. 

Men det hadde vel ikke blitt bedre med nye dame med mindre hun forgudet meg. Da hadde en vel funnet noe annet som var galt. At hun ikke var eksen?

Jeg ser den. Jeg har også problemer med relasjoner og tilknytning og vet hvor vanskelig det er. Jeg er bare på motsatt side for jeg godtar dårlig oppførsel fordi jeg så desperat vil bli elsket at jeg lar andre tråkke på meg i håp om at hvis jeg bare gjør alt riktig så kommer de til å elske meg.. 

Jeg skal starte med emosjonsbasert ferdighetstrening snart og har troa på det!  Først nå er jeg på ett sted i livet mitt hvor jeg virkelig er motivert til å jobbe med problemene mine og har innsikt til å se mine egne dårlige mønstere. 

Du har også innsikten nå, men mangler verktøyene til å gjøre noe med det. Du trenger verktøy rett og slett. Så selv om psykolog ikke har funket før og diagnoser kan være så mangt så endrer det ikke egentlig det faktum at du må jobbe med nye ting nå.  

Anonymkode: a7a34...6b4

[Irak]

Hanne35 skrev (1 minutt siden):

Fort at alle mine referanser går til henne da.

Det er jo det du må jobbe med!